Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet. Bjørn Hersoug, NFH, UIT

Transkript

1 Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet Bjørn Hersoug, NFH, UIT

2 God plass? Utgangspunktet: 2500 km ( km) kystlinje og bare 5 mill. mennesker Konklusjon: mer enn nok plass! Men: 1. Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer 2. Utviklingen går fort 3. Alle områder er ikke like verdifulle (jf. behovet for superlokaliteter i oppdrettsnæringa) Oppdrettslokaliteter 2010: 420 km2 = 0,5 % av arealet innafor grunnlinja

3 Flere interesser Forsvaret Fiske Olje/gass Vern Turisme Økte ambisjoner i hver sektor Økt fokus på de beste lokalitetene First come first served eller en viss planlegging? Oppdrett Transport Energi Gruvedrift

4 Flerfaglig forskningsprosjekt Trondheim +Tromsø 11 institusjoner + samarbeidende partnere Tre case: Alta, Lofoten og Sør-Trøndelagskommunene ( Kysten er klar ) ikyst

5 Status 2012 Hva er status for kystsoneplanlegging?: Ny PBL kystsoneplanlegging godt i gang i de fleste kystkommuner Fra 2009: grunnlinja + 1 nautisk mil Veiledende kystsoneplaner fylkesnivå Nasjonale og fylkesvise verneplaner Nasjonal plan for farleder Samordnet plan for Barentshavet/Lofoten Forvaltningsplaner for fiskebestander

6 Arealplaner Ressursplaner Sektorplaner Økosystem planer Verneplaner Plankaos? Begrenset samordning Lokale planer kan overkjøres av nasjonale hensyn Nasjonale hensyn kan forsinkes av lokal sendrektighet Mye av planleggingen er sterkt sektorbestemt

7 Hovedproblem: Manglende samording Manglende felles institusjoner (sektordelt) Liten organisert deltakelse fra mange brukergrupper Dagens planlegging statisk med liten vekt på dynamisk utvikling (jf år gamle kystsoneplaner

8 Drivere for marin planlegging: I kystsonen: konkurranse mellom fiske og oppdrett, gradvis også andre sektorer I havet (innen EEZ): petroleumsvirksomhet versus fiske, etterhvert også andre sektorer

9 Hvordan forhandle om plass? Innenfor grunnlinja + 1 nautisk mil = Plan- og bygningsloven (PBL) Utenfor: Forvaltningsplaner for Barentshavet/Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen

10 Konfliktkatalog i nord (PBL) Olje vs. fisk har dominert (jf. Lofoten) men betyr arealmessig mindre, unntatt seismikk Havmøller. Foreløpig en teoretisk trussel Turisme: til å leve med, litt konflikt i forhold til fiske (ressurs) og plass (oppdrett) Friluftsliv: litt konflikt i forhold til oppdrett (mindre over tid) Marine verneplaner. Foreløpig mindre konflikter mht. nye planer, mere med de gamle Transport: ny havne- og farvannslov gir sterke fullmakter til Kystverket, som opptrer pragmatisk Tidvis konflikt fiske og oppdrett Disse konfliktene lar seg løse via forhandlinger!

11 Utfordringer for PBL-regimet Krav om økosystembasert planlegging kompliserer UMULIG å drive slik planlegging innen gitte kommunegrenser De fleste kystkommuner har svak plankapasitet Interkommunalt samarbeid etter modell: Kysten er klar?

12 Utfordringer for norsk oppdrett I Teknologi og logistikk bidrar til konsentrasjon av anlegg Trenger mer plass på færre steder (superlokaliteter) Behov for reforhandling av plass

13 Utfordringer for norsk oppdrett II Sykdom bidrar til krav om større avstand og avlastingslokaliteter Strømkart kan løse noen problemer Forslag om branngater vil utfordre både kommuner og struktur i næringa (jf. Arealutvalget)

14 Når kommunene ikke vil Areal til sjøs (grunnlinja+ 1 n.mil) underlagt PBL Nei til aktiviteter som gir liten avkastning Spm. om plass et spm. om hva kommunene får igjen «No pay, no cure»!

15 Utfordringer for petroleumsnæringen I Forvaltningsplanene foreløpig mer tilstandsrapporter enn styringsredskaper En viss sektorsamordning men svak økosystem-styring (MD ikke noe «superdepartement» som FD)

16 Utfordringer for petroleumsnæringen II Ulike syn på risiko i Barentshavet/Lofoten Risikoanalyse mer enn tekniske beregninger Beslutninger må fattes under stor usikkerhet Føre-var prinsippet

17 Kunnskap er bra, men.. Strategisk bruk av kunnskap «Vitenskapliggjøring» av politiske konflikter Utsetter vanskelige spørsmål Mer kunnskap løser ikke nødvendigvis en verdikonflikt

18 Moralen er: Uten skikkelig planlegging og kontroll går det til h! Markedet alene ikke i stand til å regulere seg selv Kompromisser utarbeides (i Norge) via politiske planprosesser Vinneren bør ikke ta alt! Både oppdrettsnæringa og petrolemsnæringa avhengig av aksept fra andre næringer Et spørsmål om legitimitet Det chilenske mareritt

19 Er det plass til alle? Ikke på de mest etterspurte stedene! Felles bruk mulig i mange sammenhenger Vil være behov for kompromiss og tilpasninger Behov for en ny type planlegging (Marine Spatial Planning (MSP)) Kan vi lære noe av andre? (Skottland)?

20 Scottish Natural Heritage Vital Statistics Coastline 18672km Inhabited islands 118 Uninhabited islands > 800 Territorial waters km 2 Total to 200nm km 2 Approx species

21 Scottish Natural Heritage

22 En advarsel: Mye kan forenkles og effektiviseres, men de fleste konflikter i kystsonen er ikke enkle! Forenkling vil ofte medføre at legitime interesser overkjøres En økosystembasert forvaltning vil gi større kompleksitet Fortsatt må det fattes politiske beslutninger mens vi venter på mer kunnskap!

23