Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Transkript

1 Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

2 Hvorfor blir det så mye til overs?

3 Hva består malmen av? Malmen består av naturlige mineraler som amfibol, pyroksen og granat. Bergarten har fra naturens side lavt innhold av tungmetaller

4 Stabile silikatmineraler Innhold tungmetaller ppm Fjordbunn Avgang_NIVA_analyse SFT_tilstandsklasse_god Cr Cu Pb Zn Ni As metaller

5 Magnafloc lett nedbrytbar i lave konsentrasjoner Akrylamid = C 3 H 5 NO Karbon Oksygen Hydrogen Nitrogen Magnafloc 155 innholder 0,1% akrylamid 1000 ganger lavere konsentrasjon enn enn hva som kan gi merkbar negativ effekt på marine organismer (PNEC verdi = 20 µg/l, konsentrasjon ved deponering 0,02 µg/l) Akrylamid nedbrytes raskt og omdannes bakteriologisk i sjøvann til vanlige grunnstoffer som finnes i naturen

6 Tilsetningsstoffer i lave konsentrasjoner Dekstrin (potetstivelse) C 6 H 10 O 5 Ingen negativ effekt, lett nedbrytbar til naturlige stoffer Natriumsilikat (vannglass) Na 2 SiO 3 Nøytraliseres raskt i sjøvann og felles ut som silikat. Ingen skadeeffekt ved deponering Svovelsyre H 2 SO 4 Nøytraliseres raskt i sjøvann og har ingen negativ konsekvens Flotinor SM 15 (fosforsyreester) C 38 H 78 O 9 P Lett nedbrytbar til fosforsyre, vann og karbondioksid. Gir ingen skadeeffekt ved deponering Flotinor FS-2 (terpenalkohol) C 18 H 3Y O 2 Brytes lett ned i sjøvann til karbondioksid og vann. Regnes ikke som skadelig i gitte konsentrasjoner Flotol B (furudestillat) C 10 H 18 O Naturlig furuolje som brytes lett ned til vann og karbondioksid. Regnes ikke som skadelig i gitte konsentrasjoner 6

7 Giftighetstest for restmasser med tilsetningsstoffer viser ingen skadeeffekt Konklusjonen fra økotoksikologiske tester : Utført i henhold til Internasjonal standard (ISO 10253, 14660) og PARCOM retningslinjer * Ingen skadeeffekt på sensitive marine organismer hoppekreps børstemark planktonisk kiselalge *Rapport av avdeling for Ecotoxicology and Risk Assessment, NIVA 2009, Lillicrap.

8 Er landdeponi et alternativ? MD, KLIF og DN konkluderer med at landdeponi ikke er en bedre miljøløsning for Engebøprosjektet.

9 Tildekking av forurenset sjøbunn Mulig bruk av overskuddsmineraler fra Engebø Kunstige rev og habitater Forsterking av diker Tung betong Landskap Jordforbedring 9

10 Forutsetninger for «beste praksis» for sjødeponering (Ellis 2008, Marine Pollution) Plassering av overskuddsmassene på sand eller leirbunn slik at habitatet ikke blir signifikant forandret etter deponering som for eksempel ved deponering på steinbunn Plassering av massene under den biologisk mest aktive sonen, den eufotiske sonen, det vil si på dypt vann under meter I et område med lavt ressurspotensial for fiskerier I et område med lite strøm slik at massene deponerer effektivt og ikke resuspenderes etter deponering Deponeringen bør ikke ha konsekvenser for biologisk sensitive økosystemer som rev og gytefelt Deponiområde bør ha potensial for rask reetablering etter avsluttet deponering Avgangen bør være kjemisk inert etter deponering Tettheten for utslippet bør økes ved å fjerne luftbobler, øke andelen fast stoff og ved å tilsette sjøvann Engebø-deponiet oppfyller alle disse

11 Sjødeponi et globalt perspektiv Tilgang til dype havområder nær kysten er avgjørende for om sjødeponering er en egnet metode. Ikke alle land har slike naturgitte betingelser. Land Norge Canada EU USA Ny Guinea, Indonesia, Filippinene Peru, Chile Grønland Status 5 operative sjødeponier. Lang kystlinje, dype fjorder. Kan få godkjennelse for sjødeponi basert på strenge miljøkriterier. Har historisk hatt flere sjødeponier, siste avsluttet i 96. Stedvis gode betingelser, men de fleste gruver ligger ikke ved kysten. Strengt lovverk, men ikke forbu d. Operative sjødeponier i Frankrike, Hellas og Tyrkia. Få land har gode betingelser for sjødeponi. Ingen forbud mot sjødeponi i EU. Deponering i sjø innvilget i Alaska, men ikke igangsatt. Få fjorder og de fleste gruver ligger innlands. Strengt lovverk, men ikke et totalforbud mot sjødeponi. Flere operative sjødeponier hvor deponering skjer i dyphavet utenfor kontinentalsokkelen. Vurderer overgang fra landdeponi til sjødeponi i flere tilfeller. Sjødeponi frem til 1991, gode betingelser for fjorddeponering.

12 Utslipp av kjemikalier fra oljeindustrien sammenlignet med mineralindustrien ,00 Utslipp til hav fra olje og gruvindustrien , , , , ,00 Grønn Gul Rød Sort Samlet Olje Samlet Gruve 0,00 Grønn Gul Rød Sort Samlet Olje Samlet Gruve

13 Eklogitt en tung bergart Bergarter Eklogitt, Engebø Gabbro Basalt Gneis Granitt Anortositt Skifer Kalkstein Sandstein Spesifikk vekt: g/cm3 2 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 Engebømalmen er en hard bergart med en egenvekt på ca. 3,3 gram per kubikk cm.