Høringssvar - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms

Transkript

1 Lenvik kommune Adm.enhet: Kyst- og havbruksseksjonen i region Nord Postboks 602 Saksbehandler: Tom Hansen Telefon: FINNSNES Vår referanse: 18/5130 Deres 18/1293 referanse: Dato: Høringssvar - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms Fiskeridirektoratet region Nord viser til mottatt brev av om ovennevnte. Planarbeidet var også tatt opp på regionalt planforum for en tid siden der Fiskeridirektoratet deltok. Vi uttaler oss til ovennevnte sak på bakgrunn av at vi er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur, og et ansvar for ivaretakelse av marine ressurser og marint miljø. Innspill fra Fiskeridirektoratet region Nord Marine næringer er viktige i kommunene i Midt- og Sør-Troms. Det er stor aktivitet inne både fiskeri og akvakultur i området. Vi registrerer at det er opprettet innspillsgrupper for både fiskeri- og akvakulturinteressene, noe vi mener er positivt for ivaretakelse av deres interesser. Sameksistens mellom disse interessene, samt mellom disse interessene og andre er en økende utfordring. Det er viktig at planen ivaretar og legger til rette for en god sameksistens mellom forskjellige interesser. Fiskeriinteresser FIN har gjennom innsamling av kystnære fiskeridata kartlagt bruks- og ressursområder i kystsonen. Data for kommunene i planområdet er nylig revidert (2016). Det gjenstår fortsatt litt kvalitetssikring av dataene, men vi regner ikke med at det blir store endringer i forhold til hva som er tilgjengeliggjort på vårt kartverktøy Yggdrasil ( Kvalitetssikringen av dataene vil bli ferdigstilt innen kort tid. I planprogrammet er det gitt en beskrivelse av fiskeriinteressene i området. Vi vil påpeke at fiske i andre områder enn yttersida av Senja, og fiske etter andre arter enn torsk ikke bare er avgjørende for de lokale fiskeriinteressene, men har en betydelig regional verdi. Spesielt er dette viktig for å sikre helårsvirksomhet både for fiskere og fiskeindustrien. Planen bør ha Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 fokus på å ivareta gyteområder og fiskeområder som har regional verdi, enten som enbruksområder for fiskeri, eller flerbruksområder sammen med andre formål som ikke er til hinder for fiskeriaktivitet. Gyteområdene er ofte de viktigste fiskeområdene, men det er mange viktige fiskeområder som ikke samtidig er gyteområder. Havforskningsinstituttet (HI) har også registrert gytefelt for torsk i planområdet. Det er stort sammenfall mellom deres og våre registreringer, der forskjellen ofte er at registreringer gjort av HI er av større omfang. HI har også gjort en verdivurdering av gytefeltene. Vi mener det må være fokus på ivaretakelse av gytefelt med nasjonal og regional verdi. Områder der det fiskes ved bruk av aktive redskaper, som reketrål, er særlig sårbar for annen bruk av området, som akvakultur. Akvakultur er direkte ekskluderende i forhold til fiske med reketrål. Fortøyninger til akvakultur kan potensielt hindre slik fiskeriaktivitet også utover det faktiske området hvor anlegg og fortøyningene står, på grunn av måten reketråling foregår på. Reketrålfelt bør ivaretas enten som enbruksområder for fiskeri, eller flerbruksområder sammen med andre formål som ikke er til hinder for fiskeriaktiviteten. Viktige låssettingsplasser bør også ivaretas som enbruksområder for fiskeri. Generelt er det registrert mange låssettingsplasser, men vi erfarer at låssetting av fisk ikke er like vanlig som det var tidligere. Det blir viktig med innspill fra fiskeriinteressene om hvilke låssettingsplasser som er de viktigste. Samiske fiskeriinteresser Alle kommunene som deltar i denne interkommunale planprosessen er en del av det tradisjonelle samiske området. Av disse er Skånland kommune en del av virkeområdet for samisk næringsutvikling. Vi er ikke kjent med spesielle samiske fiskeriinteresser i planområdet. Med samiske fiskeriinteresser mener vi tradisjonell samisk fiskeri- og fangstaktivitet etter viltlevende marine ressurser i henhold til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om viltlevande marine ressurser (havressurslova). Vi legger merke til at dette skal være et utredningstema i konsekvensutredningen. Dette er positivt og noe vi mener er nødvendig for ivaretakelse av de samiske fiskeriinteressene. Marint biologisk mangfold Det er viktig å ivareta kjente områder med korallforekomster, kalkalgeforekomster og områder med svamp. Alle disse er sårbare for påvirkning både fra fiskeri- og akvakulturvirksomhet. Dette er stort sett saktevoksende organismer, og mange svamper og koralldyr er på listen over utrydningstruede arter. Kalkalger anses også som en ikkefornybar ressurs. I tillegg er habitater med slike organismer viktige oppvekst- og beiteområder for fisk. Områder med tareskog og ålegressenger er også viktige som oppvekst og beiteområder for fisk. Ålegress er særlig sårbar for påvirkninger. Alle disse er habitater med stor artsdiversitet og således viktig for marint biologisk mangfold generelt. Akvakulturinteresser I 2017 ble et nytt vekstregime for akvakulturnæringen innført. Dette innebærer blant annet at kysten nå er delt inn i 13 produksjonsområder, hvorav Midt- og Sør-Troms er i område 10. 2

3 Anledning til vekst vil avgjøres av miljø- og sykdomsstatus gjennom tilhørende trafikklysregime. Dette kan i ulik grad innebære endringer i næringens arealbehov og lokalitetsstruktur. Det er positivt at dette gjennom planprogrammet er tatt med som et moment i vurderingen av akvakulturnæringens utviklingsmuligheter i området. Sammenlignet med andre produksjonsområder er tettheten av lokaliteter i område 10 relativt høyt. Samtidig er situasjonen med hensyn til lusesituasjonen i områder vurdert til å være god (grønt lys), men på grensen til moderat (gult lys). Dette er en indikasjon på at strategien for akvakulturdriften i området er god. For å imøtekomme behovet og ønsket om vekst i denne næringen blir det avgjørende at strategien for akvakultur i området utvikles videre med hensyn til sonesamarbeid, optimalisering av eksisterende lokaliteter, samt produksjonssoner og brakkleggingssoner. Vi mener dette må være avgjørende ved vurdering av nye områder som avsettes til akvakultur. Dette anbefales også som et styrende prinsipp fremfor å avsatte flest mulig nye områder for akvakultur. Det er viktig å også se dette i sammenheng med andre interesser, som fiskeriinteressene, slik at en sikrer en best mulig sameksistens. Det er vesentlige å sikre akvakulturnæringen tilgang på nødvendig og optimalt næringsareal. Dette må samtidig avveies mot at det ikke bør avsettes mer areal til akvakultur enn nødvendig, innenfor en rimelig tidshorisont, både med tanke på andre interesser i kystsonen, og med tanke på kravet om vurdering av planer for revisjon hvert 4. år. Det er økende interesse for fangstbasert akvakultur, og levendelagring av fisk (levendelagring av fisk er ikke definert som akvakultur, og etablering av slike anlegg gjøres ikke i områder avsatt til akvakultur). Det er positivt at det er fokus på denne type virksomhet gjennom planprogrammet. Vi minner om at avstand mellom slike anlegg og avstand til andre akvakulturanlegg vil være av betydning når det skal gis tillatelser. Det vil si at dette må ses i sammenheng med eksisterende akvakulturlokaliteter og framtidige områder som avsettes til akvakultur i planen. Planinnretning Det viktigste er at planen bygger på gode arealavklaringer mellom de forskjellige interessene. Deretter bør en plan være forutsigbar, og så langt det lar seg gjøre også fleksibel. Vi anbefaler derfor en planinnretning med både enbruksområder og flerbruksområder, der flerbruksområdene kan være både med og uten akvakultur. Enbruksområder vil gi forutsigbarhet, mens flerbruksområdene vil kunne gi nødvendig fleksibilitet. Fleksibilitet er spesielt viktig for akvakulturinteressene, på grunn av sannsynligheten for endringer i arealbehov framover som teknologiutvikling og andre rammevilkår kan føre med seg. Også andre interesser, som fiskeriinteressene, kan få endringer i arealbehov i forbindelse med økende interesse for levendelagring av fisk, fangstbasert akvakultur, samt endringer i aktivitet som følge av markedsforhold og lignende. 3

4 En plan kan fort bli for statisk, der man ikke kan påregne nok fleksibilitet gjennom rulleringer og dispensasjoner. Planer rulleres erfaringsmessig ikke ofte nok, mens dispensasjoner vil kunne gi en fragmentert og lite helhetlig utvikling. Konsekvensutredning Det fremkommer i planprogrammet at det skal utarbeides konsekvensutredning (KU) for de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer av den gjeldende planen. Vi forutsetter at arealdisponering/tiltak som berører sjøarealene må konsekvensutredes i forhold til sjømatinteressene. Vi forutsetter videre at marint biologisk mangfold også vurderes der det er relevant. Det anbefales også å vurdere effekten av utviklingen i sjømatnæringen på både samfunn og miljø. En mangelfull KU vil vanskeliggjøre vår vurdering av et planforslag. Om innsigelse Fiskeridirektoratet har innsigelseskompetanse på vegne av fiskeriinteressene. Som statlig myndighet kan Fiskeridirektoratet fremme innsigelse i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vårt saksområde. En mangelfull KU kan også gi grunnlag for en innsigelse. Det er opp til Fiskeridirektoratets regionskontor å avgjøre om et spørsmål er av nasjonal eller vesentlig regional betydning. Samlet vurdering Det er mange interesser som skal ivaretas gjennom en kystsoneplan. Arealdisponeringene i de forskjellige områdene av kystsonen i planområdet vil være avhengig av en god arealavklaring mellom disse interessene. Hva som vil være det korrekte for kommunene i Midt- og Sør-Troms i hvert konkrete tilfelle vil være en skjønnsvurdering. Kommunene som planmyndighet må vurdere fordelene og ulempene ved arealbruken for hvert område. Vi ber om at ovennevnte innspill tas hensyn til i det videre planarbeidet. Eventuelle henvendelser på bakgrunn av innspillet bes rettet til saksbehandler. Vi ønsker å være involvert i den videre planprosessen, og stiller gjerne på eget møte med kommunene. 4

5 Med hilsen Otto Andreassen seksjonssjef Tom Hansen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift Mottakerliste: Lenvik kommune Postboks FINNSNES 5