Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

Transkript

1 Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres?

2 Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 1990-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks i Sautso fra og med smoltårsklasse 1989 Redusert smoltproduksjon førte til for få gytende hunnlaks Økt tetthet av laksunger i Sautso etter innføring av fang og slipp (men ikke tilbake til nivåene før) Økt tetthet av laksunger i resten av elva undersøkelsen sett under ett

3 Noen viktige årsaker til nedgang Hurtige vannstandsendringer (stranding) Endrede miljøforhold om vinteren og våren

4 Tørrleggingsindeks Hurtige vannstandsendringer Viktig, spesielt på begynnelsen av 1990-tallet Forekommer unntaksvis i dag (etter 2000) (stranding) Årsklasse

5 Miljøforandringer om vinteren og Redusert isdekke våren Økt begroing Endringer i økosystemet

6 Storage lipids (% of wet weight) Fysiologisk kondisjon i Sautso Fisk hadde svært dårlig fysiologisk kondisjon på midten av 1990-tallet 1,5 1,2 0,9 0,6 0,3 0, Year

7 Lipid dynamics reduction growth / storage reduction restitution winter summer winter 10 Specific lipid content (%) Polar lipids Free fatty acids Cholesterol Triacylglycerol Fettlagring og forbruk hos laksunger varierer gjennom året Næsje et al 2006 Body mass (g) Nov.96 Jan.97 Mar.97 Apr.97 Mai.97 Jul.97 Nov.97 Jan.98 Feb.98 Mar.98 Apr.98 Mai.98

8 Reduksjon i isdekke gir økte levekostnader Hvilemetabolisme J -1 g -1 day (± SE) P = C - R - F - U J g -1 day -1 (± SE) Energy loss Energy inntake 2 0 Alta Suldal Imsa

9 Å Å miste for mye fett er også kostbart - Fet fisk lever, tynn fisk dør et nedre kritisk fettnivå for overlevelse Feb. - March 02 April - May January 02 (N = 59) April 02 (N = 47) Frequency March 02 (N = 69) May02 (N = 65) QQ-increment P = P < Energy J g -1 Finstad et al. 2004

10 Å skaffe seg fett (energilager) har kostnader

11 Sultedøden eller Mer mat Økt risiko for å bli spist Økt aktivitet

12 Årsaker til dårlig fysiologisk kondisjon Redusert næringsopptak om vinteren (laksungene er avhengig av et relativt stort næringsopptak for å overleve vinteren) Redusert næringsopptak kan være fysiologisk betinget (lys) eller skyldes endret fauna eller tilgjengelighet av byttedyr Økte kostnader ved å leve (for eksempel økt metabolisme (lys) eller økt aktivitet)

13 Begroing Avtatt etter 2000/2001 Artsammenstningen er endret Mengden begroing i Altaelva har sannsynligvis vært påvirket av utvasking av næringssalter fra magasinet

14 ind. m -2 Bunndyr Altaelva har en rik bunnfauna som ikke har endret seg vesentlig etter regulering A4 A8 A A15 A

15 volum-% Bunndyr og ernæring Laksungenes diett på senvinteren har endret seg Overgang til større næringsdyr har sannsynligvis hatt positiv virkning åringer 2-åringer 3-5-åringer Fjærmygglarver Døgnfluenymfer Steinfluenymfer Vårfluelarver Andre

16 Spesifikt energiinnhold (J/g) Spesifikt energiinnhold (J/g) Energistatus om vinteren Tørmenen okt. 19. nov. 19. des. 18. jan. 17. feb. 19. mar. 18. apr. 18. mai Banas okt. 19. nov. 19. des. 18. jan. 17. feb. 19. mar. 18. apr. 18. mai

17 Energiinnhold (J/g) Energiinnhold (J/g) Energistatus høst og senvinter Tørmenen Banas Høst 2år Vinter 2år Høst >=3år Vinter >=3år

18 Spesifikt energitap (J/g/dag) Spesifikt energitap (J/g/dag) Energitap gjennom vinteren Tørmenen 2-år >= 3-år Banas 2-år >= 3-år

19 Energitap Energiinnhold Energi gjennom vinteren vs vintertemperatur 5600 Har dynamiske isprossesser stor betydning for fiskens energibruk? Akkumulerte frysedøgngrader Akkumulerte frysedøgngrader

20 Fettinnhold (% av våtvekt) Fysiologisk kondisjon 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 T L ET Økning i fett- og energiinnhold fra 1996 og fram mot , men markert nedgang i Bedre fysiologisk kondisjon på senvinteren de siste vintrene enn i

21 Oppsummering 2016 Dødeligheten til eldre laksunger synes fremdeles å være større i Sautso enn i de midtre deler av elva. Produksjonen av laksesmolt er fremdeles mindre per arealenhet i Sautso enn i andre deler av elva med sammenliknbare habitatforhold. Utviklingen i fangstandel av voksen laks og andel gytegroper tyder også på at laksebestanden i Sautso verken har økt eller avtatt relativt til laksebestanden i resten av elva utover 2000-tallet.

22 Oppsummering Økt islegging som følge av endret manøvrering, synes ikke (i alle fall ikke foreløpig) å kunne kompensere for årsakene til redusert ungfiskproduksjon i Sautso etter kraftverksreguleringen på en tilfreds-stillende måte.

23 Rekruttering oppsummering Rekrutteringen er mer variabel i Sautso Variabel rekruttering trolig knyttet til variasjoner i miljøforhold som følge av reguleringen enten direkte eller indirekte (konkurranse og predasjon) Rekrutteringen er mer stabil i de midtre deler av elva og tettheten av eldre laksunger har økt etter regulering i denne delen av elva

24 Økt oppgang av laks i Sautso? Øke smoltproduksjonene i Sautso! Jeg har dessverre ikke noe godt realistisk forslag til hvordan.

25 Hva kan gjøres med vinterforholdene? Redusert vanntemperatur kan gi lengere vinter Da må vannføringen om vinteren senkes eller demningen rives,

26 Vintervannføring Vi anser det som sannsynlig at økt laveste vintervannføring har virket positivt på produksjonen av laksunger i Altaelva Dette støttes av liknende funn i Orkla og flere kanadiske elver Hva som er godt for Sautso kan ha negativ betydning i andre deler av elva.