Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ei næring med betydelige miljøutfordringer"

Monica Helgesen
8 år siden
Visninger:

1 - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer

2 Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for Naturforvaltning, NINA, HI og Mattilsynet frarådet alle en kapasitetsøkning. Fiskeridirektoratet frarådet en økning nå. Regjeringens svar: Regjeringa meiner at det er rom for vekst i havbruksnæringa i 2013

3 tusen tonn Norsk laks et lite stykke Norge 3000 et stort jafs av verdenshavene villfanget fisk til konsum oppdrettsfisk til konsum villfanget fisk til oppdrettsfôr

4 Oppdrettslaksen spiser mer enn den smaker Vi trenger 2-3 kg villfisk for en kg oppdrettslaks I Cermaqs fôr er 56 prosent av villfisken menneskemat Men norsk laks har større kjøpekraft Resten er feit stimfisk, som torsk, hyse, sei osv spiser

5 Er det bedre å bruke villfisken til Nei! maling? Uttaket er for høyt Vi må gjenoppbygge de viktige fiskebestandene

6 Spørsmålene vi må styre etter: Hvor mange laks kan få lov til å rømme? Hvor mange lus som kan slippes ut i en fjord? (ikke lus per laks per merde) Hvor mye menneskemat er vi villige til å bruke for å produsere oppdrettslaks? Hvor store arealer er vi villige til å bygge ned? Hvor mye mer vil vi forurense fjordene våre?

7 Sylsmal sokkel

11 Våre krav til gruveindustrien Avfallsminimering God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling Nei til bruk av sjøen som avfallsplass Avfallsavgift Renseteknologi Minimale naturinngrep og restaurering etter bruk

12 Fiskeriinteressene er skeptiske Etter 50 år er det anslått at fjorden vil være fylt opp med et 150 meter tykt lag med avgangsmasser, dersom alt avfallet blir i ro på bunnen. Det er imidlertid stor usikkerhet med hensyn på spredning av fine partikler og effektene av dette. Fiskeri- og kystdepartementet mener at dagens kunnskapsgrunnlag er for mangelfullt til å trekke en endelig konklusjon. Basert på de betenkelighetene vi redegjør for i det følgende, mener Fiskeri- og kystdepartementet at det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser som kan bidra til å dokumentere gruveavgangens oppførsel og effekter i Førdefjorden. Fiskeridepartementets brev om bruk av Førdefjorden som søppelplass

13 Havforskerne er skeptiske Havforskningsinstituttet har konkludert med at det planlagte prosjektet som innebærer at opptil 6 millioner tonn gruveavfall dumpes hvert år i 50 år fremover, ikke representerer en bærekraftig bruk av fjorden Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping.

14 Havforskerne er skeptiske Tungmetallforurensingen av kopper vil alene være nok til å fraråde utslippstillatelse, heter det i Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til gruveprosjekt i Repparfjorden i Finnmark. Gruveavgangen inneholder store mengder kopper vurdert ut ifra toksisitet på marine organismer, og deponeringen eller deponiet er på ingen måte så kontrollert som det tilsynelatende fremgår i søknad og kunngjøring

skal bli brukt, og resten skal bli igjen i gruva India endrer nå lovverket for å oppfylle denne målsettingen.

15 Gruver uten avfall og deponi? Indisk mineralstrategi 2008 Norsk gruvepolitikk 2012 Avansert ressursøkonomisk og miljømessig målsetting: Gruver skal ikke ha avfall Alt en tar ut skal bli brukt, og resten skal bli igjen i gruva India endrer nå lovverket for å oppfylle denne målsettingen. Gruvekonsesjon blir tildelt ut i fra hvordan selskapene oppfyller kravet om null avfall Lite framtidsretta Gruveavfall i fjordane Ikke krav om tilbakefylling av avfall i gruva eller alternativ bruk Ikke satsing på renseteknologi Lite forsking på rehabilitering av gruveområder Svak avfallsforskrift for gruveavfall 15

16 Sjødeponi, landdeponi eller ikke deponi? Ønska produkt Uttak i gruva Til alternative formål Når denne delen er stor nok, er det ikke behov for ytre deponi Tilbakefylling i gruva (inntil 50%) Eksempelet Stjernøy: Gruva slipper i dag årlig ut tonn masse i Altafjorden Godkjent som kaligjødning og kan dekke 50% av landbrukets kalibehov Ikke reelt behov for deponi av noko slag 16

17 Norge Tyrkia Papua New Guinea Indonesia

Like dokumenter

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Gruver og miljø Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet En mer miljøvennlig gruveindustri Mindre avfall God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling i gruvene