Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Transkript

1 Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet

2 Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer først vil merkes MM

3 Tare tareskog Et av jordklodens mest produktive økosystemer Norge: Europas største tare- og tangressurser biomasse artsmangfold Et viktig nærings- og oppvekstområde fisk sjøfugl sel og andre arter

4 Artsrikdom JE JE JE Mer enn 300 arter er observert i tareskogen En enkelt stortareplante kan knytte til seg dyr Taren binder karbondioksid og kan motvirke menneskeskapte klimaendringer JE

5 Taredød nedbeiting : 1740 km 2 tareskog beita ned Det tilsvarer all produktiv skog i Østfold eller Troms Tareskogen i Nordland, Troms og Finnmark er i stor grad borte Noe gjenvekst i sør etter dette, lite i Nord-Norge Nedbeita havbunn domineres av kråkebolle, opptil 120 individer pr. m 2 Kråkebollene holder bunnen bar vi får en undervannsørken

6 Taredød: årsaker virkninger UH Bakenforliggende årsaker til nedbeiting og gjenvekst er dårlig klarlagte Økt havtemperatur og nedslamming kan være viktige faktorer Taredød gir enormt tap av biologisk mangfold Sterk negativ virkning på oppvekst av sjøfugl og fisk MM

7 Tap for fiskeriene Taredød har gitt store negative konsekvenser for kystfisket Kysttorsken er gått tilbake med 30% på femten år Fiskeri- og miljøverndepartementets arbeidsgruppe: På Vega er svikt i fisket som skyldes tap av tarebiotoper anslått til 15 mill. kroner årlig Torsken som var grunnlaget for rusefisket på Helgeland er borte Fisken som er igjen er infisert av kveis

8 Helgelandsplattformen Med sine grunnhavområder har Helgeland store tareskogbiotoper Gjenvekstfronten for tare er på vei nordover, og passerer Brønnøy nå Her kan vi klarlegge årsaker både til taredød og gjenvekst Andre framtidstrusler : Kystnær oljeaktivitet Forurensning Annen menneskelig aktivitet MM

9 Høsting Stortare er viktigste makroalgeressurs langs norskekysten Det høstes årlig ca tonn stortare for alginatproduksjon (Møre) De store forekomster av kråkebolle høstes bare sporadisk i Norge På verdensbasis avtar kråkebollehøsting pga. overbeskatning Kråkebollehøsting kan bli en bærekraftig måte å skape gjenvekst av tare i Norge Ny kunnskap kan redde miljøet og samtidig gi nye næringer

10 Klima Tarenedbeiting skjedde grovt sett samtidig i på begge siden av Nordatlanteren Dette kan skyldes periodevis varme sjøtemperaturer Slike klimavariasjoner har sammenheng med havstrømmene Havsystemet er komplisert, og dataene sparsomme Vi mangler tiltaksplaner som kan redde taren når klimaet blir varmere Binding av CO 2 ved gjenvekst av tare bidrar til å motvirke global oppvarming UH

11 Dagens situasjon Norge har erklært at vi vil stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010 Det er dokumentert behov for forskning på tareskog og taredød I 2002 ble et et større tverrfaglig forskningsprogram foreslått Per i dag er det ennå ikke blitt noe konkret ut av det Helgeland: 10 ganger lavere forskningsaktivitet enn resten av landet Vi har akutt behov for forskning, kartlegging og overvåking UH

12 Forskningsmål Forklare hvorfor kråkeboller plutselig starter nedbeiting av tareskog i stor skala Finne næringsrelaterte og andre tiltak som gir gjenvekst av tareskog Skaffe grunnlag for å forutsi og hindre fremtidige situasjoner Oppfylle målet med å stanse tap av biologisk mangfold innen år 2010 Øke verdiskapningen i kystnære fiskerier Bidra til reduksjon av menneskeskapte klimaendringer (binde CO 2 i tare)

13 Miljøovervåkning og forskning Helgelandskysten er biogeografisk meget følsom og dynamisk Artsrikdommen kan gjøre det enklere å spore endringer i miljøfaktorer her Området er nå et grenseområde for undervannsørken og gjenvekst av tareskog Her kan vi forske på dynamikken tareskog kråkeboller Helgeland er et ideelt sted for tverrfaglig forskning på konsekvenser av klimaendringer for marint biologisk mangfold

14 Et forskningssenter på Helgeland NH NH NH NH NH NH Logistikk og infrastruktur er allerede til stede på Torgar Det kan lett utvikles og tilpasses variert forskningsaktivitet Naturlige samarbeidspartnere: Nordland Fylkeskommune, Høgskolen i Bodø, Universitetet i Tromsø, NTNU, Akvaplan NIVA, Norsk Romsenter Oksebåsen Forskningen skal også klarlegge næringspotensialet for tare og kråkebolle Forskningen bør kombineres med et formidlingssenter samme sted NH

15 Helgelandsplattformen: Økologi, forskning, verdiskapning og næring midt i kyst-norges viktigste matfat Faglig grunnlag, foto: Jussi Evertsen Foto: Magne Myrvold, Vebjørn Karlsen, Norsk Havbrukssenter Grafisk form, foto: Ulv Holbye