Temadag fiskeri Nordland fylkeskommune. Bodø, 1. desember avdelingsdirektør Vidar Landmark

Transkript

1 Temadag fiskeri Nordland fylkeskommune Bodø, 1. desember 2009 avdelingsdirektør Vidar Landmark

2 Fra den politiske plattformen for flertallsregjeringen: De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for fremtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning. Regjeringen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Norge skal være verdens fremst sjømatnasjon. Da må vi ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Derfor vil regjeringen styrke den marine forskningen, og stimulere til omstilling og nyskaping.

3 Noen viktige hovedpunkter: deltakerloven og råfiskloven ligger fast ressursene skal forvaltes slik at vi sikrer langsiktig bærekraft for fremtidige generasjoner et skille mellom kystflåten og havfiskeflåten stabilitet i ressursfordelingen mellom ulike fartøygrupper tidsbegrensning for tildeling av strukturkvote

4 Bærekraft - forvaltningsprinsippet Regjeringsplattformen: ressursene skal sikres for fremtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning. Havressursloven pålegger fiskerimyndighetene til enhver tid å vurdere hvilke forvaltningstiltak som er nødvendige, i forhold til ulike bestander. Loven bygger særlig på føre-var-prinsippet, en økosystembasert tilnærming for å ivareta biologisk mangfold og at fiskeriene tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar

5 De to komponentene i fiskeriforvaltning Generelt er forvaltningstiltak enten regulatoriske påvirke atferd gjennom forbud og påbud økonomiske påvirke atferd ved økonomisk belønning Fiskeriforvaltning er basert på to sett av virkemiddel, som er forskjellige i målsetting og i virkemåte: 1. Opprettholde fiskebestandenes produktivitet gjennom tekniske reguleringer og uttaksregulering (kvoter) 2. Tilpasse fangstkapasiteten til bestandene gjennom innsatsregulering (konsesjonsordninger, adgangsbegrensning) og strukturordninger Vi bruker regulatoriske virkemidler, koblet med streng kontroll, for å opprettholde bærekraft (1), og trekker på økonomiske virkemidler for å fremme effektivitet (2) Kunnskap om virkeligheten er i alle sammenhenger avgjørende viktig!

6 Hvorfor kan ikke ting bare være som de har vært? Kontinuerlig produktivitetsvekst i samfunnet - fiskerinæringen må øke sin produktivitet for å konkurrere om arbeidskraft og kapital Teknologiutviklingen innebærer kapasitetsforbedring, anslått til 3 % pr år Levekostnadene øker fiskerinæringens lønnsevne må øke Begrensede ressurser kan ikke basere oss på høsting av stadig større kvantum Over lang tid er prisene forholdsvis stabile, målt i fast verdi kan ikke basere oss på stadig bedre betalt for hvert kg

7 Strukturpolitikken Regjeringsplattformen: vil videreføre dagens strukturpolitikk og sikre flåten under 11 m et tilstrekkelig kvotegrunnlag til å kunne drive lønnsomt. Statsråden til Fiskarlagets landsmøte: opptatt av at hele den norske fiskeflåten skal ha rammebetingelser, og tilgang til virkemidler, som gir grunnlag for lønnsomme bedrifter.

8 Strukturpolitikken, forts Hvorfor opptatt av lønnsomme bedrifter? er selve grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn er en forutsetning for å opprettholde en variert flåtestruktur lokale fiskerimiljø bosetting i distriktene Rammene for strukturpolitikken ble lagt i strukturmeldingen fra 2007 Det vil være rom for slike endringer som allerede har blitt gjort for enkelte grupper, også i fremtiden

9 Strukturpolitikken, om de minste fartøyene i kystflåten Evaluering kondemneringsordningen: synes å ha gitt økt lønnsomhet, men ikke like gode resultat som for de som har hatt tilgang til strukturkvoter gitt en viss fylkesmessig omfordeling Evaluering strukturkvote m hj.l.: pågår nå ser ikke ut til å ha gitt de uheldige distriktsmessige utslag enkelte fryktet Statsråden til Fiskarlagets landsmøte: For flåten under 11 m har vi i dag ingen (strukturordninger). Dette får vi vurdere i sammenheng med (evalueringene).

10 Ressurskontroll Regjeringsplattformen: sikre god ressurskontroll i fiskeriene og bekjempe ulovlig, uregulert og urapport fiske, blant annet gjennom Kystvaktens nærvær og flyovervåking Statsråden til Fiskarlagets landsmøte: Kampen mot ulovlig fiske må foregå på flere arenaer samtidig. Den krever samarbeid på tvers av landegrenser og mellom ulike myndigheter.

11 Ressurskontroll ulovlig, urapportert og uregulert fiske global utfordring internasjonal og nasjonal innsats gode resultater i Barentshavet overordnede kontrollstrategier og risikovurderinger analyser av utviklingstrekk og kontrollutfordringer samordning mellom kontrolletater, inkludert salgslag Analysenettverket

12 Foredlingsindustrien Regjeringsplattformen: Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Da må vi ligge i front kunnskapsmessig på områder som ( ) produktutvikling og marked. Derfor vil regjeringen ( ) stimulere til omstilling og nyskaping. Statsråden til Fiskarlagets landsmøte: ikke finanskrisen alene (som er) årsaken til de utfordringene flere står overfor. Hovedbildet av norsk hvitfiskindustri bærer ikke preg av veldig mye innovasjon og teknologisk utvikling. Alt for mange i norsk fiskerinæring er heller ikke veldig opptatt av markedstenkning.

13 Innovasjonsanalyse av fiskeindustrien Bærekraft sjømat alfa og omega: Regjeringa vil gjennomføre en innovasjonsanalyse av verdikjeden flåte, industri, marked og forbruker med sikte på å fremme tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i industrileddet. kartlegging og beskrivelse av innovasjonssystemet i og rundt bedriftene vurdering av innovasjonsevnen, og gjennomgang av forhold som i særlig grad påvirker denne forslag til tiltak som kan bedre innovasjonsevnen vurdering av forslagenes betydning for lønnsomhet, sysselsetting og bosetting på kort og lang sikt

14 Samordnet kystsoneforvaltning Regjeringsplattformen: forebygge arealkonflikter og legge til rette for sameksistens mellom de ulike aktørene som benytter kystsonen. Mange og kryssende interesser, bl.a.: fiskeri, havbruk og skipstrafikk annen næringsvirksomhet bolig- og fritidsbebyggelse rekreasjon, turisme og vern Målsetting: Flerbruk Så få og små konflikter som mulig Dette forutsetter gode prosesser

15 Ny havne- og farvannslov fra Havnedistriktene avvikles kommunene får automatisk forvaltningsansvar for sitt sjøområde (til 1 nm ut fra grunnlinjene) Staten v/kystverket har forvaltningsansvar i hovedog biled men totalansvar for spesielle tiltak, for eksempel akvakulturanlegg Departementet fastsetter standarder for farleder (farledsnormal) med krav til bredde, høyde og dybde, etablering, drift og vedlikehold navigasjonsveiledning, ankringsplasser, nødhavner etc. Farledsnormalen legger premisser for kommunale arealplaner mv, søknader om tillatelser til ulike typer tiltak, prioriteringer av farledstiltak mv

16 Havbruk og arealspørsmålet Mål i strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring: Havbruksnæringen har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko Det skal utarbeides nye og bedre kriterier for lokalisering Akvakulturloven er endret for å gi hjemmel til å pålegge flytting av anlegg ut fra overordnede samfunns- og næringsmessige hensyn Ekspertutvalg som skal vurdere en mer effektiv arealbruk i havbruksnæringen

17 Havbruksnæringen Regjeringsplattformen: Det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn. Uten miljømessig bærekraft, ingen langsiktig vekst. Strategien peker ut 5 fokusområder: Genetisk interaksjon Forurensning Sykdommer Arealbruk Fôr Vekstpause i enkelte områder

18 Forvaltningsreformen i kystsonen Fylkeskommunen overtar ansvaret for tildeling av akvakulturtillatelser 1. januar 2010 fra Fiskeridirektoratets regionkontorer Fylkeskommunenes roller: Behandle søknader førsteinstans saksbehandling Regional planmyndighet kan fastsette mer overordnede retningslinjer for arealbruk i fylket Overtar innsigelsesretten på vegne av havbruk i kommuneplanprosesser (kystsoneplaner) Fiskeridirektoratets roller: Klageinstans, som opprettholdes Nasjonalt akvakulturdirektorat, som videreutvikles nytt forhold til fylkeskommunene Tilsyns- og kontrolletat, som styrkes med + 10 mill. kr. i statsbudsjettet for 2010

19 Oppsummert: En lønnsom, lokalt eid fiskeflåte, som sikrer lokal verdiskaping og gir grunnlag for sysselsetting og bosetting i små og store kyst- og fjordsamfunn Kunnskap er en nøkkelfaktor kunnskap om miljøendringene i havet om sammenhengene i økosystemet om teknologi- og metodeutvikling i alle ledd om markedene og kundenes krav osv God arealplanlegging Stabile rammebetingelser tilpasningsdyktig næring!

20 Takk for oppmerksomheten Verdier fra havet Norges framtid

21