HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER

Transkript

1 Miljødirektoratet Saksbehandler: Henrik Hareide Postboks 5672 Sluppen Telefon: Trondheim Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen Vår referanse: 14/9788 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Att: Esten Ødegaard HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER Vi viser til Deres oversendelse datert 2. juli 2014 om høring av forslag til forskrift om fremmede organismer. Fiskeridirektoratet er ansvarlig for forvaltningen av akvakulturnæringen og forvaltningen av de viltlevende marine ressursene. Begge ansvarsområdene berøres av forslaget og de blir behandlet hver for seg i det videre. Forvaltningen av de viltlevende marine ressursene skjer med hjemmel i havressursloven. 19 a inneholder et forbud mot å sette ut organismer og levende rogn uten tillatelse fra departementet. Bestemmelsen retter seg mot alle organismer og rogn uansett om organismen er stedegen eller ikke. Organisme omfatter alt unntatt anadrome laksefisker som faller utenfor lovens virkeområde. Bestemmelsen går dermed lengre enn forslaget som er på høring når det gjelder utsetting, men den regulerer ikke innførsel av arter som kan overleve i det marine miljøet. Bestemmelser om innførsel er dermed nødvendig. Hvis forslaget blir vedtatt slik det er foreslått vil det oppstå dobbeltregulering når det gjelder utsett i sjø med unntak av anadrom laksefisk. Dette reiser spørsmål knyttet til saksbehandling og leder til behov for informasjon til eventuelle søkere. For å gi informasjon på en tydelig måte foreslår vi at det tas inn en bestemmelse til slutt i 11 som lyder: Utsetting av organismer i sjø med unntak av anadrome laksefisker krever tillatelse i henhold til lov om forvaltning av viltlevende marine ressursar (havressurslova) 19 a. Å drive kommersielt fiske etter arter som er nye i vår fauna for eksempel kongekrabbe og snøkrabbe, er et viktig virkemiddel for å begrense spredning og negative effekter. Slikt fiske foretas av både norske og utenlandske fartøy. I fisket etter snøkrabbe i Barentshavet opererer det nå en rekke utenlandske fartøy. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Unntakene som er tatt inn i 3 andre ledd d og e er viktige for å kunne gjennomføre et slikt kommersielt fiske og de må bestå. I akvakultur benyttes arter som ikke er stedegne. Forslaget oppstiller i 12 unntak fra kravet om tillatelser ved utsett av akvatiske organismer som det er gitt tillatelse til i medhold av akvakulturloven. Dermed oppstår ikke utfordringer knyttet til de artene som er spesifikt nevnt i tillatelsene, her laks og regnbueørret. I bekjempelsen av lakselus er bruk av leppefiskarter og rognkjeks svært viktig. En stor andel av de fiskene som benyttes er fisket i andre områder enn der akvakulturanlegget ligger. Det foregår også oppdrett av disse fiskene med tilhørende avlsprogrammer. Slik fisk kan dermed ikke uten videre regnes som stedegen. Fiskerimyndighetene har lagt og legger fortsatt til grunn at det er tillatt å sette ut leppefisk og rognkjeks i akvakulturanlegg for avlusningsformål uten at det er gitt egne tillatelser til dette der disse artene er spesifisert. Det er dermed lagt til grunn at leppefisk og rognkjeks inngår i artene som kan settes ut i et anlegg som har tillatelse til å drive akvakultur på laks og regnbueørret. Det legges videre til grunn at regler som skal bidra til å hindre rømming også omfatter disse artene når de benyttes i et anlegg. Grunnlaget for at det ikke kreves egen tillatelse til utsett i medhold av den foreslåtte forskriften er at det foreligger tillatelse etter akvakulturloven. Det er ikke sagt noe nærmere i høringsnotatet eller merknadene som klargjør hva som ligger i begrepet tillatelse slik det er benyttet i forslaget. Vi er opptatt av at leppefisk og rognkjeks skal kunne benyttes til avlusning uten at det må utstedes egne tillatelser til utsett i akvakultur fra tildelingsmyndighetens side, eller drives saksbehandling under den foreslåtte forskriften for hvert enkelt utsett. Begge alternativer er kostnadsdrivende både for forvaltningen og næringen. Spesielt enkeltsaksbehandling vil ta mye tid for næringsaktørene. For å gjøre det klart at forskriften ikke innebærer et krav om at det må utstedes tillatelse til utsett av leppefisk og rognkjeks til avlusningsformål ber vi om at det settes inn en ny setning til slutt i omtalen av 12, første ledd bokstav f, på side 7 i «Merknader til forskrift om fremmede organismer som lyder: Arter som benyttes som rensefisk i akvakulturanlegg med laks og regnbueørret inngår i tillatelsene som er gitt til akvakultur med laks og regnbueørret. Forslaget er basert på at disse merknadene vil bli publisert for informasjonsformål når forskriften er vedtatt. Unntak fra søknadsplikten i 12 (1) bokstav f innebærer videre ikke unntak fra kapittel V og VI. Særlig forskriftsforslagets 18 Alminnelige krav til aktsomhet, 22 Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer, og 26. Plikt til å føre 2

3 internkontroll, medfører dermed en dobbeltregulering av forebygging og håndtering av rømming i forbindelse med akvakulturvirksomhet. Dette er i dag er regulert av akvakulturdriftsforskriften, NYTEK-forskriften og forskrift om IK-Akvakultur. I høringsnotatet er det på side 8 presisert at forslag til forskrift ikke overfører myndighet til Miljødirektoratet fra andre myndigheter, men betinger et faglig samarbeid med Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og tolletaten. I 18, andre ledd er det uttalt at aktsomhetsplikten anses oppfylt dersom forutsetningene for en tillatelse til utsett etter annet regelverk fortsatt er tilstede. For vår del vil det si at aktsomhetsplikten er oppfylt dersom driften av et akvakulturanlegg skjer i medhold av akvakulturdriftsforskriften, NYTEK-forskriften og forskrift om IK-Akvakultur. I forhold til forvaltning av akvakulturvirksomhet er risiko ved utsett av ikke stedegne arter altså allerede regulert av akvakulturlovgivingen. Den foreslåtte dobbeltreguleringen vil kunne gjøre forvaltningen mindre enhetlig og mindre forutberegnelig for næringsutøverne. Den vil også kreve mer samordning mellom etatene, uten at dette gir en gevinst i forhold til å forebygge uheldige følger for naturmangfoldet. Å unngå at forvaltningen blir mindre enhetlig og forutberegnelig står sentralt for oss. Forslaget slik det er formulert reiser to spørsmål som må løses. Det første spørsmålet handler om tilsyn. Det er miljømyndighetene som skal føre tilsyn og det er grunn til å reise spørsmål om det er miljømyndighetene som skal vurdere om forutsetningene til en tillatelse fortsatt er tilstede. For å unngå overlapp med vår tilsynsvirksomhet når det gjelder rømming er det behov for å avklare dette tydelig. Innenfor akvakultur er det en nær sammenheng mellom de tre sentrale forskriftene nevnt ovenfor når det gjelder å hindre rømming og håndtere eventuelle hendelser. Det andre spørsmålet handler om i hvilken grad spesielt 20, 22 og 26 pålegger aktører innen akvakulturnæringen plikter utover de som allerede gjelder med utgangspunkt i de tre sentrale forskriftene nevnt ovenfor. Uklarheten oppstår fordi det ikke finnes noen regler i disse bestemmelsene av samme type som i forslaget til 18, andre ledd. Tilsvarende bestemmelse er også fastsatt i 19 om tiltaks- og varslingsplikt. Denne uklarheten må løses og spørsmålet om hvem som fører tilsyn og avgjør om reglene er oppfylt er også relevant her. Slik vi forstår hjemmelsgrunnlaget i naturmangfoldloven vil det være mulig å innta unntak i 20, 22 og 26 så langt det gjelder akvakultur etter samme modell som for unntaket i 18. Dette vil avklare hvilket regelverk det er som styrer aktørenes plikter. 3

4 Spørsmålet om tilsyn er noe mer komplisert. Det er sagt noe i høringsnotatet på side 8 hvor det heter I den grad en aktivitet berører både Miljødirektoratet og andre etater, vil det bli utviklet samarbeidsrutiner med sikte på at private aktører møter en samordnet forvaltning. Bestemmelsene nevnt ovenfor berører de helt sentrale reglene innenfor akvakulturforvaltningen når det gjelder rømming. Det er etter vårt syn ikke tilstrekkelig av hensyn til næringsaktørene å opplyse i et høringsnotat at det vil bli utviklet samarbeidsrutiner. Det å etablere slike rutiner kan også bli ressurskrevende og lite hensiktsmessig for det offentlige. Vi mener at dette er sentrale spørsmål som må gis stor oppmerksomhet i sluttbehandlingen av denne forskriften. En måte å løse dette på er å si noe i dokumentet med merknader til forskriften om hvordan dette skal håndteres. Vi viser her til side 8 i høringsnotatet hvor det i siste setning i andre avsnitt er uttalt at det vil bli utviklet en nettbasert veileder som presenterer forskriften på en lettfattelig måte. I merknadene til forskriften og dermed veilederen kan spørsmålet om tilsyn løses gjennom å ta inn følgende generelle tekst i tilknytning til omtalen av reglene om håndheving: Flere regler i forskriften, spesielt 18, 19, 20, 22 og 26, spesifiserer at reglene er oppfylt dersom de pliktene som vedkommende aktør er pålagt i medhold av annet regelverk, for eksempel akvakulturloven eller regler og tillatelser gitt i medhold av denne er overholdt. Tilsynet etter denne forskriften skal for disse bestemmelsens del baseres på det tilsynet som den relevante sektormyndigheten til enhver tid gjennomfører og de avvik som eventuelt er avdekket gjennom slikt tilsyn. En referanse til denne teksten bør tas inn i omtalen av de spesielle reglene der det er relevant. Forslaget til tekst er bygget på at vårt forslag om å innta unntak i 20, 22 og 26 er innarbeidet. Vi er i tvil om denne løsningen er den beste sett i et litt lengre tidsperspektiv. Spørsmålene er en følge av lovbestemmelser som er utformet slik at uklarheter oppstår og de burde ideelt sett vært løst på det nivået før det lages detaljerte forskrifter. 4

5 Med hilsen Jens Christian Holm direktør Henrik Hareide seksjonssjef 5

6 Mottakerliste: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen Kopi til: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO 6