om sjødeponiet Engebø

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "om sjødeponiet Engebø"

Lillian Thoresen
6 år siden
Visninger:

1 Engebø om sjødeponiet Engebø I Norge er det mange mineralforekomster som ligger nær kyst og fjord. Disse representerer store samfunnsverdier og kan bidra til vekst og utvikling i distriktene. Kilde: ngu.no I denne brosjyren ønsker vi i Nordic Mining å gi deg informasjon og kunnskap om hvordan overskuddsmineralene fra forekomsten i Engebøfjellet kan lagres på en måte som er trygg for miljø og samfunn.

2 deponiet består av naturlige mineraler som er vanlige i den norske berggrunnen Ressursen i Engebøfjellet Malmen i Engebøfjellet er en bergart som kalles eklogitt. For 400 millioner år siden ble eklogitten dannet dypt inne i jordskorpa. Ved å bli presset opp av naturkreftene og erodert frem beveget malmen seg fra jordas indre til overflaten. I dag finnes den som en 2,5 km lang mineralkropp som strekker seg fra øst til vest gjennom Engebøfjellet. Malmen inneholder en av verdens største forekomster av mineralet rutil i fast fjell. Granat er et annet nyttig mineral som kan utvinnes fra eklogitten. Produksjonen Nordic Mining planlegger uttak av 250 millioner tonn malm som gir grunnlag for 50 års drift. De 15 første årene tas malmen ut i dagbrudd og de resterende 35 under jord. Driften gir grunnlag for ca 170 arbeidsplasser i tillegg til minst 250 avledede arbeidsplasser. Produktene fra fjellet Rutil har i hovedsak to anvendelsesområder; råstoff til pigment og produksjon av titanmetall Pigment fra titan er det mest miljøvennlige råstoffet til høykvalitets hvitfarge. Titanmetall er svært sterkt og lett og brukes blant annet innen skips-, romfarts- og flyindustrien. Metallet er ikke giftig og benyttes derfor også som kunstige hofter og kneledd. En annen økende anvendelse er innen miljø- og nanoteknologi. Granat er godt egnet til sandblåsing i skips- og oljeindustrien og er en miljøvennlig erstatning til kvartssand. Mineralet er også ettertraktet til industrielle skjæreprosesser og vannrensing.

Prosessanlegg - Nedmaling - Separasjonsprosess Hvorfor blir det så mye til overs? Etter at malmen er tatt ut av fjellet må den males ned slik at hvert mineral frigjøres.

3 mineralene er inerte. Det betyr at de ikke er miljøskadelige og heller ikke inneholder tungmetaller tilsetningsstoffene er nedbrytbare og gir ingen skadeeffekt på levende organismer Gråberg Uttak av malm i dagbrudd Malm Prosessanlegg - Nedmaling - Separasjonsprosess Hvorfor blir det så mye til overs? Etter at malmen er tatt ut av fjellet må den males ned slik at hvert mineral frigjøres. Deretter skilles rutil og granat fra de andre mineralene. Dette gjøres i flere separasjonstrinn ved hjelp av mineralenes egenskaper. De mineralene som blir til overs, og som ikke har et åpenbart marked, må lagres i et deponi på en forsvarlig måte. Fra restmineraler til ressurs Selv om overskuddsmineralene ikke har verdi i utgangspunktet kan de likevel representere en ressurs. Når driften har startet og mineralene er tilgjengelige kan de prøves ut til nye kommersielle anvendelser. Overskuddsmineralene fra Engebø er tunge og miljøvennlige, og er aktuelle som materiale til dikebygging og som tildekking av forurensede sedimenter i norske havner og fjorder. Mineralene kan også benyttes som jordforbedringsmiddel og fyllmasse. Kjemikalier? Overskuddsmassen består av naturlige mineraler som er vanlige i den norske berggrunnen som; amfibol, pyroksen og granat. Mineralene er inerte. Det betyr at mineralene ikke er miljøskadelige og at de heller ikke inneholder tungmetaller. Overskuddsmassene inneholder også rester av tilsetningsstoffer som brukes for å utvinne verdimineralene (rutil og granat) og gjenvinne vann. Tilsetningsstoffene er lett nedbrytbare i naturen og gir ingen skadeeffekt på levende organismer. Deponiet er dermed for alle praktiske formål giftfritt. Verdimineral Overskuddsmineral Testet ut fra internasjonal standard ISO og

mineralene føres kontrollert ned og deponeres, uten å komme i berøring med de øvre vannlagene deponiet blir til en ny sjøbunn, og bunndyrene kommer gradvis tilbake Hvorfor er sjødeponi en god løsning?

En rekke forhold gjør at overskuddsmineralene fra malmen i Engebøfjellet kan lagres trygt i Førdefjorden: 0 100 200 300 Dypt fjordbasseng med flat bunn (300 meters dyp) Lite strøm i vannmassene

4 mineralene føres kontrollert ned og deponeres, uten å komme i berøring med de øvre vannlagene deponiet blir til en ny sjøbunn, og bunndyrene kommer gradvis tilbake Hvorfor er sjødeponi en god løsning? Der de naturgitte betingelsene ligger til rette, så er sjødeponi som oftest den beste løsningen. En rekke forhold gjør at overskuddsmineralene fra malmen i Engebøfjellet kan lagres trygt i Førdefjorden: Dypt fjordbasseng med flat bunn (300 meters dyp) Lite strøm i vannmassene Stabile mineraler uten tungmetaller og skadelige stoffer Mineralene har høy egenvekt, og synker derfor raskt til bunnen Gode forhold for kontroll og miljøovervåking Dette gjør at mineralene kan føres kontrollert ned til dypet av fjorden uten at de kommer i berøring med de biologisk mest aktive områdene i de øvre vannlagene. Sjødeponiet vil derfor ikke påvirke laks og torsk og annen fisk som oppholder seg over deponiet. Dypvannsdeponi På bunnen bygges det gradvis opp et dypvannsdeponi under kontrollerte forhold. Deponiet vil ha konsekvenser for bunnorganismer der det deponeres, men erfaring fra sjødeponier nasjonalt og internasjonalt viser at bunndyr vender tilbake innen 5 til 10 år etter at deponeringen er avsluttet. Deponiet danner en ny sjøbunn som på nytt koloniseres av bunndyr. Etter at deponeringen er avsluttet er øvre grense for deponeringen 5% av bunnarealet. Av fjordens volum tilsvarer dette 1%. Fjordbunnen i dag Fjordoverflaten som den er i dag og etter deponering Konsekvensene for livet i fjorden er midlertidige og begrensende, og vil ikke skade det biologiske mangfoldet i Førdefjorden. Konsekvenser for andre brukere av fjorden Andre interesser som knytter seg til bruk av Førdefjorden er oppdrett og fiske. Mens fiskeriinteressene i stor grad begrenset til fritidsfiske, finnes det en del oppdrettsanlegg i fjorden. Utredningene viser at deponiet ikke vil gi konsekvenser av betydning for disse næringene. Forholdene ligger til rette for en god sameksistens med andre næringer som benytter fjorden. Fjordbunnen med deponi

5 Engebøprosjektet - konsekvensutredningen En konsekvensutredning KU - skal sikre at alle relevante miljø- og samfunnsmessige forhold er analysert og ivaretatt. KUen for Engebøprosjektet er en av de største som noen gang er gjort på et landbasert prosjekt i Norge. De faglige og tekniske undersøkelser og forsøk munnet ut i 40 delrapporter. 19 av disse handler om sjødeponiet. Rapportene finnes samlet på Naustdal kommunes hjemmeside: A til Å Grafisk Design og Media Vika Atrium, Munkedamsveien 45, N-0250 Oslo, Norway T: /

Like dokumenter

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport