Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Transkript

1 Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

2 KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg blant koraller. Dette er kjent for fiskere som derfor kaller revene for uerstø. Det kan være av stor forskningsmessig og akademisk interesse å kartlegge havbunnen, men til syvende og sist er det anvendelsen av den nye kunnskapen som bekrefter om resultatene er nyttige, og om det var verdt innsatsen. Det kan lages spektakulære topografiske kart av undervannslandskapet og det kan presenteres flotte bilder av koraller og andre bunndyr. Men hvis denne kunnskapen ikke blir brukt av offentlige og private aktører, så blir verdien av den nye kunnskapen begrenset. Vi kan si som engelskmennene: The proof of the pudding is the eating. PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP 115

3 11.1 ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP I FORVALTNINGEN AV NATURRESURSER I HAVET MAREANO er et resultat av vårt vitebegjær. Vi ønsker oss mer detaljert kunnskap om en viktig del av norsk territorium rett og slett en del av kongeriket Norge som ikke kan ses sees med det blotte øye. Og mye spennende kan skjule seg der. Det er nemlig slik at det som havner i havet ender til slutt opp på bunnen. Vi kan derfor se på bunnen som et historisk bibliotek. Sedimentene kan blant annet fortelle om tidligere tiders klima endringer, utvikling av arter og om de siste tilførslene av forurensning. Med MAREANO vil vi få en systemati sert samling av data om havbunnen vår, både den døde og den levende delen. Tradisjonelt har vi høstet av havets levende fornybare ressurs er, i hovedsak fisk. Nå henter vi også opp av det som tidligere tiders biologiske produksjon har lagt igjen som olje og gass dypt under havbunnen. Historiske data skal brukes som grunnlag for fremtidens forvaltning. (sitat, fiskeri- og kystministerens åpning av MAREA- NOs bruker konferanse i 2006). Figur 1 Helhetlig forvatningsplan for Barentshavet (HFB) (st. meld. nr 8) og forvaltningsområdet. Naturforvaltning handler i stor grad om å forvalte menneskelig aktivitet så den ikke påvirker eller gjør skade på naturen. For å kunne gjøre dette, må vi vite hva slags natur vi har i de områdene som utsettes for menneskelig aktivitet, og hvor sjelden og sårbar den er for påvirkninger. I Helhetlig forvatningsplan for Barentshavet (HFB) (st. meld. nr 8, figur 1) er forventningene store til at resultater fra MAREANO skal gi grunnlag for en bedre forvaltning av ressurser i havet. Kartleggingsprogrammet er et viktig initiativ som har gitt økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og svampforekomster. Dette har gitt et bedre grunnlag for å vurdere omfanget og betydning en av menneskeskapt påvirkning. Resultatene fra kartleg gingen brukes til å vurdere hvilke marine naturtyper i Barentshavet og hav områdene utenfor Lofoten som bør ha status som truede eller sårbare (figur 2). Ny kunnskap fra Figur 2. MAREANO har levert oversikt over sårbare naturtyper som grunnlag for revisjon av HFB. Figuren viser områder på Eggakanten og Tromsøflaket og i Troms II og Nordland VII med naturtyper som kan klassifi seres som sårbare og truede i henhold til OSPAR sine habitat definisjoner. I tillegg er det vist fordel ing av dypvannsjøfjæren Umbellula encrinus, glassvampbestander og Radicipes sp. (grisehalekorall). 116 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP

4 MAREANO og andre kilder danner grunnlag for revisjon av HFB i MAREANO har årlig levert ny informasjon om forekomst av bunnfauna, og sårbare naturtyper, som koraller og svamp, og spor etter fiskerier, til Faglig forum som en del av oppfølgingen av HFB. Den nye kunn skapen muliggjør en bedre og sikrere forvaltning av natur ressurser og regulering av nærings virksomhet i de kartlagte områdene. Videre har ny informasjon om forurensning blitt levert til Overvåkingsgruppen. Faglig Forum og Overvåkningsgruppen er to av organ ene som myndighetene har opprettet for å koordinere arbeid et med forvaltningsplanen. Vår kunnskap om miljø og liv på havets bunn er meget begrenset, og tradisjonelt har innsamling av data foregått mer eller mindre i blinde. Med kartleggingen til MAREANO får vi nå detaljerte opplysninger om strukturer på bunnen før vi foretar innhenting av geologiske og biologiske data. MAREANOs utstrakte doku mentasjon med video (se kapittel 3) gjør at vi kan se hvordan forholdende faktisk er og hvordan dyrene lever i sitt naturlige miljø. Dette er ny og spennende kunnskap både for forskere og forvaltere. Vi har oppdaget nye arter og observert liv ned til 2700 meters dyp. Det er dokumentert områder med sårbare arter og samfunn, og sett spor etter menneskelig aktivitet i hovedsak som trålspor på havbunnen og forurensing i sedimentene. Skal forvalt ere kunne vite om nye arter har etablert seg i et område eller har forsvunnet, f. eks. på grunn av forurensing eller annen menneskelig aktivitet, må man ha detalj ert kjennskap til hva som under naturlige forhold finnes der. Gjennom kartleggingen til MAREANO har vi så langt dokumentert ny utbredelse til mer enn 100 art er, og registrert flere nye arter for Norge. Det skyldes at vår kunnskap om hva som finnes av bunndyr i kartlagte områder har økt, snarere enn at arter har endret utbredelse. Gjennom kartlegging og tilstandsvurdering av bunnsamfunn og naturtyper, hovedsakelig på kontinentalsokkelen, men også i kystsonen, har programmet økt kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning. Dette gir et viktig og nødvendig grunnlag for en helhetlig forvaltning, der det er et stort behov for kunnskap om marint artsmangfold og naturtypers utbredelse. Særlig viktig er et godt kartgrunnlag som beskriver habitater og natur- og fiskeressurser for forvaltningen av fiskeri, oljevirksomhet og skipstrafikk. Kartleggingen gir også et viktig og nødvendig grunnlag for arbeidet med marine Figur 3. Naturtyper i Stjernsund-Sørøysund området. Hvite områder indikerer forekomst av koraller. Store forekomster av svamper er dokumentert i grunne og indre deler av Sørøysund på grusholdig sand. Kilde Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet verne områder, der det er et stort behov for kunnskap om marin biodiversitet og naturtypers utbredelse. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne velge ut de områdene som best representerer de naturtypene og naturverdiene man ønsker å verne. Med bedre kunnskap om de store havområdene våre avdekker vi også naturverdier som vi fra tidligere ikke kjente til. Et eksempel er Norges store og viktige forekomster av kaldtvannskoraller, KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP 117

5 Figur 4. Forekomst av noen sårbare og truede naturtyper i MVO Lopphavet. I dype deler av fjordbassengene finner vi sjøfjærbunn, og i det strømrike Sørøysundet finnes ett flott svampsamfunn. På undersjøiske rygger og nes finnes korallrev og korallskog. som for inntil få tiår siden var relativt ukjente. MAREANO har dessuten bidratt med å kartlegge havbunnen i noen av om rådene som det allerede arbeides med i nasjonal marin verneplan. I perioder med dårlig vær har MAREANO kartlagt en del arealer kystnært blant annet Stjernsund-Sørøysund området i MVO Lopphavet og Andfjord-transekt. Områder som er kartlagt kystnært er vist i kapittel 2 figur 4. Forekomst av habitater og noen naturtyper i Stjernsund-Sørøysund området er vist i figur 3 og 4. På MAREANO-web kan man etter eget ønske kombinere tema som sårbar e naturtyper, petroleumsaktivitet og fiskeriintensitet i en kartpresentasjon som vil kunne vise hvor mulige konfliktområder er lokalisert (se kapittel 10). Informasjonen kan brukes direkte av forvaltere eller som råd til Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartement et om mulige effekter av olje- og fiskeriaktivitet og skipsfart i ulike havområder. Slik bidrar MAREANO til en helhetlig forvaltning av det marine miljøet. Rådgivning knyttet til næringsaktiviteter til havs og opprettelse av marine verneområder skjer hovedsakelig via rapporter fra forskjellige prosjekt- og programgrupper til forvaltningen. Forskere har også jevnlige møter med olje selskap for å diskutere planlagte ledninger og andre installasjoner i forhold til sårbare natur verdier, som for eksempel korallrev. MAREANO har bidratt med data og råd til prosjektet Verdisetting av marine områder ledet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) (se kap. 11.3) og har deltatt i utviklingen av Naturtyper i Norge ledet av Artsdatabanken. Inter nasjonalt brukes resultater fra kartleggingen (via deltakelse arbeidsgrupper) i råd primært til ICES og OSPAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG BÆREKRAFTIG BRUK Bærekraftig utvikling baserer seg på tre pilar er; den økonomiske, den sosiale og miljø et. Miljøet står i en spesiell stilling, fordi over skridelser av naturens tålegrenser kan være irreversible, og fordi et godt miljø er en forutsetning for å kunne tilfredsstille økonomiske og sosiale behov på sikt. Prinsippet om bærekraftig bruk kommer til uttrykk i grunnloven. Naturmangfoldloven har fastsatt miljørettslige prinsipper for offentlig myndighetsutøvelse, jf. naturmangfoldloven 7. Spesielt viktige er prinsippet om en kunnskapsbasert forvaltning som stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. 118 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP

6 Der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger en beslutning kan få for naturmiljøet, så skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Dersom det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet er dette tilstrekkelig til å utsette eller unnlate å treffe vedtak. Det er også påkrevd at en påvirkning skal vurderes ut fra den samlede belastning som øko systemet er eller vil bli utsatt for. Dette innebærer at offentlige myndigheter må se påvirkninger i sammenheng når miljøpåvirkninger vurderes. Prinsippene om en kunnskapsbasert forvaltning, føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning, er retningsgivende ved utøving av offentlig myndighet i tråd med sektorlovene, og vil dermed bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold et. Selvsagt er det et stort behov for kunnskap om natur typer, arter og hvordan artene samvirker i havet, samt hvor sårbare de er for ulike påvirkningsfaktorer. Her er det et hav av kunnskap som fortsatt mangler, men data fra MAREANO sammen med forskning og annen marin kartlegging, er nødvendig for at myndighetene skal kunne fatte vedtak som er forenlig med bærekraftig utvikling MILJØVERDI OG SÅRBARHET Utviklingsprosjektet Verdisetting av marine områder knyttet til miljøverdi og sårbarhet startet i Dette prosjektet har som overordnet mål å bidra til at aktivitetene som utøves i norske havområder er tilpasset områdenes egenskaper, og at beslutninger om slike aktiviteter tas på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Formålet med prosjektet er å utarbeide et system for miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger etter hvert som kunnskap genereres, og å tilrettelegge resultatene for forvaltningen og andre interesserte. Et viktig bidrag i denne sammenhengen vil være kunnskap om arter og naturtyper. Data opparbeidet gjennom MAREANO og SEAPOP er viktige. Systemet skal være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for forvaltningen av havområdene, og samtidig til allmennhetens rettmessige krav på kunnskap om miljøet. Prosjektet er i utgangspunktet knyttet til forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Systemet vil gi forvaltningsrelevante bidrag til oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010, men vil på sikt kunne utvikles til også å gjelde for Norske havet Fig 5. Ulike komponenter i et system for miljøverdivurderinger. Kilde Direktoratet for naturforvaltning og Nordsjøen. Metodikken må sees i lys av utviklingen internasjonalt innenfor verdisetting av havområder. Miljøverdivurdering Gjennom miljøverdivurderingene blir særlig verdifulle områder (SVO) kartfestet (figur 5). MAREANO-data er sentrale under naturtyper, benthos (bunndyr). Det er ikke Figur 6. En livlig seistim på Tromsøflaket hvor fiskeri aktiviteten er høy. hensiktsmessig å vurdere arealverdi for enkeltarter på havbunnen, annet enn for habitatdannende arter som korallrev og eventuelt svamp. MAREANO leverer kart med predikerte natur typer som er basert på dybdedata, backscatterdata, videotransekter og biologiske og geologiske bunn prøver. Detaljerte havbunnsdata innsamlet gjennom MAREANO i Troms II og Nordland VII vil kunne kompletteres med data fra HI-tokt i de samme områdene de siste 5 årene. KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP 119

7 11.4 KUNNSKAP FOR FREMTIDENS FISKERIER Jeg har alltid trodd at havet var flatt, blått og ensformig. Nå vet jeg bedre sier Dag Erlandsen i en lederartikkel i Fiskeribladet desember 2009, etter å ha sett de tredimensjonale kartene over sokkelen og kontinentalskråningen utenfor Vesterålen. Her nede på dypet ser jeg uer og blåkveite, jeg ser en glupsk breiflabb lure nede i tanga, jeg ser kveita, stor og flat fortsetter han, og illustrerer at mange fiske slag bruker det undersjøiske terrenget bevisst til gyteplasser, oppvekstområder eller leveområder. Ser vi på et tredimensjonalt kart (figur 7) som viser såkalte sporingsdata hvor fiskefartøyer over 24 meter siden 2000 har rapportert sine bevegelser til Fiskeridirektoratet, så ser vi noe interessant. Mesteparten av fiskeriene foregår langs eggakanten, men en del foregår også på sokkelen. Noen områder har svært lite fiskeriaktivitet. Dette henger sammen med flere forhold. Tråling reguleres av grenselinjer, slik at det ikke kan tråles nær land. Fiskerne har opp gjennom genera sjoner lært seg hvor fisken står, og der det er mulig høster de naturligvis fra disse områdene. Videre har fiskerne, gjennom dyrekjøpte erfar inger, lært seg hvor bunnforholdene er for dårlige til at trål eller snurrevad kan brukes. Isbreene som lå ut mot eggakanten for mer enn år siden har noen steder lagt fra seg store steiner og blokker (hefter) som river trålen i stykker. Dataene som er samlet inn i MAREANO gir ny kunnskap som kan utnyttes til å gi et mer målrettet fiske der hefter kan unngås, samtidig som effektiviteten økes. Inter nasjonale erfar inger fra Canada og Irland viser at detaljert kunnskap om sjøbunnen kan gi grunnlag for et mer energi effektivt, drivstoffbesparende og økonomisk fiskeri, som også reduserer flåtens utslipp av CO 2 og NO x pr. kilo fanget fisk. Nøyaktig sted festing av sårbare naturtyper som korallrev og svampområder gir også bedre mulighet til å unngå skader på slike sårbare økosystemer. På Tromsøflaket ble detaljerte dybdedata og flatedekkende sedimentkart testet ut i en kort periode sommeren Fiskeskipper Pål Roalds nes så en klar nytteverdi både under utøvelse av fiske og for planlegging av fiske. Den største gevinsten er helt klart at fiskeren forstår bunnforholdene, og kan innrette fisket der etter. Vi tror at slike kart kan få stor betyd ning for fremtiden både for fisket og for forvaltningen av fiskeressursene, var konklusjonen fra Roaldsnes. I 2010 inviteres produsenter av elektroniske kartplottesystemer, som OLEX, MaxSea og andre system som brukes av fiskeflåten, til et nyskapende samarbeid. I dette samarbeidsprosjektet, som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), tar en sikte på å bruke detaljerte havbunnsdata fra havet utenfor Andøya til å lage nye kart produkter tilpasset ulike former for fiskeri. Hvis dette blir vellykket er målet at slik kunnskap skal tas i bruk overalt hvor den finnes, og dermed gi et viktig bidrag til både effektive og bærekraftige fiskerier. Vestfjorden Senja Harstad Vesterålen Lofoten Andfjorden Andøya Bleiksdjupet Figur 7. Tredimensjonalt kart over havbunnen utenfor Andøya, Vesterålen og Lofoten, med registrert fiskeriaktivitet plottet oppå. Kilde sporingsdata: Fiskeridirektoratet 120 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP

8 KAPITTEL 11 Figur 8. Kart fra ArcticWeb som viser sedimenttyper i noen av områdene som er kartlagt av MAREANO OLJE- OG GASSNÆRINGENS BEHOV FOR GEODATA Petroleumsindustrien har et stort behov for offisielle, pålitelige geodata i utøvelse av sin virksomhet. Oljeselskapene har slitt med å få oversikt over og skaffe til veie slike data fra offentlige myndigheter. Økende interesse og aktivitet for å utvinne petroleumsressursene i de arktiske områdene byr på en rekke utfordringer. Effektiv tilgang til aktuell, pålitelig informasjon og kunnskap er da viktig. Seks oljeselskap har derfor gått sammen om å utvikle og etablere en felles nettportal for tilgjengeliggjøring og utveksling av data. Geoportalen ArcticWeb ( ble åpnet i januar 2010 (figur 8). For å sikre tilgangen til offisielle data, er det inngått samarbeid med en rekke offentlige virksomheter og institusjoner i lys av deres dataeierrolle. ArcticWeb gir brukerne tilgang til data om miljø, geologi, infrastruktur, marine aktiviteter, værdata og mye annen informasjon som benyttes i forbindelse med ulike planleggingsaktiviteter. Kunnskapen som er samlet inn gjennom MAREANO utgjør en del av datagrunnlaget som nå tilgjengeliggjøres gjennom portalen. ArcticWeb har flere likhetstrekk med portalen Norge digitalt (beskrevet i kapittel 10), og kan betraktes som en bransjerelatert portal for petroleumsindustriens anvendelser i de arktiske områdene. Portalen vil like- vel være nyttig for mange andre aktører som opererer i den samme maritime sonen. Ikkekommersielle aktører som forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre offentlige virksomheter har fri tilgang til ArcticWeb. Petroleumsindustrien ønsker å videreutvikle samarbeidet med offentlig virksomhet, både i deres rolle som dataeiere og som databrukere. Figur 9. Området som ArcticWeb ønsker å dekke på lang sikt; AMAP area (innenfor rød linje) som definert av Arctic Council (Kilde for grafikk: Hugo Ahlenius, UNEP/GRIDArendal, På den måten kan dataeierne selv oppleve nytten av nettstedet. Kommersielle aktører må betale for tjenesten. Portalen dekker i dag norske havområder, men på sikt er målet at den skal dekke hele Arktis (figur 9). I den forbindelse jobbes det nå med å få USA, Russland, Canada, og Danmark (Grønland) med på samarbeidet. G R I D UNEP PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Arendal 121