Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Transkript

1

2 Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø

3 Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser Mareno kartlegging Kunnskapsbasert beslutningstøtte innen forvaltning av norske kyst og havområder Marin geografisk infrastruktur Dybde kartlegging Geologisk kartlegging Biologisk kartlegging

4 Prosesser i Sjøkartverket Mål Plan Ressurser Dybde kartlegging Dybdedata som grunnlag for ytterligere geologisk og biologisk kartlegging Geografisk infrastruktur Nasjonalt forvaltningsansvar for dybdedata Datafangst Sjømåling Data forvaltning Formidling Forvaltningstilknyttet formidling

5 Kritiske suksessfaktorer innen geodataforvaltning At data finnes datafangst og dataforvaltning At data er tilgjengelig formidling At data er egnet kvalitet Mareano datapolitikk Nasjonal geodatainfrastruktur Norge digitalt Forutsetninger At data er i bruk SAMFUNNSNYTTE Hensikt

6 Multistråle Enkeltstråle Kunnskapsbasert forvaltning av våre kyst og havområder Nær 2.1 mill km 2 84% av totalt sjø og landareal Forvaltningsplan for Barentshavet Dekke kunnskapshull! 1.4 mill km 2 Mareano km 2 Mareano sjømåling til nå: km 2 Forvaltningsplan for Norskehavet 1.3 mill km 2

7 Dybdekartlegging: : km : km 2 Annen: km 2 Rest: km 2 Tot. sjømåling i Mareanoregi t.o.m. 08: km 2

8 Sjøkartverket i tall 2008 Estimert totalbudsjett Mareano: Bevilget t.o.m. 2008: Sjøkartverkets andel (41%): 250 mill kr 93.8 mill kr 38.8 mill kr Mareano sjømåling : km 2 Mareano sjømåling : km 2 Pågående Mareano sjømåling 08: km 2 Tot. Mareano sjømåling : km 2 På budsjett: både total og for 2008: I rute: leveranse i forkant av alle oppfølgingstokt

9 FFIs H.U.Sverdrup Sjømåling i hovedsak som kjøpte tjenester Spesifikasjoner forutsetter markedsledende utstyr og metodikk - Høy kvalitet gir lav pris FOSAEs Victor Hensen

10

11

12

13

14

15

16 Rasskrenter og undervannsraviner nord for Lofoten

17

18 Tilgjengelighet: I henhold til Mareano datapolitikk Data i Norge digitalt, på mareano.no og fra Sjøkartverket:

19 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: DTM 50 (50m grid) Nedlastbare grid i Norge digitalt

20 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: DEKNINGSOMRÅDE SJØMÅLING Karttjeneste i Mareano

21 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: OVERSIKT SKYGGERELIEFF Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

22

23

24 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: FARGELAGT SKYGGERELIEFF Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

25 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: SJØKART RASTER Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

26 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: SJØKART RASTER Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

27 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: PRIMÆRDATA/DYBDEDATA Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

30 Fra 2009: NMDB Nytt forvaltnings og F formidlingssystem for r høyoppløslige dybdedata

31 Kritiske suksessfaktorer At data finnes datafangst og dataforvaltning At data er tilgjengelig formidling At data er egnet kvalitet Standardbasert, ledende metodikk og utstyr Sjømålt i Mareano km 2 NMDB (nedlastbart) grid Div karttjenester i Norge Digitalt, Mareano eller hos Sjøkartverket Forutsetninger At data er i bruk SAMFUNNSNYTTE Hensikt

32 Eksempler på anvendelse av dybdedata Planlegging og lokalisering av annen kartlegging Kartlegging av bunntyper, ras/stabilitet, strukturer, geologiske ressurser Habitatkartlegging, koraller, skjellsanking, fiskebestand Grunnlag for strømmodeller Identifisering av vrak og dumpeplasser, transport og deponering av forurensning, utslippsberegninger Rednings og lete operasjoner Lokalisering av rørledningstraseer og utbygging Kystsoneplanlegging, kommunekart, friluftsliv Administrative grenser, utvidelse av økonomisk sone Lokalisering av havbruk, avgrensing av verneområder Marin arkeologi Forsvarsformål og nasjonal suverenitet

33 Vesterålsgrunnen Koraller! 1 km 25m grid 50m grid

34 Sandbølger Karbonatskorper med bakteriematter Koraller Lophelia pertusa

35 Israndavsetning Hammerfestt

36 Fra Vestfjorden, ser vestover

37

38 Sopphola Fra Tromsøflaket 1 km Isbreen klabber Glaciotectonic feature A hill-hole pair Steinbittryggen

39 50m diameter hull i havbunnen (pockmarks) fra naturlig gassutstrømming nær Goliat oljefeltet 5x5m grid ved 425 m dyp

40 Pløyespor fra isfjell 100m

41 Fargelagte skyggerelieff basert på 50m og 25m grid tilgjengelig fra Sjøkartverket Melkøya

42 Sjøkartverkets primærdata lagt over skyggerelieff Melkøya

43 Havbunnen ved Hammerfest Med rørledning fra Melkøya til Snøhvit Melkøya

44 Sjøkartverkets primærdata lagt over skyggerelieff

45

46 Sjøkartverkets primærdata lagt over skyggerelieff

47 2.5 km Fra Troms her har isbreen formet landskapet under vann

48 Fra Vestfjorden, ser østover

49 Fra Troms

50 Fra Finnmarkskysten 2 km

53 Kartlegging av vrak i Narvik havn

56 artlegging av vrak i Narvik havn

57 km SKSK FFI Fra sverd til plog. Tverretatlig samarbeid SKSK og FFI

58 Tilstand? x Finnes! Tilgjengelig Datatilstand typisk SDI ND? x Egnet Men er data er i bruk? Finnes Måling på bruk sier noe om SAMFUNNSNYTTEN Utnyttes potensialet? Tilgjengelig Datatilstand Mareano!!! Egnet

59 Datapolitikk i Mareano Tar først og fremst utgangspunkt i spørsmål rundt tilgjengelighet Datafangst, forvaltning og kvalitet er viktig, men foreløpig ingen beskrevne felles retningslinjer Basert på noen foreløpige grunnprinsipper

60 Prinsipp 1 Geodata skal tas i bruk Det grunnleggende prinsipp i Mareano er at geodata som samles inn i Mareanoregi kun har nytte for samfunnet i den grad de er i bruk. Derfor skal det legges innsats i å sørge for at data er lett tilgjengelig for ulike brukere og at de faktisk tas i bruk. Retningslinjer og politikk for datatilgang skal da understøtte dette bruks og nytteperspektivet gjennom å skape klare, konsistente og ryddige forhold rundt formidling. Hovedprinsippet er at data er tilgjengelige etter at rådataene er kvalitetssikret, til bruk for instituttenes egne forskere, nasjonale og internasjonale kollegaer, myndigheter og samfunnet for øvrig, der ikke annet er bestemt."

61 Prinsipp 2: Unngå en prosjektspesifikk tilnærming Data som samles inn gjennom Mareanoprogrammet skiller seg ikke nødvendigvis vesentlig fra annen datafangst i havområdene som utføres gjennom andre initiativ, og som også kan inngå i en marin geodatainfrastruktur. Det er derfor lite hensiktsmessig å utvikle en prosjektspesifikk tilnærming til formidling av Mareanodata. Da vil man også unngå uklarheter ved evt. samfinansieringsprosjekter som utløses i samband med Mareano. Dette medfører at Mareanos datapolitikk bør være den samme som statens politikk for tilgang til geodata i havområdene. Dette er ikke klart definert og utviklet i dag, og Mareano vil bidra for en avklaring på dette området gjennom Norge Digitalt. Mange større tilsvarende prosjekter har en egen prosjektspesifikk tilnærming, men alle tilpasser seg etterhvert den nasjonale geodatainfrastrukturen Da er det særlig det langsiktige forvaltningsperspektivet som påvirker beslutningene I Norge heter den nasjonale geodatainfrastrukturen Norge Digitalt

62 Prinsipp 3 Dataeier er dataforvalter Foreløpig peker det seg særlig ut to viktige forhold som regulerer tilgang til geodata fra offentlige etater i havområdene: dataeiers egen datapolitikk utvikling innen Norge digitalt Det skal etableres et klart eierskap til de ulike datatyper som samles inn og forvaltes i Mareanoregi. Dataeier har forvaltningsansvar og opphavsrett til egne data, og det er dataeier som gjennom egen datapolitikk styrer tilgang til egne data. Bruksrett og eventuelle kostnader eller restriksjoner avtales direkte med dataeier. Eventuell videreformidling av andres data gjøres kun etter avtale, men bruk av kopidatasett skal i utgangspunktet ikke brukes for at det til enhver tid bør brukes de beste og mest oppdaterte data. Ved bruk bør tydelig referanse til opprinnelige datakilde vektlegges. Tilbakemelding på dataprodukter og tjenester formidles til dataeier. Dybdedata, geologidata og biologiske data forvaltes av henholdsvis Sjøkartverket, Norges geologiske undersøkelser og Havforskningsinstituttet Data gjøres tilgjengelig for brukerne i henhold til de regler som måtte finnes for de enkelte datatyper i etterkant av kvalitetssikring og tilrettelegging hos dataforvalter. Dette prinsipp er ikke tilstrekkelig eller hensiktsmessig alene sett i forholdet til en norsk marin geodatainfrastruktur da brukerne i så fall må forholde seg til flere ulike dataeiere med ulik tilnærming til datapolitikk

63 Prinsipp 4 Inngå i nasjonal geodatainfrastruktur Norge digitalt bør utvides til også å omfatte havområdene slik at den nasjonale geografiske infrastrukturen som forvaltes gjennom Norge Digitalt kan dekke hele det norske ansvarsområdet. Gjennom å utnytte det teknologiske og avtalemessige rammeverket i Norge digitalt vil man imøtekomme de aller fleste offentlige brukere av Mareanodata på en standardisert og effektiv måte. Dette vil kreve en viss videreutvikling og tilpasning av Norge digitalt slik det framstår i dag. Her vil Mareanopartnere bidra aktivt, og en plan for fremdriften av datatilgang gjennom ND må utarbeides. Gjennom ND vil man også oppnå å knytte seg til de tilpasninger som eventuelt må gjøres i retning INSPIRE.

64 Prinsipp 5 Forholdet til private og internasjonale miljøer Forholdet til brukere utenfor det offentlige samarbeidet vil bli regulert gjennom etatenes egen datapolitikk samt internasjonale forskningsavtaler. Det bør utarbeides egne avtaler som forenkler forholdet til de største kommersielle aktørene; oljeindustrien og fiskeri. Da oljeindustrien også vil bli en leverandør av data til etatene bl.a. gjennom myndighetspålagt kartlegging bør det etableres et hensiktsmessig forvaltnings og formidlingssamarbeid, f.eks. gjennom Norge digitalt. Mareano vil også støtte tilgang og videreformidling gjennom kommersielle portaler eller andre private verdiøkende tjenester, men dette avklares og avtales foreløpig i hvert enkelt tilfelle. Datapolitikkens svakeste punkt? Avklaringer kommer ifm INSPIRE og Offentlighetslov? Kan derfor vente med å avklare dette?

65 Prinsipp 6 Innsynstjenester er tilgjengelige på Et utvalg av relevante stedfestede data fra Mareanokartlegging gjøres tilgjengelig gjennom nettbaserte karttjenester på eller etatenes egne hjemmesider. Slik gjør vi det i dag

66 Prinsipp 7 Standardbasert tilnærming Mareano skal bruke standardbasert tilnærming til forvaltning og formidling, og aktuelle standarder og formater skal identifiseres og gjøres kjent Da data fra Mareanokartlegging skal kunne brukes til mange ulike formål må man ha et fokus på å dekke ulike brukeres krav, behov og forventninger gjennom en standardbasert og generisk forvaltning og formidling. Ikke en rett fram problemstilling Krevende! Mangler gode standarder for marine data Krav til standardiserte produktspesifikasjoner, metadata, standardbaserte kvalitetsbeskrivelser, kvalitetskontroll ihht ISO... S-100, S-44, Industristandarder, ISO, SOSI, Norsk standard... Mye vil avklares gjennom Norge Digitalt allikevel