Menneskene har fra tidenes
|
|
- Svanhild Endresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Havet som medisinskap og energireserve Robert A. Johansen og Kjersti Lie Gabrielsen Havet har alltid vært et skattkammer for Norge. Fiskeriene, petroleumsvirksomhet og akvakultur har gjort landet velstående. Nå er det satt nasjonalt fokus på marine ressurser som vi ikke har utnyttet til nå det store antallet små dyr, alger og bakterier som lever i norske farvann. Disse organismene kan vise seg å inneholde unike gener og biomolekyler med egenskaper som kan utnyttes kommersielt. Menneskene har fra tidenes morgen utnyttet biologiske stoffer i planter og dyr til ulike formål. Over halvparten av legemidlene som er på markedet i dag har sitt opphav i molekyler isolert fra dyr, planter, sopp og bakterier. Jakten på nye molekyler har tradisjonelt fokusert på landlevende organismer. Det er først i de senere år man har fått øynene opp for at det er et stort uutnyttet potensial i marine organismer. I tillegg til gode muligheter for å finne nye molekyler, har forskning vist at de marine molekylene synes å være svært potente sammenlignet med tilsvarende molekyler funnet i landlevende organismer. Jakten på nye, interessante molekyler fra marine organismer har frem til nå hovedsakelig foregått i varme, tropiske farvann. Organismer fra våre havområder har derimot vært lite undersøkt Forskningsmiljøene, kommersielle interesser og ikke minst bevilgende myndigheter har nå fått øynene opp for det store uutnyttede potensialet rett utenfor kysten vår og i havområdene lenger nord i Barentshavet og rundt Svalbard. Med bakgrunn i dette satses det nå på å utforske disse ressursene i jakten på gener og molekyler som kan utvikles til produkter innenfor viktige områder som helse, mat, energi og miljø. Denne systematiske letingen kalles marin bioprospektering en spennende mulighet for ny verdiskaping basert på marine ressurser. Fastsittende dyr kan ikke flykte. De må forsvare seg på andre måter. Da spiller biokjemiske tilpasninger ofte en betydelig rolle. Ottar (1): Ottar nr.1/2015.indd :06
2 Miljøbetingelser i nordlige havområder Nordatlantiske og arktiske havområder karakteriseres ved gjennomgående lave temperaturer og stor sesongvariasjon i næringstilgang. Mørke vintre og lyse somre krever spesielle fysiologiske og kjemiske tilpasninger hos organismene som lever i disse havområdene. De mørke vintrene i nord fører til at all vekst hos alger og planteplankton stanser opp. I vannmassene vil det ikke være noe planteplankton til stede. Dermed er det i denne perioden av året liten eller ingen tilførsel av ny næring fra vannsøylen ned til havbunnen. Om våren skjer det motsatte. Når sollyset kommer tilbake, sørger vinterstormene for omrøring av vannmassene. Da blir enorme mengder av næringssalter tilgjengelig i vannsøylen. Det gir opphav til store algeoppblomstringer. Algene er føde for hoppekreps og andre små dyr som beiter på planteplankton. På havbunnen blir det tilført næring fra plante- og dyremateriale fra vannmassene over. Den massive tilgangen på føde gir ringvirkninger hele vegen opp gjennom næringskjeden. De store variasjonene i miljøbetingelser og næringstilgang stiller krav til fysiologiske tilpasninger hos dyrene Ferdigsorterte dyr fra havbunnen (oppe). Prøvene bearbeides og analyseres i spesialdesignede testoppsett på laboratoriet. Foto: Robert Andrè Johansen/Marbank/ Havforskningsinstituttet. 38 Ottar nr.1/2015.indd :06
3 som lever i disse farvannene. Derfor er biokjemiske forbindelser fra for eksempel svamper eller koraller i arktiske og subarktiske strøk av stor interesse. De fleste av dem er bunndyr som mangler ryggrad (heretter bare kalt bunndyr). I disse bunndyrene kan det finnes nye og potensielt nyttige molekyler for utnyttelse innen farmasøytisk industri eller til andre industrielle formål. Enkelte grupper av bunndyr produserer molekyler som er mer biokjemisk potente enn andre grupper. Hvilke dyregrupper dreier det seg om, hvilken rolle spiller biokjemien her og hvorfor er det slik? Fastsittende versus mobile dyr Dyrenes evne til egenbevegelse er en av nøklene til å svare på spørsmålene over. Mobile dyr har i større eller mindre grad mulighet til å søke seg bort fra ugunstige forandringer i det omliggende miljøet, og til å flykte bort fra angripende rovdyr. Fastsittende dyr, som for eksempel svamper, sjøanemoner og mosdyr, er prisgitt den flekken de lever på og kan ikke flykte bort fra hverken overlegne konkurrenter i matfatet, angripende Oppe: Dyr fra havets bunn samles inn med en spesialtilpasset trål. Nede: Prøvene fra trålen sorteres om bord i forskningsfartøyet. 39 Ottar nr.1/2015.indd :06
4 rovdyr eller ugunstige miljøbetingelser. Disse dyrene må ha andre typer forsvar, og her spiller biokjemiske tilpasninger ofte en betydelig rolle. For å illustrere de biokjemiske tilpasningene hos fastsittende organismer kan vi ta utgangspunkt i mosdyrene. Mosdyr er små (ca. én millimeter eller mindre), fastsittende bunndyr som lever av å filtrere næring fra vannmassene. Enkeltindividene lever sammen i kolonier som kan ha mange forskjellige vekstformer, f.eks. lavvekst, buskformet eller krypende. Mange arter er kalkdannende. En enkelt koloni kan bli opp til én meter, avhengig av art, men de fleste arter blir betydelig mindre enn dette. Det finnes ca. 400 beskrevne arter av mosdyr i norske farvann, hvorav mange er utpregede kaldtvannsarter. Generelt har mosdyr vist seg å inneholde spesielt potente molekyler. Disse molekylene benyttes som kjemiske forsvar mot ytre farer. Dette forsvaret har blant annet til oppgave å forhindre at mosdyrene ikke blir spist av rovdyr (antipredatorforsvar), samt hindre andre arter i å vokse over mosdyrkoloniene og på denne måten hemme eller tar livet av dem. Molekylene som vi finner i mosdyr kan være produsert av mosdyrene selv, eller av bakterier som lever i samliv, såkalt symbiose, med koloniene. Mengde bakterier og hvilke bakterier som finnes kan variere stort mellom forskjellige kolonier i samme område, mellom ulike lokaliteter og tiden på året dyrene er samlet inn. Denne variasjonen vil igjen gi seg utslag i hvilke biokjemiske forbindelser vi finner når mosdyr bearbeides og testes på laboratoriet. I mosdyr er det funnet flere unike molekyler som kan ha nytteverdi og stor kommersiell betydning. Molekyler fra mosdyr har vist seg å kunne drepe kreftceller. Andre molekyler har vist seg å virke mot flere kjente plantesykdommer forårsaket av sopp, og mot utvikling av parasitter hos dyr. Fra organisme til molekyl og kommersielt produkt Det er en lang vei fra små bunndyr, planter og mikroorganismer i havet og frem til funn av et nytt molekyl med dokumenterte egenskaper egenskaper som igjen kan ende opp i et kommersielt produkt. Marin bioprospektering er en lang tverrfaglig verdikjede. Først må de marine organismene samles inn og artsbestemmes. Deretter blir prøvene bearbeidet og analysert i spesialdesignede testoppsett på laboratoriet. Analyseresultatene her vil dokumentere om forbindelser fra de marine organismene kan drepe kreftceller, bakterier eller virus eller ha effekt mot diabetes, hjerte-karlidelser og andre sykdommer. Oppnås det positive resultater i testene, må den eksakte strukturen til molekylet bestemmes. Veien videre fra unikt molekyl fra havet til ny medisin er dog fremdeles Veien fra unikt molekyl fra havet til ny medisin er lang og krever testing, tid og ressurser. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet. 40 Ottar nr.1/2015.indd :06
5 lang og krever ytterligere testing, tid og ressurser. Bare de færreste funnene ender i et farmasøytisk produkt. Veien fra molekyl til marked er gjerne raskere for andre produkter enn for ny medisin. Et eksempel på dette er anvendelse av marine enzymer. Det er en gruppe molekyler som virker som katalysatorer, dvs. de påvirker hastigheten til kjemiske og biokjemiske prosesser. Enzymer funnet i organismer fra kalde farvann er gjerne svært effektive og har høy aktivitet ved lave temperaturer. Dette kan for eksempel utnyttes i utvikling av nye vaskemidler som vasker effektivt ved lave temperaturer. Det kan også være enzymer som på annen måte har en industriell anvendelse og hvor høy effektivitet og lav temperatur er energibesparende og miljøvennlig. Marin bioprospektering har vist at man kan finne nye, interessante forbindelser i nær sagt alle typer organismer. Planteplankton er organismer som blant annet produserer marine oljer. Disse mikroalgene er primærprodusenter, de er mat for større organismer og er opphav til all organisk biomasse i havet. Mikroalgene vokser svært raskt og kan ved riktige betingelser dyrkes på lab og doble sin biomasse én til to ganger per dag. Industriell dyrking av mikroalger kan bli viktig for produksjon av omega-3 oljer eller andre forbindelser til fôr og matproduksjon. Marine oljer fra planteplankton eller andre marine organismer, for eksempel avskjær fra lakseoppdrett, har også et stort potensial innen framtidig energiproduksjon. I motsetning til fossilt brennstoff er marine oljer og biogass (fremstilles ved forråtnelse av biologisk materiale) en fornybar energiressurs som vil kunne bidra til å dekke fremtidige energibehov og samtidig gi en miljøgevinst. Organismene som lever i havet her nord har tilpasset seg et liv under spesielle fysiske betingelser. Det innebærer at molekylene og prosessene vi finner i disse organismene skiller seg fra det vi finner i organismer fra mer tempererte havområder. Marin bioprospektering har potensial til å gi økonomisk, kunnskapsmessig og samfunnsmessig betydning for Norge. Kanskje vil det i fremtiden komme et banebrytende produkt med opprinnelse fra havet i nord? Robert A. Johansen er marinbiolog og Kjersti Lie Gabrielsen er leder ved Marbank som er en nasjonal marin biobank tilknyttet Havforskningsinstituttet. Marbank samler inn, bearbeider og lagrer et bredt spekter av marine organismer fra norske farvann. Biobanken gjør det marine materialet tilgjengelig for forskningsmiljø og industri som driver forskning og næringsutvikling blant annet innen marin bioprospektering. E-post: robert.andre.johansen@imr.no og kjersti.gabrielsen@imr.no 41 Ottar nr.1/2015.indd :06
Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som
Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg
DetaljerNordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008
Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:
DetaljerMarbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner
Marbank - en nasjonal infrastruktur som tilrettelegger for marin bioprospektering Kjersti Lie Gabrielsen, Bioteknologinemda, 06.06. 2008 Sten R. Birkely, Marbank Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerKjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerOcean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Strategiplan for virkemiddelapparatet: Målsettinger og prioriteringer Steinar Bergseth, Forskningsrådet Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.10 Regjeringen vil legge til rette for forskning og næringsutvikling
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton
DetaljerDialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd
Dialogmøte om marin bioprospektering 22. september 2010 Norges forskningsråd Nasjonal koordinering av marine samlinger Ole Jan Iversen, styreleder FUGE Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.2010 Agenda
DetaljerS.- R. Birkely, Marbank. Kjersti Lie Gabrielsen, Dialogmøte, NFR,
S.- R. Birkely, Marbank Kjersti Lie Gabrielsen, Dialogmøte, NFR, 22.09.2010 Marbank Nasjonal marin biobank Etablert 2005 i et nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner
DetaljerMasterspesialiseriger innen LUN
1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering
DetaljerHammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'
Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerBunndyr i Barentshavet
Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet
DetaljerNye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø
Nye muligheter i havet Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø Tidshorisont og muligheter spådommer? Utvikling av industri inn i (fremtidens) bioøkonomien
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerApril: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger
April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerMARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG
Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Norskehavet
Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen
Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerTEKNISK UKEBLAD JAKTER PÅ HAVETS GULL 0105 152. ÅRGANG NR 01/JANUAR 2005 LØSSALG KR 49,50. Forskning i Tromsø: Neppe norsk tsunamivarsling
0105 152. ÅRGANG NR 01/JANUAR 2005 LØSSALG KR 49,50 TEKNISK WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI UKEBLAD Neppe norsk tsunamivarsling Kurser ingeniører i arkitektur Digital mju for barskinger Forskning
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerDe enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007
De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerMikroalger til medisin; krefthemmere
Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerKlipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerCO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerBioprospektering som mulighet.
Bioprospektering som mulighet. Torfinn Hansen Arctic Biodiscovery Centre Bioprospektering i arktis Organismer som lever under ekstreme forhold har utviklet en rekke ulike strategier for å overleve Glimrende
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerMAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring
Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerHva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann
Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerTiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerRisikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
DetaljerNaturfag 7. trinn
Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
Detaljer- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det
SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
DetaljerAlternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?
Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerSJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad
SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad MØREFORSKING ÅLESUND BÆREKRAFTIGE RESSURSER MARINT RÅSTOFF MARINE INGREDIENSER SJØMAT- KVALITET
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerKommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
DetaljerMAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerHvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer
Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare
DetaljerSamfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020
Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt
DetaljerKyst og Hav hvordan henger dette sammen
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
DetaljerHvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?
Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet
Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009 Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
DetaljerRegjeringens nordområdepolitikk
Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerVil du jobbe som forskningsassistent?
Vil du jobbe som forskningsassistent? leter etter engasjerte studenter som er interessert i å jobbe som forskningsassistent Du blir kjent med fagmiljøet og fagpersonene som jobber ved instituttet. Du vil
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerOLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
Detaljer19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerRegionalt Forskningsfond Midt-Norge
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerMarinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann
Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerNyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!
Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
DetaljerNorsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Havbruk en forskningssuksess (I) Halvparten av total norsk sjømatproduksjon Viktig eksportnæring Ledende
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerFiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen
Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG - ny marin akse i Bergen Foto: Erlend Lorentzen Foto: Kjartan Mæstad 2 Ny marin akse i Bergen HAVET ER FREMTIDEN Havet er viktig for Norge, og
Detaljer