MAREAN O -programmet
|
|
|
- Kristian Johannessen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MAREANO status 2007
2 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det er for 2007 bevilget 32,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Næringsog handelsdepartementet.
3 Hoved-produkter Detaljerte topografikart av havbunn Finskala informasjon om bunntyper, habitater og geologiske resurser Miljøstatus for sedimenter. Fordeling av bunnfauna, biologisk mangfold, dyresamfunn og produksjon. Arealdatabase med systematisert informasjon for norske kyst- og havområder.
4 Potensielle brukere Økosystembasert forvaltning Akvakultur Fiskerinæringen Olje-aktiviteter
5 År Totalt Budsjett mill NOK) 23,6 32,6 32,6 235,0 % av totalen Kartelggingsbehov (km 2 ) Sjømålt (km 2 ) 4600 ~18000 Geologi & Biologi (km 2 ) 3200 ~15000 ~25000
6 Prioriteringer 2007 (samlet bevilgning 23,6 + 9 mill. N OK) Dybdekartlegging 16,8 Biologisk kartlegging + instr.tokt 4,8 + 1,5 Geologisk kartlegging 4,8 Miljøkartlegging 1,5 Nettportal, formidlig 3,2 Totalt 32,6
7 Kartet viser områder som er sjømålt med multistråle i lysrødt. Kartleggingsområder for bunnforhold, miljøgifter, naturresurser og biomangfold er vist med piler. Ekstraområder kartlagt grunnet dårlig vær sorte sirkler. Kartlagt 2006 Områder som ble kartlagt på vårtoktet 30/3-14/ Lopphavet, Sjernsund, Sørøysund Område som kartlegges på høsttoktet 1-23/ Kaldfjorden Lyngenfjord Andfjord
8 Miljø og fauna kartlegging på MAREANO-tokt i Våren 2007: 7000 km 2 blir kartlagt på tokt km2 på Tromsøflaket, 2000 km 2 i Troms II og 1000 km 2 i Lyngenfjorden. Høsten 2007: 7000 km 2 kartlegges på tokt i Troms II og Nordland VII Ekstra område er Andfjorden Lopphavet Lyngenfjorden Kaldfjord Andfjorden 2006: 3200 km 2 blir kartlagt på tokt km 2 på Tromsøflaket (svart boks) og 1100 km 2 i Lopphav-området (rød sirkel).
9 Det ble gjennomført 58 video-transekter på Tromsøflaket og på 24 av disse ble sediment og bunndyr innsamlet /RP-slede
10 Nykartlagt område på Tromsøflaket våren 2007
11 Kartlegging i 2007, utfordringer og nye observasjoner Ravinelandskap i Bleiksdypet Korallrev utenfor Vesterålen
12 M iljø på norsk kontinentalsokkel og skråning Dypet varierer fra 50 m 2500 m over korte avstander Bunntyper varierer sterkt, noen vanlige hovedtyper er: -Bløt vannholdig mudder i sedimentasjonsbasseng (lite areal) -Hardpakket leire med grus og steinblokker -Steinur -Sand -Grus -Hardpakket moreneleire -Fjellgrunn Det saknes definerte naturtyper for mange av disse miljøer Det er vanskelig å ta prøver fra disse bunntypene med unntak for mudder bunn og leire- og sandbunn uten store steiner. Det tvingende nødvendig at dokumentere bunnforhold og fauna med video
13 N ykartlegging i Troms II våren 2007
14 H østtokt 2007 Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen
15
16 Planer for tokt 2008
17 Strategi for Ønskelig med sammenhengende område - Forvaltningsplan peker på Nordland VII og eggakanten - Store topografiske endringer krever tette observasjoner - MAREANO skal kartlegge dypere enn 1000 m, store dyp setter særlige krav til kartlegging
18 Prioriterte områder Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II eller i området eggakanten fra kanten av Tromsøflaket og nordover i denne stortingsperioden. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet i disse områdene vil bli vurdert i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i MAREANO (kartlegging av bunnforhold) skal prioritere kartlegging i Lofoten/Vesterålen.
19 MATREANO dypere enn 1000m? For Eggakanten er det antatt at yttergrensen følger MAREANO-avgrensningen, og dermed påløper ikke ekstra kostnader. Nordland VI er km 2, strekker seg ut til 2500m dyp med 7700 km 2 utenfor Mareano (33 % utenfor) Nordland VII er km 2, strekker seg ut forbi 2500m dyp med 9700 km 2 utenfor Mareano (40 % utenfor) Troms II er 5750 km2, strekker seg ut til 2000m dyp med 1450 km2 utenfor Mareano (25 % utenfor) Totalt er det nær km 2 som ligger i dypere områder som ikke blir prioritert i første omgang.
20 I 2007 er Nordland VII, grunnere enn 1000 m sjømålt og kartlegging av bunnmiljø og fauna vil bli ferdig i 2008
21 Med fortsatt bevilging på ~33 mill. N KR er 64% av området sjømålt i Dette inkluderer ikke km2 på dyp større enn 1000 m
22 Bilde fra Stjernsundet Takk for oppmerksomheten!
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor
MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no
MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO
mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder
2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO
St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI
MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet
MAREANO Historikk og kartlegging 25-21 Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Norwegian waters All Norwegian waters will be mapped to secure a thorough, complete and environmental safe management.
MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO
MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes
4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO
4.2 Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO Gjennom MAREANO-programmet skal Statens kartverk Sjø, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet samle inn informasjon om dybdeforhold,
En kyst av muligheter
En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes
MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10
MAREANO Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10 Innhold 1. Sammendrag MAREANO 2010... 3 2. Foreløpig status for MAREANO... 3 2.1 Status for informasjonsarbeid... 4 2.2 Status for innsamling, opparbeiding
NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet
NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN
Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen
Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no
Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: [email protected]
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk
108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING
Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll
Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.
Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Bidrag fra Lene Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Silje Jenssen Takk til mannskap på G.O. Sars og øvrige Mareano-medarbeidere
Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder
MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Jan Helge Fosså, Terje Thorsnes* og Kjell Olsen**, *NGU **SKSK Mangelfull kunnskap om havbunnen Den norske havbunnen, fra sokkelen til kysten,
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
Petroleumsvirksomhet innenfor rammene av sameksistens og bærekraftig utvikling
Petroleumsvirksomhet innenfor rammene av sameksistens og bærekraftig utvikling Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Fiskerikonferansen i Bø, 25 juli 2007 Agenda Status aktivitet og utfordringer i
Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder
Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser
Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja
Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene
MAGIN Marine grunnkart i Norge
MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til
1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.
1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8
I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.
Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av
MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag
MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.
Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-
Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet) Mandat MAREANOs Geodatagruppe
Avslører havbunnen. MAREANO Marin AREAldatabase for NOrske havområder
1 2011 Avslører havbunnen MAREANO Marin AREAldatabase for NOrske havområder 1 Ueren søker ofte ly blant korallforekomster der det er god mattilgang og høyt mangfold av byttedyr. Avslører havbunnen I over
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?
Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur
Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU
Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no
Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse
Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse ASTAFJORDPROSJEKTET Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner i Sør- og midt Troms Samarbeidsprosjekt
AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1
MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering
NORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
integrert KartleGGinG av HaVBunnen og økosystemer i arktis mareano-programmet
integrert KartleGGinG av HaVBunnen og økosystemer i arktis mareano-programmet av terje thorsnes, lene Buhl-mortensen og trond skyseth Lofoten Barentshavet er et havområde hvor forventningene til utvinnbare
For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
MAREANOs kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO
MAREANOs kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i
NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata
NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008
MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning
MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap
Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).
Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg
Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene
Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012
Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.
Kartlegging og overvåkning av korallrev
K a p i t t e l 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev Korallkartlegging og vurdering av tilstand ble gjennomført med FF G.O. Sars 7. 23. juli 2003. Kartleggingen
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av
Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen
Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen GeoForum Stikningskonferansen 2016 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Arnfinn Karlsen Forsvarets forskningsinstitutt Avdeling for maritime systemer Prosjektleder:
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak
Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden
Årsrapport for MAREANO * 2007 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO
Årsrapport for MAREANO * 2007 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO * Marin arealdatabase for norske hav og kystområder 1 Innhold Sammendrag..... 3 Innledning........ 3 Organisering. 4 Informasjon og
MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt
MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015 Cecilie H. von Quillfeldt Forvaltningsplanene for Barentshavet (HFB) og Norskehavet (HFN) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag
Norsk sokkel. Cecilie Ravn Munkvold Leteseksjonen OED Vinterkonferansen NFLB 8. februar 2008
Norsk sokkel Cecilie Ravn Munkvold Leteseksjonen OED Vinterkonferansen NFLB 8. februar 2008 Agenda Leteåret 2007, inkl. viktige utviklingstrekk i letepolitikken Utsikter fremover produksjon, investeringer,
SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.
2 DATABASE, DATAINNSAMLING OG -PROSESSERING 2.1 Datainnsamling før 2007 Seismikk Som et ledd i den generelle kartleggingen av norsk sokkel har myndighetene helt siden1969 samlet inn seismikk innen områdene
MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet
MAGIN Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet
Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt
Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske
MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen
MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet
Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU
Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase
TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN
KAPITTEL 4 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN 4.1. Reidulv Bøe, Valerie Bellec, Terje Thorsnes, Kim Picard, Margaret Dolan og Leif Rise 4.2. Lene Buhl-Mortensen, Pål Buhl-Mortensen, Børge Holte, Jennifer Dannheim,
Nye resultater fra MAREANO
Nye resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) MAREANO-konferansen, Oslo, 29. oktober 2015 Lilja Rún Bjarnadóttir (Norges geologiske undersøkelse) Børge Holte (Havforskningsinstituttet) og kolleger
Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Att: Bjørnar Gilje Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.
Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet
Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel
Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet
Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke
Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015
FAGDAG MASSETAK Planlegging og forvaltning i Hedmark Lars Libach 29. Januar 2015 Norges geologiske undersøkelse Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann
Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning
Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket
Rapport MAREANO* 2006
Rapport MAREANO* 2006 *Marin arealdatabase for norske hav og kystområder Innledning Mareano prosjektet skal kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I første fase (2006-2010) prioriteres områdene
