Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Transkript

1 Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

2 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var forvaltning Forvaltningsmålsetninger Høstingsregler Forvaltningsplaner (Barentshavet Lofoten Vesterålen og Norskehavet), fiskerienes plass i disse Økosystemforvaltning/Helhetlig forvaltning

3 Forvaltning av fiskebestander I forvaltningen av NØA torsk hadde norske myndigheter fram mot 1990 tallet et prinsipp som gikk på fritt fiske for kystflåten selv om den offisielle norske kvoten var oppfisket. Overfiske var bevisst Sett med dagens øyne var dette ikke en bærekraftig forvalting Helt utenkelig i dag, nå er det et siktemål at både forskningsfangst og turistfiske skal være en del av totalkvoten. Hvorfor denne endringen?

4 Bærekraftighet (sustainablity) Føre var tilnæming (precautioary appproach) Internasjonale prosesser/særlig FN konferansen om miljø og utvikling (UNCES) i Rio (1992) Vedrørende havområder og fiskebestander: Ny havrettslov (UNCLOS) FAO sin ansvarskodeks for utøvelse av fiske (Code of conduct) Spesielt FN avtalen om fiske i det åpne hav (1995) Ratifisert Har folkerettslig status Gir retningslinjer for forvaltning av migrerende fiskebestander i det åpne hav Gir klare føringer på at det skal være samsvar på forvaltningsprinsippene i det åpne hav og tilstøtede nasjonale havområder

5 Implementering av internasjonale avtaler Hvordan implementeres bestemmelsene i disse internasjonale prosessene i praktisk fiskeriforvaltning? I våre områder er det ICES som forvalter begrepene bærekraft og føre-var. ICES har vedtatt ( ) å inkludere begrepene bærekraftighet og føre-var i sin rådgivning ved å definere grensenivå og føre-var nivå for gytebestanden størrelse(blim,bpa) og fiskedødeligehet (Flim, Fpa) Primæranbefalingen fra ICES har vært en kvote som ikke skal medføre en fiskedødelighet som er større enn føre-var nivået for fiskedødelighet (Fpa). Hovedhensikt med en slik rådgivning har vært å unngå rekrutteringssvikt og/eller bestandskollaps. I utgangspunktet ikke en rådgivning med som gir optimalt (maksimalt) utbytte

6 Rådgivningen fra ICES er imidlertid i ferd med å endre karakter. Hvorfor? I resten av verden (Antarktisk, Canada, USA, Australia, New Zealand m fl) er bærekraftighet definert ikke ut fra grensepunkt (som ICES), men av en beskatningsgrad som gir optimalt (maksimalt ) utbytte Denne betraktningen vinner mer og mer oppslutning, også innenfor ICES FN-Johannesburg-erklæringen (2002): (En skal) Opprettholde eller gjenoppbygge bestander til et nivå som kan produsere optimalt utbytte (knyttet til maximum sustainable yield (MSY)) ICES har til nå fulgt en mindre ambisiøs linje. Har til nå hatt Fpa som primærrådgivning. ICES er i ferd med å tilpasse rådgivningen til en MSY-rådgvining. (Fmsy er vanligvis en lavere beskatningsgrad enn Fpa)

7 Overgangen mot en MSY forvaltning er relevant for forvaltningen av norske bestander. Hva kan Havforskningsinstituttet bidra med? Å klargjøre grunnlaget for overgang til MSY forvaltning blir en viktig oppgave for Havforskningsinstituttet i de kommende år Kartlegge mulige verdier for Fmsy for flest mulige bestander. Avklare forholdet til eksisterende høstingsregler NØA torsk: Norsk-russisk prosjekt Optimalt langtidsutbytte i et økosystemperspektiv (2013) Nvg sild: Dagens forvaltning er svært nær en MSYforvaltning (Tjelmeland and Røttingen 2009) Foreslå overgangsordninger hvis behov Se etter spesielle hensyn som må tas, rekrutteringsmønstre, flerbestandseffekter (lodde) Alt dette i nært samarbeid med forvaltningen og næringen

8 Forvaltningsmålsetninger De internasjonale prosessene setter rammer for forvaltningen Men innenfor rammen kan vi selv velge hvordan vi ønsker å beskatte bestandene Beskatningen (kvoten) er avhengig av forvaltningsmålsetning. Forvaltningsmålsetningene blir forsøkt realisert på best mulig måte ved bruk av høstingsregel. Det finnes ikke en biologisk riktig kvote, det finnes mange

9

10 FANGST (TONN) 1000 Fangst(tonn) LIM ÅR

11 FANGST (TONN) 1000 Fangst(tonn) LIM ÅR

12 Implementert 2002 (Hoved)forvaltningsmål er det skal være liten risiko for at gytebestanden skal komme ned på et lavere nivå enn Blim (2.5 millioner tonn) ingen stabliseringsmålsetninger Høstingsregel NVG-sild

13 Videre framover Det ser ut til at det blir stilt større krav til at forvalting og næring formelt bestemmer seg for målsetninger for utnyttelse av bestandene Dette bidrar til økt åpenhet ( transparency )og deltagelse ( stakeholder involvment ) i fiskeriforvaltningen av bestandene (og vil være til stor hjelp for havforskerne) Næringen bør i større grad drøfte forvaltningsmålsetninger Havforskerne skal bidra med beslutningstøttetabeller og figurer som viser konsekvenser av ulike alternativ, men det forvaltning og næring som skal bestemme hvordan bestandene skal utnyttes

14 Grunntanken i forvaltningsplanen (innenfor et bestemt område, for eksempel Barentshavet Lofoten Vesterålen) er forvaltningen i et område skal sørge for at en menneskelig aktivitet (for eksempel fiskeri, oljevirksomhet, vindmøller ) ikke skal ødelegge for en annen menneskelig aktivitet samt at vedkommende aktivitet ikke skal ødelegge økosystemet (økosystemtilnærming)

15

16 Forvaltningsmålsetninger for fiskebestander Norsk russisk fiskerikommisjon for NA torsk: Tilrettelegge for en langsiktig høy avkastning av bestandene Ønske om å oppnå en stor grad av stabilitet i TAC fra år til år Forvaltningsplan Barentshavet/Lofoten- Vesterålen: Arter som høstes, skal forvaltes innenfor sikre biologiske grenser slik at gytebestandene har god reproduksjonsevne Aktiviteter i særlige verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold

17 Skadet svampkoloni på Tromsøflaket, et resultat av menneskelig aktivitet (bilde fra Mareano)

18 Forvaltning - tiltak I fiskeriforvaltningen er det ICES/HI som gir råd til FKD. Drøfting med næring før vedtak i de ulike fiskerikommisjonene (norsk/russisk, Norge-EU) Veletablert forvaltningsregime I forvaltningsplanarbeidet er det Faglig forum (hvor HI er med) som kommer med forslag til en interdepartemental styringsgruppe (hvor FKD er med) om at tiltak bør innføres. Tiltak skal innføres av sektordepartementene. Fiskerinæringen er med i en referansegruppe for forvaltningsplanene Nytt forvaltningsregime, er i ferd med å gå seg til

19 Videre framover ICES engasjerer seg på dette feltet (marin spatial planning, MSP) Fiskeriforvaltningen (HI inkludert) og næring bør bli mer bevisst på begrepet biologisk mangfold Det vil i økende grad bli satt søkelys på energiforbruk og effekter av fiskeriredskap på miljøet (særlig er bunntrål i søkelyset) Fiskerinæringen bør (og tar) hesyn til dette

20 Konklusjon Måten vi implementer prinsippene som vi forvalter bestandene etter er under stadig utvikling Takk for oppmerksomheten