Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Transkript

1 Fiskeridirektoratets planforum Kystplan Troms Erfaringer fra Troms Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

2 Kystplan Troms er et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og kystkommunene i Troms om en helhetlig og samordnet planlegging av de kystnære sjøområdene i fylke.

3 Kystsonen i Troms Kystområdene i Troms dekker et areal på omlag km² som rommer mange muligheter. Det gjelder ikke bare i forhold til næringsutvikling og verdiskapning for kystbaserte næringer, men også for friluftsliv og rekreasjon. Arealbruken i kystsonen i Troms er sammensatt, og kystsonen er arena for mange ulike aktiviteter og interesser. Utviklingen i de siste årene har gått i retning av økende konkurranse om arealene i kystsonen.

4 Økt konkurranse om kystsonen Kystsonen er en arena for både fiske, oppdrettsvirksomhet, sjøtransport, industriog næringsvirksomhet, by- og tettstedutvikling og fritidsbruk med hytte- og båtliv. I de seinere årene har utviklingen gått i retning av økt konkurranse om arealene langs kysten, noe som har skapt interessemotsetninger og sterkt press på enkelte kystområder. I Troms er utfordringen særlig vært knyttet til forholdet mellom havbruk og fiskeri.

5 Gamle planer Selv om om oppdrett av laks og ørret er en dynamisk næring i rask utvikling og med jevn vekst, hadde planarbeidet stått stille i mange kommuner. Det innebar til at de arealene som var avsatt til akvakultur i kystsoneplanene var blitt for små og/eller lå på områder som nå regnes som sub-optimale. Resultatet ble en situasjon med mange søknader om dispensasjon fra kommuneplanen. Dette var ikke bare arbeidskrevende for kommunene, næringen og forvaltningen, men resulterte også i en uplanlagt "bit for bit-utbygging av kystsonen. Slik var kommunalt planverk i mange tilfeller blitt en komplikasjon og et hinder for videre utvikling, snarere enn å virke konfliktavklarende og tilretteleggende.

6 Formålet med Kystplan Troms Formålet med Kystplan Troms, er å bidra til at kommuner i fylket har gode og oppdaterte kystsoneplaner. Interkommunalt samarbeid vil kunne gi bedre utnyttelse av ressursene i de enkelte kommuner og bedre samordning av planene over kommunegrensene. Plansamarbeidet skal gjenspeile den overordnede politikk for hvordan å legge tilrette for økt sysselsetting og bærekraftig vekst for næringslivet, samtidig som en ivaretar biologiske og landskapsmessige kvaliteter, friluftsliv, kulturlandskap osv. Viktige faktorer i denne prosessen var: Felles kunnskapsinnhenting At kommunene og fylkeskommunen får et eirforhold til planen og at den får erforhold til planen og at den får juridisk virkning (unngå at den blir lagt på hylla) Bruke både økonomiske og personelmessige ressurser mest mulig effektivt Mål om forutsigbare og fremtidsrettede forhold Gjennom en felles plan og "planspråk" legge til rette for en helhetlig og lik saksbehandling for kommunene.

7 Fylkeskommunens rolle i KPT Troms fylkeskommunes rolle i prosjektet har vært å være kompetanse og ressurssenter for kommunene ved å: Drive faglig veiledning Sikre fremdrift, koordinering og kvalitet Sørge for samme digitale kartformat Legge til rette for felles kunnskapinnhenting Database for ulike plantema Legge til rette for interkommunale planprosesser

8 Interkommunal planlegging "To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne loven når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper" Interkommunal plan, Plan- og byggningsloven 9-1

9 Interkommunale prosjekter KP Midt- og Sør-Troms KP Tromsøregionen KP Lyngenfjorden KP Nordreisa/Skjervøy

10 Alle kystkommunene i Troms har nå hatt reviderte og oppdaterte kystsoneplaner på offentlig høring. Av disse 23 kommunale kystsoneplanene på høring er hele 22 stykker blitt utarbeidet gjennom et interkommunalt samarbeid. Dermed representerer kystplan Troms trolig det største og mest omfattende interkommunale plansamarbeidet noensinne. Kystplan Troms er også det første interkommunale plansamarbeidet om arealplanlegging i sjø som har å få på plass juridisk bindende kystsoneplaner. Det skjedde i mars 2015 da Nordreisa kommunestyre vedtok sin reviderte kystsoneplan utarbeidet i samarbeid med Skjervøy kommune. Samtlige av de øvrige kystkommunene i Troms vedtok sine nye reviderte planer i løpet av 2015 Status

11 Overordnede resultater Reviderte planer i digital form og på samme SOSI-nivå Effektiv ressursutnyttelse En større og mer samordnet planforståelse Forutsigbare planer med primært enbruksformål Konfliktavklaring Fremtidsrettet planer

12 Akvakulturarealer Rundt 40 akvakultur arealer for oppdrett av anadrome fiskeslag Utvidelse av de fleste eksisterende arealer til akvakultur Men planene rommer langt mer enn akvakultur

13 Samlet sett er det behandlet 300 arealinnspill i planprosessen Innspill på 85 nye lokaliteter, og omlag 95 forslag på utvidelse av eksisterende

14 Konsekvensutredninger Samtlige arealinnspill er konsekvensutredet basert på tilgjengelig kunnskap Det har blitt jobbet mye med å få til en god systematikk i KUprosessen

15 Kunnskapsgrunnlaget Som grunnlag for å konsekvensutrede har vi benyttet nærmere 80 ulike datasett Stiller store krav til systematikk og effektiv dataflyt

16 Et godt hjelpemiddel i konsekvensutredningen har vært GIS-baserte konfliktanalyser Et konfliktkart gir god oversikt over typer konflikter, og omfanget av konflikten Eksemplet viser at arealforslaget er i konflikt med et fiskefelt for passive redskaper, og at det berører 13 prosent av dette fiskefeltet Konfliktanalyser

17 Webbaserte GIS-løsninger Kystplan Troms har utviklet et konsept med nettbaserte kartløsninger for innsyn og medvirkning i planprosessene. Til det enkelte arealformål har vi også knyttet til bestemmelsene og konsekvensutredningen. Ved å klikke på hyperlenkene i vinduet kommer disse opp. Vi har benyttet slike webløsninger under selve planprosessen og i høringsfasen

18 Prosessdokumentasjon Alle endringer og trinn i planprosessen er registret og lagret i GIS-løsningen Gir mulighet til å følge utviklingen i planprosessen over tid og spore endringer

19 Har benyttet muligheten til å differensiere planleggingen mht vannflate, vannsøyle og bunn. Utvikling basert på erfaringer i prosessen 3D Planlegging

20 3D modeller

21 Sømløst kystsonekart for Troms

22 Nye akvakultursøknader Flere søknader på samme areal

23 Matfiskproduksjon av laks i Troms

24

25 Takk for oppmerksomheten!