Nye utfordringer i kystsonen

Transkript

1 Nye utfordringer i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT Havbruk 2010

2 Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill Konklusjon: mer enn nok plass! (Alt oppdrettsareal kan plasseres innen to rullebaner på Gardermoen!) God plass? Men: 1. Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer 2. Utviklingen går fort (jfr olje!) 3. Alle områder er ikke like verdifulle (jfr behovet for superlokaliteter i oppdrettsnæringa) Oppdrettslokaliteter 2010

3 Flere interesser Fiske Olje/gass Vern Økte ambisjoner i hver sektor Økt fokus på de beste lokalitetene Oppdrett Turisme Nytt: Endringstakten; flere må ha svar på kort varsel Transport Energi

4 Status 2010 Hva er status for kystsoneplanlegging?: Ny PBL kystsoneplanlegging godt i gang i de fleste kystkommuner Fra 2009: grunnlinja + 1 nautisk mil Veiledende kystsoneplaner fylkesnivå Nasjonale og fylkesvise verneplaner Fartøyleder Samordnet plan for Barentshavet/Lofoten Forvaltningsplaner for fiskebestander

5 Arealplaner Ressursplaner Sektorplaner Økosystem planer Verneplaner Plankaos? Liten eller ingen samordning Lokale planer kan overkjøres av nasjonale hensyn Nasjonale hensyn kan forsinkes av lokal sendrektighet Fortsatt ikke noe system som sikrer optimal tildeling av plass (størst mulig verdiskaping)

6 Manglende informasjonsgrunnlag Manglende samording Manglende felles institusjoner (sektordelt) Manglende kriterier (for hvilke områder som skal brukes til hva) Liten organisert deltakelse fra brukergrupper Dagens planlegging statisk med liten vekt på dynamisk utvikling Hovedproblem:

7 Virker det? På tross av alle mangler har Norge: En velutviklet fiskerinæring med bestander i god forfatning En verdensledende akvakultursektor En stor (og svært lønnsom) olje og gass-sektor En raskt økende kystturisme Et lite men økende utvalg av marine verneområder Et velfungerende sjøtransportsystem, osv. Så langt har sektorene klart seg rimelig bra, men

8 Hvorfor nytt prosjekt? Flere brukerinteresser melder seg på i kystsonen nye utfordringer Stort potensiale i kystsonen dersom konflikter og ulik bruk kan håndteres mer rasjonelt Derfor initiativet til nytt prosjekt!

9 Målsettinger ikyst Hovedmål: Bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for planlegging og forvaltning og tilhørende støttesystemer for bærekraftig bruk av kystsonen Delmål: Utvikle indikatorer for planlegging og forvaltning Etablere et system for kunnskapsutvikling og bruk som danner en troverdig og legitim basis for planlegging og forvaltning, samt identifisere betingelser for implementering av ny kunnskap i kystplanlegging Utvikle en metode for studier som tar hensyn til interessenters forpliktende og aktive medvirkning

10 Konsortieavtale UIT NTNU Styringsgruppe Kystutvikling BFE NFH SFH Avtale Faglig koordinering SFH SAMD NFH, NTNU, SFH Avtale Avtale NOFIMA SFH IMR NINA NORUT Arbeidspakker 1-6 NIBR SBF StA NGU NTNU Organisering av ikyst KEK FmST FDIR FHL FL

11 ikyst Ulike profesjoner involvert Ulike faglige tilnærminger Utgangspunktet: de fleste konflikter i kystsonen trenger ulik kompetanse, ofte en flerfaglig tilnærming (biologi, teknologi, økonomi, samfunnsfag) ikyst representerer et forsøk på å jobbe på tvers!

12 Hva forventer vi å oppnå? En bedre oversikt over brukere av kystområdene samt dynamikken i bruken En kartlegging av best practices mhp planlegging i og av disse områdene En modell for kystutvikling som spesifiserer kunnskap, format, institusjoner og kriterier og som kan anvendes også i andre områder (avhengig av tilpasning) Utprøving av modellen på et storskala lakseoppdrettsanlegg på Trøndelagskysten

13 En avstikker til Chile

14 Det chilenske mirakel ProduccióndesalmónytruchaChile Año Producción salmón y Trucha ToneladasRoundaaaaa

15 Anlegg rammet av ILA i 2009

16 Hva skjer i Chile? Produksjon Estimat est.

17 Kysten er klar 2009 Moralen er: Uten skikkelig planlegging og kontroll går det til h! Markedet alene ikke i stand til å regulere seg selv Oppdrettsnæringa også avhengig av andre næringer Et spørsmål om legitimitet

18 Noen grunnleggende dilemmaer: Skal konflikter løses via plan eller marked? Skal de løses lokalt eller sentralt? Skal arealbruk være eksklusiv eller flerbruk? (sjøareal, vannsøyle, bunnareal) Hva slags kriterier skal legges til grunn for tildeling av rettigheter? Hva skal brukerne evt betale, og til hvem? Hva slags indikatorer skal brukes (for hva som er vellykket/mislykket?) Hva slags kunnskap trenger vi for å forvalte?

19 Kysten er klar 2009 Hva forventer norske kystsamfunn? Arbeidsplasser Bosetting God infrastruktur = Trivsel (levedyktige lokalsamfunn)

20 Hva er strategien? Tilrettelegging i vid forstand Bedre planlegging Hva er det som truer? Kysten som et reservat/museum Kysten som enklave (olje, oppdrett, kraft, etc.)

21 Hvor ligger løsningen? Bedre planlegging Bedre kunnskapsgrunnlag Større deltakelse Større allsidighet (mer robuste kystøkonomier) = Bærekraftig utvikling

22 En advarsel: Mye kan forenkles og effektiviseres, men de fleste konflikter i kystsonen er ikke enkle! Forenkling vil ofte medføre at legitime interesser overkjøres En økosystembasert forvaltning vil gi større kompleksitet Mer kunnskap vil ofte gi økt kompleksitet Problemene lar seg ikke løse gjennom kommunal kystsoneplanlegging

23 Et hav av muligheter? eller Et hav av konflikter?