Høringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune

Transkript

1 Saltdal kommune 8250 Rognan Fauske, Følgende FNF-organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: - Norsk Ornitologisk Forening (NOF ) - Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF-) - Naturvernforbundet i og lokallaget i Salten Uttalelsen har også tilslutning og bidrag fra Saltdalsfjordens fritidsfiskerlag og Saltdal Elveeierlag. Høringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune Viser til annonse i Avisa den , hvor Edelfarm as søker om økning av biomassen ved anlegget i Daumannvika. Forum for i (FNF ), Saltdalsfjordens fritidsfiskerlag og Saltdal Elveeierlag har siden 2015 jobbet opp mot Saltdal - og Fauske kommune for å få i gang en miljøovervåkning av Saltdalsfjorden. I tre år har vi med støtte fra ulikt hold jobbet for snarest å få i gang en miljøovervåking i hele Saltdalsfjorden. Siste framstøt var en fellesuttalelse den med kommunedelsutvalgene i Bodø kommune, Valnesfjord nærmiljøutvalg, fylkesfiskerlag og fjordfisker Jonas Stokland (se vedlegg). Oppdretterne er enige i at en miljøovervåkning må gjennomføres, og de har ved flere anledninger stilt seg positivt til å delta i en finansiering av prosjektet. Men vi er tydeligvis ikke enig i tidspunktet. Skjerstadfjorden er en unik fjord, også i global sammenheng ifølge flere forskningsmiljøer. Derfor er det viktig med en overvåkning av miljøpåvirkninger fra kjente og potensielle forurensningskilder. Forvaltning av en meget spesiell terskelfjord må være basert på den beste kunnskap, og i dette tilfellet for hele Saltdalsfjorden. Derfor ligger det et stort Forum for i

2 forvaltningsansvar i arealplanleggingen, samtidig som at alle aktørers virksomheter i fjorden ikke kan drive på en måte som kan true det biologiske mangfoldet. En utvidelse fra 3120 MTB (maks tillatt biomasse), til 4836 MTB i Daumannvika er en økning på 55 prosent. Tidligere var grensen pr. lokalitet 3120 MTB. før konsekvensutredning ble krevd. I dag er det ingen grense. Om det skal kreves konsekvensutredning vurderes av Fylkesmannen. Vi ser nå ofte at Fylkesmannen ved behandling av søknader om høyere MTB reduserer sin utslippstillatelse til 3120 MTB. Dette bør også gjøres i dette tilfellet. Signaler om overgjødsling I ble det gjennomført en omfattende miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden, med mål om å kartlegge miljøtilstanden i fjordsystemet, der hovedfokus var å undersøke graden av overgjødsling (eutrofiering). Ved målestasjonen i Saltdalsfjorden (H1) ble det påvist forhøyde nivåer av ammonium (NH4) i overflatevannet i desember. Videre var nitrat- og nitrittverdiene i april høyest på H1. Det ble også påvist høye forekomster av tarmgrønske på H1, som kan være en indikator på overgjødsling. Det pågår et nasjonalt prosjekt «Økosystemovervåking i kystvann », hvor Skjerstadfjorden er med. Deres målepunkt i Saltdalsfjorden ligger i samme område som H1 fra Årsrapporten for 2017, hvor målingene offentliggjøres, er underveis. Vi er kjent med at foreløpige måleresultater indikerer uregelmessigheter når det gjelder overgjødsling i Saltdalsfjorden. Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett i Saltdalsfjorden Vi henviser til Miljødirektoratets artikkel: Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett. «Det finnes ulike modeller for å beregne hvor mye næringssalter som slippes ut fra et oppdrettsanlegg. Ifølge TEOTIL-beregninger kan utslipp fra produksjon av ca. 780 tonn laks, ørret og regnbueørret sammenlignes med størrelsen på næringssaltutslipp fra en befolkning på mellom og innbyggere.» Forum for i

3 Utslipp fra oppdrett i Saltdalsfjorden: Øksengård 3120 MTB og Daumannvika 4836 MTB gir til sammen 7956 MTB. Dette tilsvarer et næringssaltutslipp fra en befolkning på ca personer! Her har vi brukt laveste verdi på innbyggere per konsesjon (780 MTB). Salten Aqua AS har ved flere anledninger uttalt hvor viktig det er for dem å bevare det biologiske mangfold i fjorden. Blant annet i felles uttalelse mellom Salten Aqua AS og Fjordfiskerne: «Kommunene Saltdal, Fauske og Bodø må samarbeide om en felles arealplan for Skjerstadfjorden. Arealplanen må ivareta alle brukerinteressenes behov (oppdrettsnæringen, fiskeri, turisme og fritid/rekreasjon). Målsetningen for en slik plan må være å opprettholde fjordens gode status for alt akvatisk liv». Strømbildet i Saltdalsfjorden En overgjødsling av Saltdalsfjorden kan selvfølgelig skyldes naturlige forhold og utslipp fra andre kilder. Strømbildet i fjorden kan også bidra. Strømforholdene i Saltdalsfjorden kan føre til dårlig vannutskifting til at næringssalt-utslippet fra Storvika også påvirker Saltdalsfjorden. Her er det behov for mer kunnskap Nord universitet har nettopp startet et doktorgradprosjekt hvor modellering av strømforholdene i Skjerstadfjorden inngår. Om mulig bør resultater fra Saltdalsfjorden prioriteres. Fra god fiske- og gytefjordfjord til oppdrettsfjord I Saksenvika og indre delen av fjorden ligger et større gytefelt. Under Havforskningsinstituttets forskningsprosjekt i Skjerstadfjorden i forbindelse med rømt oppdrettstorsk, ble det våren 2011 med håvtrekk samlet inn larver og yngel fra ulike lokaliteter i fjorden med følgende resultat: Valnesfjorden: 312, Fauskevika: 387, Saksenvika og indre deler av fjorden: 13. Forum for i

4 Tidligere har det i Saltdalsfjorden vært et betydelig torskefiske. På midten av 1980 tallet ble det levert rundt 100 tonn til mottaket på Rognan. Det var en klar konklusjon fra møtet på Rognan den , hvor fiske- og gyteplasser var tema i forbindelse med ny regional arealplan, at fiskebestanden i Saltdalsfjorden er dårlig. Det er selvfølgelig flere årsaker til dette resultatet, men det er uansett viktig å begrense utslipp av næringssalter. Store utslipp kan få alvorlige konsekvenser for både bunnfauna og fisk. Lukkede anlegg i Skjerstadfjorden Salten Aqua AS har satt i gang et utviklingsprosjekt for lukkede oppdrettsanlegg, noe som er positivt. I Skjerstadfjorden vil lukkede anlegg være et viktig tiltak for å bevare det unike biologiske mangfold. Det vil være den beste langsiktige innvesteringen for oppdretterne å få produksjonen inn i lukkede anlegg snarest mulig. De er opptatt av og nødt for å ha en ren fjord i framtida for sin virksomhet. Organisasjoner som er tilsluttet FNF er også opptatt av en driftsform med lukkede anlegg. Det vises i denne forbindelse til at Naturvernforbundets landsmøtet april i år vedtok at nye tillatelser til oppdrett må kun gis for lukkede anlegg. Naturvernforbundet i vil derfor avvise enhver økning i biomasse i Skjerstadfjorden og kan kun akseptere lukkede anlegg. I årene framover vil det bli et enormt press på nord-norske fjorder til produksjon av store mengder oppdrettsfisk. På Vestlandet er det nå flere lukkede anlegg i drift. Osterøy kommunen stilte krav om nullutslipp ved to anlegg i Sørfjorden, og ved nye anlegg i kommunen grunnet stor forurensing. Fylkeskommunen ga dem full støtte. Skjerstadfjordens spesielle status krever nullutslipp så snart det er mulig før det skader et unikt biologisk mangfold. Det er til fjordens beste at føre-var prinsippet følges. Naturmangfoldloven 8-12 blir svært viktig i behandlingen av denne søknaden. Forum for i

5 Overvåkning På grunn av signalene om overgjødsling krever vi at et overvåkningsprosjekt gjennomføres før det kan gis tillatelser til økning i biomassen som kan forurense Saltdalsfjorden. For FNF Erling Solvang Styreleder Gisle Sæterhaug Koordinator Kopi (per e-post) til: Fylkesmannen i, miljøvernavdelingen fylkeskommune, miljø Vannområde Skjerstadfjorden, v/ vannområdekoordinator Saltdalsfjorden fritidsfiskerlag Saltdal Elveeierlag Forum for i