Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune

Transkript

1 29. februar 2012 Til: Klima og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep Oslo Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kommune Viser til deres skriv av vedrørende høring på utslippstillatelse for Nussir ASA Vi har følgende anmerkninger til planen i vedlagt høringsutalelse Med hilsen Johnny Stenersen Leder

2 Høringsuttalelse til KLIF fra. Vi har sett gjennom planen og innhentet en del opplysninger som vi ønsker å kommentere Utslippssøknad I utslippssøknad til KLIF står det at Nussir ønsker å plassere et sjødeponi lenger ut i fjorden på 90 meters dyp. I utslippsområdet er det bare med et unntak vi oppnår tilnærmet 90 meter. Ved måling av dybdedata og erfaring fra fiske i fjorden vil vi hevde at gjennosnittlig dybde vil ligge langt under 65 meter. Det blir derfor misvisende og hevde at man her skal deponere på 90 m dyp. Videre står det at man planlegger et deponi lengere ute i fjorden. Iht. tegninger starter utslippet fra det gamle utslipsområde og brer seg litt lenger utover mot og rundt Fægfjordholmen. Etter vårt skjønn er deponiet fremdeles helt inne i fjorden. Dette vet vi fra tidligere utslipp har betydning for livet i fjorden. Å konkludere med at dette er lengere ut i fjorden er etter vårt skjønn svært misvisende. I konsekvenutredningen er det ikke fåreslått noe alternatv. Reguleringsplan

3 Nussir har i sitt reguleringsplanforslag tegnet inn grenser for deponiområdet og for randsonen til deponiområdet. Deponiområdet er merket med beregnet sone sjødeponi dybde 57m. Beregnet areal for sone sjødeponi utgjør i underkant av 5 kvadrat km. Beregnet areal for randsonen utgjør i underkant av 3,5 kvadrat km. Dette betyr at deponi og randsoneområdet vil beslaglegge tilnermet 60% av de totale sjøarealer i indre del av Repparfjorden dersom utslippstillatelse gis som omsøkt. Det indre del av ransområde som

4 er det gamle område for deponi fra tidligere gruvedrifter er ikke konsekvensutredet. Alt som er med i planen må være med i konskvensutredningen. Det er planlagt at utlippsledningen skal ligge 30 meter under havflaten. Etter vårt skjønn betyr det at utslippet som er en blanding av fint støv,kjemikalier og vann vil bli fordelt i de øvre vannmasser og vil bli ført med strøm rundt i fjorden. Vi er bekymret for de bestander som er i fjorden arter som kommer som vår og høst innsig vil bli redusert og kanskje forsvinne helt. Det er ulike oppfatninger av konsekvenser som ble avdekkett da det sist det var gruvedrift der det ble deponert slam i fjorden. Det vi helt sikker si at det hadde negativ innvirkning på de ulike bestander og kvaliteten på fisken. Silda er i dag ikke en betydelig bestand som utnyttes kommersielt, men den er en viktig del av næringskjeden for torsk,sei og andre fiskearter. Det største og viktigste vekst og beiteområdet for sild er den delen av fjorden som utslippet er planlagt. Skulle sildebestanden som har vært økende de siste åra på nytt bli skadelidende ser vi på dette som svært uheldig for alle fiskearter i fjorden. Fagrapporter/konsekvensutredninger Det er beskrevet i fagrapporter/konsekvensutredninger at Repparfjorden er en nasjonal laksefjord og en fjord med et mangfold av ulike fiskearter. Repparfjorden er definert som gyteområde for kysttorsken, oppvekstområde for sild og indre del av fjorden er også et beiteområde for sjørøye og sjøørret fra både elva og Repparfjordelva. Fagrapporten bekrefte det vi er bekymret for og at en må være varsom med å tillate utslipp i fjorden som kan påvirke de bestander som finnes i Repparfjorden. Repparfjorden har vært brukt av befolkningen til fiske både som yrkesfiskere, fiske som bi inntekt for småbrukere og til ren rekreasjon. I dag er fjorden et viktig rekreasjonsted og brukes mye av fritidsflåten. Vi hevder at den har stor betydning for trivsel og bosetning langs fjorden Det er ikke tillatt å etablere oppdrettsanlegg i Repparfjorden pga. status som nasjonal laksefjord. Hadde det vært tillatt måtte minsteavstanden til lakseførende vassdrag vært minst 5 km etter anbefalinger av ICES og krav fra fylkesmannens miljøvern-avdeling. Det er ufårståelig at oppdrettsnæringen har strenge regler for utslipp mens gruveindustrien kan få slippe ut kjemikalier og tungmetall langt inne i en lukket fjordarm med lakseførend vasdrag og med et mangfold av fiskearter. Et stort deponi i indre del av Repparfjorden vil medføre at tradisjonelle fiskeplasser vil forsvinne og at gyte og oppvekstområder for viktige fiskearter vil trues eller ødelegges helt. Deponiet slik det er foreslådt plassert vil berøre flere viktige fiskeplasser som i dag benyttes av yrkesfiskere og fritidsflåten. Primert Går vi helt imot sjødeponi innenfor den sonen som er forbudt for lakseoppdrett. Vi kan akseptere et område lengere ut i fjorden utenfor nevte sone på dypt vann.alternativt deponiområde kan være i dypområder i Sammelsundet.

5 Dette området må i så fall konsekvensutredes. Dersom det gis tillatelse til utslipp i Repparfjorden vil det uansett ha negative konsekvenser for alle som bruker fjorden enten som næringsutøvere eller fritidsfiske. Et landdeponi er uanstt å foretrekke forutsatt at man her kontroll på avrenning fra et slikt område. Foreningen har vedtekter med målsetninger som vektlegger miljøet og trivsel for befolkningen. Et slikt utslipp er i strid med våre målsetninger. Vedtekter for 1. Foreningens navn og formål Foreningens navn er forkortet til KBF. Foreningens formål er å skape et godt båtmiljø ved å: a) Være opptatt av det maritime miljø som en naturressurs b) Skaffe havneplass og vinteropplag for medlemmenes båter c) Være en miljøskaper i lokalsamfunnet og bidra til trivsel i bygda