Brønnøy kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region

Transkript

1 jag 1,7. %?)öö FISKERIDIREKTURATET Brønnøy kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Nordland Rådhuset Saksbehandler: Mira Bolsøy Aasjord Telefon: BRØNNØYSUND Vår referanse: 17/18144 Deres referanse: Dato: MARINE HARVEST NORWAY AS SØKNAD OM KLARERING AV NY LOKALITET KJUKLINGEN, BRØNNØY KOMMUNE - TILRÅDNING TIL ETABLERING Vi viser til deres brev datert angående søknad fra Marine Harvest Norway AS, datert , om klarering av ny lokalitet Kjuklingen, Brønnøy kommune. Søknaden har vært offentlig utlyst, og Brønnøy kommune har kommet med sin uttalelse til søknaden. Søknaden skal nå behandles av sektoretatene. Fiskeridirektoratet region Nordland skal gi en faglig uttalelse om konfliktpotensialet knyttet til fiskeriinteressene. Det gjelder både arealbruk og miljø. Ut fra fiskeriinteressene i området tilrår Fiskeridirektoratet region Nordland at søknaden innvilges som omsøkt. Om søknaden Omsøkt ny lokalitet Kjuklingen ligger øst for Mortenøya og nord for Buøya i Velfjorden. Det er søkt om en produksjon stor tonn MTB av laks, ørret og regnbueørret til kommersielt formål. Det opplyses i søknaden at etableringen av lokaliteten Kjuklingen innebærer at det ikke vil bli behov for lokalitet Råkneset. Søker anfører at det vil frigjøre areal til fiskeri og begrense potensielle miljøutfordringer i fjordsystemet. Postadresse: Postboks Bergen Besoksadresse: Strandgaten 220 Telefon: SO 00 Telefaks: Organisasjonsnr: Epostadresse: postmottakuliskcridimm Internett: \\\\ \\.I'i5keridir,no

2 17/]8144 Vurdering av konfliktpotensialet Plansituasjonen Anlegget med fortøyninger ligger i hovedsak i et uplanlagt sjøareal. En del av fortøyningen, helt sør, kommer inn i et område avsatt til akvakultur i gjeldende kommuneplanens arealdel. Fiskerinæringens bruk av området Fiske- og ressursområdene i Brønnøy er kartlagt i 1986 av Fiskeridirektoratet v/fiskerikontoret i Brønnøysund i samarbeid med lokale fiskere. Kartleggingsmetoden som er benyttet er intervju av yrkesfiskere. Deler av fiskeridataene ble gjennomgått på ny i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel i En del nye data er lagt inn i I 2005 har det vært en nøyaktigere gjennomgang av reketrålfeltene. Da er det også lagt til grunn ny metodikk som slepestreker og posisjoner fra reketrålere. I forbindelse med Kystplan Helgeland er kystnære fiskeridata for enkelte tema og områder på ny gjennomgått (2014/2015). For Brønnøy gjelder det reketrålfelt. Fiskeridataene er lagt inn i Fiskeridirektoratets kartdatabase og er også tilgjengelig på internett (hans:/"fkayttiskerid irnoftiskeri). Det er et registrert en fiskeplass for passive redskaper av lokal bruksverdi i det aktuelle området. De viktigste artene det fiskes på er sei, hyse og torsk. Per i dag er det lite yrkesfiske i området. Det drives i noen grad fritidsfiske med faststående bruk, men vi vil anta at det i hovedsak benyttes snøre. l turistfiske er det kun tillatt å bruke snøre. Det er i hovedsak selve anlegget og fiskeforbudssonen som er avgrenset til 100 meter fra anlegget som utgjør begrensningen på utøvelse av fisket. I tillegg vil fortøyningene utgjøre noen begrensninger på utøvelse av fritidsfiske, men være et mindre problem for turistfiske som bare har tillatelse til å bruke snøreredskap. Fiskarlaget i Brønnøy har ikke kommet med innvendinger til søknaden under høringen. Påvirkninger og effekter på marint miljø og marine ressurser Resultat av forundersøkelse og strømmålinger I september 2017 har Aqua Kompetanse AS gjennomført en B-undersøkelse (forundersøkelse) i det omsøkte området. Det er også gjennomført vannstrømmåling i oktober november Resultatene tyder på frisk sjøbunn og god 2

3 gjennomsnittsstrøm i alle dyp. I undersøkelsen ble det ikke registret biologisk mangfold i naturbasen som synes og komme i konflikt til tiltaket. Foreliggende undersøkelser viser at Kjuklingen er godt egnet til fiskeoppdrett. Utslipp av organisk materiale Utslipp av organisk materiale og andre stoffer kan innvirke negativt på bunntilknyttet flora og fauna m.m. Akvakulturanlegg i sjø med foring er pålagt å gjennomføre en trendovervåking av effektene av utslipp med dertil hørende tilstandsoppretting ved uakseptabel tilstand. Ny standard for miljøovervåking av marine akvakulturanlegg ble fastsatt 1. februar 2016 (NS 9410:2016). Den nye standarden innebærer en grundigere kartlegging av lokaliteten. Det er innført risikobaserte frekvenser for C-undersøkelsen og B- og C- undersøkelsen skal nå utgjøre en helhetlig overvåkning av akvakulturanleggets påvirkning på lokaliteten. Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen fører tilsyn med at regelverket etterleves. Det er generelt sett en betydelig kunnskap om det «løpende» utslippet fra akvakultur, både lokalt og i mulig influensområde utenfor, og det overvåkes etter en risikobasert tilnærming. Utslipp av organisk materiale har normalt en lokal effekt. I de fleste tilfellene oppnås miljømålene med god margin. Resultatene av overvåkingen ligger inne i vårt kartverktøy. Fiskeridirektoratet region Nordland vil også bemerke at det nå foreligger muligheter for å spore hvor utslipp fra oppdrett havner ved hjelp av fettsyreanalyser. Det skyldes utstrakt bruk av terrestriske föringredienser som man normalt ikke finner i det marine miljøet. Det er også mulig å spore på marine fettsyrer som er typiske oppdrettsmarkører. Utslipp av næringssalter Gjeldende kunnskap om utslipp av næringssalter fra akvakulturproduksjonen, både gjennom målinger og modelleringer, indikerer at utslippet fra omsøkt produksjon vil ha liten effekt på vannmiljøet i denne vannforekomsten eller tilliggende vannforekomster som følge av de store bakgrunnsverdiene i naturen. Havforskningsinstituttets fjordovervåking i Nordland gir ingen indikasjoner på regional overbelastning fra fiskeoppdrett. Tilsvarende viser marin overvåking av flere fjorder i Salten og Ofotfjorden de siste årene. 3

4 I Havforskningsinstituttet sin årlige Risikovurdering av miljøvirkninger av fiskeoppdrett for 2018 er spørsmålet om mulig regional effekt av utslipp av næringssalter og organisk materiale belyst. I risikovurderingen gjennomgår man kunnskapsgrunnlaget før det uttales (side 114) at: «Helgeland: Helgelandskysten hadde kun tre vannforekomster med høy produksjon i ; Halsfjorden, Øyfjorden og Storvika (Vedlegg 1. Nordland). Ingen av disse vannforekomstene er fjorder med grunn terskel og vurderes derfor ikke som risikoområder. Ingen andre varmforekomster på Helgelandkysten regnes som risikoområder. Økokyst overvåkning på Helgelandskysten startet opp i 2014 og omfatter stasjoner i området Vega/ Ylvingen og Skjærgården nord for Vega. Alle overvåkningsstasjonene ligger i områder med ingen eller lav produksjon avfisk. Foreløpige analyser av datafra området viser meget god og god miljøtilstand på alle parametere (Naustvoll mfl. 2017).» Utslipp av restmidler ved kjemisk avlusing Kunnskapene om miljøeffekter av oppdrettsnæringens bruk av kjemiske midler for bekjempelse av lakselus, er belyst i Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av miljøvirkninger av fiskeoppdrett (litt ni,/ vort idt'nb no). For at non-target organismer i naturen skal skades, må de utsettes for tilstrekkelige konsentrasjoner og over lang nok tid. Fare for skade vil også variere med de ulike arters følsomhet. For å gjøre gode risikovurderinger er det viktig med data om den faktiske spredningen og fortynningen av et medikament under norske forhold. Det siste året er det kommet flere rapporter om fortynning og spredning av ulike behandlingsmidler. Det generelle bildet er rask fortyrming, men det kan variere med lokale forhold og egenskaper ved vannmassene (lagdeling, gjennomblanding). Forvaltningen har iverksatt flere tiltak for å begrense mulige skader av bruk av midlene. Næringen har også lagt om lakselus bekjempelsen og bruker nå i økende grad alternative metoder (rensefisk, mekaniske m.m.). Interaksjon fiskeoppdrett og villfisk Det er uttrykt bekymring for at akvakultur med foring kan ha ulik direkte eller indirekte negativ påvirkning på vill marin fisk. Med bakgrunn ibestilling fra Nærings og Fiskeridepartementet, har Havforskningsinstituttet siden 2011 publisert årlige risikovurderinger av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. I risikorapporten 2017, kapitel 10 om Interaksjon mellom fiskeoppdrett ogfiskeressm'ser på kysten, oppsummeres kunnskapen på noen aktuelle områder hvor det er mulig at oppdrettsanlegg kan påvirke ville 4

5 marine fiskearter. Det gjelder i forhold til vandring og gyting til torsk, tiltrekking av fisk til oppdrettsanlegg og innvirkning på kvalitet hos villfisk. I Risikovurderingene er det vist til at spørsmålet om bl.a. hvorvidt lakseoppdrett kan påvirke gytevandring eller selve gytingen til villfisk som torsk er kompleks og tidkrevende og utforske. Det er ikke konkludert om oppdrettsanlegg innvirker på gyteadferden med der påfølgende konsekvenser for bestandene. I siste Risikorapport heter det på side 145, 4. avsnitt, siste setning: «Det er derfor på bakgrunn av eksisterende kunnskap vanskelig å si sikkert om oppdrettsanlegg med laksefisk påvirker gyteoandring lios torsk.» Det er opplyst at det i 2015 er igangsatt et prosjekt på Nordmøre som har til formål: «å undersøke om etableringen av oppdrettsanlegg gir endringer ig i/teatferd og rekruttering hos torsk nær anlegget sammenlignet med tre nærliggende gyte og oppvekstområder (refera nselokal i teter).» Gytefelt i Nordland er kartlagt på to måter: - Fiskeridirektoratet region Nordland har i samarbeid med lokale fiskere og fiskarlag kartlagt gytefeltene som de områdene der fisken konsentreres i gytetiden og som dermed også er et viktig fiskeområde (Gyteområder). Området er begrenset til det område hvor det er observert fisk med rennende rogn/ melke. Denne metoden gir også de lange linjer og historikken til gyteområdet. Havforskningsinstituttet har kartlagt gytefeltene i hovedsak naturvitenskapelig, med basis i eggtrekk og strømmodelleringer med vurdering av retensjon. Strømretning og styrke vil innvirke på utstrekningen av feltet (Gytefelt torsk MB). Denne metoden gir et bilde på situasjonen der og da når eggtrekkene tas. Havforskningsinstituttet sin gytefeltkartlegging viser at torsken ikke har sluttet å gyte i disse kartlagte områdene inne på fjorder og i skjærgårdsbeltet, også i områder med tilstedeværelse av lakseoppdrett over lang tid. Disse konklusjonene underbygges også av våre fangstdata og opplysninger gitt ved kartlegging og oppdatering av kystnære fiskeridata. Det er overlapping mellom Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet sine kartlegginger i Velfjorden, men Havforskningsinstituttet sine kartlagte gyteområder er vesentlig større enn våre kartlagte områder. I Velfjorden ble det første matfiskanlegget for laks og ørret etablert og satt i drift på slutten av 1980-tallet. Havforskningsinstituttets gytefeltkartlegging ble gjennomført i 3

6 2013. HI sin gytefeltkartlegging i Velfjorden viser det samme bildet som for øvrig langs kysten. Eggtettheten varierer fra lav til middels og til stor eggtetthet i noen av områdene. Med basis i bl.a. eggtetthet og retensjon, er gytefeltene i Velfjorden verdsatt fra lokal til nasjonal verdi slik: - Lokalt viktige gytefelt: Lislfjorden, Lissbørja, Storbørja og Sørfjorden - Regionalt viktig gytefelt: Okfjorden og Nevernes - Nasjonalt viktig gytefelt: Storfjorden HI sin gytefeltkartlegging ligger inne i vårt kartverktøy, under kystnære fiskeridata og benevnt «Gytefelt torsk MB». Fiskeridirektoratet region Nordland er glad for at det er igangsatt forskning (Prosjekt Smøla, 2015) som skal gå dypere inn i denne problemstillingen. Kvalitet på villfisk og andre påvirkninger på villfisk Nofima i samarbeid med NINA og Havforskningsinstituttet har undersøkt kvaliteten på sei som beiter nær oppdrettsanlegg (Nofima rapport 2016). Lignende undersøkelser er gjort på Nordmøre (Rapport MA 12-16: Fossen I, 2016). I tillegg har Nofima lagt fram en rapport der de har sett på flere mulige påvirkninger av fiskeoppdrett på villfisk (Nofima rapport 66/2016). I all hovedsak viser det relativ liten negativ effekt. Det er fortsatt ubesvarte spørsmål forskerne vil arbeide videre med. Fisk tiltrekkes anlegg og det er ikke uvanlig at det drives et yrkesfiske og annet fiske nært opp til anleggene. Konklusjon om konfliktpotensialet Fiskeridirektoratet region Nordland mener at arealkonsekvensene av etableringen og beste kunnskap om miljøtilstand og risikovurdering av vannmiljøet i Velfjord, tilsier at konfliktpotensialet i forhold til fiskeriinteressene er relativt lavt. Gjennom akvakulturloven og matloven med tilhørende forskrifter, er det strenge driftskrav til fiskeoppdrett i dag. Nye utfordringer som måtte oppstå, vil måtte tas hånd om gjennom dagens regelverk eller ved justering av regelverket. Tilrådning Ut fra en samlet vurdering av konflikten i forhold til fiskeriinteressene, tilrår 6

7 Fiskeridirektoratet region Nordland at søknadenom klarering av ny lokalitet Kjuklingen i Velfjord, Brønnøy kommune innvilges som omsøkt. Med hilsen Håvard seksjonssjef Dekkerhus Mira Bolsøy Aasjord planrådgiver Brevet er godkjent elektronisk 0g sendes uten håndskreven underskrift 7

8 Mottakerliste: Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Nordland Fylkes Fiskarlag Postboks BODØ Nordland fylkeskommune BODØ Nordland fylkeskommune Næring og BODØ Regional Utvikling Kopi til: Marine Harvest Norway AS Postboks BERGEN Sandviken 8