Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Transkript

1 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Høyere havtemperatur bidrar til å skyve utbredelsesområdet til flere dyreplanktonarter nordover, og overlevelsesevnen til mer varmekjære dyreplanktonarter har økt. Dette kan få følger for alle ledd i næringskjeden. Dyreplankton under mikroskopet. Foto: Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om dyreplankton Dyreplankton omfatter en rekke ulike dyregrupper, som alle har det til felles at de flyter fritt i vannmassene. Utbredelsen av plankton bestemmes derfor av havstrømmene. Blant dyreplankton finner vi både planteetere (for eksempel raudåte) og rovdyr (for eksempel maneter). Dyreplankton er næringsgrunnlag for flere kommersielt viktige fiskearter i Nordsjøen. De konkurrer også med andre organismer om føde, og de beiter på andre organismer. Dyreplankton har derfor en viktig rolle i økosystemet, og variasjoner i mengden dyreplankton har store konsekvenser for arter høyere oppe i næringskjeden. Plankton er også følsomme for forurensning og klimaendringer og kan derfor brukes som indikator for endringer i økosystemet. STATUS OG TREND Status og trend for dyreplankton i Nordsjøen Side 2 / 5

3 I 2014 ble det registrert 53 ulike taxa av dyreplankton, som er den høyeste verdien som er registert så langt (se tabellen under). Forekomst av varmekjære arter varierer fra år til år, og avspeiler store variasjoner i temperatur og strømforhold fra år til år i dette området av Nordsjøen. Totalt antall taksa observert langs snittet Utsira Startpoint i løpet av et år Antall arter hoppekreps Antall andre taxa Totalt antall taxa Kilde: Havforskningsinstituttet Det ble registrert flere varmekjære arter (tempererte og varmtempererte) i 2014 enn i foregående år. De varmtempererte artene Calocalanus og Pareuchaeta hebes ble observert i november, noe som indikerer innstrømming av atlanterhavsvann med sørlig opprinnelse. I Nordsjøen er det store variasjoner i den totale mengden av Calanus gjennom året. De største mengdene observeres i april juli. Mengdeforholdet mellom C. finmarchicus og C. helgolandicus varierer mellom 0,7 og 1. Den totale mengden av begge Calanusartene var lavere i april 2014 sammenlignet med samme periode i Innslaget av C. finmarchicus var lavere i 2014 enn i Artsmangfold av hopppekreps i nordlige Nordsjøen 20 Antall observert per år Arktiske arter Sub-arktiske arter Kald-tempererte arter Kystarter Sokkel-arter Tempererte arter Varm-tempererte arter Kilde: Havforskningsinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 3 / 5

4 Forekomst av Calanus i nordlige Nordsjøen Gjennomsnittlig antall per m jan/feb 2007 okt/nov 2007 juli 2008 apr/mai 2009 jan/feb 2010 okt/nov 2010 okt/nov 2011 apr/mai 2012 jan/feb 2013 okt/nov 2013 juli 2014 Kilde: Havforskningsinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) ÅRSAKER Årsaker til trendene Artsmangfold påvirkes av reproduksjonssyklusen hos de ulike artene, temperatur og strømforhold. Høyere temperaturer som følge av klimaendringer vil føre til at artenes utbredelse endrer seg, slik at vi får et større innslag av varmekjære arter i Nordsjøen, og en reduksjon i mengden av kaldtvannsarter. Høyere temperaturer vil dessuten øke overlevelsesevnen til introduserte, fremmede arter. Økt temperatur samt tilførsel av fremmede arter som følge av menneskelig aktivitet, forventes derfor å gi en generell økning i artsmangfoldet i Nordsjøen. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? I 2014 ble det observert moderate mengder varmekjære dyreplanktonarter i Nordsjøen. Tidsserien fra 2007 til 2014 er foreløpig for kort til å avdekke signifikante endringer. C. finmarchicus gyter tidlig om våren (februar mars) samtidig med våroppblomstringen av alger. I løpet av noen uker vokser bestanden til svært store tettheter. Denne perioden sammenfaller med den kritiske perioden for larvene til flere vårgytende fiskearter. Fiskelarvene beiter på C. finmarchicus, og en nedgang i mengden C. finmarchicus vil bety mindre mat for fiskelarvene. C. helgolandicus er knyttet til varmere, sørligere vannmasser, gyter senere på sommeren og forekommer generelt i lavere tettheter. Framtidige klimaendringer med økning i havtemperatur kan få store konsekvenser for mengden av plankton med store følger for alle ledd i næringskjeden. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Side 4 / 5

5 Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av artssammensetning av dyreplankton i Nordsjøen Indikator for Nordsjøen og Skagerrak > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Side 5 / 5