Kommuneplan konferansen oktober 2009

Transkript

1

2 Kommuneplan konferansen oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik

3 Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens utfordringer

4 Kunnskapsbasert forvaltning - et relativt begrep best mulig forståelse av årsakssammenhenger felles for all forvaltning kunnskapsbasert - annen bruk av kunnskap ikke absolutte grenser - i større grad individuell tilpassning til bæreevne kunnskapen kan brukes til å utvikle helhetlige forvaltningssystemer

5 Ryggraden i en kunnskapsbasert forvaltning Overordnede politiske mål Miljømål Styringssystemer Særlig behov for kunnskap Utøvende organ En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet

6 Soria Moria - overordnede politiske mål. Det er regjeringens mål å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin stilling som en ledende internasjonal produsert og eksportør Det er viktig at den norske næringen får konkurransedyktige rammevilkår En bærekraftig havbruksnæring er ei næring som drives miljømessig forsvarlig og er tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold Strategien omfatter ikke konkrete effektindikatorer for akseptable påvirkning - bli arbeidet videre med å operasjonalisere bærekraftsbegrepet på en hensiktsmessig måte - behov for ytterlige forsking eller utredning

7 Miljømål for norsk havbruksnæring (2009) Fokusområde Genetisk påvirkning og rømming Forurensning og utslipp Sykdom, medregnet parasitter Arealbruk Fôrressurser Mål Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene

8 Miljømål bør gi grunnlag for å fastsette resultatindikatorer og utvikle styringssystemer Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.14.juni 1985: 5. (ufravikelige vilkår) Tillatelse etter 3 skal ikke gis dersom anlegget: (2) vil volde fare for forurensning Forslag til konkretisering fra Havforskningsinstituttet i forbindelse med utvikling av MOM-systemet (1993): Oppdrettslokaliteter skal kunne brukes over lang tid uten å bli forringet Påvirkningen skal ikke være større enn at bunndyr kan leve i sedimentene under anleggene Miljømål for norsk havbruk (1993), organisk stoff: Resultatmål på kort sikt: Grenseverdier for tillatt resipientpåvirkning skal fastsettes i 1994 Langsiktige miljømål: Resipienteffekter av tilførsler av organisk stoff skal ligge under overnevnte verdier

9 Miljømål for norsk oppdrettsnæring Nye miljømål for perioden Organisk stoff Langsiktig overordnet mål: Tilførsler av organiske stoffer fra oppdrettsanlegg skal ikke ha uakseptable miljøeffekter, verken lokalt eller regionalt Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 1999): Systemet MOM skal sammen med relevante nasjonale standarder for miljøundersøkelser danne grunnlag for miljøovervåkning ved matfiskanlegg Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 2000): Ingen matfiskanlegg skal bære i drift på lokaliteter som er uakseptable Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 2000): Alle godkjente lokaliteter for oppdrett av laks og ørret skal innen år 2000 være klassifisert på bakgrunn av nasjonale standarder Resultatmål på kort sikt (løpende): Hensynet til miljøvirkninger og resipientkapasitet skal tillegges stor vekt ved lokalisering av nye anlegg

10 LOV nr 79: Lov om akvakultur (akvakulturloven). Kapittel III. Miljøhensyn 10.Miljønorm Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder forby utsetting av fremmede organismer. 11.Miljøovervåking Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift kreve at den som har eller søker om akvakulturtillatelse skal foreta nødvendige miljøundersøkelser og dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten ved etablering, drift og avvikling av akvakultur.

11 Norsk standard 9410 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg ble ferdig i 2000 Obligatorisk overvåkning etter Norsk standard 9410 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg ble innført 1. januar 2005 Stategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009) Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009)

12 Sentrale begrep bærekraft bæreevne Miljøvirkning Grense for tillatt påvirkning Bæreevne Utslipp = Produksjon

13 Bæreevne: Den største produksjon en lokalitet tåler uten av virkningene på miljøet overskrider tillatte grenser (miljøstandardene)

14 Miljøstandard grense for tillatt miljøpåvirkning - sikre bærekraftig oppdrettsnæring - kunnskapsbasert - praktisk anvendelig - dokumentert - gjennomsiktig/kontrollerbar - politisk påvirket - bestemt

15 Hva er akseptabelt?? Suspectonereis dubiosa den er helt vekk, hva nå Det er vanskelig å fastsette miljøstandard

16 Sedimenttykkelse nedbrytning - bæreevne Sedimentnedbrytning Gravende bunndyr finnes Gravende bunndyr mangler Bæreevne Overbelastning Sedimenttykkelse

17 Hva er det motsatte av skade? Eutrofiering SKADE!? Miljøstandard NYTTE?? Bæreevne Max naturlig produksjon Produksjon

18 Viktige påvirkninger rømming sykdom legemidler forurensning kjemikalier organisk stoff påvirkning på økosystem biologisk mangfold økologi uttak av fôrråstoffer marine verneområder vern velferd etikk kvalitet av villfisk Hver av disse påvirkningene har sin egen bæreevne

19 Bæreevne - føre var eller kunnskap Miljøpåvirkning Kunnskap Føre var prinsippet Bæreevne 1 Bæreevne 2 Produksjon

20 Hvilken kunnskap trenger vi til en kunnskapsbasert forvaltning? vi må vite sammenhengen mellom utslipp og miljøeffekt vi må vite hvordan kurven går vi må vite konsekvensen av de ulike miljøvirkningene vi må gi faglig begrunnede råd ved fastsettelse av miljøstandard vi må utvikle integrerte og nøkkelferdige styringssystemer kunnskap som ikke er satt i sammenheng har liten verdi

21 Integrerte styringssystemer skal operasjonalisere målene om miljøtilpassing og effektiv bruk av areal dekke de viktigste miljøvirkningene og oppdrettsartene forutsi og stedfeste miljøvirkning beskrive nødvendig overvåkning stedfeste ulik arealbruk integrere ulike brukerinteresser og behov være dynamiske endres i samsvar med behov være brukevennlige være gjennomsiktige og kontrollerbare være dokumentert basert på publikasjoner

22 MOM (Matfisk Overvåkning Modellering) Et system som kan brukes til å regulere bunnpåvirkning fra matfiskanlegg - regulerer påvirkning, ikke bare mengde utslipp - avpasser overvåkningen etter påvirkningen overvåkningsprogram grenseverdier prognoseverktøy NS 9410 system Oppbygd av moduler, kan endres etter behov

23

24 Utslipp og effekt bæreevne i terskelbasseng Organisk materiale Terskelbasseng Oksygenminimum (ml/l) Hordaland Møre og Romsdal Fiskeproduksjon (tonn/år)

25 Utøvende organ - forvaltningen Har vært basert på absolutter: avgrensing lokalitet: volum, mengde fôr, maksimal tillatt biomasse avstand mellom anlegg: fast enkle å tolke og kontrollere juridisk håndterbar Kunnskapsbasert forvaltning: avgrensing lokalitet: tilpassning til bæreevne avstand mellom anlegg: tilpasset strøm og topografi krever spesiell kunnskap juridisk?? kunnskapsbasert forvaltning er ressurskrevende

26 Helt til slutt: Kunnskapsbasert forvaltning er avhengig av kunnskap - vi har langt igjen Kunnskapen må skaffes til veie gjennom grunnforskning og anvendt forskning Grunnforskning er banken der vi kan hente kunnskap

27 Takk for oppmerksomheten