Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement
|
|
- Viggo Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement
2 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner
3 Mål med undersøkelsene Formål Gjennomføre undersøkelser innenfor de vannføringer som er fastsatt i manøvreringsreglementet over laksens oppvandring til - og utvandring fra vassdraget samt laksens overlevelse, som grunnlag for eventuelle endringer av reglementet etter 1 år
4 Mål med undersøkelsene Prosjektmål Skaffe tilstrekkelig underlag for vurdering av eventuelle endringer av manøvreringsreglementet etter 1 år Dokumentere og overvåke tidspunkt for smoltutvandring Dokumentere og overvåke oppvandring av gytefisk Overvåke laksebestanden overlevelse (ungfisk- og gytefiskundersøkelser) og fangstutvikling
5 Mål med undersøkelsene Fra myndighetene under veis Er dagens reglement gunstig for laks?
6 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner
7 Smoltproduksjon (n/m2) Hva menes med overlevelse? Endringer i vassdragets bærekapasitet,12,1,8,6,4,2, Beregnet rogndeponering (n/m2)
8 Utfordring Det viste seg i praksis umulig å beregne smoltproduksjon med kjent metodikk i vassdraget Det er for store deler av vassdraget svært vanskelig å benytte standard metodikk for å studere endringer i fisketetthet over tid
9 Valgt løsning Standard elfiske på 4 faste stasjoner der slikt fiske er mulig tetthet og vekst Garn og drivnot i andre områder artsammensetning og vekst Litteraturstudie av konkurranseforhold og vurderinger i forhold til miljøendringer Hovedvekt på vurderinger basert på fangsstatistikk
10 El-fiske 4 stasjoner
11 Antall fisk pr. 1 m² Antall fisk pr. 1 m² El-fiske tettheter på stasjoner Årsyngel Eldre laksunger A Stasjon 1A Stasjon
12 Antall fisk pr 1 m² El-fiske tettheter over tid 25 Ørret >+ Ørret + Laks >+ Laks År
13 Garnfiske To stasjoner høsten 24 Ingen laks fanget Lok Art Antall Lengde Vekt CPUE Hvarnes Gullbust Abbor Sandkryper Vestrum Gullbust Abbor Sandkryper
14 Drivnot!
15 Drivnot - fangster Fanger laksunger! Lave tettheter men store areal Gullbust og sandkryper er ikke langt unna År Antall laks Antall gullbust Antall sandkryper
16 Konkurranseforhold - Gullbust Typisk stimfisk som spiser insekter på overflaten og krepsdyr og planter på bunnen Voksne foretrekker relativt likt habitat og delvis overlappende føde som laksefisk Gyter en gang pr år på sand- og grusbunn i rennende vann når temperaturen er over ca 15 C (Mann 1989)
17 Konkurranseforhold - Sandkryper Introdusert art til Numedalslågen og Norge (1991) Foretrekker likt habitat og lignende føde som laksefisk Sandkryperen kan gyte fire ganger i året eller mer, ved temperaturer mellom C Porsjonsgyter
18 Konkurranseforhold - bekymringer Både sandkryper og gullbust har delvis overlapp med laks og aureunger i habitat og diett Gullbust foretrekker områder med strøm eller stryk, noe som er sammenfallende med laksens preferanse Sandkryperen kan gyte mange ganger om temperaturen øker gytestart er temperaturavhengig Høye temperaturer første sommer gir sterke årsklasser av begge artene Gullbust kan ved høye tettheter danne stimer og redusere mat tilgjengelig for andre arter
19 Konkurranseforhold - beroligende Sandkryper og gullbust er i Norge på eller nær nordgrensene av sin utbredelse Nyklekkede karpefisker er dårlige svømmere og gullbust har dårlig overlevelse ved høye vannføringer og vannhastigheter Begge artene er sosiale og ikke-territorelle fanges ofte sammen med andre arter. Laksefisk er aggressive og territorielle og fanges sjeldnere sammen med andre arter Selv om det er et stort overlapp i diett, er det forskjeller i størrelse på byttedyr og når på døgnet de spiser reduserer konkurranse Sandkryper og gullbust foretrekker åpne områder og unngår områder som er omgitt av strukturer som gav mye skjul laksefisk elsker skjul!
20 Konkurranseforhold - andre arter Metodiske begrensinger gjør at vi vet enda mindre om hvordan konkurranse/predasjon fra de andre artene kan virke i Numedalslågen Gjedde, ørekyte og abbor Men for disse er det flere relevante studier Og overlapp i diett og habitat framstår betydelig mindre
21 Fangststatistikk - fangst 8 6 Antall laks År
22 Sjøalder smålaks (< 3 kg) Numedalslågen 1 1-sjøvinter laks under 3 kg (%) År
23 Sjøalder smålaks (< 3 kg) Norge Prosent ensjøvinter blant laks mindre enn 3 kg År
24 Fangststatistikk - Gytebestand mot gytebestandsmål Numedalslågen År Gytebestand kg hunner Prosent sannsynlighet for oppnådd GBM
25 Fangststatistikk - Prosentvis oppnåelse av GBM Prosent oppnåelse av GBM Numedalslågen År
26 Fangststatistikk beregnet innsig 2 Beregnet innsig Numdalslågen Rapportert fangst Antall laks År
27 Innsig smålaks Numdalslågen Overlevelse (%) korrigert for overlevelse Drammen Halselva vill Drammenselva oppfóret Små Mellom Smoltårgang År -2-3
28 Innsig Numdalslågen vs innsig Enningdalselva År Enningdalselva År Gytebestand kg hunner
29 Innsig Numdalslågen vs innsig resten av Norge 3 2 Sør-Norge Midt-Norge Vest-Norge Nord-Norge Norge År -2-3
30 Overlevelse har det gått bra med laksen? Overvåkingsdata (elfiske og drivnot) gir ikke grunnlag for å konkludere at bestandsutviklingen er negativ Fangstanalysene gir ikke generell støtte for en avvikende negativ bestandsutvikling i Numedalslågen Det kan se ut som negativ utvikling i fangster og innsig i hovedsak reflekterer de storskala endringene i vekst- og overlevelsesforhold i havfasen
31 Innsig av laks til Norge Totalt Norge 12 1 Antall laks År
32 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner
33 Radiotelemetri 23 og 27
34 Radiotelemetri 23 og 27 Vannføring i 23 og 27 i forhold til gjennomsnittet for (m 3 /s) Gjennomsnitt Mai Juni Juli Aug Sept Okt
35 Rask oppvandring fra sjø til elv 4,3 dager = ca 1 mil per døgn i gjennomsnitt
36 Stans ved vandringshindre 15 dager stans 15 dager stans 1/3 av fisken stanset 8 dager
37 Rask vandring mellom vandringshindre Holmfoss - Hoggtveita 6,8 dager (8,4 km per døgn) Bommestad - Holmfoss 2,7 dager (21,4 km per døgn)
38 Vandringsmønster Avstand fra elvemunning (m) Vannføring (m 3 /s) lvemunning (m) Vannføri
39 1 Oppholdssted i gyteperioden Nådde gyteplass 55 dager etter oppvandring i elva Halvparten på gyteplassene før 18. september 3 2, ,
40 Passering av fosser ved ulike miljøforhold Åbyfoss: m 3 /s, 3-21 C Holmfoss : m 3 /s, 7-22 C Hoggtveita: 55 - ca 14 m 3 /s, C Sjulstadfoss: m 3 /s, C, Brufoss: m 3 /s, 12-2 C (kombinerte resultater for 23 og 27)
41 Konklusjoner Åbyfoss, Holmfoss og Hoggtveita er identifisert som vandringshindre der laksen ble forsinket i oppvandringen Oppvandringen var ikke forsinket i den grad at laksen ikke rakk fram til gyteområdene i tide før gytesesongen Andre stryk og fosser utpekte seg ikke som vandringshindre som forsinket oppvandringen
42 Konklusjoner Antallet fisk undersøkt fra Hoggtveita og oppover er noe lavt Vannføring har betydning for passering av laks ved Hoggtveita Ved Holmfoss fant vi ingen klare effekter av vannføring, vanntemperatur eller andre miljøvariabler på passering av laks
43 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner
44 Smoltutvandring
45
46
47
48
49 Fangster i smolthjul 23: 16 laks og 24 auresmolt 24: 157 laks og 23 auresmolt 25: 126 laks og 3 auresmolt
50 Antall smolt/vanntemperatur Vannføring kbm/s april Antall smolt Vanntemp Vannføring April Mai 25
51 Om utvandringen og smolten Starter når temperaturen er ca 5 ºC Varm vår (25) ser ut til å gi tidligere utvandring Laksesmolten var ca 3 år og 13 cm (minste 1,7) Ørretsmolten var to eller tre år og 14 cm
52 Modell for utvandring Matematisk modell utviklet Utvandringen øker med høy og økende vannføring, og høy men avtagende temperatur Modellen kan brukes til å forutsi tidspunkt for utvandring Ligner på andre modeller fra andre vassdrag
53 Konklusjoner Utviklet modell beskriver smoltutvandringen på en god måte men antallet smolt er lav Tidligere vår gir tidligere utvandring ser ut til å være et generelt fenomen Modellen brukes til å vurdere hvordan nytt reglement vil påvirke smoltutvandringen
54 Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner
55 Det nye og det gamle m³/s 12 Minstevannføring ved Skollenborg Absolutt mvf. Tilsigsavh. mvf. Fløtn. abs. mvf. Fløtn. tilsavh. mvf. 2 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
56 Problem De innsamlede data kan ikke brukes direkte til å avdekke om det nye reglementet har gitt endringer i laksens oppvandring til - og utvandring fra vassdraget samt laksens overlevelse Det er ikke gjennomført en før-etter undersøkelse
57 Valgt løsning Simulere vannføring og vanntemperatur for perioden gitt restriksjonene i dagens reglement og i det gamle fløtningsreglementet Sweco, Statkraft og SINTEF energi Simuleringer med produksjonsmodeller basert på historiske tilsig
58 Vannføringsendring - gjennomsnitt v/vittingfoss
59 Vanntemperaturmodell Vanntemperatur =,9483 x (vanntemperatur dagen før) +,59 x (lufttemperatur Gvarv) +,58 x (endring lufttemperatur fra dagen før),23 x (endring i vannføring fra dagen før) R2=,998 Basert på observert vanntemperatur ved Bommestad
60 Vanntemperaturendring - døgnmiddel v/bommestad Mindre enn,5 C i mer enn 9 % av tida Maksimal forskjell,35 C
61 Simuleringer og vurderinger Smolutvandring fra modell med gammelt og nytt Passering av Holmfoss og Hoggtveita med gammelt og nytt Vurdering av betydning av forskjeller i vannføring og vanntemperatur for konkurranseforhold
62 Smoltutvandring Forskjellene i miljøforhold om våren er små mellom reglementene! Typisk Avvikende (25)
63 Vannføring og tidspunkt Endring vannføring m 3 /s Endring tidspunkt dager År snitt 25% - 75% 25 % 5 % 75 %
64 Konklusjoner - smoltutvandring Miljøforskjellene om våren er liten mellom de to reglementene Det er lite sannsynlig at det nye reglementet har påvirket utvandringstidspunkt og vannføringsforhold under utvandringa
65 Oppvandring - passering av fosser Åbyfoss: m 3 /s, 3-21 C Holmfoss : m 3 /s, 7-22 C Hoggtveita: 55 - ca 14 m 3 /s, C
66 Holmfoss mest avvikende Juni Juli Aug Sept Juni Juli Aug Sept 12 flere dager 26 færre dager
67 Holmfoss alle år Antall dager med vannføring innenfor øvre og lavere grense i juni, juli og august. År Fløtningsreglement Dagens reglement Gjennomsnitt
68 Hoggtveita mest avvikende Juni Juli Aug Sept Juni Juli Aug Sept 5 færre dager 8 flere dager
69 Hoggtveita alle år Antall dager med vannføring innenfor øvre og lavere grense År Fløtningsreglement Dagens reglement Gjennomsnitt 59 58
70 Konklusjoner - oppvandring Vannføring i seg selv ser ut til å ha liten påvirkning på oppvandringen Det finnes ytre rammer for vannføring der laksen kan passere vanskelige fosser Simulert vanntemperatur er svært lik i de to reglementene Nytt reglement slår forskjellig ut i forskjellige år, men i gjennomsnitt ser det ikke ut til at endring i reglement gir færre vandringsdager
71 Overlevelse - konkurranse
72 Konkurranseforhold - temperatur Sandkryper og Gullbust er i den nordligste delen av sin utbredelse og kalde vanntemperaturer begrenser forekomst Laksefisk er sterke konkurrenter Simulerte temperaturer viser minimal effekt Spesielt varme somre kan favorisere karpefiskene mulig med tiltak?
73 Konkurranseforhold - vannføring Det er primært forskjeller mellom reglementene i juli, august og første del av september Reduserte vannhastigheter vil bedre yngeloverlevelse til karpefisk (dårlige svømmere) Redusert vannføring kan gi flere habitater med lav vannhastighet og dermed gi bedre forhold for vekst og overlevelse.
74 Konklusjon overlevelse Kunnskapsgrunnlaget er dårlig de metodiske begrensingene har vært betydelige Så langt er det ingen av miljøendringene som tilsier negative effekter på vassdragets bærekapasitet Det gjenstår analyser knyttet til vanndekt areal Verktøykassa er nå større
75
76 Dangens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen? Oppvandring av voksen laks Utvandring av smolt Sannsynlige effekter av nytt reglement Foreløpige konklusjoner
77 Foreløpige konklusjoner I Analyser basert på fangststatistikk antyder at bestandsutviklingen ikke er avvikende dårlig sammenlignet både med nærliggende vassdrag og estimert innsig av laks til Norge og i ulike regioner Det er få godt egnede nærliggende vassdrag for sammenligning (Enningdalselva og Drammenselva) og konklusjonene er usikre Undersøkelsene i vassdraget har ikke avdekket forhold som skulle tilsi en negativ bestandsutvikling
78 Foreløpige konklusjoner II Det nye reglementet ser ut til å ha liten effekt på oppvandring og utvandring Effekten på produksjonsforhold er trolig også liten i de fleste år, fordi miljøendringene er små i de fleste år, men kunnskapen er dårlig Sykdom og miljøforhold?
79
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen
DetaljerBehov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21
SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no
DetaljerHvorfor er Numedalslågen blitt så bra og hvorfor bommer VRL med sine beregninger?
1894 1899 1904 1909 1914 1919 1924 1929 1934 1939 1944 1949 1954 1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 Hvorfor er Numedalslågen blitt så bra og hvorfor bommer VRL med sine beregninger?
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1
DetaljerBiologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement
Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden
DetaljerLakseundersøkelse i Numedalslågen
Lakseundersøkelse i Numedalslågen Velkommen til konferanse Kongsberg 1/6 2011 1 Åpning av konferansen Nils Runar Sporan Leder NumedalsLaugens Brugseierforening 2 PROGRAM Tid Tema 09.30 Servering av mat
DetaljerNotat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering
Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis
DetaljerBedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?
Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerNotat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes
Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i
DetaljerSNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen
SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerBeregning av gytebestandsmål for Numedalslågen
Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk
DetaljerNotat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen
Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerVerdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerSamarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby
Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerLaksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research
Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 1990-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks
DetaljerAgder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh
Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige
DetaljerLaksunger utenom strykområdene i Numedalslågen
Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Drivnotfiske 2009 Mye av produksjonen av laks i Numedalslågen må foregå utenom de få strykområdene som dekkes av elfiskeundersøkelsene. Dette representerer
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011
VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerVideoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*
DetaljerUngfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell
DetaljerVideoovervåking av laks i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2018
Videoovervåking av laks i Roksdalsvassdraget på Andøya i 218 Inge Bernt Nilsen Forord Videoovervåkingen av anadrom laksefisk i Åelva i Roksdalsvassdraget har inngått i programmet for overvåkingen av nasjonale
DetaljerFISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu.
FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu. Ledende elveøkologer har som regel at minstevannføring skal ta utgangspunkt i middelvannføring (volumet
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerHvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?
Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerRapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den
Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.
DetaljerIvaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva
Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerFORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland
FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015
Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerØkning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
DetaljerEn kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.
En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik
DetaljerRekruttering, ungfisk og vinterbiologi
Rekruttering, ungfisk og vinterbiologi Ola Ugedal, Laila M. Saksgård & Tor F. Næsje Undersøkelser Laksunger: Tetthet, alder, årsklassestyrke, tetthet av presmolt, fysiologisk kondisjon Metoder tetthet
DetaljerFisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013
Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake
DetaljerMidtsesongevaluering Reisaelva 2019
Adresse: Hovedveien 2, 9151 Storslett E-post: post@reisaelva.no Dato: 24.07.2019 Midtsesongevaluering Reisaelva 2019 Evalueringen er skissert etter notat fra NINA av 30.juni 2015 og inneholder 3 deler;
DetaljerUndersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13
DetaljerLaksen i Numedalslågen
793 Laksen i Numedalslågen Evaluering av manøvreringsreglement Line Elisabeth Sundt-Hansen, Torbjørn Forseth, Eli Kvingedal, Eva B. Thorstad, Bjørn Mejdell Larsen, Nils Arne Hvidsten og Peder Fiske NINAs
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerEr det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
DetaljerStatus for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth
Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerFornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker
1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med
DetaljerMiljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS
Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene
DetaljerSNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg
SNA-Rapport 11/2017 Anders Lamberg Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017 Lamberg, A. 2017. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017. SNA-rapport 11/2017. 18s. Ranheim, desember 2017 ISBN:
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerTiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -
Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012
SNA-rapport 6/213 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 212 Anders Lamberg Rita Strand Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Øyvind Kanstad Hanssen* * Ferskvannsbiologen AS Laks
DetaljerNINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth
Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26
DetaljerÅrsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne
Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerGytebestand i Sautso
Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerLevesett og biologi smolt.
Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens
DetaljerMidtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget
Midtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget - 2018 Skrevet av Eigil Movik, styreleder i Skienselva Elveeierlag Bilde viser Nils Naper med laks på 16,3 kg, tatt i Klosterfoss 2012 (Foto:Dag Natedal)
DetaljerLivshistorie. Elv Hav.
Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerUngfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000
Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de
DetaljerDokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla
Notodden Jeger og Fisk Notodden 10.12.2018 Fiskeutvalget NVE Konsesjonssaker Frank Jørgensen SAK 201104735 Innspill til konsesjonssak, Hjartdøla revisjon av vilkår Dokumentasjon på konsekvenser av dagens
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerPredasjon på Tanalaksen
Predasjon på Tanalaksen Deanuluosa predátorat Jergul, 2005 Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Foto: Børre Dervo/Martin A. Svenning Predasjon
DetaljerSNA-Rapport 01/2019. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen
SNA-Rapport 01/2019 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2018 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2019. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2018. SNArapport 01/2019.
DetaljerPROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell
KUNDE / PROSJEKT SKL / KU Opo flaumkraftverk PROSJEKTLEDER Jan-Petter Magnell DATO 6.4.218 PROSJEKTNUMMER 285841 OPPRETTET AV Jan-Petter Magnell REV. DATO KU Opo flaumkraftverk virkninger på vannstands-
DetaljerHva skal jeg snakke om :
Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...
DetaljerOvervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 3/215 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 213 Vill hunnlaks som passerer ledegjerdet 16. juni 213 Anders Lamberg Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Rita Strand Øyvind
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerEvaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag
1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har
DetaljerOptimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret
Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart
DetaljerNumedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet
Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerKantsonens betydning for fisk
Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
Detaljer