Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Transkript

1 FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre Marin Samhandlingsarena 15. mai 2018 Agnes C. Gundersen Direktør, Møreforsking

2 Ledende kunnskapsmiljø på og for Nordvestlandet Næringsnær forskning og utvikling Forskningsbasert kunnskapsformidling Skape verdier og bærekraftige samfunn FORMÅL Forske Utvikle Utrede Gi råd

3 SAMFUNNSEFFEKT er kjernen i vår forskning 3

4 TETT PÅ RELEVANT ANSVARLIG KOMPETENT

5 REGJERINGENS HAVSTRATEGI Nye arter: oppdrett og høsting Økosystemene i kysten Videre havbruksvekst Økosystemene og klimavariasjon Grønn teknologi Digitale løsninger Næringsrettet forskning på tvers: havnæringene

6 Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

7 REGJERINGENS HAVSTRATEGI Nye arter: oppdrett og høsting Økosystemene i kysten Videre havbruksvekst Økosystemene og klimavariasjon Grønn teknologi Digitale løsninger Næringsrettet forskning på tvers: havnæringene

8 71 % 3,8 KM 1,38 MRD KM 3

9 Hav absorberer 95% av global oppvarming bl.a. fordi vannmassene i havet kan fordele varmeenergien over flere tusen meters dyp.

10 GOLFSTRØMMEN - Landskapet på havbunnen og jordrotasjonen som bestemmer retningen på de store havstrømmene. - Hvis Golfstrømmen skal snu, må jorden begynne å rotere den andre veien (Svein Sundby, HI) - Golfstrømmen snur ikke, men: - Klimaet bestemmer styrken på strømmene. - Analogt med flom i elvene

11 HAVETS MATKAMMER: De fantastiske vest-kystene < 2 % av havene Kanaristrømmen Californiastrømmen > 20% av ressursene Humboldtstrømmen Benguelastrømmen Planteproduksjon i havet Kilde: Havforskningsinstituttet

12 Vest-kystene er næringsrike pga UPWELLING! - Vannmassene under 200 m er rike på næringssalter - Havstrømmene klarer å få disse vannmassene opp til overflaten noe som gir oppblomstring av plankton - Planktonet er næringsgrunnlaget for fisk. - I de 4 områdene skjer dette hele året fordi det er nok lys. - Lenger nord som hos oss er det begrensning på lys og vi har derfor VÅROPPBLOMSTRING

13 KLIMAVARIASJONIllustrasjon: Havforskningsinstituttet

14 Viktige klimafaktorer som styrer endringene for organismene i havet Temperatur Lysforhold Vindblanding Planteplankton Dyreplankton Pelagisk fisk Fiskespisende fisk Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

15 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene Reduksjon i arter på lave bredder Forflytning mot nord er ikke noe som kommer til å skje Det har allerede startet å skje og det fortsetter IPCC (2014) AR5 WG2 Fig. 6.14

16 Eksempel på invaderende art Lysing har økt i Nordsjøen Invasjon fra vest om De britiske øyer til den nordøstlige delen av Nordsjøen langs den atlantiske innstrømningen Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

17 Eksempel på endemisk (stedegen) art Forekomsten av torsk er redusert fra 1970-tallet Fordelingen er «kollapset» mot nordøst, nær innstrømningen av Atlantisk vann Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

18 Transportveier for invaderende arter Endringer i stedegne arter av torskefisk Sundby et al. (2017) KINO-rapporten

19 Det er ingen grenser under vann

20 Klimaprogram for Øst-Grønland

21 Norsk-Grønlandsk forskningssamarbeid dd

22 Fra fjord til kontinentalskråning Fra vest til øst

23 Fra jolle til fabrikktrål

24 Fisketeiner og krabbeteiner

25 74 N 0 nautical miles MÅL 70 N L Utvikle fiskeri i Grønlandsk sone Ivareta norske interesser 66 N L L t L+G L L T Ansvarlig og bærekraftig fiske Internasjonalt samarbeid Nordområdene 62 N L+G+t G L+G 58 N 56 W 48 W 32 W 40 W

26 Endringer i utbredelse og artssammensetning i fiskesamfunn som følge av klimasvingninger: - Konsekvenser for fiskeri og forvaltning

27 Temperaturendringer i Irmingerhavet. Areal med temperatur > 11 C (MacKenzie et al. 2014)

28 Økning i kolmuleforekomster 70 N Blue whiting N Blue whiting N 62 N 66 N 62 N

29 Hyse en indikator på tempererte områder 74 N Haddock N Haddock N 66 N 66 N 62 N 62 N By-catch in fishery

30 ØST-GRØNLAND Sammenstilling av internasjonale data PHD STUDIET: Datagrunnlag: Tråltokt 1998 dd. (18 år Totalt 1060 stasjoner m Bunntemperatur 0-6 C 62 arter i analysene (47% av total) RESULTAT - Avdekt 6 fiskesamfunn (overordnede) - Temperatur stiger - Artsrikdom avtar - Artsforekomst avtar

31

32 DYP BUNNTEMPERATUR

33 Index of the Sub Polar Gyre Modelled bottom temperature of the northern region (solid line) and the southern region (dotted line) present

34 Takk til Utenriksdepartementet somfinansierer CLIMA CLIMA-teamet Margrete Emblemsvåg, MFÅ PhD-stipendiat Svein Sundby, HI

35 mørelaben åpnes i august

36 Akvatiske planter Konsum, nye produkter, prosess og kvalitet Rensefisk Rognkvalitet, restråstoff, konsum Krabbe og reke Biologi, levende sjømat, råstoffegenskaper Restråstoff Konsumprodukter, olje, mel, limvann, protein, fôr Sjøpølse Biologi, råstoffegenskaper, fordeling, bioteknologi Optimal sjømatproduksjon Makrellfilet, sjøfryst filet, kvalitet, nye arter Råstoffkarakterisering Marked Kvalitet Produktutvikling Helseeffekter

37 REGIONAL FORANKRING NASJONALT ANSVAR GLOBALE UTFORDRINGER /