Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

Transkript

1 Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Reykjavik 11. og 12. november 2013 Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet

2 Arealgrep i forvaltningsplanene for norske havområder Arealbasert forvaltning, der aktiviteter og tiltak tilpasses områdenes egenskaper. Planene legger opp til en arealbasert forvaltning, der aktiviteter og tiltak skal tilpasses områdenes egenskaper. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert enkelte områder som fremstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet. Nytt siden sist: 1. Starter utviklingen av arealverktøy, standardisert etter internasjonale standarder 2. Har utviklet verktøy for miljøverdi og sårbarhet («områdenes egenskaper»)

3 1) Arealverktøy under planlegging Formål: Verktøy til arealforvaltningen av norske havområder Standardiserte, offisielle kart For bruk i forvaltningsplanarbeidet Harmonisert innhold av geografisk informasjon Fremstilling av overflate, vannsøyle, bunn og undergrunn Foto: Morten Ekker Samsvar med internasjonale standarder

4 2) Miljøverdi og sårbarhet Første skritt: Særlig verdifulle og sårbare områder Styrker: Sterk status i forvaltningsplanene Kvalitativt definert av høyt kompetente forskere Lett å forholde seg til Svakheter Ingen differensiering i tid Ingen differensiering i rom Ingen differensiering i verdi Stor skala Sårbare for hva?

5 2) Miljøverdi og sårbarhet «Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder er tilpasset områdenes egenskaper. Det er behov for å styrke det forvaltningsmessige grunnlaget for beslutninger om all aktivitet i havområdene.» 1) miljøverdivurderinger, 2) sårbarhetskriterier og 3) sårbarhetsanalyse Kartfeste og tilgjenggeliggjøre Prosjekt ledet av Miljødirektoratet, deltakelse fra de mest sentrale forskningsinstitusjonene. Konsultert med de tverrsektorielle fora i forvaltningsplanarbeidet, bl a for å avdekke brukerbehov. Konsulenter. Referansepersoner.

6 2) Miljøverdi og sårbarhet Brukerbehov: Beslutningsstøtte og rådgiving til departementer, andre sektorer, næringer og bransjer Generell vurdering av miljøverdi og sårbarhet knyttet til ulike påvirkninger og menneskelige aktiviteter ( f.eks grunnlag for eksternt informasjonsarbeid utad, presentasjoner og intervjuer) Rådgiving ved oljeutslipp Konsesjonsbehandling Verifisering av miljørisikoanalyser Konsekvensutredninger/forvaltningsplaner på ulike nivå Risikovurderinger Utbyggingstillatelser Verneplaner Andre verdi- og sårbarhetsvurderinger

7 2) Miljøverdi og sårbarhet Verdikriterier Vurdert: Kriterier brukt til HFB, HFN, marin verneplan, marin kartlegging, og internasjonale kriteriesett, mye likt Valgte miljøverdikriterier ihht CBD 2008 «EBSA» kriteriesett: Ecologically or Biologically Significant Areas Kriteriene: 1. Sjeldenhet/unikhet 2. Livshistorisk viktige områder 3. (Viktighet for) truede, sårbare, nedadgående arter/habitater 4. Skjørhet, følsomhet, lav restitusjonsevne 5. Biologisk produktivitet 6. Biologisk diversitet 7. Naturlighet

8 Data fra forskningsinstitusjonene Analyse Ut på web Dataflyt og -bearbeiding fra A til Å

9 Data og tilrettelegging forskningsmiljøene: Grunnlagsdata/rådata fra forskningsinstitusjonene. F eks fisk: Datagrunnlaget består av data fra tokt gjennomført ved Havforskningsinstituttet (0- gruppe, loddelarver og gytefelt), modelleringer (larveutbredelse hos nordøst-arktisk torsk og norsk vårgytende sild) og ekspertvurderinger (gytefelt).

10 Eksempel kriterievurdering fisk

11 Maps and details

12 Maps and details

13 Sårbarhetskriterier Hovedkriterium Underkriterium Sannsynlighet for eksponering (P eks ) Individ Individets naturlige bevegelsesmønster Unnvikelse Negl. Total Liten Stor Mod Mod Stor Liten Bestand Aggregering/flokkdannelse Liten Mod Stor Sannsynlighet for skade gitt eksponering (P skade ) Individ Negl. Liten Mod Stor Skadenivå / konsekvens (K) Individ Restitusjonsevne Stor Mod Liten Bestand Reproduktivt potensial Bestandsutvikling Potensiell immigrasjon Stort Økende Mod Stabil Lite Avtag. Betyd. Mod Liten Indirekte effekter* (IE) Bestand Skade/skadenivå som følge av annen økosystem påvirkning (negativ-positiv) Vet ikke Liten Mod Stor Evt positive virkninger Liten Mod Stor

14 Kriteriene brukt på fisk, sårbarhet for akutt oljeforurensning

15 2) Miljøverdi og sårbarhet Norsk versjon: English version: The maps and the vulnerability criteria are the main products Maps showing vulnerability for acute oil spill within end of November The website is under improvement

16 Takk for oppmerksomheten! Foto: MAREANO; Havforskningsinstituttet