Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Transkript

1 Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1

2 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø kan forvaltes på den beste måte Det er vår oppgave å stille kritiske spørsmål og påpeke det vi vurderer som svakheter i Konsekvensutredninger Havforskningen er ikke for eller imot gruvedrift - Fjorddeponier -Utbyggere -Kommuner -Direktorater -Departementer -Deltar i offentlig debatt, møter, avisdebatter 2 2

3 Gruveavfall i fjorder Planlagte og noen av de pågående 3 3

4 Hva er problemet med fjorddeponi? Store mengder avgang over lang tid (10 mill tonn/år i 50 år) Store mengder avgang, giftige kjemikalier Store mengder avgang, giftige kjemikalier, tungmetaller 4 4

5 ØKOSYSTEM FJORD OG KYST En evigvarende syklus hvor BIOLOGISKE KOMPONENTER Planteplankton Dyreplankton Bunnfisk Bunndyr PROSESSER Produksjon Næringskjede Nedbrytning Nye næringsstoffer 5 5

6 Effekter Unaturlig stor sedimenteringsbelastning på bunnen Bunndyr blir begravd Kronisk eller akutt forgiftning gruvekjemikalier eller tungmetaller i gruveavfallet Økosystemet på bunnen - uproduktivt Fisk gytefelt, leveområde, sårbare livsstadier Unaturlig store partikkelkonsentrasjoner i deler av vannsøylen raudåte essensiell for fiskelarver 6 6

7 Repparfjorden Nussirprosjektet Høringsuttalelse på reguleringsplan og KU Avgangsmasser og Magnafloc Hydrografi og modellering Tungmetaller i avgangen og kjemikaliebruk Anadrome laksefisk Marine fisk gytefelt torsk Fiskeri Bunndyr Plankton Verdivurdering av natur 7 7

8 Modellsimuleringene av strøm De er generelt for dårlige pga for dårlige randverdier og drivkrefter Vi mener at vannutskiftningen i fjorden er underestimert Spredningen av finstoffene er derfor underestimert Det er ikke usannsynlig at finstoffene i perioder vil finnes i de øvre ca 10 m 8 8

9 Anadrome laksefisk Laks, ørret, røye Repparfjorden og laksevassdragene er av stor nasjonal verdi Særlig viktig å sikre laksebestander nær naturtilstanden som vi finner i Finnmark. Sikre genetisk variasjon Stor usikkerhet omkring spredning av gruveslam til overflatelagene Risiko for alvorlig negativ påvirkning av både ørret, røye og laks Risikoen er ikke forenlig med beskyttelsesregimet som Nasjonale laksefjorder er ment å gi 9 9

10 Torsk Det angitte deponiområdet overlapper med gytefelt for torsk Vi vet ikke om fisken rømmer dette feltet slik som tidligere observert Det finnes ingen undersøkelser på hvordan de mest sårbare livsstadier som egg, larver og yngel påvirkes av gruveslam Gruveslam med kobber påvirker andre dyr hva med egg, larver, yngel Gruveslam kan også påvirke plankton som er mat for egg, larver, yngel Bunndyrene som er mat for fisk forvinner i et stor område 10 10

11 ørøya 11 11

12 Gytefelt i Førdefjorden 12 12

13 Livssyklus hos torsk i fjordene Oppvekstområde for umoden fisk Larver og yngel Gyteområde Beiteområde for voksen fisk 13 13

14 Hvordan vil dumping av gruvemasser påvirke torsken? Lyd og støy Navigering, landemerker Kontakt med gruveslam? Gytefelt lengre inne i fjorden Redalsvika Vil torsken finne seg andre gyteområder? Vil disse være mindre gunstige for larver og yngel sin overlevelse og oppvekst? 14 14

15 Et gytefelt fra eller til - gjør det noe da? Klimaendringer Havforsurning Redusere antall stressfaktorer Gruveavfall (overgjødsling, overfiske, forurensning) Ikke miste genetisk diversitet I kysttorsken Vi vet ikke hvilke stammer av torsken som takler miljøendringene best 15 15

16 Kirkenes Gammelt deponi 16 16

17 17 17

18 Sydvaranger Gruve stoppet virksomheten 2009 startet virksomheten på ny Miljøundersøkelser - Niva

19 Utslipp fra Sydvaranger Gruve til Bøkfjorden 19 19

20 Tilstandsklasser for bunnmiljø, BHQ-indeks Fra SFT

21 Niva Feltarbeid juni

22 NIVA Feltarbeid høsten

23 Niva Feltarbeid høsten

24 Bøkfjorden Det tok 1-2 år fra god til svært dårlig miljøtilstand Det fikk ingen konsekvenser for gruven Konklusjon Å starte risikofylte prosjekter med henvisning til at det skal foregå overvåkning det er risikofylt 24 24

25 REPPARFJORDEN Nasjonal laksefjord Utslipp Opp til 2 millioner tonn kobberholdig gruveavfall per år i foreløpig år 25 25

26 Kobberinnhold i sediment kronisk akutt omfattende akutt I II III IV V Utlekkingsforsøk viste at kobberinnholdet i gruvesedimentenes porevann lå høyt over grensen for tilstandsklasse V Tester viste at porevannet var akutt giftig for fjæremark, amphipoder, copepoder og ga sterkt redusert vekt på en annen polychaet

27 Kjemikaliebruk Store mengder Giftige for vannlevende organismer 27 27

28 Vi vet for lite om disse stoffenes miljøegenskaper Hvor giftige er de i praktisk bruk (i avgangen)? Hvor mye er vannløselig? Bygges det opp konsentrasjoner ved kontinuerlig tilførsel? Hvor blir de av? Hvordan brytes de ned? Går de inn i fødekjedene? Hva er restproduktene? Negative synergistiske effekter av kjemikaliene i blanding med tungmetaller? 28 28

29 Tålegrense bærekraft 15 mill tonn Mengde/år?? Tid 50 år Beskaffenhet på avfallet Tungmetallproblematikk - kjemikalier Resipienten 29 29

30 SLUTT 30 30