Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Transkript

1

2 MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett Arne Ervik

3 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (red.) Pressekonferanse Bergen

4 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Prosjektansvarlig: Geir Lasse Taranger (epost:geirt@imr.no) Redaktører: Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen Lars Asplin, Jan Aure, Raymond Bannister, Pål Arne Bjørn, Karin Kroon Boxaspen, Geir Dahle, Arne Ervik, Bengt Finstad*, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Peder Andreas Jansen**, Ingrid Askeland Johnsen, Knut Jørstad, Egil Karlsbakk, Ørjan Karlsen, Tore S. Kristiansen, Bjørn Olav Kvamme, Rosa Maria Serra Llinnares, Abdullah Madhun, Terje van der Meeren, Stein Mortensen, Craig Morton, Rune Nilsen, Håkon Otterå, Sonal Patel, Bjørn-Steinar Sæther ***, Ole B. Samuelsen, Øystein Skaala, Cecilie Skår, Ove Skilbrei, Lars H. Stien, Terje Svåsand, Geir Lasse Taranger, Ingebrigt Uglem* og Vidar Wennevik. HI, NINA*, VI**, NOFIMA ***

5 Risikovurdering - fiskeoppdrett HI publiserte sin første risikovurdering av fiskeoppdrett i januar 2011 Har siden hatt flere mindre oppdateringer Ny versjon av risikovurderingen utvidet med flere tema;

6 Risikoanalyse og -vurdering Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risikovurdering: sammenligning mellom resultat av risikoanalyse og akseptabel risiko Vurdering opp mot politisk bestemte miljømål Trenger miljøindikatorer og terskelverdier for akseptabel effekt knyttet til miljømålene

7 Bygger på bærekraftsstrategien og HI/VI forslag til bærekraftsindikatorer Mål 1-3 i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009) I: II: Mål 1: Sykdom Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Mål 3: Forurensning og utslipp Mål 4: Arealbruk Mål 5: Fôr og fôrressurser Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene.

8 Hydrodynamisk modell - spredning av lakselus Data fra vaktbur viser målt smittepress på laks Modell viser spredning av lakselus langs Hardangerfjorden og mellom brakkleggingssoner Mye bevegelser fra time til time og dag til dag Observert lakselus fra smoltbur Simulert lakselustetthet time for time juni Midtre Hardanger var i hovedsak brakklagt for oppdrett i perioden stor biomasse i ytre Hardanger (sone 7) Lars Asplin og Ingrid Askeland Johnsen m.fl., HI med bidrag på lusedata fra VI

9 Lus - forslag grenseverdier tilstand på villfisk Forslag til bærekraftsindikatorer og terskelverdier lus; HI/VI/NINA mai 2012 % av populasjon med gitt smitte Økt lusedødelighet (%) i fraksjon av populasjon 50 % 10 (%dødelighet) % % % % Smitteintensitet 0,1-0,2 lus/g 0,2-0,3 lus/g >0,3 lus/g Økt risiko for dødelighet 20 % 50 % 100 %

10 Risiko lus - villaks Basert på garn og rusefanget sjøaure i smoltutvandringsperioden Grenseverdier fra Taranger m.fl. (2012); Vurdering av bestands-regulerende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30%

11 Risiko lus - sjøaure Basert på garn og rusefanget sjøaure seinere i sesongen (periode 2) Grenseverdier fra Taranger m.fl. (2012); Vurdering av bestands-regulerende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30%

12 Konklusjoner lus Gode modeller tilgengelig for smittepress fra oppdrett Godt samsvar med observasjoner både villfisk og vaktbur i 2012 (Hardanger) Risiko for luserelatert dødelighet på villaks og sjøaure beregnet på 29 stasjoner ( ); betydelig verre for sjøaure enn laks Lusepåslag i 2012 verre på noen stasjoner enn i de siste år, men stor variasjon mellom områder Hydrodynamisk smittemodell lus Hardanger; Lars Asplin og Ingrid Askeland Johnsen m.fl., HI, med bidrag på lusedata fra VI

13 Annen smitte God kunnskap om patogener i oppdrett Liten eller ingen kunnskap om: Omfanget av smittespredning Konsekvensene av smittespredning Patogenenes rolle i økosystemene For de viktigste patogenene er det ikke mulig å vurdere konkret risiko for smitte til villfisk Trenger mer forskning på patogenenes biologi og dynamikk Trenger langsiktige overvåkingsprogrammer;

14 Rømt laks - Varslingsindikator - risiko for genetiske endringer basert på %rømt laks i elv Sannsynlighet for genetisk påvirkning Høstprosent rømt laks Årsprosent rømt laks - basert på høst* Høy >20% >10% Moderat 5-20% 4-10% Lav <5% <4 *nytt forslag; NINA og HI nov 2012 Tegning dr. Stein Mortensen

15 Varsling av risiko for genetisk påvirkning basert på høstundersøkelser i 36 elver Sannsynlighet for genetisk påvirkning Antall elver Lav (< 4% årsprosent) 13 Moderat (4-10% årsprosent) 8 Høy (> 10% årsprosent) 15 Ingen signifikant i endring %rømt laks i perioden Data fra Fiske 2012

16 Tilstand genetisk endring over tid foreløpig vurdering 20 elver Genetisk påvirkning Vurdering basert på både mikrosatellitt og SNP-data* Antall elver Ingen genetiske endringer observert. 2 Svake genetiske endringer indikert 14 Moderat genetiske endringer er påvist 1 Store genetiske endringer er påvist. 3 *Basert på Glover m.fl og under utarbeidelse, HI Problem; svak sammenheng mellom %rømt laks siste 20 år i elven og målt genetisk endring!

17 Konklusjon og veien videre rømt laks Svak sammenheng %rømt laks og genetisk endring over tid (målt genetisk tilstand); Kan varsle risiko for genetisk påvirkning med %rømt laks Men - tilstand må måles med genetiske metoder De genetiske metodene må videreutvikles Øke overvåkning til flere elver Bedre kvalitetssikring og måle både %rømt laks og genetisk endring (gytefisk og ungfisk)

18 Organisk materiale og næringssalt: Lokal og regional påvirkning Lokal soner Anleggssone Overgangssone Regional sone

19 Lokal sone organisk belastning bløtbunn B- og C-undersøkelser under og nær anlegg Næringssalt og finpartikulært materiale Overgangssone Anleggssone MOM-B Organisk materiale

20 Lokal påvirkning organisk materiale B- og C-undersøkelser viser generelt tilfredsstillende tilstand når det gjelder lokal organisk påvirkning Trenger mer kunnskap og nye metoder for hardbunn Lite kunnskap om sårbare og verdifulle habitat (koraller etc) B: Tabell 2. Resultatene fra B-undersøkelser fra hele landet for perioden 2009 til Resultatene er presentert som enkeltresultater for 2009, 2010 og 2011, samt sammenslåtte resultater for og Kilde Fiskeridirektoratet. Miljøtilstand 2009 % og 2010 % og 2011 % % % % % % % % % % % % % Sum rapporter % % % C:

21 Regional påvirkning - næringssalt Eutrofieringsutvalget (2011); - liten risiko for regional eutrofiering pga oppdrett med dagens produksjon - men oppdrett største menneskeskapte kilden til N og P på kysten -Undersøkelser i Hardanger og Ryfylke støtter opp under denne konklusjonen -Trenger mer overvåkningsdata og tidsserier, spesielt i mulige risikoområder.

22 Regional organisk belastning Modell Hardangerfjorden; organisk materiale fra oppdrett utgjør bare en liten økning i oksygenforbruket i bunnvannet Undersøkelser i Hardangerfjorden og Ryfylke; bunnsamfunn lite påvirket av oppdrett i regional sone Overvåkning bør konsentreres om risikoområder

23 Risiko knyttet til lusemidler Vist i sediment lang tid etter medisinering (8 mnd) Mulig spredning til krepsdyr rundt anlegget Høye doser gir effekt på hummeryngel i nye forsøk på HI (dødelighet og misdannelser) Mangler kunnskap om langtidseksponering for lave konsentrasjoner, inkl. sjøkreps og reker (%) 60 Misdannelser Døde Misdannelser Normal 0 C F G A D E Lav dose Høy dose (O.. Samulelsen m.fl., HI)

24 Økologiske interaksjoner matfiskanleg - villfisk Kunnskapsstatus oppsummert; Matfiskanlegg tiltrekker villfisk og andre organismer Sei og annen fisk spiser tidvis spillfôr og kan holde seg lenge ved anlegget Påvirker atferd/fangbarhet i fiske Kan muligens påvirke vandringsmønster (ut fra kysten) Økologiske effekter lite kjent generelt for lite kystøkologisk kunnskap

25 Fiskevelferd - matfiskfasen smoltutsett Andel smoltutsett med i ulike velferdsnivå målt som dødelighet etter 15 måneder i sjø ; 4: % 12 % A. <3% 7 % % 12 % B. 3-5% 16 % 2: 15-19% 11 % C. 6-9% 22 % 1: 10-14% 20 % L. Stien og T. Kristiansen, HI

26 Viktigste dødsårsaker Eksempel: 2009 utsettet i Trøndelag og Møre og Romsdal - (Rapport fra Mattilsynet 2011)

27 Oppsummering Gode modeller for lusesmitte utviklet og testet mot villfisksmitte Moderate og store effekter av lakselus indikert på sjøaure mange steder og i noen områder/år for villaks Lite kunnskap om annen smitte; øke FoU og overvåkning mulig smittespredning Moderat til høy risiko for genetisk påvirkning indikert i mange elver men færre når en måler genetisk endring; tilstand må måles med genetisk metode Lav risiko for regional overbelastning av næringssalt og org materiale Tilfredsstillende tilstand på bløtbunn lokalt men mangler data på hardbunn/sårbare habitat Effekter av høye doser lusemiddel påvist på hummer i forsøk trenger data med realistiske doser Matfiskanlegg tiltrekker seg villfisk og andre organsimer men konsekvensene er uklare Det er en rekke risikofaktorer med bruk av leppefisk som rensefisk; må kartlegges Stor variasjon i dødelighet i merdfasen av laks mellom smoltutsett, fylker og år; viser stort forbedringspotensial

28 Takk for oppmerksomheten