Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Transkript

1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene for Nordland fylkeskommunens satsing innenfor olje og gass de kommende årene. Det er flere årsaker til dette. For det første har ingen andre fylker like lang kystlinje som vi har. Dernest har vi mange ledende fagmiljøer innen beredskap allerede på plass. På grunn av vår lange kystlinje og store territorialfarvann er Nordland ekstra utsatt om det skulle skje en ulykke i Norskehavet. Samtidig er det tøffe forhold langs kysten vår, både vær og vind og ikke mist kulde. Noe som gjør beredskapsarbeidet ekstra utfordrende. Statistikk har vist at det ikke er olje og gass utvinningen som er den største trusselen, men den økende trafikken vi ser langs kysten vår. Dette gjelder både oljetankere som leverer olje fra russiske felt og nå etter hvert olje fra Goliat feltet utenfor Hammerfest, men ikke minst også andre fartøyer. Dette viser at en må ha stor oppmerksomhet på all trafikk utenfor kysten vår. Om det skjer en ulykke innen oljeindustrien vil det ha svært store konsekvenser slik vi har sett fra Mexicogulfen, men i det daglige er annen skipsfart en minst like stor trussel. Dette betyr at både oljeselskap, rederinæringen og sentrale myndigheter har et stort ansvar for å bygge opp både kystnær beredskap og beredskap lengre ut. Fylkesråden har selv i svært mange sammenhenger tatt opp spørsmålet om en styrket oljevernberedskap for Nordlandskysten, sist i møte med olje- og energiminister Terje Riis- Johansen på møte i Sandnessjøen Oljevernberedskap møter nye utfordringer i nordområdene og i Arktis. Økende petroleumsvirksomhet i nord og økt antall oljetransporter fra Nordvest-Russland langs norskekysten betyr at det fortløpende vil være behov for videreutvikling, samordning og nytenkning om oljevern og kystberedskap. Generelt mener fylkesrådet at det må satses både på forebyggende tiltak for å redusere risikoen for ulykker, og tiltak som reduserer konsekvenser hvis det skjer uhell. Derfor valgte fylkesrådet å prioritere videreutvikling av oljevernberedskap i nordområdene og Arktis som et eget tiltak i handlingsplanen for nordområdesatsingen. Fylkesrådet er tilfreds med at Fiskeri- og kystdepartementet fra 2010 legger opp til en styrking av den statlige slepebåtberedskapen på strekningen Finnmark-Lofoten. Det vil da være tre helårs slepefartøy på denne strekningen. Fylkestinget ser at eksisterende oljevernutstyr har begrensninger under lave temperaturer og isfylte farvann. Det er nødvendig med en samlet analyse av den fremtidige oljevernberedskapen, både med tanke på teknologiutvikling og dimensjonering. Det er derfor positivt at Regjeringen arbeider med en slik samlet analyse. For fylkestinget og fylkesrådet er det avgjørende å styrke oljevernberedskapen, både når det gjelder kystnære områder og havområder lenger nord.

2 Fylkesrådet vil av den grunn satt fokus på oljevernberedskap i arbeidet med den kommende forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Fylkesrådet har også tatt initiativ til å etablere et opplæringsprogram for oljevernberedskap for kommunene, et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Norsk Beredskapssenter på Fiskebøl og Norges Brannskole i Tjeldsund. Oljevern med Russland Det har fra Nordland fylkeskommunes side i mange år vært satset på å få utviklet et nasjonalt og internasjonalt senter for oljevernberedskap med basis i miljøet på Fiskebøl. Når Nordland fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale med St. Petersburg, skyter dette arbeidet virkelig fart. Samarbeidet er allerede godkjent av guvernør Matvejenko. Avtalens siktemål er å være en plattform for å utveksle kompetanse innen miljøsektoren, med vekt på oljevernberedskap. Fra russisk side er det foreslått flere praktiske og konkrete prosjekter, med bedrifter som aktører. - Blant annet et ønske om å få utruste en isbryter med oljevernutstyr. Vi vil også forsøke å bygge opp et oljevernsenter. Og vi skal samarbeide om forskning og utvikling av utstyr Allerede finnes det skisser på et prosjekt for oppbygging av et oljevernsenter, som søkes finansiert gjennom EU-programmer. Oljemiljø på tvers I et slikt internasjonalt samarbeid hvor myndigheter er involvert, er det fra russisk side et sterkt ønske om å inngå en avtale med de regionale myndigheter hvor aktuelle bedrifter er lokalisert. Dette er noe av årsaken til at man vil undertegne en avtale med vekt på samarbeid innen oljevern. Og som også åpner for samarbeid innen andre miljørettede områder. Selv om Nordland fylkeskommune ikke har direkte ansvar for oljevernberedskap, kan en som regional utviklingsaktør og koordinator bidra til å styrke dette arbeidet på ulike måter. - I tillegg til Norlense og aktørene på Fiskebøl, vil Arena Beredskap, Kystverket, SINTEF og Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) være aktuelle å trekke inn i håndteringen av en avtale med St. Petersburg,. Det er særlig tre områder det er viktig å arbeide med. For det første må vi utvikle ny kompetanse, ny kunnskap og flerfaglighet. Nordland har i dag bedrifter som er verdensledende innen beredskap. Lenser fra Nord-Norge viste seg å være svært effektive under oppryddingen i Mexicogolfen. Vi har også god kompetanse på hvilke metoder som bør brukes, dette være seg bruk av kjemikalier for å løse opp oljen eller lenser for å samle den opp. Nordland fylkeskommune støtter derfor arbeidet i blant annet Arena Beredskap og andre miljøer som er viktige for kompetansebygging innen denne næringen. For det andre er det viktig at det arbeides med en ny organisering av beredskapen i Norge. I dag er ansvaret for oljevernberedskapen i Norge svært fragmentert. Både kystverket, interkommunale oljevern utvalg, primærkommuner og så videre har alle roller å spille. For å finne nye måter å organisere arbeidet på kan blant andre Redningsverket i Sverige kan være en modell en kan se nærmere på. Det viktigste er imidlertid å sikre at tilstrekklig med ressurser settes inn så tidlig som mulig slik at en unngår at hendelser utvikler seg.

3 Det tredje området er teknologi. Det er nødvendig å gi bedrifter insentiv og muligheten til å utvikle ny teknologi, blant annet lenseteknologi som er mer effektiv enn hva som er tilgjengelig i dag. Det er også et tankekors at vi i strandsonen fortsatt benytter bark, spade og muskler for å fjerne oljesøl. Kompetanse, organisering og ny teknologi vil derfor samlet sett kunne gi Norge og Nordland den beste beredskapen. Sjur W. Knudsen, adm.dir. i NOFO sier i Finnmark Dagblad at Goliat-beredskapen er ment å være modellen for oljevernorganiseringen på sokkelen i nord. Det er meget bra at det satses tungt på beredskap nord for oss, men vi opplever at kysten av eksempelvis Helgeland har en del utfordringer som er forskjellig fra Finnmarkskysten. For å understreke viktigheten av å bygge opp en beredskap tilpasset kystlinjen i Nordland vil jeg vise et kart som sammenligner kystlinjen i Finnmark og på Helgeland. Dersom en ser på kystsonen i Vest Finnmark og Helgeland ser en at det er to hovedforskjeller. I de blå områdene er dybden under 20 meter. Dette viser at havet utenfor Helgeland for det første er mye grunnere enn i Vest Finnmark, dernest er det en skjærgård på Helgeland som en ikke finner i Finnmark. Dette betyr at områdene utenfor Helgeland er minst like sårbare som kysten i Finnmark. Det er derfor vanskelig å forstå at en ikke skal ha samme krav til beredskap her som en har lengre nord. Dette blir ytterligere viktig for oss nå når både områder utenfor verdensarvområdet Vega og andre kystnære områder blir åpnet for aktivitet. Helgeland trenger derfor en bedret beredskap. Vi ser at beredskapen i regionen har blitt sentralisert inn til Sandnessjøen. Det er kanskje gode grunner for å samle mer aktivitet i tilknytning til oljebasen, men dette har gjort at en også har fjernet noe av den desentraliserte beredskapen. Vi ser videre at regjeringen vil tillate virksomhet nærmere Vestfjorden enn i dag. Også dette vil sette større krav til beredskapen i området. Fylkeskommunen forventer derfor at med ny aktivitet utenfor verdensarvområdet og andre viktige områder i Nordland også gir bedret beredskap knyttet til regionene. Beredskap innebærer, som dere vet, mange og store utfordringer for Nordland. Dette tror jeg vi best kan løse sammen. Dersom næringsliv, kompetansemiljø og det offentlige sammen drar lasset, kan vi få en best mulig beredskap. Og her kan Nordland gå foran. I Nord-Norge har vi allerede i dag næringsliv og kompetansemiljø som er langt fremme innenfor beredskap. Samtidig har vi komplementære næringer som vil være viktige i en velfungerende beredskap, for eksempel innenfor fiskeri og maritime næringer. Nordland har per i dag koordineringsansvar for næringsklyngen Arena Beredskap. En klynge på 19 bedrifter som gjennom innovasjon og entreprenørskap innenfor oljevern og beredskap skal arbeide for utvikling i denne næringen.

4 Dette er et viktig eksempel på hvordan utviklingen kan drives fremover og Nordland fylkeskommune håper det kommer enda flere bedrifter og produkter følge av denne klyngen. På bildet bak oss ser vi her at Nord-Norge ikke har noen klynger innen petroleum. Dette må vi sammen arbeid for å endre på. Vi har i dag ingen petroleumsrettede klynger i nord. Beredskap kan bli en slik klynge. Dette ikke ut i fra at vi trenger en slik klynge for å rettferdiggjøre oss, men at vi faktisk har mulighet til å befeste oss som det sterkeste miljøet innen oljevern i landet. Den kompetansen som allerede finnes innenfor olje og gass i Norge kan videre bidra til en utvikling av beredskap, slik at Norge og Nordland kan ta en internasjonal posisjon innenfor denne næringen og dette området. For å bygge opp en klynge i Nord-Norge er det viktig å samarbeide med de velfungerende klyngene som Norge allerede har. Under Bodøseminaret 2011 holdt Hans Henrik Ramm et innlegg med tittelen Forventninger og krav til ringvirkninger for nordlig del av Norskehavet inklusive Nordland VI, VII og Troms II. Ramm som er en uavhengig energistrategisk rådgiver tok for seg tre strategier for å utvikle mer aktivitet på land med basis i den petroleumsaktiviteten som er i havområdet utenfor oss. Den første strategien er å arbeide med knoppskyting. Dette gjøres til en viss grad i dag. Vi har flere bedrifter i Nordland som arbeider tett med større bedrifter i andre deler av Norge og med utlandet. Dette er nødvendig, men mye av utviklingen må da nødvendigvis også skje med utgangspunkt i en teknologi som eies av andre. Den neste strategien er å se på utvikling innen andre næringer i sammenheng med petroleumsnæringen. Eksempler er å bli gode innen fagområder petroleumsnæringen selv ikke prioriterer høyt. Eksempler er catering, landbasert service etc. Dette er også viktige og nødvendige oppgaver, men også med en slik strategi kan vi bli prisgitt andres prioriteringer. Videre er konkurransen svært stor om å levere slike tjenester, det vil videre være vanskelig å eksportere slike produkter til andre steder i Norge og til utlandet. Den tredje strategien er å utvikle en egen klynge i nord. Som vi så på forrige plansje er det ingen nasjonale klynger innen beredskap slik i alle fall Aker Solutions vurderer det. Vi har derfor alle muligheter for å etablere en slik klynge i Nordland. Dette fordrer imidlertid at vi arbeider sammen om å få dette til. Her skal fylkeskommunen bidra, men det viktigste er at næringslivet i samarbeid ser muligheten. Det er kun i samarbeid med andre at vi har mulighet til å nå våre mål. Vi må være villig til å arbeide tett med andre miljøer, samtidig som vi også skal være trykk på vår egen kompetanse. Jeg har allerede påpekt at fylkeskommunen ser mange utfordringer. Bedre kystnær beredskap er et av de viktigste målene. Vi må utvikle en beredskap som et tilpasset kysten av Nordland. Ikke bare på grunn av ny petroleumsvirksomhet men også på grunn av skipstrafikk med eller uten oljelast. Når vi har utfordringer har vi også imidlertid muligheter.

5 For det første har vi kompetanse innen offentlige virksomheter. For bare å ta noen få eksempler kan jeg nevne Norges brannskole, Fiskerifagskolen i Gravdal, Høgskolen i Narvik, Nordområdesenteret, Universitetet i Nordland etc. Dette er alle virksomheter som har nasjonal og internasjonal spisskompetanse innen en del fagfelt. Vi har også mange sterke fagmiljø innen det private. Arena Beredskap omfatter de fleste bedriftene med medlemmer fra hele Nord-Norge. Her er mange av de sterkeste nasjonale miljøene samlet. Imidlertid har vi også andre næringer som har en meget verdifull kompetanse, her tenker jeg først og fremst på fiskeflåten. Men også andre maritime næringer. På Goliat er fiskeflåten en av de aller viktigste elementene i beredskapen der. Det bør det også bli i Nordland. Videre har vi fra politisk hold i Nordland stor vilje til å bygge opp beredskapsnæringen i Nordland. For Lofoten og Vesterålen har regjeringen bestemt seg i denne Stortingsperioden, men vi vet ikke hva som blir bestemt i et nytt Storting. Det er derfor viktig å holde et sterkt fokus på at vi trenger bedre beredskap langs hele nordlandskysten. Vi i Nord-Norge har kanskje ikke makt til å åpne for petroleumsvirksomhet i verken Lofoten eller Vesterålen, men arbeidet med økt beredskap er mye mer enn risiko knyttet denne virksomheten. Økt skipstrafikk er vel så viktig. Det hele knyttet opp til å skape det samfunnet vi ønsker oss. For at både landsdelen og industrien skal få den utviklingen vi ønsker må vi jobbe sammen. Om vi ikke samarbeider vil kanskje ingen av oss nå målene våre. Takk for oppmerksomheten!