Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Transkript

1 Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. La meg begynne med å innrømme én ting; jeg blir alltid imponert av fengende forkortelser. MAREANO er en slik forkortelse. MAREANO dreier seg om å etablere en Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Men en slik lang formuleringen er for tung og teknisk. MAREANO derimot gir oss en assosiasjon til hva prosjektet faktisk dreier seg om om Mare om havet. Jeg håper MAREANO blir et kjent begrep, også utenfor forskningsmiljøene. Regjeringa legger stor vekt på arbeidet som gjøres i MAREANO og ut i fra det jeg kan lese av konferansens program, er det mange andre som også har forventninger til MAREANO. For meg som fiskeri- og kystminister er MAREANO selvfølgelig av spesiell interesse. Jeg har ansvar for at vi forvalter de levende marine ressursene på en bærekraftig måte. Kunnskap og god dokumentasjon er stikkord i forvaltningssammenheng. Det kan MAREANO hjelpe oss med i tiden fremover. Hva vet vi om havbunnen? Det sies populært at vi vet mindre om bunnen av havet enn vi vet om månens overflate. Dette forteller vel mye om hvor vanskelig utforskning av havbunnen er, men også at innsatsen på dette området ikke har vært spesielt stor. Med MAREANO håper jeg vi skal få rettet opp noe av dette inntrykket. 1

2 Mye av det vi nå vet om havbunnen kan vi nok takke oljeindustrien for. Oljeindustriens hadde - og har fortsatt behov for å vite mest mulig om norske farvann og bunnforhold. Utviklingen av teknikken har vært fenomenal, og i løpet av de seneste årene har det blitt mulig å beskrive bunnen på en svært grundig og detaljert måte. Med denne tekniske utviklingen kommer mulighetene. Og vi er villige til å gripe dem. MAREANO er et resultat av vårt vitebegjær. Vi ønske oss mer detaljert kunnskap om en viktig del av norsk territorium rett og slett en del av kongeriket Norge som ikke kan ses med det blotte øye. Og mye spennende kan skjule seg der. Det er nemlig slik at som havner i havet ender til slutt opp på bunnen. Vi kan derfor se på bunnen som et historisk bibliotek. Sedimentene kan blant annet fortelle om tidligere tiders klimaendringer, utvikling av arter og om de siste tilførslene av forurensning. Med MAREANO vil vi få en systematisert samling av data om havbunnen vår, både den døde og den levende delen. Tradisjonelt har vi høstet av havets levende fornybare ressurser, i hovedsak fisk. Nå henter vi også opp av det som tidligere tiders biologiske produksjon har lagt igjen som olje og gass dypt under havbunnen. Historiske data skal brukes som grunnlag for fremtidens forvaltning. 2

3 Bioprospektering Fiskerne har nok kjent til både koraller og svampområder lenge, og kanskje ergret seg over forekomstene særlig når redskap er blitt hengende fast og blitt ødelagt. Men forskning kan vise at kaldtvannskorallene og svampområdene kan inneholde mye spennende som vi i dag ikke har kunnskap om. Det er her det flotte begrepet bioprospektering kommer inn. Norge har store havområder med mye uoppdaget havbunn dette gir grunn til en utforskningslyst av dimensjoner. Områdene må kartlegges, sikres og tas godt vare på. Hva nytt kan bioprospektering føre med seg? Det er et svar som vi heldigvis ikke kan svare tilfredsstillende på i dag. Men vi vet for eksempel at interessen for organismer med ukjente eller uutnyttede genetiske egenskaper øker i omfang. Vi vet at det i kalde hav finnes organismer med egenskaper som ikke finnes andre steder. Dette gjør at norske havområder er interessante ikke bare for nordmenn, men også for forskere i utlandet. Myndighetene mottar stadig flere søknader fra utlendinger som vil gjennomføre forskningstokt i våre farvann. I mange av søknadene kommer det frem at deler av aktivitetene går ut over det rent forskningsmessige. Kommersielle interesser synes å ligge bak. Spørsmålet om regulering av slike aktiviteter er i dag særlig aktuelt med sikte på bioprospektering på dyphavskoraller og svamper på den norske kontinentalsokkelen. Det haster med å bli herre i eget hus også på dette området. Regjeringa ønsker et nytt regelverk for utøvelse av marin bioprospektering som foregår innenfor norsk jurisdiksjon. Dette vil bli fulgt opp i arbeidet med en ny havressurslov og en ny naturmangfoldlov. 3

4 Vi er opptatt av at Norge kan regulere marin bioprospektering på en måte som sikrer at norske miljøer får videreutviklet kunnskap og kompetanse om de genetiske ressursene. Samtidig vil vi sikre nasjonen en del av et eventuelt økonomisk overskudd som følge av marin bioprospektering. Jeg håper at MAREANOs kartlegging av havbunnen vil gi oss et langt bedre grunnlag for å forvalte, også denne delen av våre levende marine ressurser på en bærekraftig måte. Økt kunnskap om sjøbunnen generelt øker i tillegg sjansene for å lete på de riktige stedene. Dermed styrkes også mulighetene for lokal næringsvirksomhet basert på bioprospektering. I tillegg er norske kompetansemiljøer langt fremme i forskning innen utnyttelse av genetisk materiale. Derfor bør det ligge til rette for både grunnforskning og mer kommersielt rettet FOU. Som dere skjønner stilles det store forhåpninger til den kunnskapen MAREANO kan gi oss. Men det ligger også betydelige utfordringer i gjennomføringen av et så vidt omfattende program. Jeg er imponert over den bredden i deltagelse det legges opp til i dette prosjektet. Spesielt vil presentasjonen og datatilgjengeligheten på internett være viktig. På det feltet vil jeg oppfordre til en ekstra innsats. Jeg synes at MAREANOs nettsider allerede nå er spennende. Ta for eksempel billedgalleriet, som faktisk viser bilder vi aldri har sett før eller MAREANO-Nytt som tilbyr jevnlig informasjon om hva som skjer innen prosjektet. Min oppfordring er at dere forstetter å dele funn med verden utenfor forskningsmiljøet! Dette er spennende for alle. Ta kommunikasjonsutfordringene på alvor. 4

5 Finansieringen av en så omfattende innsats som MAREANO vil nødvendigvis være det springende punktet for hvor mye som kan bli gjort. Statsbudsjettet legges fram på fredag og jeg kan ikke her og nå gi noen detaljer. Det jeg kan si er at MAREANO skal fortsette, det skulle bare mangle. Viktigheten gjenspeiles blant annet i at finansieringen er og vil være et spleiselag mellom flere departementer. Men jeg vil også benytte anledninga til å påpeke at en ting er såkalte ekstra midler, noe annet er prioriteringer og mer målrettede innsatser hos den enkelte deltagende institusjon. Jeg tror på MAREANO som en samlende virksomhet for å utvide vår kunnskap om norske kyst- og havområder. Alle vil ha nytte av dette. Derfor bør også denne kunnskapsinnhentingen få en sentral plass i alle de deltagende institusjoners vanlige virksomhet. Regjeringa er opptatt av MAREANO og jeg vil understreke betydningen av at våre levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte. Økt kunnskap gir oss grunnlaget for et bedre beslutningsgrunnlag og dermed også en bedre forvaltning. Og for å kunne se helheten må forvaltningen ses i et økosystemperspektiv der blant annet biomangfold er en forutsetning for levedyktige økosystemer. Høsting og annen utnytting av de levende marine ressursene er noe vi skal fortsette med lenge etter at den siste oljen er hentet ut. Presset på utnytting av ressursene i havet er stort og det er bare gjennom grundig dokumentasjon vi kan legge grunnlaget for en forsvarlig forvaltning. Jeg gleder meg virkelig til å se resultater av MAREANO i årene fremover. Kunnskapen 5

6 som skal samles og systematiseres er nødvendig for oss men det blir jo også spennende å se hva dere finner der nede. Dette ser jeg frem til! Jeg ønsker derfor alle MAREANO deltagerne lykke til i det videre arbeidet og håper at denne brukerkonferansen kan bli en inspirasjon til utvidet samarbeid og innsats. Lykke til. 6