Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Transkript

1 Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag

2 Disposisjon Kort om produksjon og potensiale Næringas arealbehov Kystsoneplanlegging og helhetlig tenkning Fremtiden

3 Bærekraft, Hva handler det om? Bærekraftig matproduksjon i takt med naturen Bidra til bærekraftig tilførsel av sunn og helseriktig mat til en voksende verden Bærekraftig utvikling og vekst i næringslivet Bærekraftige arbeidsplasser og kystsamfunn Bidra til trygging av den norske velferdsstaten

4 Hvordan ligger vi an? Norsk eksport av sjømat dekker det helsemessige behovet til ca 120 millioner mennesker Tot eksp. på tonn laks og ørret (991 kons.) 31mrd, 1/3 fra nord. Og markedene vil ha mer 4 4

5 Hvorfor lakseoppdrett i nord? Vi har en lang og svært egnet kystlinje. Sysselsetting, bosetting, ringvirkninger, infrastruktur, inntekter m.m. 1årsverk= 1,4 årsverk i tilknyttede næringer 1kr skapt i næringen= 1 kr skapt i tilknyttede næringer Norge har naturgitte forutsetninger for stor sjømatproduksjon gjennom havbruk sjømatproduksjon med en akseptabel miljøpåvirkning er en forutsetning 5 5

6 Arealeffektiv matproduksjon Ca 1000 lokaliteter langs kysten Bruker samlet sett svært lite areal (tilsvarende Andøya) til en stor matproduksjon Til sammenligning: Andøya= 489 km 2 Kilde: Nofima

7 Bruker vi mye areal? Det ble produsert (slaktet) tonn laks og regnbueørret i LU-distriktet i ,92% av den samlede norske produksjonen Arealbruken i nord: Tilsvarer: storfe (550 kg) Tilsvarer: reinsdyr (21 kg)

8 Potensial for økt lakseoppdrett i nord Til sammenlikning: I Hordaland produseres 43 tonn/km 2, Nordland 8,2, Troms 9,4 (2010) Tetthet i nord kan økes med 100 tillatelser/mtb eller 25 % i f t dagens 425 tillatelser i de fire nordligste fylkene Anleggsutforming, lokalisering og lokalitetsstruktur kan gi ytterligere grunnlag for økning, trolig 30 40% (ref. Akvaplan-niva 2012) 8

9 Øke lokalitetens bæreevne Erfaringstall viser at mange lokaliteter produserer langt mindre enn biologisk/miljømessig bæreevne skulle tilsi Basert på 40 lokaliteter klassifisert under maksimal belastning, anslår Akvaplan-nivå at produksjonskapasiteten kan økes med om lag 20 % (fra 146 til 172 MTB) Undersøkelser viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom lokalitetsstørrelse og tilstandsklasse 9

10 Miljøtilstanden overvåkes Oppdretterne ønsker å bruke de best egnede lokalitetene: Gode miljøforhold = god produktivitet Havbunnen overvåkes (MOMundersøkelser) Full åpenhet

11 Lokalitetsstruktur Lokalitetsstrukturen påvirkes av: avstand mellom lokalitetene. den biologiske bæreevnen for den enkelte lokaliteten. antall konsesjoner. hvordan transportårene for settefisk og slaktefisk går i forhold til lokalitetene, samt lokaliseringen til, og størrelsen på, settefiskanleggene og slakteriene. størrelsen på selskapene.

12

13 God plass for fisken En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder. Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter. Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.

14 Arealutfordringer for fremtiden? Fiskeri Ferdsel Friluftsliv Vern Andre anlegg/ fiskehelse Vil kommunen?

15 Viktig at kommunene vil Ikke forpliktet til å planlegge i sjø, men veldig viktig at det gjøres Konfliktminimering Forutsigbarhet Attraktivt å drive i kommunen Lønnsomhet, som igjen kommer kommunen til gode

16 Ferdsel og konfliktminimering God kystsoneplan og ryddig høringsprosess Rett plassering av anlegg Merking av anlegg God dialog og mulighet for tilpassede og fornuftige løsninger - (A-25?)

17 Teknologien har kommet langt..

18 Oppsummering Nordområdene er en viktig sjømatregion Behov for en politikk som sikrer en industriell utvikling i nord Og behov for et kystnorge som gir plass til viktig matproduksjon

19 Tusen takk for meg!

20 Litt ekstra om miljø.

21 Kysten vår: Som skapt for havbruk Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk

22 Tiltak mot lakselus Verktøykassen mot lus Rensefisk Brakklegging Mekanisk fjerning Beskyttelsesskjørt Badbehandli ng Spesialfôr Vaksine? Avl? Nært samarbeid med myndighetene Full åpenhet:

23 Miljøutfordring: Rømming av fisk Null-visjonen står fast Rømmingstallene er kraftig redusert Forbedringstiltakene fortsetter Full åpenhet: Offisielle rømmingstall (tusen rømte laks). Kilde: Fiskeridirektoratet, okt 2012

24 Økt produksjon, mindre rømming