Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mareano-data som grunnlag for havforvaltning"

Transkript

1 Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013

2 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest største eksportør av fisk Tilgang på rene, rike og produktive hav en forutsetning Vi må forvalte havmiljøet og ressursene på en bærekraftig måte kunnskap er viktig 2

3 Figuren viser de ulike sonene under norsk jurisdiksjon, samt Smutthullet i Barentshavet og Smutthavet i Norskehavet.

4 Fiskeriforvaltningens behov for Mareano Etablere en nasjonal kunnskapsbase Bedre forståelse av økosystemene grunnlag for vitenskapelig rådgiving Dokumentere spor av fiske Legge til rette for mer skånsomt fiske Identifisere sårbare gyte- og oppvekstområder for fisk Vurdere om sjømaten er trygg å spise 4

5 Mareano gir oss unik kunnskap om: Havbunnen Landskapet Bunnfauna Sedimentene Forurensning øker vår kunnskap om havet, et viktig bidrag til økosystembasert ressursforvaltning 5

6 En nasjonal kunnskapsbase Bibliotek for fremtiden 6

7 Mareano bidrar til økt forståelse av marine økosystemer Hvilke arter og naturtyper finnes i norske farvann? Hvordan er de marine økosystemene bygget opp? Hvordan responderer de på forskjellige forstyrrelser fra menneskelig aktivitet? Hvordan er samspillet mellom havbunnen og resten av økosystemet? 7

8 Vitenskapelig rådgivning Havforskningsinstituttet viktig rådgiver for fiskeriforvaltningen Mareano er en del av grunnlaget for rådgivningen ved å bidra til en økt økosystemforståelse Sjøgrisen, Elpidia, er en vanlig sjøpølse nederst i kontinentalskråningen. Den er ikke særlig stor, bare noen få cm 8

9 Et av målene for Mareano i 2005 ( ) en klarere avgrensning av havbunnsområder med ulik betydning i fornyelse og vekst av bl.a. fiskebestander. Dette innebærer at framtidens fiskeriforvaltning vil kunne omfatte en tydeligere arealdimensjon, der man blir i stand til å gjennomføre mer målrettet beskyttelse av gyte- og oppvekstområder, samt å differensiere fangstområder tilpasset arter, ulike redskapstyper og fangstperioder. 9

10 Bunnsubstrat viktig Bunnsubstratet forteller hva slags type organismer som kan leve der Tobisfelt Noen fiskeslag er helt avhengig av en spesiell type bunn, for eksempel tobis som graver seg ned silda som legger eggene sine på bunn Denne kunnskapen er viktig i avveining mellom ulike interesser 10

11 Hvordan påvirker fisket miljøet? Mareano dokumenterer: - Hvordan bruk av bunnredskaper har påvirket bunnen - Hvordan dyrelivet på bunnen har reagert på dette Forvaltningen vurderer behovet for tiltak 11

12 Skånsomt fiske Mareano-data kan angi konkret hvor det finnes koraller og svamp. Gjør det lettere å fiske uten å skade: naturmangfoldet fiskeredskap 12

13 Blir Mareanokartene brukt av fiskere? - Mareano jobber med å få avtaler og format så kan de lastes rett til fiskebåten når den er på sjøen 13

14 Forurensning og sjømattrygghet Er sedimentet forurenset? o Miljøgifter kan akkumuleres i næringskjeden og dermed også i fisken Data fra Mareano kan brukes for å lokalisere hvor man bør gjøre en nærmere vurdering av sjømattrygghet Eksempel: Blåkveite i et bestemt område har fått påvist høye kvikksølv- og dioksinnivåer. Vi kjenner ikke årsaken lokale årsaker? 14

15 Takk for oppmerksomheten! 15

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal Fiskernes behov forog bruk av sjøareal Seminar om planlegging i sjø, Mosterøy 20. 21. november 2013 Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): 11 000 fiskere 2,3 mill. tonn villfisk fisket

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder Hovedprosess: Faglig grunnlag for revidering og Prosesseier: Miljødirektoratet oppdatering av forvaltningsplanene i 2020 Dokumentnavn:

Detaljer

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet? Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet? Foto: Astri Nordmann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010 Jan H. Sandberg, Norges Fiskarlag Hva betyr fiskerinæringen for Norge? Fiskeriene har

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Føre-var-prinsippet Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven Ny veileder fra KLD Det gis mange eksempler på hvordan vurderingene kan gjøres Det gjøres klart

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet) Mandat MAREANOs Geodatagruppe

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Detaljer

Forvaltning av hav og vann

Forvaltning av hav og vann Forvaltning av hav og vann Vannmiljøkonferansen 10.Mars 2010 Johán H. Williams, ekspedisjonssjef, Havressurs- og kystavdelingen Et utvalg av FKDs mål og visjoner: Norge skal ha bærekraftige marine næringer

Detaljer

Bunntråling i Barentshavet

Bunntråling i Barentshavet Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet

Detaljer

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg

Detaljer

TFO TFO området og forslag til utvidelse

TFO TFO området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag

Detaljer

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) EJ 12. april 2019 Olje- og energidepartementet Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) Fiskebåt viser til Olje- og energidepartementets høring vedrørende tildeling

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området. Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Utslipp og deponering i kystsonen

Utslipp og deponering i kystsonen Utslipp og deponering i kystsonen Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa? v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Foto: Remi Eilertsen 1 Utslipp og deponering Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa?

Detaljer

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Fylkestinget i Nordland Bodø 21.02.12 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Mulighetenes næring Norsk fiskerinæring har mange muligheter Gode forutsetninger for verdiskaping Golfstrømmen En lang, unik kyst Unik

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Miljøutfordringer i nord Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Innst. S. nr. 362. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 37 (2008 2009)

Innst. S. nr. 362. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 37 (2008 2009) Innst. S. nr. 362 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.meld. nr. 37 (2008 2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om helhetlig forvaltning av det marine miljø i

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

TV/ Tromsø 12. august 2014 INNHENTING AV BAKGRUNNSKUNNSKAP TIL FORVALTNINGSPLANARBEID NASJONALPARKENE PÅ VEST-SPITSBERGEN

TV/ Tromsø 12. august 2014 INNHENTING AV BAKGRUNNSKUNNSKAP TIL FORVALTNINGSPLANARBEID NASJONALPARKENE PÅ VEST-SPITSBERGEN TV/ Tromsø 12. august 2014 Sysselmannen på Svalbard INNHENTING AV BAKGRUNNSKUNNSKAP TIL FORVALTNINGSPLANARBEID NASJONALPARKENE PÅ VEST-SPITSBERGEN Fiskebåt viser til Deres e-post av 10. juli d.å. der vi

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Inndeling i eksisterende og nye fiskeområder

Inndeling i eksisterende og nye fiskeområder WWF-Norge Adm.enhet: Ressursavdelingen Saksbehandler: Gunnstein Bakke Postboks 6784 Telefon: 99105452 0130 OSLO Vår referanse: 16/3461 Deres referanse: Dato: 01.12.2017 Høring forslag om endringer i forskrift

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET Nærings og fiskeridepartementet Saksbehandler: Gunnstein Bakke Postboks 8090 Dep Telefon: 99105452 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/10737 Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Levende kyst Levende fjord, 29. 30. januar 2015 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2014): Om lag 11 000 fiskere

Detaljer