MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

Transkript

1 NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering av ressurser i fylket. Denne bygger på undersøkelser og registreringer som er gjort i flere perioder. Til slutt oppsummeres noen punkt som kan være egnet til oppfølgning. Mineralproduksjon i Sogn og Fjordane I 2009 ble det produsert mineralske råstoffer for 336 millioner kroner (tabell 1), hvorav mesteparten utgjorde produksjon av pukk til eksport. Fem bedrifter produserer naturstein, mens det er en industrimineralbedrift i produksjon. Per i dag er det ingen produksjon av metaller, men det planlegges oppstart av gruvedrift på titanråstoffer (rutil i eklogitt). Verdi Ansatte Byggeråstoffer kr , Naturstein kr ,00 15 Industrimineraler kr ,00 21 Metaller kr 0,00 0 Sum kr , Tabell 1. Produksjonsverdi og sysselsetting i mineralnæringen i Sogn og Fjordane. Fra: Mineralproduksjon i Norge - statistikk 2009 (se lenke under). Metaller Det er registrert 52 forekomster av metaller i fylket (Figur 1, 2 og 3). Dette gjelder i hovedsak tre grupper: kobberforekomster, jernforekomster og titanforekomster. Foruten titan bundet i mineralet rutil, er de fleste forekomstene vurdert som lite viktig eller at det ikke er foretatt en evaluering av viktighet. Det er i hovedsak to muligheter som pr i dag avtegner seg: eklogitter i Sunnfjordområdet (som det i dag planlegges drift på) og metaller i indre deler av fylket innenfor den enheten som geologisk kalles Jotundekkene. Eklogitter i Sunnfjordområdet inneholder mineralet rutil, som er et titan-råstoff. Gruvedrift er under planlegging i Naustdal. Det finnes også flere forekomster i området som kun er overflatisk undersøkt. Hvorvidt disse vil bli interessant for drift i fremtiden avhenger av utviklingen i Naustdal og utvikling av teknologi for prosessering av råstoffet. Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 1 av 8

2 Jotundekkene i Indre Sogn: her har det aldri vært gjennomført noen systematisk undersøkelse av mineralressurser. Her kan det opptre PGE-mineraliseringer (elementer i platina-gruppen) og jerntitanforekomster som ikke er oppdaget hittil. Blant annet finnes slike i tilsvarende bergarter i Oppland. Industrimineraler Totalt 31 forekomster er registrert (Figur 1, 4 og 5), fortrinnsvis olivin, talk, kvarts og feltspat. 7 forekomster betegnes som svært viktig eller viktig, inklusiv olivin i Nordfjord som drives. Olivin: det finnes flere forekomster enn den som er i drift i nordligste del av fylket, men i og med at det er rikelige reserver i de forekomster som drives, og flere/bedre forekomster i Møre og Romsdal, regnes ikke det videre potensialet for olivindrift i Sogn og Fjordane som særlig stort. Talk: påviste forekomster finnes i Framfjord-Stølsheimen og i indre Nordfjord. Det finnes potensial for å øke reservene og finne flere forekomster. For tiden er det i første rekke manglende industriinteresse som gjør at det er liten aktivitet innen leting. Dette kan imidlertid endre seg på litt lengre sikt. Anortositt (feltspat-bergart) i Indre Sogn kan bli svært interessant hvis/når det skjer et teknologisk gjennombrudd i karbonsyreoppløsning av silikatbergarter (anortositt kan bli et fremtidig aluminiumråstoff). Det pågår forskning om dette. Høy-ren kvarts kan opptre som små og store linser i fyllitter i indre del av fylket. En forekomst på Sognefjell er tidligere undersøkt av NGU. Lignende forekomster finnes på Nasafjell i Nordland, som Elkem nå satser på å få i produksjon. Naturstein Det er registrert 35 kvernsteinsforekomster (Hyllestad, kun historisk interesse), 31 blokksteinsforekomster (av disse er noen kleberstein av historisk interesse) og 22 skiferforekomster (Figur 1, 6 og 7). 6 av forekomstene betegnes som viktig; dette gjelder konglomerat og breksje i ytre del av fylket, samt gneis- og skiferforekomster som drives som murestein/heller. Hvit granitt (trondhjemitt): det finnes forekomster som tidligere ble drevet stort i Årdalområdet. Dette er Norges hviteste granitt, som blant annet er benyttet til Grand Hotell i Oslo. Også i dagens marked er bergarten interessant, men forekomstene er driftsteknisk vanskelig. Følgelig vil det være vanskelig å få til lønnsom drift. Konglomerat og breksje: forekomster drives på Værlandet og i Solund i mindre skala. Dette er attraktive bergarter som trolig har størst potensial til småskala drift til nisjemarkeder. Gneis og skifer: i dagens marked er det vekstgrunnlag for tørrmurstein og heller av gneis og skifer. I tillegg til forekomster som drives i dag finnes det muligheter for å lokalisere flere. Det kan være grunnlag for utnyttelse av granatglimmerskifer (kvernsteinskifer) til nisjeprodukter (kanskje særlig gravminner). Slike forekomster finnes i Hyllestad. Kleberstein: I området rundt Framfjord kan finnes flere forekomster av kleberstein. Imidlertid vil utnyttelse kunne begrenses av spor fra tidligere uttak som er automatisk fredet. I Nordfjord-området Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 2 av 8

3 finnes også flere forekomster (se også over under talkforekomster), men asbestinnhold kan ødelegge mulighetene til utnyttelse. Pukk og grus Pr i dag er det 29 pukkforekomster i drift, totalomsetning er 265 millioner kroner og eksport 206 millioner. 169 årsverk er direkte sysselsatt. Totalt inneholder NGUs database 73 pukkforekomster, hvorav 19 kan representere fremtidige uttak. Det er videre registrert 336 massetak (grus), 18 i drift og 63 med sporadiske uttak. I Flora kommune (Seljestokken) er en pukkforekomst i sandstein til Norwegian Sandstone Export nylig kommet i drift, og de er på jakt etter markeder også i Norge. På listen over nye som kan komme i drift er Gulestø i Bremanger kommune (Bremanger Quarry AS) den som er kommet lengst med mulig oppstart i 2011 for å produsere kystsikringsstein i alle størrelser. En annen interessant forekomst kartlagt av NGU er Skipperdalen i Bremanger kommune. I tilegg er et område ved Lutelandet i Fjaler kommune lagt ut til industriområde og ønskes tatt ut raskest mulig. I store trekk kan utviklingspotensialet for nye pukkforekomster knyttes til sandstein (fortsatt muligheter for flere etableringer til eksport), eklogitt (gode egenskaper for markeder som trenger tunge bergarter), hvit granitt (trondhjemitt), anortositt (Nærøyfjorden, dersom det er mulig å drive dem på en måte som ikke skaper konflikter i verdensarvområdet) og gneis. En egen brosjyre for pukkforekomster i fylket er vedlagt. Geologiske attraksjoner og verneobjekter Sogn og Fjordane er kanskje det fylket som har størst potensial for naturbasert turisme og har en rik geologisk naturarv. Flere geologiske attraksjoner er viktig også i internasjonal sammenheng. Fylket har nasjonalt viktige lokaliteter, som devonavsetningene i Bremangerområdet, kvartærgeologi og landskapsformer i Stad-Måløy (Sandstrender, Kannesteinen). Områdene rundt Jostedalsbreen er full av istidshistorie, verdensarv-området i Nærøyfjordområdet er geologisk betinget. Det finnes spennende landformer, geologiske attraksjoner og kulturminner basert på utnyttelse av geologiske ressurser i HAFSområdet. Steder om Kinnaklova, Hornelen, Stadlandet, Atløy, Værlandet-Bulandet vil også kunne gjøres mer interessant for turister med en geologisk vinkling. Innen kvartærgeologi er det foreslått 66 verneobjekter i fylket. Berggrunnen i fylket er vel så interessant, men med unntak av noen fossil-lokaliteter er det foreløpig ikke gjort en nærmere vurdering av dette. Det ville være naturlig å følge opp dette i forbindelse med implementeringen av den nye naturmangfoldsloven, der geologisk mangfold er satt på dagsorden. Oppsummering og anbefalinger Mineralressurser med utviklingspotensial på kort sikt: nye pukkforekomster, småskala natursteinsdrift. Mineralressurser med potensial som kan rives løs på lengre sikt av teknologisk innovasjon: andre rutilforekomster enn Naustdal, anortositt. Mineralressurser som kan bli aktuelle ved økende interesse fra industri: kvarts og talk. Muligheter for å finne nye mineralressurser: i første rekke platina-gruppe metaller i Jotundekkene. Fylket er videre svært rikt på geologiske attraksjoner og verneverdige lokaliteter, men dette er ufullstendig kartlagt og formidlet. Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 3 av 8

4 Nyttige lenker NGUs karttjeneste/databaser Rutilforekomster i Engebøfjellet, Naustdal Mineralproduksjon i Norge - statistikk Status for anortositt som aluminium-råstoff Norway's coastal aggregates Ressursregnskap og forekomstvurderinger av sand, grus og pukk i Sogn og Fjordane Figur 1. Forekomster i NGUs mineralressursdatabase (unntatt grus og pukk) Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 4 av 8

5 Figur 2. Metallforekomster i Sogn og Fjordane. Type (venstre) og viktighet (høyre). Figur 3. Kart over typer metallforekomster i Sogn og Fjordane. Figur 4. Industrimineralforekomster i Sogn og Fjordane. Type (venstre) og viktighet (høyre). Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 5 av 8

6 Figur 5. Kart over typer industrimineralforekomster i Sogn og Fjordane. Figur 6. Natursteinforekomster i Sogn og Fjordane. Type (venstre) og viktighet (høyre). Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 6 av 8

7 Figur 7. Kart over typer natursteinforekomster i Sogn og Fjordane. Figur 8. Viktige forekomster av grus og pukk i Sogn og Fjordane. Tatt fra NGU-rapport Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 7 av 8

8 Figur 9. Uttak av sand, grus og pukk i Sogn og Fjordane i Tatt fra NGU-rapport Mineralressurser og verneverdige lokaliteter i Sogn og Fjordane Side 8 av 8