Nye resultater fra MAREANO
|
|
|
- Asbjørg Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nye resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) MAREANO-konferansen, Oslo, 29. oktober 2015 Lilja Rún Bjarnadóttir (Norges geologiske undersøkelse) Børge Holte (Havforskningsinstituttet) og kolleger Innhold: 1. Norskehavet 2. Barentshavet 3. Metodeutvikling Batymetri geologi biologi (Kjemi i eget foredrag)
2 Norskehavet Skred, koraller, pløyemerker, morenerygger, renner, Svalbard Særlig verdifulle områder (SVO) er prioritert Eggakanten Mørebanken Iverryggen Sularevet Haltenbanken Kystbeltet
3 Batymetri - havbunnstopografi Arealdekkende kartlegging med multistråle-ekkolodd fra overflatefartøy Sjømåling i regi av MAREANO og data fra andre kilder: Forsvaret, Oljedirektoratet, Kartverket, petroleumsindustri, universiteter mm. Gir dybde, terreng, reflektivitetsdata, vannkolonnedata Brukes til å identifisere korallrev, sandbølger, pockmarks etc. å plassere stasjoner for geologisk-, biologisk- og kjemisk prøvetaking å modellere naturtyper Dekning terrengmodeller
4 Terrenget i Norskehavet noen smakebiter Aktivneset Storeggaraset Aktivneset
5 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Prøvetaking for å analysere sedimenter og forurensingsnivåer Videotransekter fra havbunn avslører bunntype og artsmangfold Nye produkter fra 2013 og 2014 områdene
6 FYSISK INNSAMLING AV BUNNDYR BUNNSLEDE 1,8 mill. dyr er artsbestemt og veid 2415 arter og artsgrupper frem til d.d. BOMTRÅL GRABB
7 REDSKAPENE SUPPLERER HVERANDRE % av artene fanges i to eller flere redskaper 6 % av artene fanges i alle tre redskaper GRABB 520 Samler dyr nede i bunnmudderet 550 arter BOMTRÅL 1463 Dyr fra toppen av bunnen % 310 arter Foto: Johan Faust SLEDE 918 Mobile krepsdyr like over bunnen Foto: Halldis Ringvold
8 Landskap Variert landskap Geologiske prosesser former landskapet på havbunnen Landskapstyper: - Marine daler og banker på sokkelen - Kontinentalskråning - Dyphavet Ulike forhold og prosesser på havbunn gjenspeiles i forskjellige bunntyper, som igjen har betydning for dyrelivet.
9
10
11 Eggakanten i Norskehavet Hva karakteriserer havbunnen (på eggakanten) i Norskehavet? Storeggaraset Haltenbanken
12 Finkornige Sedimenter Sandholdig slam Storeggaraset Kontinentalskråning Haltenbanken
13 Kontinentalskråning Finkornige Sedimenter Sandholdig slam Storeggaraset Haltenbanken Grovere sedimenter Grusholdig sand med stein
14 Finkornige Sedimenter Sandholdig slam Storeggaraset Haltenbanken Kontinentalsokkelslette Kontinentalskråning Grovere sedimenter Grusholdig sand med stein Grovere sedimenter Hard bunn gir gunstige forhold for vekst av korallrev MAREANO/HI
15 Eggakanten i Norskehavet Haltenbanken Trænabanken Storeggaraset Aktivneset
16 Aktivneset
17 Aktivneset
18 Aktivneset
19 Faglig grunnlag for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Rapport, Miljødirektoratet, 2015.
20 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Eggakanten i Norskehavet Haltenbanken Trænabanken Storeggaraset Storneset Aktivneset
21 Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor
22 Bondevik et al Mar. & Pet. Geol. 22. Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor
23 Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor eggakant Dybdedata: MAREANO/ Kartverket yngre ras eldre ras
24 Mørebankene Kompakte sedimentblokker danner grunnlag for hardbunnsfauna eggakant Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor Dybdedata: MAREANO/ Kartverket yngre ras eldre ras
25 Mørebankene Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor Dybdedata: MAREANO/ Kartverket eggakant MAREANO/HI MAREANO/HI yngre ras MAREANO/HI eldre ras
26 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Eggakanten i Norskehavet Sør for Skjoldryggen Trænabanken Storeggaraset
27 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Sør for Skjoldryggen Trænabanken Storeggaraset
28
29
30 Storegga Mørebankene: Dramatisk terreng Rik bunnfauna i komplisert terreng Rike fiskebanker Stor korallforekomst Vertikal vannmiksing og stor næringstilgang Svampsamfunn Dyhavssjøfjær Stor terrengvariasjon Hardbunnsarter på kompakt rasterreng Høy artsrikhet Ulike sedimenter gir ulik fauna nedover i dypet 700 m dyp, rundt null grader Vannmasser og temperatur gir større faunaendring Sjølilje Medusahode
31 Storegga Mørebankene: Dramatisk terrengvariasjon Rik bunnfauna i komplisert terreng Rike fiskebanker Stor korallforekomst Vertikal vannmiksing og stor næringstilgang Svampsamfunn Dyhavssjøfjær Stor terrengvariasjon Dyphavssjøfjær Svamphager - hardbunn - bløtbunn - dyphavet Sjørose Utgravde hull; oksygenrikt vann tilføres sedimentene Rovsnegl
32 Kjente og nye forekomster av korallrev (Lophelia pertusa) Trolig mer enn 6000 rev utenfor Norge Rev-kompleks på inntil ca. 45 km lengde vest for Røst Flere rev-områder har fått vernestatus Reports by fishermen Verified occurrences Reef-area Perlekjederevet Knust korallrev i Storegga. Bunntråling representerer en trussel mot korallrevene, men også garn og line kan føre til skader.
33 Barentshavet Politiske prioriteringer og klimatransekter Transekt Bjørnøyrenna Kong Karls land Barentshavet langs delelinjen mot Russland
34 Transekt fra Bjørnøyrenna til Kong Karls land
35 Vrak på havbunnen Vrak4: Målt med MV Karoline november 2014 Vrak2: Lengde 130 m, bredde 18m, høyde 13m Vrak3: Vrak1: DS Iolo (ca 112 x 15 meter) Kilde: Erling Skjold, Norsk Skipsvrakarkiv
36 Nye produkter fra 2013 og 2014 områdene TIB Tb Toktområder geologi, biologi og kjemi Nær kysten = grove sedimenter og berggrunn. På dypere vann = myke slamholdige sedimenter. Fm
37 Bunntype Blå farger: finkornige sedimenter (f. eks. slam og sandholdig slam); gule farger: sedimenter dominert av sand; oransje farger: sedimenter dominert av grus; mørk rosa: grus, stein og blokk; lys rosa: bergrunn med et tynt sedimentdekke.
38 Bunntype Blå farger: finkornige sedimenter (f. eks. slam og sandholdig slam); gule farger: sedimenter dominert av sand; oransje farger: sedimenter dominert av grus; mørk rosa: grus, stein og blokk; lys rosa: bergrunn med et tynt sedimentdekke.
39
40 Landskap Geologiske prosesser former landskapet på havbunnen Kontinentalsokkelslette Grunn marin dal
41 5 km
42 Landskap og landformer
43 Landskap og landformer Hjelmen er en 800 m bred saltstokk som stikker opp 30 m på havbunn. Data: Oljedirektoratet
44 FINNMARK / BARENTSHAVET Enorme mudderflater offshore < 3,5 C 1 mm Universitetsmuseet i Bergen MAREANOstasjoner BARENTSHAVET: Spredt stein og fjell gir fast bunn for hardbunnsdyr > 3,5 C FINNMARK: Variert bunn med grus, stein og fjell FINNMARK
45 Produktive mudderområder
46 Naturlig organisk nedfall? Fauna-effekter? MARIN SNØ!
47 BIOLOGI Store datamengder også for fremtiden Tusener av varslere miljøindikatorer klima, kjemi, produksjon Grunnlagsdata for fremtidig overvåking Nye arter; museal lagring.
48 Nye produkter og metodeutvikling i MAREANO Marin søppel Sårbare naturtyper Biotopmodellering Oseanografi Kartleggingsstrategi Alternativ metodikk AUV UHI
49 Stålwire Fiskere d- skaper Line Kabel Glass Plast Metall Tauverk Hansker Garn Treverk Boyer Kerami kk Stasjoner, video Antall observasjoner MAREANOs registrering av marin søppel Marint avfall Landskap Antall funn Stasjoner med funn % Totalt antall stasjoner Kontinentalsokkel Sokkelkant Marin dal Grunn marin dal Canyon Fjord Dyphavssletter
50 Bløtbunns svampsamfunn Sårbare naturtyper nye modelleringsteknikker (modellert med Conditional Inference Trees Genoveva Gonzalez Mirelis) Bløtbunns svampsamfunn Hardbunns svampsamfunn Bløtbunns korallskog Harbunns korallskog Sjøfjærbunn Umbellula samfunn Glassvampsamfunn Glassvampsamfunn Dyphavsjøfjær (Umbellula) Nesledyrkoloni Dypere enn 700 m Sjøfjærbunn Bløtbunns korallskog Hardbunns korallskog Korallrev
51 Metodeutvikling i MAREANO
52 Videre utvikling Oseanografi & harmonisering
53 Metodeutvikling Oseanografisk modellering Modellering av bunnstrømmer (NorKyst800) Toktplanlegging Biotopmodellering f.o.m Metodeutvikling EVI (NGU rapport ) Temperatur Salinitet
54 Metodeutvikling Prøvetakingstetthet Environmental Variability Index (NGU rapport ) Innparametre: Landskap Morfologi Salinitet Temperatur Strøm
55 Metodikk i MAREANO Metodikk ved kartlegging Kart: skala, prøvetakingstetthet og konfidens Metodikk, kartlegging og prøvetakingsstrategi Mulige fremtidige strategier Brukerbehov (forvaltning og industri) Konklusjoner og anbefalinger
56 Metodeutvikling Alternativ metodikk AUV Autonom Undervannsfarkost UHI Undervanns hyperspektral avbildning
57 Takk for oss!
Sørøstlige Barentshavet
Sørøstlige Barentshavet Gassoppkommer og isfjellpløyespor i verdens reneste spiskammer Resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) Lilja Rún Bjarnadóttir (NGU) Pål Buhl-Mortensen (Havforskningsinstituttet)
Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet
Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel
MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no
MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper
MAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?
Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur
Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.
Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Bidrag fra Lene Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Silje Jenssen Takk til mannskap på G.O. Sars og øvrige Mareano-medarbeidere
MAGIN Marine grunnkart i Norge
MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til
Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-
Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet) Mandat MAREANOs Geodatagruppe
Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO
En kyst av muligheter
En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes
MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt
MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015 Cecilie H. von Quillfeldt Forvaltningsplanene for Barentshavet (HFB) og Norskehavet (HFN) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen
Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no
På norsk sokkel har vi rike
Bunndyr varsler om miljøforandringer Lene Buhl-Mortensen og Børge Holte Bunndyr som lever på og i havbunnen kan ikke flykte fra endringer i miljøet. Derfor er bunndyrene havets viktigste varslere. Det
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet
Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet
NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN
Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen
Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og
Forundersøkelse og alternative undersøkelser
Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor
mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder
2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje
AKTIVITETSPLAN 2015 med skisse for 2016 2017
MAREANO Programgruppen AKTIVITETSPLAN 2015 med skisse for 2016 2017 Versjon 11.11.2014 med mindre endringer den 13.02.2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 3 3. Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett...
MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI
Avslører havbunnen. MAREANO Marin AREAldatabase for NOrske havområder
1 2011 Avslører havbunnen MAREANO Marin AREAldatabase for NOrske havområder 1 Ueren søker ofte ly blant korallforekomster der det er god mattilgang og høyt mangfold av byttedyr. Avslører havbunnen I over
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk
108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING
Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll
AKTIVITETSPLAN 2016 med skisse for
MAREANO AKTIVITETSPLAN 2016 med skisse for 2017 2018 Oppdatert 24.02.2016 Foreliggende dokument er utformet av utøvende gruppe under ledelse av programgruppen og er godkjent av MAREANOs styringsgruppe.
Kartlegging og overvåkning av korallrev
K a p i t t e l 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev Korallkartlegging og vurdering av tilstand ble gjennomført med FF G.O. Sars 7. 23. juli 2003. Kartleggingen
TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN
KAPITTEL 4 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN 4.1. Reidulv Bøe, Valerie Bellec, Terje Thorsnes, Kim Picard, Margaret Dolan og Leif Rise 4.2. Lene Buhl-Mortensen, Pål Buhl-Mortensen, Børge Holte, Jennifer Dannheim,
St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata
NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon
Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: [email protected]
Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder
Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser
Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev
Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet
MAGIN Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune
NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt
MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning
MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap
MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet
MAREANO Historikk og kartlegging 25-21 Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Norwegian waters All Norwegian waters will be mapped to secure a thorough, complete and environmental safe management.
MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10
MAREANO Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10 Innhold 1. Sammendrag MAREANO 2010... 3 2. Foreløpig status for MAREANO... 3 2.1 Status for informasjonsarbeid... 4 2.2 Status for innsamling, opparbeiding
GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER
GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER TROMSØ Isgrense for 20 000 år siden Andøya Lofoten BODØ Istidene var nådeløse med området som i dag er blitt landet Norge. Isbreer, skred, veldige elver og et stormfullt arktisk
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av
AKTIVITETSPLAN
MAREANO Programgruppen AKTIVITETSPLAN 2012 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 3 3. Mål, tid og kostnader i 2012... 9 Budsjett... 11 4. Gjennomføring... 14 Tidligere omstridt område - TOO...
Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering
Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder Hovedprosess: Faglig grunnlag for revidering og Prosesseier: Miljødirektoratet oppdatering av forvaltningsplanene i 2020 Dokumentnavn:
Bunndyr i Barentshavet
Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet
integrert KartleGGinG av HaVBunnen og økosystemer i arktis mareano-programmet
integrert KartleGGinG av HaVBunnen og økosystemer i arktis mareano-programmet av terje thorsnes, lene Buhl-mortensen og trond skyseth Lofoten Barentshavet er et havområde hvor forventningene til utvinnbare
AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1
MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering
Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge
Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: [email protected] Internett: www.aqua-kompetanse.no
Veileder for oppsett av utstyr og bruk av dette ved alternativ overvåking av hard- og blandingsbunn ved marine akvakulturanlegg Versjon 1.
Veileder for oppsett av utstyr og bruk av dette ved alternativ overvåking av hard- og blandingsbunn ved marine akvakulturanlegg Versjon 1.0 Pia Kupka Hansen, Nigel Keeley, Tina Kutti, Vivian Husa, Raymond
Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: [email protected] www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541
SOKKELEN UTENFOR LOFOTEN-VESTERÅLEN-TROMS
KAPITTEL 5 SOKKELEN UTENFOR LOFOTEN-VESTERÅLEN-TROMS 5.1. Terje Thorsnes, Reidulv Bøe, Valerie Bellec, Margaret Dolan, Leif Rise og Sigrid Elvenes 5.2. Pål Buhl-Mortensen, Lene Buhl-Mortensen, Børge Holte,
Mareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.
Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. GIS-koordinator, Maléne Peterson Regionmøter i Norge digitalt Rogaland 8. 9. februar 2017 Temakartportal for Regionalplan
Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).
Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg
Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune
Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars
FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden 24.11. 01.1216 med G.O. Sars Toktet er i regi av havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter fra Framsenteret: Universitetet
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand
HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger
Sårbare naturtyper i dypet
Naturtyper Sårbare naturtyper i dypet Store, skjøre arter av svamp, korall og sjøfjær er karakteristiske for sårbare naturtyper på dypt vann (dypere enn ca. 50 meter). Her presenterer vi en oversikt over
DYPHAVET UTENFOR LOFOTEN- VESTERÅLEN-TROMS
KAPITTEL 4 6 DYPHAVET UTENFOR LOFOTEN- VESTERÅLEN-TROMS 6.1. Valerie Bellec, Terje Thorsnes, Leif Rise, Reidulv Bøe, Margaret Dolan og Odd Harald Hansen 6.2. Lene Buhl-Mortensen, Pål Buhl-Mortensen og
Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune
Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling 08.03.2010 Antall
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske
Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land
Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Forsker, NIVA/UiO Faglig koordinator, Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst GeoForum Karttreff 1 Sola, 26.09.2014
I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.
Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av
HØRING, GJENNOMGANG AV OMRÅDER FOR BESKYTTELSE AV KORALLREV
Sjømat Norge Saksbehandler: Gunnstein Bakke Telefon: 99105452 Seksjon: Utviklingsseksjonen Vår referanse: 14/10737 Deres referanse: Vår dato: 25.06.2015 Deres dato: Att: HØRING, GJENNOMGANG AV OMRÅDER
Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene
Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km
RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)
RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.033 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av korallforekomster