Interesser og kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 Interesser og kunnskapsgrunnlag v/ Elisabeth Karlsen, rådgiver Nordland Fylkes Fiskarlag Plankonferansen 2018 Nordland Blått og grønt Bodø, 27. november 2018

2 Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for norske fiskere stiftet 1926 Ca 4500 personmedlemmer Alle fartøygrupper og fartøystørrelser, fra den minste sjarken til det største havfiskefartøyet Hovedkontor i Trondheim Nordland Fylkes Fiskarlag har kontorsted i Bodø 22 lokallag Gruppeorganisasjoner: Fiskebåt Sør-Norges Notfiskarlag

3 Nøkkeltall Vel fiskere i Norge i Nordland (2017) årsverk (2016) Eksport sjømat 2017: 2,63 mill tonn 1,58 mill tonn fra fiskeri (60 prosent) 1,05 mill tonn fra havbruk (40 prosent) Eksportverdi sjømat 2017: 94,5 mrd totalt 26,8 mrd fiskeri

4 Norsk sjømatnæring høster/produserer MAT, og er derfor avhengig av: Et rent og kaldt hav og rene fjorder Produktive gyte- og oppvekstområder Gode fiskeområder og akvakulturlokaliteter Mye av grunnlaget for norske fiskerier ligger i kystsonen! En ren og produktiv kyst er også avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi av norsk sjømatnæring Hva er de opprinnelig kildene til dette? Utslipp som kan skade havmiljø, gyteområder, mattrygghet og sjømatnæring må forebygges!

5 Mange på havet Fiskarlaget er positivt innstilt til annen næring og aktivitet så lenge det ikke går på bekostning av fiskerne, havmiljøet eller ressursgrunnlaget Dette krever god arealkunnskap!

6 Kystnære fiskeridata «Yggdrasil» Viktigste datasett pr i dag I hovedsak Fiskeridirektoratets ansvar Fiskernes ansvar å gi god og objektiv info Datasettet gjenspeiler fiskernes inntrykk over år «Verifisering» viser at kartleggingene av fiskeriinteresser som regel er gode Yggdrasil fungerer bra, men mangler enkelte viktige fiskeridata f.eks. krabbefelt

7 AIS-data Ulike fiskerier vises forskjellig Mangelfulle data Krav om sporing kun for fartøy over 15 m

8 Info om faststående bruk Tilgjengelig på Barentswatch og Fiskeridirektoratets «Yggdrasil» Rapporteringskravet gjelder kun ved fiske med faststående redskap og fløytline nord for 62 N utenfor grunnlinja, samt ved garnfiske etter breiflabb og blåkveite

9 Årsaker til konflikter mellom fiskeri og oppdrett Arealbrukskonflikter (anleggsfortøyninger og manglende opprydding) Redusert kvalitet hos villfisk (f.eks «pelletsei») Sedimentering i fiskeområder (rekefelt, krepsefelt) Mulige endringer i atferd, vandring, helsetilstand, gytesuksess og fangbarhet hos torsk, sei, reke m.fl. (her er det fortsatt store kunnskapsmangler) Effekter på marine arter/bestander, som følge av kjemikalier som brukes i behandling mot lakselus (her er det fortsatt store kunnskapsmangler) Mangelfull kartlegging av fiskeriinteresser og dårlige planprosesser

10 Eksempler på plassering av akvakulturanlegg Rekefeltet kan ikke lenger brukes på grunn av fortøyningene

11 Utslipp av «lusemidler» og miljøeffekter Pr i dag den største utfordringen for sameksistensen mellom oppdrett og fiskeri Fiskere erfarer: Nedgang i kystnære bestander av reke og torsk Atferdsendringer og «rømming» fra rekefelt Død / halvdød taskekrabbe og hummer i teiner Død reke i trål Reke som slipper eggene lenge før tida Død / døende krill i fjæra Det finnes fortsatt ingen forskningsbasert kunnskap, som kan bekrefte eller avkrefte eventuelle årsakssammenhenger!

12 Episoder med massedød av krepsdyr Mange episoder med massedød av krepsdyr (krill, hummer og reke) er sammenfallende i tid og sted med avlusning på lokaliteter i nærheten (azametifos/deltametrin) Prøver av krepsdyr sendt til HI for analyse Viser seg at dødelig dose ikke er sporbar Umulig å påvise sammenheng med dagens målemetoder! Vi vet at stranding av død krill også kan skje av naturlige årsaker Masteroppgave ved UiB/HI viste at giftigheten til midlene økte flere tusen ganger når midlene ble brukt sammen HI og Fiskeridirektoratet ser nå nærmere på de aktuelle hendelsene

13 Fiskarlaget mener legemiddelbruken i oppdrettsnæringa ikke er miljømessig forsvarlig. Forslag om endring er et steg i riktig retning - må innføres totalforbud mot utslipp.

14 Pågående prosjekt akvakultur og gyteområde

15 Arealplanlegging og fiskeriinteresser Kystsoneplanene har stor variasjon i prioriteringer, temavalg og grad av medvirkning Tilrettelegging for akvakultur er ofte en viktig motivasjonsfaktor Nasjonale og viktige regionale fiskeriinteresser kan stå relativt sterkt (Fiskeridirektoratet har innsigelsesmyndighet) Ivaretakelse av lokalt viktige fiskeområder er avhengig av velvilje fra kommunen Fiskarlaget holder kurs i arealplanlegging for våre medlemmer

16 Arealplanlegging og fiskeriinteresser Mange dispensasjoner fra plan Ikke krav om konsekvensutredning som i arealplan Ingen helhetlig planlegging Reguleringsplan Kan stille krav om KU Formålstjenlig ved store endringer ny lokalitet, ny teknologi f.eks utviklingstillatelser Bredere involvering og beslutningsgrunnlag Ingen reguleringsplaner for akvakulturanlegg i sjø i Nordland Større myndighet til kommunene, anledning til å sette bestemmelser Fiskarlaget er kritisk til planlegging med store flerbruksområder Vanskelig å planlegge for fremtidens akvakultur? Næringshemmeligheter? Hyppigere rullering/ revidering!!

17 Dialog nødvendig for sameksistensen Fiskarlaget ønsker dialog med kommunene og oppdrettsnæringa - Dele kunnskap og finne omforente løsninger Saken kunne vært løst gjennom arealplanlegging Hyppigere rullering/ revidering

18 Takk for oppmerksomheten