Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Transkript

1 Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget Trygve Myrvang Adm. direktør Svolvær,11. mars 2015

2 2014: Et fantastisk godt år det gikk så det suste ÅR Økning Totalverdi mill mill. 26 %

3 Oppstart 2015

4

5 Bidrag brutto nasjonalprodukt (BNP) 2012 Havbruk: Sysselsetting: Bidrag BNP: 23,7 mrd Fiskeri: Sysselsetting: Bidrag BNP: 23,8 mrd Sintef: Verdskaping er den verdien en sitter igjen med etter å ha trukket fra Kostnader knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen

6 Verdens mest moderne flåte privateide bedrifter Moderne Innovative Dristige Lokale Verdiskapende

7 87 % av antall nybygg de siste 11 årene er bygd ved norske verft. Reell investering i Norge for nybygg vil være på 3,3 mrd kroner samlet for årene t

8 Industrien tjener penger At industrien ikkje tjener penger er en grov over-forenkling Store deler av den tjener penger, for de sektorer som tjener mindre er det vanlig at de gjør egne grep.

9 Industrien tjener penger Laksenæringen fremstilles som et ideal for industrien, der 80-85% av laksen eksporteres kun «sløyd med hode» ut av landet. Skulle vi gjort det samme på villfisk? Er det dit vi vil?

10 Eksportverdi torsk Klipp + salt Hel fisk (H/G) Filet Tørrfisk Verdi 2012 Verdi

11 Fiskesalgslagsloven sikrer Velorganisert råvaremarked med like konkurransevilkår Motvekt mot lokale monopoler (mange små fartøyer, sesongfiskerier, ferskt råstoff) Like konkurransevilkår for aktørene Sikre stabilitet og nasjonal verdiskaping Behovet for effektiv registrering og ressurskontroll Koblet med salgs- og oppgjørsystemene På sjø og land, stor eller liten - alle har lik rett.

12 Noen faktorer som påvirker organiseringa av råvaremarkedene for fisk i Norge

13 Månedlige landinger av fersk torsk Fersk torsk fra norske fartøy Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Oct Nov Des

14 Enorme avstander - desentralisert mottaksstruktur

15

16 Hvordan utvikle fiskeriene å skape vekst, verdiskaping og bidra i framtidens samfunnsutvikling?

17

18 Utvalgets bakgrunn og mandat Ønske om styrket lønnsomhet i sjømatindustrien Ønske om økt verdiskaping av våre fiskeressurser Mandat (s.10): Gjennomgå muligheten for en konkurransedyktig sjømatindustri Se på særlige utfordringer eller hindringer for økt lønnsomhet Foreslå tiltak for høyest mulig verdiskaping av fiskeressursene Vurdere regionale konsekvenser En viss diskusjon om rammebetingelsene for fiskeflåten skulle være en del av utredningen

19 Enstemmige og forslag Innovasjon Ressursforskning Felles markedsføring av norsk sjømat Markedsforskning Markedsadgang og konkurransevilkår Arbeidsmarked Kapitalmarked Styrket ressurskontroll Fartøyutforming og fiskeredskap Høstingsstrategier demping av års- og sesongvariasjoner Koordinering av tilsynsmyndigheter

20 Sjømatindustriens utfordringer noen generelle kommentarer til Tveteråsutvalgets innstilling Utvalgets (re-)tolkning av mandatet har flyttet fokus fra land til sjø «Høy lønn og høye skatter vil isolert sett gi næringen en vedvarende konkurranseulempe i fremtiden» (NOU 2014:16, s. 12) Flåtesiden har kontinuerlig tilpasset seg et høyt kostnadsnivå gjennom strukturering, modernisering av flåte og ny teknologi som har gitt økt produktivitet og tilfredsstillende (om enn varierende) lønnsomhet. Sjømatindustrien i Norge har en lønnsomhet som i hovedsak er på linje med øvrig næringsmiddelindustri i Norge og i utlandet, men lønnsomheten er for lav, som i mye annen industri i Norge

21 Sjømatindustriens utfordringer noen generelle kommentarer til Tveteråsutvalgets innstilling Det er feil at flåteleddets suksess skyldes at industrien betaler fiskerne for godt Den flåten som er mest avhengig av norsk industri, får vesentlig dårligere betalt enn de som (også) kan tilby fisken internasjonalt «Fiskesalgslagsloven, som den fremstår i dag, synes ikke å ha negativ betydning for verken verdiskaping, industriens lønnsomhet eller mulighetene for vertikal koordinering i verdikjeden» (NOU 2014:16, s 112) «salgslagene utøver i liten grad markedsmakt til fordel for fiskerne» (NOU 2014:16, s 112 gjengitt fra Asche m.fl. 2014)

22 Felles: Førstehåndsmarkedet for fisk Obligatorisk omsetning i en felles markedsplass opprettholdes Bidra til å utvikle nye effektive og innovative omsetningsformer Salgslagene må være effektive, dagens struktur med 6 salgslag ikke optimal Flertall: Man bør etablere et nøytralt eierskap til salgslagene Oppmannsordning med endelig beslutning ved uenighet om salgsvilkår Mindretall: Den nye loven må få virke en stund så evalueres Vurdere eventuelt nøytrale eksterne styremedlemmer i salgslagene

23 Deltakerloven - forslag med delt innstilling Deltakerloven - flertall: Legge til rette for at industrien kan eie fiskebåter Skal være reell økonomisk knytning til norske kystsamfunn Skal ikke rokke ved nasjonalt eierskap Utvalgets flertall er usikker på effekt av dette mht lønnsomhet, verdiskaping og sysselsetting (s. 98) Deltakerloven tilleggsmerknad: Alle, ikke bare fiskeindustrien, bør kunne eie fiskebåter Deltakerloven mindretall: Opprettholde hovedprinsippet om en fiskereid fiskeflåte Sikre eierskap i kystsamfunnene og norsk eierskap Ressursrente i form av levende kystsamfunn

24 Strukturkvoter forslag med delt innstilling Strukturkvoter flertall: Oppheve dagens begrensning i kvotetak pr fartøy Kvotene skal ikke tildeles som pakker (torsk+hyse+sei) men hver for seg Innføre begrensning på konsentrasjon av kvoter på selskapsnivå Vurdere ressursrentebeskatning Strukturkvoter mindretall: Ønsker ikke å oppheve kvotetak pga av de strukturelle og samfunnsmessige konsekvensene Videre utvikling i strukturordningene må balansere bedriftsøkonomiske hensyn mot samfunnsmessige konsekvenser

25 Ingen grunn til å svekke Helt ny fiskesalgslagslov vedtatt enstemmig i Stortinget Loven må få virke før den evalueres Meklingsnemnd er på plass bør testes ut og evalueres fiskesalgslagene Fiskesalgslagene har vært en suksess- hvorfor endre noe som fungerer? Kravet til politisk legitimitet sikrer ryddig opptreden Fiskerfinansiert og effektivt system Hvordan skal endring av salgslagene bidra til å øke lønnsomheten i industrien (ref mandat)?

26 Hvorfor bør vi fortsatt ha en fiskereid Norsk fiskeflåte er verdensledende innenfor dagens lover flåte? Deltakerlov, stabil kvotefordeling og strukturordninger har sikret effektivitet og mangfold i fiskeflåten Sikrer at all norsk fisk tilbys i et åpen marked Integrerte selskaper kan binde opp kvotene i sine produksjonsselskap Sikrer at fartøyeierne lever og bor i kystsamfunnene Godt prinsipp at de som drifter havet også eier båten Selveierdemokrati

27 Konsekvens av svekket deltakerlov Industriaktører med god finansiering kan skvise ut konkurrenter og fri strukturering Økte finansielle motiv vil øke presset om å strukturere til færre og større båter -- jfr forslaget om å oppheve kvotetak Økt risiko for utenlandsk eierskap til retten til å fiske Eierskapet til fiskeflåten konsentreres og flyttes fra kysten = svekkelse av eiermiljøene langs kysten Representerer en risiko for en betydelig reduksjon av kystflåten som i dag er en betydelig leverandør til fiskeindustrien

28 De tre viktigste punkter Levende kystsamfunn med en fiskereid flåte Velorganisert førstehåndsmarked for fisk basert på fiskesalgslagsloven Innovasjon og teknologiutvikling i høykostlandet Norge

29