Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Transkript

1 Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning. Etter hvert ble vannkvaliteten i Tista bedre, og på slutten av 90-tallet ble det satt i gang et prosjekt med å bygge opp en ny laksestamme. Det ble hentet stamlaks fra Enningdalselva, og det ble bygd to lakstrapper. Det ble satt ut både smolt, laksunger, og i 2011 også befruktet rogn. Lilleelva og Tista, har blitt tilført tonnevis med gytegrus og stein, og det har blitt anlagt gyteplasser, terskler og kulper. Vannføringen i Lilleelva er sikret gjennom avtaler med regulant. Etter flere år med hard jobbing ble fisket etter laks i Tista åpnet i For å sjekke om det foregår naturlig reproduksjon i Lilleelva, og i hvilket omfang, ble det foretatt et el-fiske den 12. september El-fisket ble gjennomført av undertegnede og Kjell-Roger Engh, medlem i Tista grunneierlag og primus motor for lakseprosjektet i Tista. Områdebeskrivelse: Lilleelva er betegnelsen på det nordre løpet i Tistedalsfoss (fig. 1). Avstanden fra øvre del av laksekulpen og ned til utløpet av Lilleelva er ca. 300 meter. Elvas gjennomsnittlige bredde er på ca. 7 meter. Stasjon 1: Utløpet av Lilleelva Stasjon 2: Langløpet, smoltkulpen, til øvre murbrekk Stasjon 3: Fra brua og opp til laksekulpen Stasjon 4: Laksekulpen øvre del. Stasjon 3 Stasjon 2 Stasjon 4 Stasjon 1 Lilleelva Tistedalsfoss Tista Fig. 1. Kart over Lilleelva med stasjoner for el-fiske.

2 Figur 2. Nedre del av Lilleelva Langløpet, stasjon 1. Figur 3. Nedre del av Laksekulpen og øvre del av Stryka. Stasjon 3.

3 Figur 4. Øvre del av laksekulpen og nedre del av fossekulpen. Stasjon 4. Materiale og metoder: Til el-fisket ble det brukt et apparat av typen FA-2. Apparatet var innstilt på høy spenning og høy frekvens. De ulike stasjonene ble avfisket en gang gående motstrøms. Fisk ble oppbevart i en plastbøtte og lengdemålt til nærmeste 0,5 cm. Lengden til ål og ørret ble beregnet ut fra skjønn. Etter å ha blitt målt ble all fisk sluppet tilbake på den samme stasjonen hvor de ble fanget. Vannføringen i Lilleelva var ca. 1 m 3 /sek. under el-fisket. Resultater: På de fire stasjonene ble det til sammen fanget/observert 45 laksunger/smolt, 3 steinulker, 15 ål og 3 ørret. Tabell 1-4 viser lengdefordelingen til laksunger/smolt som ble fanget på de ulike stasjonene. Tabell 1. Lengdefordeling til laksunger fanget på stasjon 1 (ca. 40 m 2 ) Antall Lengde i cm 7 8 8,5 9 9, ,5 17 I tillegg til laks ble det på stasjon 1 fanget 3 stk. steinulker (8, 9 og 10 cm), og 8 stk. ål mellom cm. (5 laksunger ble observert men ikke fanget) Tabell 2. Lengdefordeling til laksunger fanget på stasjon 2 (ca. 500 m 2 ) Antall Lengde i cm 7 8, I tillegg til laks ble det på stasjon 2 fanget 5 stk ål mellom cm.

4 Tabell 3. Lengdefordeling til laks fanget på stasjon 3 (ca. 130 m 2 ) Antall Lengde i cm I tillegg til laks ble det på stasjon 3 fanget 1 stk ørret på ca. 35 cm og 2 stk ål mellom cm. Tabell 4. Lengdefordeling til laks fanget på stasjon 4 (ca. 80 m 2 ) Antall Lengde i cm I tillegg til laks ble det på stasjon 4 observert 2 stk ørret på ca. 45 og 35 cm Figur 5. Ørret på ca. 35 cm fra stasjon 3. Figur 6. Fossen, og øvre del av fossekulpen. Diskusjon: Det har ikke blitt satt ut laksunger i Lilleelva/Tista i 2012, så de laksungene (0+) som ble fanget har blitt klekket ut naturlig. Det er imidlertid vanskelig å si om årets laksunger (0+) 7-9 cm er gytt naturlig eller om de stammer fra befruktet rogn som ble satt ut i kasser høsten Laksungene så ut til å være i godt hold, og veksten var tilfredsstillende. Smolten som ble fanget er sannsynligvis fisk som ble satt ut fra klekkeriet våren/ forsommeren 2012, men som av en eller annen grunn ikke har vandret ut. Forholdene for naturlig reproduksjon av laks i Lilleelva er, etter mange år med habitatforbedringer, nå forholdsvis gode. Oppvekst- og gytearealene er imidlertid små, og elva er sterkt regulert, så man kan ikke forvente noen stor naturlig produksjon av laks i Tista. I middels produktive lakseelver kan man regne med en smoltproduksjon på mellom smolt pr. 100 m 2. Produksjonsområdene i Lilleelva er på ca m 2. Dersom man legger til områdene fra utløp kraftverk og ned til gapahuk, samt områdene i slusekammeret ved Skonningsfoss, kommer man i beste fall opp i totalt ca m 2. Områdene i selve Tista er imidlertid ikke like gode for produksjon av laks som i Lilleelva, så man må kunne anta at den totale smoltproduksjonen sett under ett, vil være atskillig mindre enn gjennomsnitt for andre elver, kanskje 5 smolt pr. 100 m 2. Dette burde i beste fall tilsi en smoltproduksjon på ca. 500 smolt pr. år i Tista. Det må imidlertid understrekes at disse talla er basert på grovt skjønn. Dessuten må man anta at dødeligheten til smolten under utvandring vil være forholdsvis høy i Tista. Predasjon fra fugl (skarv, fiskender og måkefugl) er en ting. Predasjon fra fisk (abbor, gjedde, ål m.fl.) er en annen. Dødeligheten til smolt i kraftverksturbinene ved Skonningsfoss under utvandringen, kan også være stor. Det samme gjelder for utgytt fisk (vinterstøinger).

5 For å forhindre at dette skjer i framtiden bør det iverksettes ulike typer tiltak. I Imsvassdraget i Rogaland førte lyssetting på smoltfellen til at smolten ikke slapp seg ned. Smolten vandrer i overflaten, slik at en type gardin som henger ned vil teoretisk også kunne lede dem vekk fra turbinrøret. I Sandvikselven fikk man ledet smolten over i ønsket løp ved hjelp av lavfrekvent lyd. Det er også mulig å montere en form for elektrisk sperre ved inngangen til turbinen i Skonningsfoss som leder smolten forbi. Det totale antall egenprodusert smolt som i realiteten vandrer ut fra Tista hvert år vil trolig være langt mindre enn 500, i beste fall kanskje bare noen få hundre. For å opprettholde et sportsfiske etter laks i Tista vil det således være nødvendig med fortsatt produksjon av rogn, ungfisk og smolt for utsetting. Etter en del uhell i klekkeriet de senere åra anbefales det i større grad å satse på utplanting av befruktet rogn. Dette vil minske risikoen for dødelighet i klekkeriet, gi en økologisk riktigere form for kultivering, og gi opphav til mer robuste laksunger/smolt. Det anbefales å fortsette med habitatforbedringer i Lilleelva, og man bør spesielt satse på å få etablert flere skjulområder for ungfisk. Moss Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold