Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Transkript

1 Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

2 Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi NTE skal selge ren og fornybar energi med utgangspunkt i kundene i Nord-Trøndelag og til større energikjøpere i det norske og europeiske markedet

3

4 Foto: NINA

5

6

7 Minstevannføring hindrer tørrlagte elveløp

8 Avbøtende tiltak kan gjøre miljøforhold akseptable i regulerte vassdrag

9 Terskler, biotopjusteringer og habitatforbedringer

10 Fiskeutsettinger - dessverre varierende grad av suksess Foto: NINA

11 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring

12 Forhold for fisk i Otra ugunstig Areal [m2] nøytralt gunstig Vannføring [m3/s] 3

13 Forhold for padling Egnethet tilstrekkelig minimal optimal Litt for høy Akkurat passe Lav Alt for lav Vannføring

14 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring

15 Orkla discharge Variasjon stabil lav om vinteren Foto: NTNU vannføring vårflom viktig! 900,00 800,00 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,

16 Utbygging i Aurland: Konklusjonen i DNT sin uttalelse til utbyggingsplanene var: "Realiteten er altså at Aurlandsdalen kan avskrives som frilufts- og vandringsområde" (Stortingsprop. nr. 144, , s. 53) Foto: Jo H. Halleraker

17 Utbygging i Aurland: I et stort oppslått intervju med sjefsinspektør Claus Helberg i DNT i VG 18.juli 1980, sier Helberg etter en tur gjennom dalen at... jeg ble gledelig overrasket...forandringene er langt mindre enn ventet...nye fotturister, som ikke har gått der før, vil neppe merke noen forandring i det hele tatt. Foto: Jo H. Halleraker

18 Miljøstatus Altaelva

19 Miljøstatus Altaelva Tetthet av laksunger Fangst Smoltproduksjon Totalvurdering Gyting (ungfisktetthet i Sautso)

20 Foto: NINA Foto: NINA Orkla -en moderne regulering

21 Konklusjoner effekt av regulering Endret vintervannføring har gitt økt produksjon av fisk på noen strekninger og redusert produksjon på andre Alt i alt er produksjonsgrunnlaget for laks økt som følge av miljøendringer Økt smoltalder etter regulering som følge av redusert vanntemperatur har isolert sett redusert smoltproduksjonen med prosent Oppvandring av laks forsinkes flere steder i vassdraget Økt sommervannføring har forbedret fiskeforholdene i år med lite nedbør Alt i alt har smoltproduksjonen økt med prosent som følge av reguleringen Alle konklusjoner fra:

22 Fangst i Surna - før utbygging Fangst i Surna - etter utbygging Fangst i Surna/fangst i Gaula nedgang Saltveit et al, 2004

23 Inngrepsfrie områder bortfall > 5 km 3-5 km 1-3 km verdivalg og avveining

24 Fangst av laks og bestandsstatus Rapportert fangst fangt (tonn) [tonn]

25 Vassdrag regulert til vannkraftformål med tapt laksebestand Elv Pasvikelva Sulitjelmavassdraget med Laksåga Bjerka* Hundåla* Follaelva Opløyelva Austdøla Arnevikselva Rombakselva Muskenelva Austrepollelva Lauvsneselva Austerdalselva Middelvannføring Lafjordelva 3.0 Strandelvvassdraget 1.2 *Gyro. Antatt at vannkraftutbyggingen førte til tapet før gyro.

26 Vassdrag regulert til vannkraftformål med tapt laksebestand Elv Pasvikelva Sulitjelmavassdraget med Laksåga Bjerka* Hundåla* Follaelva Opløyelva Austdøla Arnevikselva Rombakselva Konklusjon: Få store regulerte vassdrag med tapte bestander Muskenelva Austrepollelva Lauvsneselva Austerdalselva Lafjordelva Strandelvvassdraget Middelvannføring *Gyro. Antatt at vannkraftutbyggingen førte til tapet før gyro.

27 Tapte laksebestander og utbyggingsår Før Totalt antall 22 Det har gått virkelig ille i få vassdrag med anadrom fisk Det er først og fremst i gamle utbygginger det har gått ille Tiltak virker ganske så bra mange plasser. Særlig i de litt større vassdragene med magasin er det mulig å gjøre gode avbøtende tiltak

28 Konsekvenser av regulering Økt vintervannføring Redusert vårflom Økt vanntemperatur om vinteren Redusert vanntemperatur om sommeren Foto: NINA Foto: NINA

29 Vinter Eggutvikling Habitat for ungfisk Vinteroverlevelse Vanntemperatur Vannføring Isforhold Overflateis Bunnis og sarr sarr bunnis Foto: NTNU Foto: NTNU Foto: NTNU

30 Vinteroverlevelse vannføring i Orkla 16 Smoltproduksjon (n/100 m Desto mer vann -desto bedre overlevelse Snitt minste vintervannføring Data fra NINA (Hvidsten et al)

31 Etablering av overflate-is viktig Manglende isdekke fører til økt energiforbruk hos fisk

32 Vår Smoltutvandring Klekking og swimup Vårflom Timing av vannføring og vanntemperatur

33 Flom - årsklassestyrke laks 14 Antall laks per 100 m² Høyeste flomvannføring (m3/s) Data fra Arne Jensen, NINA

34 Flom årsklassestyrke ørret 16 Antall ørret per 100 m² Høyeste flomvannføring (m 3 /s) Data fra Arne Jensen, NINA

35 Sommer Leveområder (habitat) for ungfisk Vekst av fisk Sportsfiske Vannføring Fiskehabitat Vanntemperatur

36 Vekst av fisk Omega 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Water temperature Redusert vanntemperatur om sommeren gir redusert vekst og økt dødelighet Ω Ω= d( T T L ) (1 e ln( 1+ g( T M T )) = g( T L g( T T U ) Specific standardised growth rate M T T L lower temp. T M max growth temp. T U upper temp. d, g parameters U ) ) Foto: NTNU

37 Leveområder (habitatforhold) Vanndekket areal [m2] Dybde Ugunstig Nøytral Gunstig Vanndekket areal [m2] Dybde Ugunstig Nøytral Gunstig Vannføring [m3/s] Vannføring [m3/s] Hastighet Ugunstig Nøytral Hastighet Ugunstig Nøytral Vanndekket areal [m2] Gunstig Vanndekket areal [m2] Gunstig Vannføring [m3/s] Vannføring [m3/s]

38 Leveområder (habitatforhold) miljøforhold vannføring

39 Høst Vandring til gyteplasser Gyting Vannføring for å passere hinder Gytehabitat

40 Ulike krav til ulike årstider Naturlig Regulert Vannføring (m 3 /s) 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

41 Ulike krav til ulike årstider Naturlig Regulert Vinterhabitat Vannføring (m 3 /s) 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. smoltutvandring gytefisk vandrer klekking yngel habitat gyting

42 Vannkraftutbygging som all annen energiproduksjon - gir alltid en miljøvirkning Med dagens kunnskap er det mulig å designe eksisterende og nye vannkraftprosjekter etter miljøkrav. Anleggene må tilpasses ulike krav til ulike årstider disse kravene er nå kjent fra oppdatert forskning. Vannkraft må vurderes opp mot alternativer hvor får vi mest miljø og mest kraft for investeringen?