Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
|
|
- Lars-Erik Berg
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
2 Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
3 Innhold Laksefiskers livshistorie Telemetri og fiskevandringer et innblikk i forsknings-verden Telemetristudier på vinteratferd Livshistorie oppdatert I morgen Mere (spesifikt) om den marine delen av fiskenes liv
4 Livshistorie Laks Anadromi = fødes i ferskvann, spiser i saltvann Elv Fjord Hav
5 Smolt Livshistorie Laks Post-smolt Laks Yngel/parr Innvandrende laks Gytefisk Elv Fjord Hav
6 Forsommer Livshistorie Laks 1 år = grilse = 2 kg 2 år = mellomlaks = 4-5 k 3 år = storlaks/"laks" = 10 k 4-5 år Vår Sommer Høst Elv Fjord Hav
7 Livshistorie Laks Elv Fjord Hav
8 Livshistorie Laks Fleregangsgytere = 10++kg Elv Fjord Hav
9 Livshistorie Sjørøye og Sjøørret Elv Fjord Hav
10 Livshistorie Sjørøye og Sjøørret Elv Fjord Hav
11 Livshistorie Sjørøye og Sjøørret Forskjeller fra laks Kystnært 1-3 måneder i fjord Gjellfisk Gyter ofte mange ganger Elv Fjord Hav
12 Atlantisk laks, sjøørret og sjørøye overlever gytingen og kan komme tilbake som veldig store individer
13 Anadromi Hvorfor vandre til sjøen i det hele tatt?? Elv Fjord Hav
14 «Kaldblodig» Lav metabolisme Tåler ikke salt om vinteren Is 0 ⁰C Mindre predasjon i ferskvann Anadromi Hvorfor vandre til sjøen i det hele tatt?? Elv Fjord Hav
15 Anadromi Hvorfor vandre til sjøen i det hele tatt?? Lav risiko, lav gevinst Vinter og yngel Høy risiko, høy gevinst Sommer og større fisk Elv Fjord Hav
16 Anadromi Lav risiko, lav gevinst Vinter og yngel Høy risiko, høy gevinst Sommer og større fisk Lite mat om vinteren Hvorfor vandre til sjøen i det hele tatt?? Hvis vi vet dette, hvorfor studere atferd i snart 15 år? Elv Fjord Hav
17 Sportsfiskere vet at man kan få sjøørret i sjøen om vinteren Rikardsen mfl. 2004; 2006 (Balsfjord og Ramfjord) Lite kunnskap på mindre livsstadier Ny teknologi som muliggjør nye typer studier Hvorfor vandre til sjøen i det hele tatt?? Hvis vi vet dette, hvorfor studere atferd i snart 15 år? Elv Fjord Hav
18 Telemetri (forholdsvis ny teknologi) Fra gresk: Tele = fjern Metron = måle Bruksområder: Meteorologi, medisin, olje- og gasindustrien, space science (10 milliarder km), motorsport, transport, jordbruk, forsvaret, etc., etc. Her: Studere dyrs (fiskers) vandringsatferd
19 Telemetri og fisk utfordringer
20 Telemetri og fisk utfordringer
21 Telemetri og fisk utfordringer VANN
22 Telemetri og fisk metoder Standard individmerke PIT-merke Dataloggermerker Radiomerker Akustiske merker Pop-up satelittmerker Foto: Audun Rikardsen
23 Dataloggermerker = Logger data Akustisk/Radiomerke Signaler Manuell eller automatisk sporing Pop-up = datalogger med satellitt-overføring
24 Fiskemerking Hvordan feste plastikk til en fisk som har skjell og et slim-lag? Tre hovedmetoder I magesekken gjennom spiserør Ytre merking Indre merking
25 Fiskemerking Ytre merking
26 Fiskemerking Indre merking
27 Telemetristudier på nordlige laksefisker (mest vinter) Elvelevende bestander Dataloggermerker Skibotnelva Akustikk - Lyngenfjorden Radiomerking - Eibyelva Innsjølevende bestander Dataloggermerker Halselva Mere detaljert om sjøvandringer og sommer i morgen
28 Elvelevende bestander Dataloggermerker Skibotnelva Temperaturmerker
29 Temperatur ( C) Dataloggermerker Skibotnelva Tid
30 Temperatur ( C) Dataloggermerker Skibotnelva 10 Hav Elv 9 Fisk Tid
31 No. of charr No. of trout Dataloggermerker Skibotnelva Ørret Røye Elv Munning Hav Hvorfor? Dårlig med overvintringsmuligheter i elv uten innsjø 0 Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug
32 Skibotn Sjøørret og sjørøye Akustiske merker
33
34 Charr Trout Winter
35 Radiomerker Eibyelva Sideelv til Altaelva Grunn elv, dårlig med overvintringsområder Manuell & stasjonær logging i Eiby & Alta
36 Radiomerker Eibyelva + Stasjonær logging
37 = Eibyelva = Altaelva = Sjø 100 % 90 % = Gjenfangst Eibyelva = Gjenfangst Altaelva = Ukjent Laks Eibyelva Radiomerking 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 100 % 90 % Sjørøye Sjøørret Dårlige overvintringsforhold Vandrer ut i Altaelva 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % O N D J F M A M J J A S O
38 Depth (m) Dataloggermerker Halselva 0 Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr Gyting Trout Charr 2 4
39 Dårlige overvintringsforhold = voksne fisk kan forlate elva Oppsummering Munningsområder kan spille en viktig rolle om vinteren Fiskene kan oppholde seg i sjøen om vinteren (Sjø)ørret og (sjø)røye er veldig tilpasningsdyktige arter Mange viktige aspekter for forvaltning Sjøørret og sjørøye har forskjellig atferd i ferskvann Ikke utelukkende en næringsvandring Elv Fjord Hav
40 Takk for oppmerksomheten Spørsmål? Mer om sjøvandringer og sommeratferd i morgen
Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir
Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv
DetaljerVandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva. Jan Grimsrud Davidsen Forsker
Vandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold. Bakgrunn for prosjektene. Smoltvandring etter normalforing på klekkeriet (0
DetaljerKonsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir
Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret - en
DetaljerSjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker
Sjøørretens hemmelige liv Vandringsatferd og livshistoriestrategi Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold Lidt bakgrunn for våre prosjekter Presentasjon av to prosjekter Sjøørret i anadrom strekning
DetaljerAnadrome laksefisk i Bøkfjorden, Korsfjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden og Langfjorden - vandring og områdebruk, 2014
Anadrome laksefisk i Bøkfjorden, Korsfjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden og Langfjorden - vandring og områdebruk, 214 Akvaplan-niva AS Rapport: 639-2 This page is intentionally left blank Forside: Illustrasjon
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerVandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden
Vandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no Mobil: 92 46 43 14 www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Fylkesmannen
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerFærder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken
Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer
DetaljerLivshistorie. Elv Hav.
Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerPredasjon på Tanalaksen
Predasjon på Tanalaksen Deanuluosa predátorat Jergul, 2005 Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Foto: Børre Dervo/Martin A. Svenning Predasjon
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerKartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold
Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørret og sjørøye konferanse i Tromsø 25 og 26 mai 2018 Fra forskning til verdiskapning Forskning og
DetaljerSesongmessig vandringsmønster til sjørøye og sjøørret i to nordnorske elver
Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Sesongmessig vandringsmønster til sjørøye og sjøørret i to nordnorske elver en sammenligning mellom to arter i to
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerBedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?
Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
Detaljerph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000
-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000 Loggeresultater og lab. analyser Forord Rapporten er utarbeidet på forespørsel fra Fylkesmannen i Hordaland, og inneholder en fremstilling av ukorrigerte
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerBiologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement
Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden
DetaljerStatus for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth
Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer
DetaljerBevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo
Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt
DetaljerEr det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 www.fhl.no firmapost@fhl..no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametre April Endring fra Laks Biomasse 565 tonn 15 % Utsatt
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerResultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
DetaljerVandringsmønster til sjørøye og sjøørret i et nordnorsk fjordsystem
FAKULTET FOR BIOVITENSKAP, FISKERI OG ØKONOMI INSTITUTT FOR ARKTISK OG MARIN BIOLOGI Vandringsmønster til sjørøye og sjøørret i et nordnorsk fjordsystem Amund Heitmann Suhr NAB-3903 Mastergradsoppgave
DetaljerHvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
DetaljerRapport trappeovervåking uke 24/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær
Rapport trappeovervåking uke 24/216 Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Overvåking av fisketrapper uke 24/216 Ukesrapport for vandring i fisketrapper Uke 24 Rapportene gir
DetaljerBeskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service
DetaljerSNA-Ukesrapport 8/2018
SNA-Ukesrapport 8/218 Forsidebilde: Oppvandringen i Bjerkreimselva har virkelig tatt av med økt vannføring de siste ukene. Vemund Gjertsen/Anders Lamberg/Trond Kvitvær / Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerEt ulveår. Barbara Zimmermann Høgskolen i Innlandet avd. Evenstad. S. Thorisson
Barbara Zimmermann Høgskolen i Innlandet avd. Evenstad S. Thorisson Evenstad Grimsö Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet www.slu.se/skandulv Forskningsmetoder Sporing Radiomerking DNA-analyser Modellering
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag
DetaljerVFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009
VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***
DetaljerNINA FORSKNINGSSTASJON ÅRSMELDING FOR 1990
NINA FORSKNINGSSTASJON ÅRSMELDING FOR FFF IMS har i skiftet navn til NINA Forskningsstasjon. Med god innsats fra alle annsatte har vi igjen hatt et godt år uten alvorlige uhell. Sykdomssituasjonen i Rogaland
DetaljerArealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv
Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Foredragets innhold Lidt bakgrunn for prosjektene våre Planene for
DetaljerSTORVANNET I HAMMERFEST
STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Et restaureringsprosjekt. Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Storvannet midt i byen Hammerfest og Storvannet Litt om Storvatnet:
DetaljerRekruttering, ungfisk og vinterbiologi
Rekruttering, ungfisk og vinterbiologi Ola Ugedal, Laila M. Saksgård & Tor F. Næsje Undersøkelser Laksunger: Tetthet, alder, årsklassestyrke, tetthet av presmolt, fysiologisk kondisjon Metoder tetthet
DetaljerOversikt over bein-fiskene
Oversikt over bein-fiskene 44 ordener 482 familier med nålevende medlemmer 28 500 arter (ca) Ca. 10 000 i ferskvann Meget komplisert systematikk Skal gå gjennom noen av disse pa labben Kroppsform Svømmemåte
Detaljer!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!
!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi
DetaljerSALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS
SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS Bakgrunn for prosjektet Havbruksselskapene bak PO3 ønsker mer kunnskap om forholdet villaks, sjøørret og havbruk, med
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerLakselusrapport sommeren 2017
Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene
DetaljerBevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2008
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 22. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 763 000
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 31. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 722 000 tonn
DetaljerSmoltutvandring, marin vekst og sjøoverlevelse hos sjøørret, sjørøye og laks i Halselva, Finnmark
1238 Smoltutvandring, marin vekst og sjøoverlevelse hos sjøørret, sjørøye og laks i Halselva, Finnmark Arne J. Jensen, Bengt Finstad, Peder Fiske, Laila Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette
DetaljerSNA-Ukesrapport 1/2018. Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand
SNA-Ukesrapport 1/218 Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking av fisketrapper til uke 23/218 SNA-Ukesrapport 1/218 Ukesrapport for videoregistrering i fisketrapper
DetaljerFerskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1
DetaljerSNA-Ukesrapport 6/2018
Forsidebilde: Laks med radiosender på vei over Bjørsethdammen i Orkla. Vemund Gjertsen/Anders Lamberg/Trond Kvitvær / Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking av fisketrapper til 31 i 218 Ukesrapport for
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse
DetaljerHvor vil vi? Hvor vil dere?
Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
DetaljerSNA-Ukesrapport 4/2018
SNA-Ukesrapport 4/218 Storlaks(hann) og mellomlaks(hann) på vei gjennom fisketrappen i Målselvfossen. Vemund Gjertsen/Anders Lamberg/Trond Kvitvær / Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking av fisketrapper
DetaljerStatus per utgangen av. August. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 1 % Eksportert
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerStatus per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Oktober 29. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse 755 000 tonn 10
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Oktober 24. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse
DetaljerStatus pr for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden
Status pr 16.03.2017 for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no Mobil: 92 46 43 14 www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret i Skjerstadfjorden
DetaljerAgder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak
Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no April 25. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 635 000 tonn 5 %
DetaljerSNA-Ukesrapport 3/2018
SNA-Ukesrapport 3/218 Storvokst hunnlaks på ca. 122 cm fra fisketrappa i Målselvfossen Vemund Gjertsen/Anders Lamberg/Trond Kvitvær / Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking av fisketrapper til og med
DetaljerStatus per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 26. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 724 000 tonn 4 % Eksportert
DetaljerLevesett og biologi smolt.
Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens
DetaljerBekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi
Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets
DetaljerStatus per utgangen av. August. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no August 28. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 685 000 tonn 7 % Eksportert
DetaljerHva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere
Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Frode Kroglund Våre bekker er en bitteliten brikke i et stort globalt puslespill Vi skal ikke løse globens problem, det holder
Detaljerwww.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene
Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene
DetaljerLaksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research
Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 1990-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks
DetaljerStatus per utgangen av. November. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 21. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 752 000 tonn
DetaljerSNA-Ukesrapport 2/2018. Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand
SNA-Ukesrapport 2/218 Anders Lamberg/Trond Kvitvær /Vemund Gjertsen/Torgil Gjertsen /Rita Strand Overvåking av fisketrapper til uke 24/218 SNA-Ukesrapport 2/218 Ukesrapport for videoregistrering i fisketrapper
DetaljerVil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya?
Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya? Svalbard M-A. Svenning Norsk institutt for naturforvaltning Framsenteret (NINA-Tromsø) Forskningsdag, Miljødirektoratet, 26.3.219
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 18. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 706
DetaljerLaksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER
Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerGytebestand i Sautso
Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerHva skal jeg snakke om :
Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Juni. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Juni 7. august Status per utgangen av Juni Nøkkelparametre Juni Endring fra Laks Biomasse 538 000 tonn
DetaljerStatus per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juni 27. juli Status per utgangen av Juni Nøkkelparametere Juni Endring fra Laks Biomasse 605 000 tonn 7 % Eksportert kvantum
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av November. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no November 21. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametre November Endring fra Laks Biomasse
Detaljer2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver
2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige
DetaljerStatus per utgangen av. April. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no April. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 598 000 tonn 9 % Eksportert
DetaljerFysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?
1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler
DetaljerNorconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.
Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-
DetaljerKan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?
Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerStatus per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 28. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 697 000 Tonn 3 % Eksportert
DetaljerStatus per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mai 23. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametere Mai Endring fra Laks Biomasse 589 000 tonn 5 % Eksportert kvantum
DetaljerFAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret.
-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk institutt
DetaljerStatus per utgangen av. September. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 667 000 tonn
Detaljer