Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Transkript

1 Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015

2

3 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen, NINA Eksempel på restaurering: Fjerning av vei i Hjerkinn skytefelt. Mål: Tilbakeføring til naturtilstand

4 Hva er miljødesign? Hvordan utrede, utvikle og gjennomføre tiltak som bedrer miljøforholdene i regulerte vassdrag? «Diagnostisering» i Glomma

5 CEDREN har utarbeidet «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» Et resultat av hundreårig forskning på laks (siste 50 år omfattende i regulerte elver) Tverrfaglig samarbeid i de senere år mellom biologer, hydrologer, ingeniører m.fl. Ivaretar hensynet til både laks og kraftproduksjon

6 MiljøDesign laks

7 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Utvandring Vannføring (m (m /s 3 /s) ) Byggeklossmetoden - laks Vinteroverlevelse Vekst Oppvandring/fiske Gyting/eggoverlevelse

8 Utfordringen i innlandsvassdrag: Hvor mye av kunnskapen kan direkte overføres fra laks (én art) til innlandsfisk (mange arter)? Kunnskapsgrunnlaget er betydelig dårligere i innlandsvassdrag enn i laksevassdrag Mange ulike «bruksinteresser»: Kraftproduksjon, infrastruktur (veg, jernbane), landbruk, friluftsliv m.m. Kan vi anvende «byggeklossmetoden» for arter som stam, mort, laue, gullbust, ørret og harr?

9 Bruk av MiljøDesign betinger at man definerer miljømål / prioriterer Fokuset har endret seg Opprettholde fiske -> fungerende økosystem / selvreproduserende bestander

10 ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER

11 Ny metode muliggjør effektiv sampling selv i større elver

12

13 Dynamiske systemer utfordringer ved undersøkelser Brasme i Åkersvika

14 Settefisk et enkelt og billig tiltak hvis det fungerer Men effektene av ulike kraftverksinngrep er komplekse Barrierer Habitatendringer Økt predasjon Økt dødelighet

15 Resultater i Glomma N (minstevannføringstrekning) n = 462 settefisk villfisk % settefiskandel for ørret < 30 cm Antall ,5 % settefiskandel for ørret > 30 cm Settefisk vs villfisk: 10 Større dødelighet 0 Lavere vekstrate Lengdeklasse (cm)

16 Resultater Glomma forts. Sør for Elverum Fanget 15 arter (Laue, gullbust og mort dominerer) Svært lite ørret Høyere settefiskandel (61 %)

17 Konklusjon fiskeutsettinger Glomma Utsettingene i Glomma bidrar ikke til et bedre fiske Settefisk bidrar ikke til bedret økologisk tilstand (ref. vannforskriften) Eventuelle økologiske effekter er negative - konkurrent til villfisken og uttak av stamfisk som burde gyte i det fri Potensialet for naturlig rekruttering i sideelver bra Utfordringen er trolig ikke rekruttering men redusert bæreevne etter utbygging

18 Vannforskriften har bidratt til økt fokus på fiskevandringer

19 2. Hva sier vannforskriften om fiskevandringer FISK i vannforskriften Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Alle arter og årsklasser til stede med lite endrede bestander (< 10 %) sammenlignet med opprinnelig Høstbart overskudd som forventet ut fra habitatets kvaliteter Ulike livshistorieformer (hos røye, sik, aure) opprettholdt som før Vandrende delbestander ikke vesentlig påvirket Alle arter til stede med levedyktige bestander (< % reduksjon) sammenlignet med opprinnelig. Enkelte årsklasser kan mangle i enkelte år Prioriterte arter til stede med levedyktige og høstbare bestander (høstbart overskudd, fiskeutsettinger unødvendig) Enkelte livshistorieformer (hos sik, røye, aure) redusert, men fremdeles til stede Vandrende delbestander opprettholdt (vha. fiskepassasjer) En eller flere arter betydelig redusert mer enn %, sammenlignet med opprinnelig. Tydelige tegn på forplantingssvikt, ved fravær av årsklasser. Høstbart overskudd (dersom naturlig) av prioriterte arter opprettholdes ikke uten utsettinger Enkelte livshistorieformer (hos sik, røye, aure) tapt Vandrende delbestander tapt (men arten består)

20 Tiltaksmetoden Veileder 01: Gjennomførte tiltak 2. Realistiske nye tiltak 3. Identifisering av mulige tiltak 4. Samlet effekt av 1, 2 og 3 5. Gir 4 et fungerende økosystem? 6. Uforholdsmessige finansielle kostnader?

21 «Fungerende økosystem» Veileder 01: 2014

22 DIAGNOSE: EKSEMPEL STRANDFOSSEN I GLOMMA

23 TILTAK Redusere lysåpning i inntaksgitter? Bruke isluke som nedvandring svei? Kommer fisk på nedvandring her? Når? Vandrer fisken gjennom turbinene? Bygge ny fisketrapp her? DIAGNOSE Etablere nedvandringsvei her? Forbedre fiskepassasje? Inngang fiskepassasje (oppvandring). Hvor god er den? Står det mye fisk på oppvandring her? Gyter ørreten her? Er det bra å være ungfisk her? Hva er sammenhenge mellom vannføring og fiskeproduksjon? Endre minstevannføringsregime? Bygge fiskesperre?

24 Lukemanøvrering viktig 3.5 ganger mer fisk som går i trappa hvis høyre luke benyttes Fisketrappinngang

25 NYTT CEDREN-PROSJEKT: SAFEPASS Mange av fisketrappene i Glommavassdraget er kulpetrapper: Laksetrapper uten laks» Andre trappetyper bedre: «Naturlike fiskebekker eller spaltetrapper»

26 Foto: Ulrich Pulg, Uni Miljø

27 SAFEPASS Innlandstrapper Er det mulig å bygge om eksisterende kulpetrapper slik at bl.a. harr klarer å vandre ved lave vanntemperaturer om våren? PILOT-prosjekt i samarbeid med GLB startet opp ved Høyegga dam våren 2015

28 Konklusjon Stort potensial for å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag i VANNREGION GLOMMA Mangelfull kunnskap om fiskesamfunnene gjør det utfordrende å både: STILLE DIAGNOSE UTARBEIDE TILTAK Behov for prioritere tiltak og sette (mer) ambisiøse miljømål Eks: Hvor er det kritisk å forbedre vandringsmuligheter? Hvilke arter? Hva er rimelige kostnader?

29 Takk for oppmerksomheten! (foto: B. Dervo)