PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KYSTSONEPLANEN

Transkript

1 FOR RULLERING AV KYSTSONEPLANEN September 2008 Revidert Trivsel i hverdagen

2 Innledning I Kommuneplanmelding 2008 fremgår det at arbeidet med rullering av kystsoneplanen av skal starte opp i Rulleringsprogrammet legger opp til at rulleringsarbeidet skal være avsluttet innen utgangen av Styrende for rulleringsarbeidet er plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging. I tillegg gir Forskrift om konsekvensutredninger føringer for saksbehandlingen. Veileder T1382 Kommuneplanens arealdel vil også ligge til grunn for rulleringsarbeidet. Planprogrammet er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i Forskrift om konsekvensutredninger og skal gi en beskrivelse av planprosessen og de viktigste temaene som skal være gjenstand for behandling ved rulleringen. Planprogrammet skal: Gi det strategiske utgangspunktet for rullering av kystsoneplanen Avklarende for ambisjonsnivå Avklarende for sentrale tema der det er behov for spesielle utredninger Organisering av rulleringsarbeidet Rulleringen av kystsoneplanen er organisert etter følgende modell: Styringsgruppe Planutvalget Ressurspersoner, offentlige instanser m.v. Prosjektgruppe Fagpersoner fra administrasjonen Planutvalget har følgende sammensetning: Jan Sigbjørnsen (leder) Nina Danielsen Jan Kåre Hansen Reidar Gausdal Gisle M. Saudland Ingeborg Haughom Svein Hobbesland Marit Haugland Feed Sigmund Kroslid 2

3 Prosjektgruppen har følgende faste sammensetning: Tove Marie Nybø Solheim, rådmann (leder) Ann Elin Bjerkestrand, prosjektkoordinator (sekretær) Petter Rappe, arealplanlegger Steinar Ness, kommunalsjef for samfunn og teknikk Halvor Nissen, næringssjef I tillegg vil prosjektgruppen bli utvidet med øvrige fagpersoner alt etter hvilket tema som det arbeides med. Styringsgruppen leder arbeidet med rullering av kystsoneplanen. Prosjektgruppen utarbeider planforslag som danner grunnlag for de valg som styringsgruppen foretar. For å ivareta barns interesser, vil barnas representant være en ressursperson som vil bli involvert i prosessen. Tema som vil bli behandlet i rulleringsarbeidet I Kommuneplanmelding 2008 ble det vedtatt at rulleringen av kystsoneplanen skulle begrenses til bestemte temaer. Dette er også belyst i notat av til ordfører og rådmann og redegjort for i planutvalget den Temaene som vil være gjenstand for rullering er: Kulturlandskapet Parkerings- og båtplasser Planlegging i sjø Fremtidige boligområder Fritidsbebyggelse i strandsonen Fastlandsforbindelse til Andabeløy Fastlandsforbindelse til Hidra Forvaltningsplan for havbruk Næringsområder Trafikksituasjonen Rette opp direkte skjevheter/feil som er oppdaget for eksempel noen LNF-områder som åpenbart burde være boligområder fordi de faktisk er det Utredninger av temaene: Kulturlandskapet Her vil prosjektgruppen trekke inn Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og lokale ressurspersoner for å kartlegge kulturlandskapet. I Flekkefjord landskapsvernområde er det gjort et stort stykke arbeid i kartlegging av verdifullt kulturlandskap, men kystsoneplanen er bredere enn dette området og det er viktig at vi får en helhetlig gjennomgang. Kartleggingen skal resultere i en konkret vurdering av hvordan kulturlandskapet kan ivaretas gjennom planen. Parkerings- og båtplasser Prosjektgruppen vil her måtte utarbeide en oversikt over mulige områder for parkerings- og båtplasser. I dette arbeidet må Fylkesmannen i Vest-Agder trekkes inn da vi har hatt runder der reguleringsplaner er stanset på grunn av manglende helhetlig planlegging. 3

4 Planlegging i sjø Formålet med planlegging i sjø er å sikre at de kystnære områdene blir forvaltet på en god måte og at vi ikke får en utnyttelse av arealene i sjø som ikke er ønskelig og forenlig med arealplanleggingen på land. Her må interesserorganisasjoner trekkes inn som for eksempel Flekkefjord fiskarlag og havnevesenet. Fremtidige boligområder Her må egnede arealer kartlegges. Berøres kystsonen må Fylkesmannen i Vest-Agder involveres. Fritidsbebyggelse i strandsonen Egnede arealer må kartlegges i nært samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest-Agder. Fastlandsforbindelse til Hidra Her foreligger det en reguleringsplan som må sikres innarbeidet i kystsoneplanen. Vest- Agder fylkeskommune og Statens vegvesen Region Sør blir dialogpartnere. Fastlandsforbindelse til Andabeløy Ønskes det i planperioden å sikre at det ikke foretas disposisjoner som kan umuliggjøre en fastlandsforbindelse til Andabeløy blir det viktig å få kartlagt trase for en fastlandsforbindelse. Her blir Vest-Agder fylkeskommune og Staten vegvesen Region Sør samarbeidspartnere. Forvaltningsplan for havbruk Havbruk er en viktig næring i Flekkefjord og det er viktig å sikre rammevilkårene for næring i overordnet plan. Her vil prosjektgruppen jobbe i nært samarbeid med Marine Harvest Norway AS og Fiskeridirektoratet Region Sør. Næringsområder Det er viktig at man i overordnede plan legger til rette for næringsutvikling på alle plan i et langsiktig perspektiv. Her vil dialog med næringslivet og Vest-Agder fylkeskommune stå sentralt. Trafikksituasjonen Vegsystemet på Hidra har lav standard og må vurderes i forhold til en eventuell vesentlig befolkningsøkning. Rette opp skjevheter Direkte feil vil prosjektgruppen måtte fange opp ut fra de erfaringer som er gjort med kystsoneplanen siden Samarbeid med offentlige instanser som er nevnt ovenfor er avklart. Samarbeidet vil skje gjennom arbeidsmøter, der partene drøfter og avklarer standpunkt. Denne måten å arbeide på vil sterkt kunne bidra til at det ikke blir reist innsigelser til planen og at den således kan egengodkjennes av kommunen. Arbeidsmøtene går i regi av prosjektgruppen, men kan også involvere styringsgruppen. Sikkerhetsmessige og beredskapsmessige vurderinger må gjøres i forhold til alle temaer. 4

5 Medvirkning i planprosessen Planprogrammet vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og sendt berørte myndigheter og interesseorganisasjoner med en høringsfrist på 6 uker. Etter høringsfristens utløpt vil alle innkomne merknader bli forelagt styringsgruppen. Medvirkning i planprosessen skal sikres utover dette ved å følge bestemmelsene om kommuneplanlegging i plan- og bygningsloven. Folkemøter vil et redskap for å sikre medvirkning, men også at prosjektgruppen aktivt tar kontakt med interesseorganisasjoner og ressurspersoner. Formen for medvirkning vil bli løpende vurdert underveis. Hovedfaser i planprosessen og formelle milepæler etter plan- og bygningsloven Fase 1: Fase 2: Fase 3: Fase 4: Oppstart rulleringsarbeid Godkjenning av oppstart og planprogram Kunngjøring og høring av planprogram Utarbeiding av planutkast Aktiv møtevirksomhet fra oktober 2008 Innsamling av data/-arealopplysninger Drøftinger og forhandlinger Behandling i politiske utvalg Første gangs behandling 1. desember 2011 Fase 5: Høring og offentlig ettersyn PBL Desember 2011 Fagorgans vurdering av planforslag og evt. innsigelser Publikum, grunneierers, organisasjoners merknader Fase 6: Fase 7: Bearbeiding av uttalelser Samling med prosjektgruppen og dialog med styringsgruppen Ca 1 måned april 2012 Behandling i politisk utvalg Andre gangs behandling i planutvalget mai 2012 Behandling i bystyret avhenger av om det er behov for å legge planen ut til offentlig ettersyn flere ganger med forutgående behandling i planutvalget. Fase 8: Vedtak PBL Bystyrets sluttbehandling Fase 9: Kunngjøring av vedtak PBL Oversendelse av plan til aktuelle offentlige instanser 5