Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Transkript

1 Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen

2 Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets sektoransvar Nye rapporteringssystem Vannforvaltning Legemidler og kjemikalier Internkontroll

3 Regjeringen sin strategi for miljømessig berekraftig havbruksnæring: Fiskeri- og kystdepartementet (2009) Fokusområde : Mål : Genetisk påvirkning og rømming Forurensning og utslipp Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfisk bestandene Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Sykdom, medregnet parasitter Arealbruk Fôrressurser Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene

4 Regjeringen vil: Prioritere forvaltningsrettet forskning på miljødata, vannkvalitet, fjord- og kystøkologi samt forsking på miljøeffekter av havbruk Utvikle lokaliseringskriterier som styrker hensyn til bærekraft Foreslå obligatoriske C-undersøkelser (NS 9410) ved tildeling og under drift Stimulere til utvikling av MOLO (helhetlig system for regulering av miljø- og arealtilpasninger) Trendovervakinga er et godt verktøy for å dokumentere at driften på lokaliteten innenfor disse rammene og et viktig redskap i bedriftens internkontrollsystemet

5 Havforskningsinstituttet risiko vurdering norsk fiskeoppdrett 2012 Lokale effekter av næringssalter og organisk avfall kan påvises nær matfiskanlegg Sannsynligheten er høyere i indre områder enn på dynamiske kystlokaliteter Konsekvensen er liten så lenge det er et mindre areal som blir berørt Lite kunnskap om sårbare habitater MOM-B og MOM-C undersøkelser indikerer at bunnforhold ved og i nærheten av anlegg er tilfredsstillende ut fra gjeldende miljøstandarder. Sannsynligheten for regional påvirkning i åpne kystområder og store fjorder med dyp terskel vurderes som meget liten

6 Risikovurderingen bekrefter inntrykket av at dagens produksjonsvolum generelt ikke medfører risiko for lokal og regional overbelastning på grunn av utslipp av organisk stoff og næringssalt. Gjennomgang av 37 MOM-C undersøkelser fra Hordaland og Nordland viser omtrent den samme fordelingen av tilstandsklasser som det store materialet av MOM-B undersøkelser. Her får 80 prosent av lokalitetene tilstand 1 og 2 i fjernsona, og ingen stasjoner i fjernsonen er i dårlig eller meget dårlig tilstand. Naturtilstanden i forhold til TOC (totalt organisk karbon) kan være vesentlig annerledes (dårlegere) enn det som blir lagt til grunn ved klassifisering etter de indekser som blir benyttet i dag. Viktig med 0 undersøkelse for å dokumentere naturtilstand før produksjon

7 MOM-B undersøkelser 2012 Tal pr fra miljøovervåkning av lokalitetene gjennom MOM-B undersøkelser tyder på at produksjonsøkningen ikke har medført en hardere belastning av lokalitetene: Miljøtilstand (Meget god) 71 % 73 % 2 (god) 20 % 20 % 3 (dårlig) 7 % 6 % 4 (meget dårlig) 1 % 1 % 100 % 100 % 753 lokaliteter har rapportert i 2012 (73 %) Produksjonen av laks, ørret og regnbueørret har økt ca. 18 % fra 1.1 millioner tonn i 2011 til 1,3 millioner tonn i Se sak på : God miljøtilstand under oppdrettsanlegga

8 Fiskeridirektoratets sektoransvar Fiskeridirektoratet har med hjemmel i akvakulturloven sektoransvar for miljøpåvirkninger fra akvakultur, herunder miljøovervåkning og tiltak ved uakseptabel miljøtilstand på akvakulturanlegg i sjø. Siden 2005 har det vært obligatorisk for alle matfiskanlegg å gjennomføre en trendovervåkning av miljøpåvirkning etter Norsk Standard NS 9410:2007. Resultatet fra undersøkelsen skal rapporteres til Fiskeridirektoratet. Fra 2009 har det vært tilrettelagt for elektronisk innrapportering via Altinn. Fra 1. mai 2012 har det vært obligatorisk å rapportere inn resultatene fra MOM- B undersøkelsen via Altinn. Frå 4. februar 2013 ble det mulig å rapportere inn MOM-C og andre undersøkelser via Altinn

9 MOM-B MOM-B undersøkelsen angir påvirkning på bunnen under anlegget frå tilstand «god» til «meget dårlig» (1-4). Dette er en trendovervaking som er risikobasert og blir gjort etter faste intervall angitt i NS 9410 Ved tilstand 4 skal oppdretter sende inn en utvidet undersøkelse til Fiskeridirektorat innen 2 måneder Undersøkelsen skal utføres av et kompetent organ, som kan dokumentere faglig kompetanse og som er uavhengig av oppdragsgiver. MOM-B skal rapporteres til Fiskeridirektoratet, som skal følge opp og kvalitetssikre rapportene.

10 MOM-C MOM-C undersøkelsen gjennomføres i anleggets influensområde Undersøkelsen skal utføres av et selskap som er akkreditert for prøvetaking av bunnsediment, gjennomføring av den taksonomiske analysen og de faglige vurderinger og fortolkninger. Fylkeskommunen kan kreve MOM-C i tildelingsfasen ved søknad om lokalitetsklarering Fiskeridirektoratet kan pålegge slike undersøkelser i driftsfasen for eksempel ved uakseptabel tilstand eller som alternativ undersøkelse. Fylkesmannen har og i en del tilfeller sett krav til MOM-C som et vilkår i utslippstillatelsen.

11 Nytt rapprteringssystem for Driftsplansøknader Elektronisk innrapportering årlig innen 1.oktober via Altinn Unntas offentligheten Planlagte miljøundersøkelser skal inn i søknadskjema Gir bedre oversikt over planlegging av miljøundersøkelsen i forhold til produksjon og brakklegging på lokaliteten

12 Nytt rapporteringssystem for miljøundersøkelser Obligatorisk å rapportere inn MOM- B via Altinn senest en måned fra feltdato Nytt skjema gir mulighet til å rapportere inn MOM-C og andre typer miljøundersøkelser Undersøkelsene blir fordelt til regionen via vårt saksbehandlingssystem for oppfølging og kvalitetssikring

13 Vannforvaltning Miljøundersøkelsene er viktig i forhold til tilstandsvurdering, risikovurdering og overvåkning av kystvannforekomster i forbindelse med vannforskriften. Miljøundersøkelsene er viktig dokumentasjon for å vise at lokaliteten restituerer seg og drives innenfor en akseptabel miljøtilstand i.

14 Legemidler og kjemikalier Undersøkelser gjort av ulike forskningsinstitutter viser at teflubenzuroner kan være tilstede i bunnsediment i lengre tid. Høye konsentrasjoner i bunnlevende børstemark i mer enn 7 måneder etter en enkeltstående behandling av oppdrettsfisken. Det er også funnet høye konsentrasjoner i et svært begrenset prøvemateriale av sei som har spist fiskefôr med virkestoffet. Eksperimentelle studier på hummer viser at det kan forekomme seinskader når de fôres med teflubenzuroner.

15 Tiltak: Fiskeridirektoratet vil: Vurdere tiltak for å begrense bruken og overvåke effekt Sette spesielt fokus på hvordan gjentatt eller omfattende bruk kan unngås. Sette inn tiltak for å begrense bruken i spesielt risikable tidsperioder. Styrke overvåkningen av miljøeffekter. Fremme forslag overfor FKD om forskriftshjemmel for å kunne pålegge innsamling av prøver fra lokaliteter som har foretatt behandling.

16 Bruk av legemidler og kjemikalier - Akvakulturdriftsforskriften 15. Ved bruk av legemidler og kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå at midlene slipper ut i det omkringliggende miljø. Dersom akvakulturdyr tilføres legemidler som medfører plikt til å holde akvakulturdyrene tilbake (tilbakeholdelsestid), skal dette varsles ved skilt som skal stå sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra påbegynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utløpt.

17 IK-akvakultur forskriften Skal sikre at næringen gjennomfører systematiske tiltak for å overholde krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen slik at samfunnets krav til balanse, bærekraft, dyrehelse og dyrevelferd etterleves. Internkontroll systemet må ha gode mål for miljømessig bærekraft, risikovurdering med risikoreduserende tiltak, avviksregistrering og opplæring. Miljøundersøkelsene er gode indikatorer på forsvarlig drift

18 Vegen vidare