Mette Skern-Mauritzen
|
|
|
- Ragnhild Paulsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mette Skern-Mauritzen
2 Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering
3 Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006 avtagende temperatur ISKART Til tross for en økende trend: mot en kaldere periode? Sept 1980 Sept 2001
4 LODDEKOLLAPS Stor variasjon i mengde pelagisk fisk i Barentshavet Loddekollaps 80-tallet, 90-tallet og sist i 2003 Nå: mye lodde, mye polartorsk, lite ungsild og kolmule
5 Stor variasjon i mengde bunnfisk Nå: mye torsk og hyse, lite blåkveite og uer
6 1. Effekter av loddekollapser på økosystemet 2. De store bunnfiskbestandene og stor loddebestand: nærmer vi oss systemets bæreevne?
7
8 Sentral i energioverføring fra zooplankton til topp-predatorer; torsk, sjøfugl og sjøpattedyr Loddekollaps på 80-tallet: store effekter på Torsk: økt kannibalisme, redusert vekst, forsinket modning Sjøfugl: redusert overlevelse og rekruttering Sjøpattedyr: grønlandssel - redusert kondisjon, invasjon, høy dødelighet Senere loddekollaps: Mindre effekter i systemet hvorfor?
9 Million tonnes Biomasse av pelagisk fisk i Barentshavet LODDEKOLLAPS Year Blue whiting 1+ Polar cod 1+ Herring 1+2 Capelin 1+ Stor reduksjon i biomasse pelagisk fisk på 80-tallet Liten reduksjon i biomasse pelagisk fisk på 2000-tallet => Liten endring i trofisk struktur på 2000-tallet
10 Fordelinger av arter, august-september Bardehval Finnhval Vågehval Knølhval ØKOSYSTEMTOKT Torsk Modnende torsk Moden torsk Viktige loddepredatorer: Lodde Polartorsk - Beiter nord for lodda - Beiter i områder med mye Zooplankton Polartorsk Pelagisk fisk Zooplankton Amfipoder Krill - Generalister: kompenserer for lite lodde med alternative byttedyr - Fleksible: utnytter et utvida habitat I et varmt klima
11 1. Effekter av loddekollapser på økosystemet - avhenger av mengde alternative byttedyr fordi lodde-predatorene er fleksible generalister 2. De store bunnfiskbestandene og stor loddebestand: nærmer vi oss systemets bæreevne? - Er det nok mat til alle? - Begrenses veksten når bestandene er store? => forventer at vekst og biomasse er i motfase
12 Vekst 3-4 år (gram) Betsand 3+ (millionar tonn) Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År B. Bogstad og H. Gjøsæter
13 VEKST Vekst 3-4 år (gram) Betsand 3+ (millionar tonn) BIOMASSE Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År Ingen økning i kannibalisme de siste årene B. Bogstad og H. Gjøsæter
14 VEKST Vekst 3-4 år (gram) BIOMASSE Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År B. Bogstad og H. Gjøsæter
15 VEKST Vekst 3-4 år (gram) BIOMASSE Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År B. Bogstad og H. Gjøsæter
16 B. Bogstad og H. Gjøsæter
17 B. Bogstad og H. Gjøsæter
18 Torsk: ingen synlige tegn Hyse og lodde: ja kanskje, men fremdeles mat nok Varmt klima => Økt produksjon => Lite is og stort beiteareal Høyere bæreevne Kaldere klima? => Redusert bæreevne? Kanskje => Forvaltningstiltak - øke beskatning? Sannsynligvis ikke gir dårligere avkastning på sikt
19 Konsekvenser av varmt klima og mindre is?
20 Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon ant. grønlandsselunger
21 Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon Endret fordeling i beiteperiode siden 90-tallet Aug - Sept Fordeling aug - sept: 90-tallet: I loddeområdet og nordover Nå: vet ikke! - Ikke i loddeområdet - Ikke i Barentshavet? Satelittmerket sel 1996 & 1999 (Folkov & Nordøy)
22 Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon Endret fordeling i beiteperiode Klappmyss i vestisen: bestand 90% redusert siden 1950 Ringsel: dårlig ungeproduksjon i Svalbardfjordene Isbjørn: lite is => ingen hi på Hopen, dårlig kondisjon HOPEN
23 Konsekvenser av varmt klima med mindre is? - Negativ utvikling i arktiske bestander
24 Klimaendringer: oppvarming særlig kritisk for de arktiske artene Forsuring Fiske: Kommersielle bestander: status bra blåkveite og uer Utkast bedre Bifangst Redskapsutvikling Effekter av bunntråling på bunndyr Norsk-russiske forsøk med flytetrål: - tidvis gode fangster av torskefisk ikke fullgodt alternativ - mindre bifangst - samme seleksjon Utvikling av ny bunntrål - EU-prosjekt Degree - med plategear og tråldører over bunn => mindre effekter på bunn
25 Klimaendringer: oppvarming særlig kritisk for de arktiske artene Forsuring Fiske: Kommersielle bestander: status bra blåkveite og uer Utkast bedre Bifangst Effekter av bunntråling på bunndyr Petroleumsaktivitet Seismiske undersøkelser Forurensing: rent hav Økt menneskelig aktivitet mer forurensing?
26 Økt aktivitet => økt krav til kunnskap om effekter Menneskelig aktivitet har en viktig romlig komponent Rødt = Trålintensitet Seismiske transekter fra 70-tallet til i dag Vurdering av konsekvenser: område-basert kunnskap
27 Mange ulike samfunn Geografisk strukturert av fysiske forhold Kaldt arktisk vann BENTHOSSAMFUNN BUNNFISKSAMFUNN Varmt atlantisk vann Viktig grunnlag for å - vurdere effekter (på arter, samfunn, sårbare områder) - i rådgivning
28 Rent hav Varmt og produktivt hav Store fiskebestander - nok mat - høstet innefor sikre biologiske grenser MEN: Negativ utvikling for arktiske arter
29
30 Takk for oppmerksomheten
Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?
16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
Romlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter
Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,
Kolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
Kolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
Klappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
Status for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.
Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir
Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer
Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen
Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet
Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,
Vedlegg 13 a TABELL I
TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,
Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
Imiddelalderen var landbruksområdene
Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir
Bunndyr i Barentshavet
Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet
Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder
Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer
av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O
FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,
Kolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015
Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland [email protected] Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande
Bunntråling i Barentshavet
Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet
Statistikk og havressurser
Statistikk og havressurser STK2120-16. april 2012 Geir Storvik April 16, 2012 Fiskeri i Norge Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker.
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD
Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden
Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes
Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander?
Tema Foto: Axel Kielland Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander? I forvaltningen av våre fiskebestander er det ofte spørsmål om bestands- og kvotestørrelse som har fått størst oppmerksomhet.
NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE
VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE
TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede
Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2252 Forskrift om
FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-51-96 (J-17-95 UTGÅR) Bergen, 26.4.1996 HV/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE
~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene
Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under
Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?
Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? John Willy Valdemarsen Leder for CRISP, Havforskningsinstituttet Status for trålfisket i Barentshavet Stor torskebestand
How to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra
TABELL I Oversikt over fordeling av totalkvoterav torsk, hyse, lodde og blåkveite nord for 62 grаder nord, mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtale inngått i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,
Havets mysterier bærekraftig høsting
Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,
Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard
1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,
Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som
Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg
TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010
TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI - 12. JUNI 2010 Kjell T. Nilssen, Michael Poltermann & Ilias Shafikov Oppsummering Toktets formål var levendefangst av 15 grønlandssel
Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll
. Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon
Havet som spiskammer bærekraftige valg
Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100
Biologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet Johannes Hamre
Biologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet Johannes Hamre Innledning Fiske har alltid vært et usikkert levebrød med perioder av gode og magre år. Dette
Næringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV
SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for
spekulasjoner om fremtidige
Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk
Blåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET
FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"
Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK
Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk
1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av
Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.
Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og
Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
