Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune

Transkript

1 Utarbeidet av: Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune Tiltakshaver: Nordic Mining ASA vedteke i kommunestyret i Naustdal kommune i sak 022/11 den og i kommunestyret i Askvoll kommune i sak 018/11 den

2 Innhold Sammendrag Forord 5 1. Beskrivelse av tiltaket Begrunnelse for tiltaket Nordic Mining Bakgrunnen for prosjektet Forekomsten Geologisk kartlegging Tiltaket og tilhørende virksomhet Engebø Ny driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Gruvedrift på Engebøfjellet Oppsamling av vann fra dagbruddet Sigevann fra gråbergsdeponiet Serviceområde på Engebøfjellet Deponiområde for vrakstein fra dagbruddet Sjødeponi Området for gruvedrift Inntak og fordeling av drikke- og industrivann El. forsyning Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring Riksveg 611 gjennom Engebø Kraftlinje Driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Kai Vannforsyning Forhold til andre planer og nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Forhold til andre planer Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter alternativet (dagens situasjon) sammenligningsalternativet Anleggsfase, dagbruddsdrift og underjordsdrift Konsekvenser av tiltaket Konsekvenser for miljø Testing av gruveavgang Vurdering av bruk av flokkuleringsmidler og flotasjonskjemikalier Strømundersøkelser i dypbassenget i Førdefjorden Spredning av gruveavgang i fjorden modellering 40

3 6.1.5 Sjødeponi og stabilitet Støy Støv Laksefisk Bunnfauna og sedimenter i Førdefjorden Ballastvann - introduksjon av fremmede arter Vannforurensning i tiltaksområdet Rødlistearter og biologisk mangfold Landskap Kulturminner og kulturmiljø Konsekvenser for naturressurser Dypvannsfisk Konsekvenser for villfisk og oppdrett i Førdefjorden som følge av utilsiktede utslipp av partikler i overflatevannet og arealbruk Effekter av fjellsprengning på fisk Hjortejakt Konsekvenser for samfunn Samfunnsmessige virkninger av tiltaket Trafikale forhold Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift på Engebø Rasfare i veitunnel og stabilitet av Gjøringebøskolten Sammenfatning av konsekvenser og avbøtende tiltak Konsekvenser for miljøet Dypvannsdeponiet i Førdefjorden Førdefjorden som nasjonal laksefjord Inngrep i landskapet Støv og støy Konsekvenser for naturressurser Dypvannsfisk Fjellsprengning og effekter på oppdrettsfisk Konsekvenser for samfunn Effekter på lokalsamfunnet Effekter på trafikale forhold Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn sammenfatning Miljøoppfølgingsprogram Overvåking av støy og støv Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold på land Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i fjorden Utslippskriterier Overvåking av sjødeponiet 114

4 9. Etterbruk, utforming, istandsetting og sikring ROS-analyse 114 Metode 114 Overordnet risikosituasjon 115 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak 116 Sammenfatning og vurdering Planprosessen og medvirkning Planprogrammet og kunngjøring av planarbeidet Medvirkning i planprosessen Kommentarer til høringsuttalelsene planprogram Offentlige høringsinstanser Kommuner Lokalutvalgene, interesseorganisasjoner, velforeninger Reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune og del av sjødeponi i Askvoll kommune 125 Vedlegg A. Reguleringskart 131 Vedlegg B. Oversikt over utredningsrapporter 133

5 Forord Nordic Mining ASA ønsker å starte utvinning av rutil (titan dioksid) fra Engebøfjellet i Naustdal kommune, Sogn og Fjordane. Råstoffet skal primært benyttes til produksjon av pigment, men vil også kunne anvendes som råstoff til produksjon av titanmetall. Den europeiske pigment industrien importerer i dag mesteparten av sitt råstoff fra oversjøiske produsenter. Etterspørselen etter pigment er i dag økende i Asia og Øst-Europa. Rutil vil som et høyverdig råstoff ha fortrinn fremfor alternative råstoffer som ilmenitt og titanslagg i moderne, miljøvennlige fremstillingsprosesser. Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig vekst både i Europa og USA, grunnet en stadig økende anvendelse av titan i en rekke ulike industrier. Tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven (basert på ny forskrift av 1. april 2005). Forut for konsekvensutredningen er det laget melding om tiltaket. Planprosessen startet våren I henhold til plan- og bygningsloven er de berørte kommunene Naustdal og Askvoll planmyndighet. Planprogrammet ble sendt på høring 27. oktober 2007 og vedtatt av Askvoll og Naustdal kommuner henholdsvis den 29. oktober og 15. november Det har vært arrangert folkemøter i kommunene hvor det er gitt informasjon om tiltaket. Første utkast til reguleringsplanen med konsekvensutredning ble oversendt kommunene i Februar Basert på kommentarer og tilbakemeldinger er det utarbeidet et revidert forslag, inkludert noen utdypende tilleggsrapporter. Mindre endringer som er gjort i tiltaksbeskrivelsen i hoveddokumentet er av praktiske årsaker ikke gjort i tiltaksbeskrivelsen i delutredningene. I høringsperioden for KU-en vil det bli arrangert offentlige informasjonsmøter. Sted og tidspunkt for møtene vil bli annonsert i lokale aviser. Nordic Mining ASA legger med dette frem forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning i samsvar med fastlagt utredningsprogram. Arbeidet med planprogram og forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning er utført av: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (KU-koordinator) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Transportøkonomisk institutt (TØI) Havforskningsinstituttet (HI) Norges geotekniske institutt (NGI) Kilde akustikk as. Forslaget til reguleringsplan er utarbeidet av Asplan Viak (Hjalmar Tenold) Fra Nordic Mining ASA har Ottar Nakken vært prosjektleder. 5

6 Sammendrag Tiltaket Nordic Mining ASA ønsker å utvinne rutil fra forekomsten i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Engebø-forekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av % TiO 2, og vil ha et betydelig brukspotensiale både i eksisterende og i ny miljørettet industri. Sammenlignet med eksisterende produksjon av naturlig rutil har Engebø-forekomsten den fordel at den inneholder svært små mengder av radioaktive mineraler. Tiltaket består av å etablere følgende hovedaktiviteter: Etablere prosessområdet på Engebø Oppruste eksisterende kaiområde Legge om Rv 611 Etablere kraftforsyning Sørge for inntak og fordeling av industri- og drikkevann Etablere sanitæranlegg Anlegge ny veg fra Engebø og opp til Engebøfjellet Etablere dagbruddsområde på Engebøfjellet Etablere serviceområde på Engebøfjellet Anlegge deponiområde for avdekkingsmasser (gråberg) og vrakstein nord-øst for dagbrudd Anlegge deponi for lagring av avgang i Førdefjorden (restmasse fra produksjonen) Etablere underjordsdrift (etter ca. 15 års drift) Av hensyn til landskapet som forekomsten inngår i, er det planlagt å ta ut malmen i et begrenset dagbrudd i forekomstens øvre del, for deretter å gå over til underjords gruvedrift. Totalt forventet malmuttak fra Engebøfjellet vil være opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden. I tillegg vil det bli tatt ut ca. 35 millioner tonn gråberg i dagbruddsfasen. Vann fra dagbruddet vil bli samlet opp og gå i egen drenssjakt ned til industriområdet på Engebø. Størstedelen av vannet vil bli gjenbrukt som prosessvann. Sigevann fra gråbergsdeponiet samles opp og brukes som industrivann i anleggene på Engebø. Det er beregnet at deponivolumet for vraksteinen, i utsprengt tilstand, vil være ca. 15 mill m 3 etter endt dagbruddsdrift. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og mot øst i Engjabødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke er 450 da. Den aktive del av deponiet vil i hele driftsperioden fremstå på en mindre del av deponiområdet. De deler av deponiet som er ferdigstilt vil bli tildekket og istandsatt. Søknad om utslippstillatelse ble utarbeidet våren 2008 og oversendt SFT i august SFT har delegert behandlingen av søknaden til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I søknaden er det inkludert et maksimalt avgangsvolum på ca. 200 mill.m 3. Tiltaket har i ettertid blitt redusert i omfang når det gjelder årlige uttaksvolumer i dagbrudd og ved underjordsdrift, samt totalt forventet malmuttak. Basert på forventet malmuttak vil det totale avgangsvolumet være ca. 140 mill. m 3. Avgangen vil bli ført i ledning fra fortykker via blandingskammer og ned til sjøbunnen. Dypvannsdeponiet for gruveavgangen vil berøre arealer i Naustdal og Askvoll kommune. Planarbeidet Planarbeidet startet våren 2007 med utarbeidelse av planprogram som ble vedtatt av Naustdal og Askvoll kommune i oktober/november Basert på delutredninger og kommunikasjon med kommunale myndigheter, Fylkets miljøvernavdeling og lokalbefolkningen i Naustdal og Askvoll er 6

7 det utarbeidet forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning som omfatter følgende hovedtemaer: Konsekvenser for miljøet på land (landskapsinngrep, kulturminner, støv og støy) Konsekvenser for miljøet i Førdefjorden (dypvannsdeponi for gruveavgang (effekter på bunnfauna og bunnfisk), biologisk mangfold, laksefisk) Konsekvenser for naturressurser (oppdrettsnæringen, yrkesfiske, landbruk) Konsekvenser for samfunn (trafikale forhold, sosiale forhold og trivsel) Konsekvenser for miljøet på land Landskap Gruvedrift i Engebøfjellet legger beslag på arealer i forbindelse med etablering av dagbruddsdrift på toppen av Engebøfjellet, etablering av gråbergsdeponi i Engjabødalen og etablering av prosessområde nede på Engebø. Landskapet som verdi i dette området er vurdert som middels, mens omfanget av påvirkning og samlet konsekvens er vurdert til middels-stort negativt. Avbøtende tiltak er foreslått for å redusere konsekvensene. Kulturminner Verdien knyttet til Kulturminner og kulturmiljø for hele det undersøkte området er vurdert til fra litenmiddels til stor-middels. Størst verdi er knyttet til området ved Vevring. Omfanget av påvirkning er vurdert til fra middels lite negativt til stort negativt. Det er området nede på Engebø hvor det er påvist automatisk fredede kulturminner hvor omfanget av påvirkningen er vurdert som stort negativt. Den samlede konsekvensen for hele det undersøkte området er vurdert til stor- middels negativ. Automatisk fredede kulturminner må frigis av Riksantikvaren. Støv og støy Generering av støv og støy varierer i tid fra anleggsfase til underjordsdrift. Støv og støy vil være mest merkbar før det blir underjordsdrift. Vurderingen av konsekvenser knyttet til støvplage for befolkningen i området er vurdert som lite negativt, fordi de største støvkildene vil være knyttet til aktivitetene i dagbruddet. Støy fra virksomheten vil være hørbar når det er lite vind og lite bakgrunnsstøy, men vil ligge godt under anbefalt støygrense, bortsett fra for en fritidsbolig. Samlet sett representerer støyen en liten, negativ konsekvens. Avbøtende tiltak er foreslått for å redusere konsekvensene. Konsekvenser for miljøet i Førdefjorden. Utredningene har fokusert på to hovedområder: 1. Deponi for gruveavgang på dypt vann i Førdefjorden utenfor Engebø 2. Gruvevirksomhetens innvirkning på vandring av laksesmolt i Førdefjordens overflatelag. Innerste del av Førdefjorden har status som nasjonal laksefjord. Dypvannsdeponiet vil bli anlagt som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø. Etter endt dagbruddsdrift etter ca. 15 år vil deponiet dekke et areal på ca. 0,95 km 2 og ha maksimal høyde ved ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km 2 og ha maksimal høyde ved ca. 150 meters vanndyp. Det endelige deponiarealet vil utgjøre ca. 5 % av sjøbunnarealet i Førdefjorden øst for terskelen ved Svanøy. Volumet av deponiet vil utgjøre ca. 1 % av vannvolumet i Førdefjorden. Sjøbunnen hvor det til enhver tid pågår nedføring av avgangsmasse, vil være uproduktiv, (dvs. det vil ikke være en bunnfauna som gir grunnlag for føde til bunnfisk) og det vil ikke være grunnlag for å drive fiske etter bunnfisk og rekefangst i området. Erfaring fra andre sjøbunnsdeponier viser at i områder hvor deponeringen opphører vil bunnfauna reetableres i løpet av en 5-10 års periode. 7

8 Modellering, eksperimenter og bruk av eksisterende erfaringer viser at det er mulig å anlegge et dypvannsdeponi med stor grad av forutsigbarhet hva spredning av partikler og stabilitet i deponiet angår. Laks er en viktig ressurs og for å bevare en villaks-stamme er det viktig å begrense virksomhet som forstyrrer laksesmoltens vandring. Laksen i Nausta er vurdert å ha stor verdi, mens omfang av påvirkninger er vurdert som små negative. Dette gir samlede konsekvenser som er små - middels negative. Dette er i hovedsak basert på effekter av støy og vibrasjoner i forbindelse med sprengning i gruva og innvirkning på laksesmoltens vandring i fjorden. Det er påpekt at usikkerheten i forhold til denne vurderingen er stor på grunn av mangel på empiriske data. Videre er effekter av lys fra industriområdet på smoltens vandring konsekvensvurdert. Muligheten for partikkelforurensning i fjordens overflatevann er også vurdert som et mulig bidrag til konsekvenser for laksesmoltens vandring. Foreslåtte avbøtende tiltak er knyttet til å hindre partikkelforurensning i overflatevannet og redusere antall sprengninger i gruve i løpet av de 2-3 ukene pr. år laksesmolten vandrer i fjorden. Som følge av dette har det blitt utredet et alternativt bore- og sprengningsmønster for å redusere lydtrykknivået ved sprengning. Beregninger viser at det er mulig å redusere sprengstoffmengde pr. borehull med opp til 80 %. Videre undersøkelser vil bli foretatt for å avklare hvilke lydtrykknivåer dette vil føre til. Konsekvenser for naturressurser Oppdrett I Førdefjorden drives oppdrett av laks, torsk og blåskjell. Det er derfor viktig at den planlagte gruvevirksomheten på Engebø i minst mulig grad påvirker muligheten for å utnytte denne ressursen. I hovedsak betyr det å unngå at den delen av vannmassen som gir god vannkvalitet for oppdrett(dvs. de øvre m av vannsøylen) forurenses. Det er ikke er planlagt utslipp i denne delen av vannsøylen og eventuelle effekter på vannkvaliteten vil være knyttet til uhell. Beredskap i forhold til avbøtende tiltak for å ta hånd om utilsiktede hendelser er derfor en forutsetning. Basert på egnethet for oppdrett er verdien for oppdrett av laks stor, for torsk middels og for blåskjell liten. Omfang av påvirkning (i tilfelle uhell uten avbøtende tiltak) er middels negativt for laks, middels stort negativt for torsk og middels negativt for blåskjell. Samlet konsekvens for oppdrettslaks, hvor man også tar med potensielle nye oppdrettsanlegg i tillegg til de eksisterende, er vurdert som middels negativ, middels stort negativt for torsk og for blåskjell liten negativ. Et estimat for lydtrykk ved sprengning ble utarbeidet for å utrede konsekvenser for oppdrettsfisk. Torskefisk er følsom for lydtrykk, men i mindre grad enn for eksempel sildefisker. Laksefisk har en velutviklet svømmeblære, men er likevel ikke, eller kun helt marginalt, følsomme for lydtrykk. For torsk i oppdrettsanlegget ca m unna, kan vi konservativt anta at lydtrykknivået vil ligge litt over skremmeterskelen ved lavt bakgrunnsstøynivå. Da er det overveiende sannsynlig at disse nivåene kan utløse skremmeeffekter hos torsken. Yrkesfiske Det er et begrenset yrkesfiske i Førdefjorden i dag, men potensialet er til stede. Egnethet for tradisjonelt fiske og reketråling har en verdi vurdert til middels stor og et omfang av påvirkning som er middels negativt. Den samlede konsekvensen er vurdert til middels til stor negativ. Hovedårsaken er anleggelsen av dypvannsdeponiet og bruken av dette i år. 8

9 Landbruk Tiltaket legger beslag på lite areal med dyrket mark, som er det vesentlige hensynet under jordvernet, og relativt beskjedent skogbruksareal. Omdisponeringen av dyrket mark utgjør 105daa jordbruksareal og skogareal ca daa. Det blir dermed en liten negativ konsekvens av tiltaket. Konsekvenser for samfunn Trafikale forhold Anleggsfasen vil innebære en betydelig endring av trafikkmønsteret og trafikkbelastningen på riksveg 611. For dagens trafikanter vil det innebære at fremkommeligheten blir dårligere. I driftsfasen vil den økte trafikkmengden i seg selv ikke utgjøre et problem i forhold til kapasiteten på strekningen. Derimot medfører den økte trafikken flere møtesituasjoner. Dette vil føre til at gjennomsnittshastigheten vil bli lavere. Avbøtende tiltak kan bidra til å redusere de ulempene som den økte trafikken medfører. Basert på vurderinger av bosettingsmønster og transportbehov, antas trafikken å bli tilnærmet dobbelt så stor på størstedelen av strekningen. Samtidig vil også tungtrafikkandelen kunne dobles. Utredningene vurderer at ved gjennomføring av spesifikke, nødvendige utbedringer vil dagens riksveg 611 kunne benyttes. Dersom Vevring området skal opprettholdes som et attraktivt boområde, også for fremtidig ansatte ved virksomheten, er det derimot naturlig å forutsette at riksveg 611 oppgraderes i sin helhet. Naustdalsamfunnet og 0-alternativet 0-alternativet er utviklingen i influensområdet uten den aktuelle utbyggingen. I det pågående kommuneplanarbeidet foreligger ingen kommunal strategi for å styrke næringslivet. I Strategisk næringsplan for Indre Sundfjord nevnes muligheten for å utnytte eklogittforekomsten i Naustdal. Basert på dette er det vanskelig å se noen annen befolknings- og næringsutvikling for Naustdal enn en fortsatt forsiktig nedgang i folketallet og dermed også næringsvirksomhet, dersom tiltaket ikke blir realisert. Dette er vurdert som en middels negativ konsekvens for lokalsamfunnet. Rekruttering, sysselsetting og bosetting Arbeidsledigheten i kommunene Naustdal, Førde, Askvoll, Gaular og Flora er lav noe som tilsier at rekrutteringsmulighetene lokalt er begrenset. I den senere tiden, i begynnelsen av 2009, er ledigheten på veg oppover. Økt ledighet vil styrke mulighetene for lokal rekruttering. Tiltrekningskraften for tilflyttere til Førde-regionen er sterkere enn gjennomsnittstiltrekningen fra alle andre kommuner i landet. Dette peker i retning av at Nordic Minings muligheter for å rekruttere ansatte både fra fylket og utenfor er gode. Sysselsettingen i tiltaket fører direkte til omtrent 188 avledede arbeidsplasser i Sogn og fjordane. I tillegg fører tiltaket til en økning i sysselsettingen i fylket på omtrent 75 personer, hvis man også inkluderer en tilflytting av ektefeller og samboere til sysselsatte i avledede næringer. Alt i alt vil tiltaket ha en stor positiv konsekvens for det lokale næringslivet. Med hensyn til bosetting antas at Naustdal sentrum (og nytt boligfelt rett utenfor) vil klare å tiltrekke seg et flertall av de 150 som blir sysselsatt i dette anlegget. Førde vil nok også få en stor andel, og noe bosetting på Ålahøgda i Askvoll kommue bør også kunne påregnes. Alt i alt vil tiltaket ha en stor positiv konsekvens på bosettingen lokalt, ikke minst i Naustdal som er relativt liten og lenge har vært inne i svakt fallende befolkningsutvikling. 9

10 Skatteinntekter Det aller meste av kommunale inntekter knyttet til ny næringsvirksomhet vil komme av den skatten som betales av de som eventuelt bosetter seg i kommunen som følge av etableringen. Skatteinntekter utgjør omtrent 45 % av kommunenes inntekter. Det betales også eiendomskatt av tiltaket. I Naustdal er den for tiden på 6 promille av eiendommens verdi per år. Tiltaket vil derfor ha en stor positiv konsekvens på kommunale inntekter. Beslag på dyrket mark, beiteområder, jord- og skogbruksarealer Beslagene av skog er totalt om lag 1400 dekar. Tiltaket legger beslag på svært lite dyrket mark, som er det vesentlige hensynet under jordvernet, og relativt beskjedent skogbruksareal. Det blir dermed en liten negativ konsekvens av tiltaket. Sosiale forhold og trivsel Helse- og trivsel påvirkes av mange forhold, og det er relevant å vurdere en helseeffekt via trivsel. Disse problemstillingene er først og fremst aktuelle for de som bor nær tiltaket, eller som må flytte. For disse oppleves tiltaket som en meget stor negativ konsekvens på helse og trivsel. Befolkningen i Vevring er på flere måter spesiell. Det er lite tradisjonelle næringer, det har vært en del tilflytting, og det er et svært levende kunst- og kulturliv. Vevring-bygda er i stor utstrekning preget av det synspunktet at mineraluttak i Engebøfjellet vil ødelegge for den idyllen, roen og miljømessige renheten som dominerer i dag. Dette synspunktet legger både vekt på en sensitivitet i forhold til opplevelsen av bruddet, en ideologisk basert motstand og en tro på at virkningene av tiltaket vil være vesentlige. Det er en utbredt bekymring i Vevring for miljøkonsekvenser som støy, støv i luften og partikler i fjorden, samt naturinngrepet som sådan. Det som bidrar til å dempe vurderingen av den negative effekten av tiltaket på Vevring som kunst- og kultursenter er de delutredningene på miljøkonsekvenser som sier at disse er relativt små. I tillegg så kommer det at økt bosetting som følge av tiltaket og Nordic Minings tilstedeværelse vil kunne gi bidrag også til denne delen av kulturlivet. Alt i alt vurderes det slik at tiltaket vil ha en middels til stor negativ konsekvens på Vevring som kunst- og kultursenter. Tilstedeværelsen av en større næringslivsaktør i lokalsamfunnet sammen med muligheten for noe økt bosetting i Vevring som en følge av tiltaket representerer en ressurs som kulturlivet også vil kunne dra nytte av. Erfaringer fra liknende småsteder med tilsvarende virksomhet viser at bedriften vil kunne gi et tilskudd, enten dette skjer over bedriftens budsjetter eller ved utlån av infrastruktur. Hvis man kan få til et slikt samarbeid vil det kunne gi en stor positiv konsekvens for kulturlivet lokalt. Samlet vurdering av samfunnsmessige konsekvenser De samfunnsmessige konsekvensene peker i ulike retninger i forhold til det å være positive eller negative. Dette bidrar til en grad av utjevning mellom dem som gjør det mest relevant å oppsummere ved å vise tilbake til de viktigste konsekvensene. En oversikt over dette viser for det første at utviklingen i Naustdalsamfunnet med tanke på næringsetablering og bosetting uten dette tiltaket (0-alternativet) vil være negativt. Det viser også en næringslivsvekst og kommunale inntekter som følge både av Nordic Minings etablering og ny bosetting. Dette vurderes som en svært positiv konsekvens. Utredningen viser et sammensatt bilde for de mest lokale samfunnene. Tiltaket vil både kunne styrke disse med økt bosetting, men det er også en belastning for nåværende beboere, både knyttet til uvisshet om konsekvenser og knyttet til verdier i lokalmiljøet og sårbarhet for disse. Det vurderes som en middels negativ konsekvens for helse og trivsel i disse lokalsamfunnene, som ikke er verre fordi miljøkonsekvensene er relativt små. 10

11 ROS-analysen Bedriften vil anskaffe brann- og redningsbil på fabrikkområdet (se ROS-analysen, kap.10, pkt.23). Dette vil representere en stor positiv konsekvens. Reguleringsplanforslag Reguleringsplanen legger til rette for uttak av rutil på Engebø ved dagbruddsdrift og underjordsdrift. Planen tilrettelegger videre for deponi av gråberg, ny driftsvei mellom Engebø og Engebøfjellet, etablering av prosessområdet på Engebø og sjødeponi. 11

12 Tema Konsekvensgrad 1. Beskrivelse av tiltaket 1.1 Begrunnelse for tiltaket Det var en norsk professor som i 1909 utviklet en metode for å fremstille et miljøvennlig pigment fra titan dioksid. Dette ble raskt en god erstatning til ulike blyforbindelser, og er i dag en stor global industri. Norge har siden hatt ulike industrivirksomheter med utgangspunkt i titanråstoffet ilmenitt. Det er opparbeidet stor kompetanse innen de ulike områdene, og Norge har fått et renommè som en stabil og kostnadseffektiv aktør. Rutil er et miljøvennlig mineral med økende anvendelse innen en rekke områder. Ca. 90 % av alt titanråstoff benyttes til produksjon av pigment som igjen går inn i ulike sluttprodukter som maling, plast, fyllstoff, papir, kosmetikk, medisin og næringsmidler. Titandioksid er ett av få mineraler som kan benyttes i næringsmidler uten helserisiko. Titan metall 9% Sveise pinner 4% P igment råstoff 87% En mindre andel går inn som råstoff til produksjon av titan metall og som belegg på sveisestaver. Titan metallets unike egenskaper gjør det attraktivt til stadig flere anvendelser i et moderne samfunn. Størst er økningen i bruk av titan i sivil luftfart der metallet i økende grad erstatter legeringer av aluminium. Videre er komponenter av titan en sterk konkurrent til rustfritt stål i ulike industriprosesser som avsaltningsanlegg, katalysatorer og undervannsproduksjon av olje og gass. Produksjon av rutil i Naustdal vil kunne gi et godt utgangspunkt for en mulig produksjon av titan metall i Norge. Dette vil igjen kunne utvikles til produksjon av komponenter og således utgjøre en ny verdikjede og en mulig sterk norsk kompetanseklynge. Europa har stort underskudd på råstoff til pigmentproduksjon og vil ha behov for rutilkonsentrat til høyverdige pigmentanvendelser Rutil vil i forhold til ilmenitt ha miljø- og kvalitetsfordeler, og en langsiktig rutilinndekning vil kunne danne basis for stabile råstoff-forsyninger til flere europeiske produksjonsenheter, og til en eventuell utvidelse av disse. 12

13 Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig solid vekst og industrielle aktører i Europa og USA vil være beredt til å inngå langsiktig inndekningsavtaler for metall. Denne langsiktige sikringen forventes å forplante seg bakover i kjeden til høyverdige rutilforekomster. Engebøforekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet % TiO 2, og som vil ha et anvendelsespotensiale både i eksisterende og i ny, miljørettet industri. Sammenlignet med eksisterende produksjon av naturlig rutil har Engebøforekomsten et betydelig fortrinn ved at den inneholder svært lite radioaktive mineraler. 1.2 Nordic Mining Nordic Mining ASA ble etablert ved fisjon fra Rocksource ASA 8. mai Selskapets strategi er å lete, utvinne og produsere høyverdige industrimineraler og metaller. Gjennom fisjonen fikk Nordic Mining eksklusive rettigheter til Rocksource s avanserte tolkningsteknologi innen elektromagnetisk ressurskartlegging (EM-teknologi) for anvendelse innen utforskning av mineralressurser. Pr. 9. februar 2009 har Nordic Mining ASA aksjonærer. Omkring 86 % av selskapets aksjer innehas av norske aksjonærer; de øvrige 14 % eies av utenlandske aksjonærer. Selskapet har ca. 95,5 mill. aksjer, og aksjekapitalen er NOK 9,5 mill. Aksjen handles på Oslo Axess med ticker NOM. Markedsverdien for Nordic Mining pr. 9. februar 2009 er ca. NOK 110 mill.. Nordic Mining overtok 31. mai % av aksjene i Gudvangen Stein AS som utvinner anortositt i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Produksjonen er tonn pr. år og Nordic Mining tar sikte på å utvikle driften videre både volummessig i eksisterende markeder samt ved produktutvikling for innpass i nye markedssegmenter. Selskapet har inngått en samarbeidsavtale med StatoilHydro om utprøving og utvikling av teknologi for bruk av CO 2 innen foredling av anortositt fra Gudvangen. Den 19. juni 2008 overtok Nordic Mining 68 % av aksjene i det finske selskapet Keliber Oy. Keliber har godkjente planer for utvinning og produksjon av litium karbonat fra sin egen forekomst av litiumholdig spodumen i Kaustinen i Østerbotten i Finland. 1.3 Bakgrunnen for prosjektet Nordic Mining inngikk i september 2006 avtale med Conoco Phillips Investments Norge AS om kjøp av deres rettigheter (utmål) til rutilforekomsten i Engebøfjellet. Forekomsten består av en rutilholdig eklogittmalm estimert til 380 mill. tonn med et gjennomsnittlig innhold av titandioksid på 3 5 prosent. Nordic Mining fikk i januar 2007 konsesjon for overtagelse av rettighetene av Nærings- og handelsdepartementet. Nordic Mining har i samarbeid med bl.a. NGU, NTNU og Outotec utviklet geologiske og tekniske planer for en utvinning fra Engebøfjellet. 1.4 Forekomsten Rutilforekomsten på Engebø ble første gang oppdaget på 1970 tallet. I 1990 årene gjennomførte DuPont i samarbeid med NGU en rekke undersøkelser av forekomsten. Et omfattende boreprogram ble gjennomført og meter ble boret for geologisk kartlegging og analyser av kjemisk sammensetning. En rekke oppredningsforsøk ble også gjennomført for å undersøke utvinningsgraden, dvs. mengden rutil som kan utvinnes fra malmen. 13

14 Forekomsten på Engebø er en rutilførende eklogittmalm som ble dannet ved høytrykks metamorfose av en basaltisk intrusjon under den Kaledonske fjellkjededannelsen. Eklogitten er formet som en 2,5 km lang steiltstående linse med øst-vestlig utstrekning i Engebøfjellets lengderetning. Forekomsten ligger i bratt fjell, og malmen er utgående i toppen av det vel 300 m høye fjellet. I vestlig retning strekker malmen seg ned til mer enn 200 meter under havoverflaten. Basert på analyser som ble gjort for ca. 10 år siden så definerte Dupont forekomsten til å være 382 mill. tonn malm med et gjennomsnittlig rutilinnhold på 3,96 % og med en total tonnasje på om lag 15 mill tonn titan dioksid. Eklogitten har en forholdsvis kompleks geologi med bånding og en serie av foldinger. Malmen grenser til lav gehalt eklogitt i nord og til bergarten amfibolitt i sør. Foruten rutil består bergarten hovedsakelig av mineralene pyroksen (omfasitt), granat og amfibol, samt mindre mengder kvarts, pyritt, dolomitt og zoisitt. Granat står for omtrent 25-30% av bergartsmineralene og er, på grunn av høy egenvekt og styrke, et mulig biprodukt i tillegg til rutil. Mulige bruksområder for granaten er vannjetskjæring og sandblåsing Geologisk kartlegging Nordic Mining vil utføre egne geologiske undersøkelser av Engebøforekomsten. Dette vil blant annet innebære kvalitetssikring av tidligere geologiske undersøkelser, videre kjerneboring og kjemiske analyser, mineralogiske undersøkelser med hensyn til malmkvalitet og oppredningsmessige egenskaper, og konkrete oppredningsforsøk i labskala og pilotskala. Undersøkelsene vil i tillegg til fokus på rutil også fokusere på granat som biprodukt både med hensyn til mineralets kvaliteter og mulighetene for å produsere et godt granatkonsentrat. Et program for boring av om lag 6000 meter planlegges gjennomført i løpet av Resultatene vil benyttes for å utbedre den geologiske modellen av forekomsten ytterligere. Konklusjon Rutilforekomsten på Engebøfjellet er en unik ressurs i verdenssammenheng og representerer en av de største kjente konsentrasjonene av rutil i fast fjell. Tradisjonelt har strandforekomster vært en viktig kilde til rutil. Disse har ofte lave gehalter og i senere år har det blitt vanskeligere å finne drivverdige forekomster. De geologiske og oppredningsmessige undersøkelsene viser at det er mulig å produsere høykvalitets rutil, sammen med et salgbart granatprodukt fra forekomsten på Engebøfjellet. Med planlagt produksjonsnivå vil gruvedriften produsere rutil tilsvarende 20 % av verdens totale rutilproduksjon. Engebøfjellet må derfor oppfattes som en forekomst av internasjonal betydning så vel som lokalt og nasjonalt. Ressursen vil bidra til å sikre tilgang på pigmentråstoff til det Europeiske markedet, hvor rutil og øvrige titanråstoffer i dag blir importert fra land utenfor kontinentet (blant annet Sør-Afrika og Australia). 1.5 Tiltaket og tilhørende virksomhet Hele tiltaket består av å etablere følgende delområder: 1. På Engebø Etablere prosessområdet Oppruste eksisterende kaiområde Legge om Rv 611 El. forsyning Inntak og fordeling av industri- og drikkevann. Sanitæranlegg 2. Anlegge ny veg fra Engebø og opp til Engebøfjellet 3. Dagbruddsområde på Engebøfjellet 4. Serviceområde på Engebøfjellet 5. Deponiområde for avdekkingsmassser og vrakstein (gråberg) nord-øst for dagbrudd 6. Deponi for lagring av avgang i Førdefjorden (restmasser fra produksjonen) 14

15 7. Etablering og drift av gruve (underjordsdrift, etter ca. 15 års drift) Tiltaket illustrert fra øst mot vest (fugleperspektiv) Tiltaket sett fra Vevring (Joker-butikken) 15

16 Tiltaket sett fra Redalen Tiltaket sett fra Askvoll Engebø Prosessområdet på Engebø vil av hensyn til landskapsutforming og arealer bli etablert på 3 ulike terrengnivåer. Øverste nivå ligger på kote 30 og har et areal på ca 40 daa. Midterste nivå ligger på kote 19 og har et areal på ca 20 daa. Nederste og laveste nivå, som er kaiområdet, ligger på kote 4 har 16

17 et areal på ca 4 daa. Totalt vil ca 0,5 mill m 3 fjell masse tas ut. Det vil bli vurdert om denne massen egner seg for eksport/salg til det europeiske markedet. På de ulike terrengnivåene vil det bli satt opp ulike bygg med varierende høyde som skal ivareta ulike funksjoner. Disse funksjonene er: Møllebygg (kote 30): Den knuste malmen males ned til en finkornet masse. I tillegg kan utstyr for nedknusing av malmen før møllemalingen bli plassert i dette bygget. All råmalm blir knust ned til en stykkstørrelse som er finere enn ca. 20 mm. Etter møllemalingen og før prosessering er malmen malt ned til en kornfinhet mindre enn ca. 0,3 mm. Div. verksteder samt kontorer vil trolig bli plassert i møllebygget. Prosessanlegg (kote 30): Etter knusing og nedmaling av malmen i møller utvinnes rutil og granat (konsentrater) ved bruk av forskjellig type separasjonsutstyr. Alle prosessering inkl. møllemaling er en våt prosess som krever bruk av betydelige vannmengder. Etter utvinning av konsentratene går alt avgangsmateriale i rør til fortykke(re) som er plassert på kote 19. Tørrsepareringsanlegg (kote 19): Konsentratene fra prosessanlegget tørkes. Det benyttes naturgass ved tørkingen av konsentratene. En sluttbehandling/prosessering frem til endelig salgbart konsentrat skjer ved en tørrseparering med bruk av høy intensitets magneter. Konsentratene blåses i rør til ferdigproduktsiloer. Lager/siloer for konsentrater (kote 19): Konsentratene lagres i lukkede siloer. Konsentratene blåses i rør fra siloer til båt. Det benyttes båter som lagrer konsentratene i lukkede tanker. Fortykker/sedimentering av avgang (kote 19): Avgangen fra prosessanlegget går i rør til fortykker for gjenvinning av vann som kan resirkuleres til den våte prosessen for gjenbruk. Avgangen føres til fjorddeponi. Trafo- område har et areal på ca 3 daa (kote 30): Området vil bli sikret spesielt (lukket/inngjerdet). Tanker for lagring av naturgass (LNG) (kote 19): LNG gass benyttes til tørking av konsentrater etter våt prosessering. Lagerbygg for div. forbruksmateriell (kote 30): Det antas at tyngre maskindeler etc. vil bli tatt inn over kai. Laboratoriebygg (kote 30): Det er behov for å utføre fysiske og kjemiske analyser for kontroll av malmkvalitet og forskjellige produkter i prosessen. Kaiområdet (kote 4): På 1990 tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut, men driften viste seg ikke å være økonomisk forsvarlig. Kaien er fortsatt intakt og kan benyttes i oppstarten. Nytt kaianlegg/oppgradering er påkrevet når aktiviteten er kommet i ordinær drift. Samlekum for avgangsmasser til dypvannsdeponi vil bli plassert i strandkant. Rv 611 legges om: Dette vil gi tiltaket den ønskede frihet til å bruke prosessområdet mest effektivt. Den omlagte traseen vil få en lengde på ca. 850 meter og ha en kjørebanebredde på 2 x 3,25 meter. Det planlegges et planfritt kryss mellom Rv 611 og anleggsveien ned fra forekomsten. 17

18 Illustrasjon av hvordan området på Engebø kan utformes Ny driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Eksisterende veg har for dårlig standard (smal og bratt) til at den kan nyttes til helårsdrift. Ny veg vil få en lengde på ca 3400 meter mellom prosessområdet og serviceområdet på Engebøfjellet. Kjørebanebredde er 7 meter. Vegen vil i driftssammenheng bli benyttet til: o o o o o Frakte utstyr til og fra området Transport av tyngre maskiner/utstyr for bruk i dagbruddet og deponiet Frakt av råvarer til sprengstoffproduksjon Frakt av diesel Arbeidsreiser o Diverse Gruvedrift på Engebøfjellet I de første årene (ca. 15 år) vil uttak av malm foregå ved dagbruddsdrift. Dette er nødvendig fordi en stor del av malmen ligger helt øverst i fjellet mot dagen. Størrelsen og plasseringen av dagbruddet er vurdert ut fra forekomstens beliggenhet og hensynet til landskapsutforming for å minimalisere innsynet fra nærliggende bo-områder. Arealet er ca 200 daa og etter endt uttak vil bunnen av bruddet ligge ca på kote 40 og bruddkanten mot syd på ca kote 250. Total bergfangst i dagbruddsfasen er om lag 80 millioner tonn malm og gråberg. Av dette er 45 millioner tonn malm, noe som tilsvarer en malmproduksjon på ca 3-4 millioner tonn i året, og en tilsvarende gråbergsproduksjon på ca 2-3 millioner tonn. Gråberg deponeres som grovskutt stein i dalsøkket nordøst for dagbruddet. Størsteparten av malmbrytningen vil finne sted under jord. Ved underjordsdrift vil gråbergsproduksjonen være minimal siden brytningen skjer selektivt inne i malmkroppen. Utvinnbar malm under jord er estimert til 200 millioner tonn og årlig malmproduksjon vil være på ca

19 millioner tonn. Avgrensningen av malmen mot dypet er fortsatt ukjent, og estimatet er derfor basert på foreløpige tall. I dagbruddet vil følgende aktiviteter foregå: 1. Boring og sprengning 2. Pigging (knusing) av store blokker 3. Opplasting av malm på trucker og dumping i grovknuser 4. Kjøring og dumping av malm i vertikalsjakt 5. Kjøring av vrakstein til deponi 6. Oppsamling og drenering av vann fra dagbruddet Grovknuser vil bli plassert skjermet i bruddet. Den grovknuste malmen dumpes i vertikalsjakt og fraktes videre på transportbelte i tunnel til finknuseverk på kote 30. Etter finknusing mellomlagres malmen før den transporteres til møllebygget for ytterligere nedmaling. Den endelige planen kan åpne for andre løsninger med hensyn til knusing og transport av malm til prosessanlegget. Selve dagbruddsdriften vil foregå fra kl 7 23 med redusert drift i helgene. Prosessdriften på Engebø vil være døgnkontinuerlig. Det vil bli boret og skutt 3 5 salver av varierende størrelse per uke. Typiske salver vil være på tonn, maksimalt tonn. Det vil ikke sprenges på kveldstid. Ved underjordsdrift forflyttes sprengnings-, uttaks- og lasteaktiviteten til under jord. Grovknuseren vil installeres inne i fjellet. Det vil tas sikte på å benytte eksisterende transportsystem, slik anlagt ved dagbruddsdrift, for transport til prosessanlegget Oppsamling av vann fra dagbruddet Vann fra dagbruddet vil bli samlet opp og gå i en egen drenssjakt ned til industriområdet på Engebø. Størstedelen av vannet vil bli gjenbrukt og brukt som prosessvann. Partikler i drensvannet vil bli fjernet i sedimentasjonsbassenger Sigevann fra gråbergsdeponiet Sigevann fra gråbergsdeponiet samles opp brukes som industrivann i anleggene på Engebø. Partikler i drensvannet vil bli fjernet i sedimentasjonsbassenger Serviceområde på Engebøfjellet Det er behov for at serviceområdet lokaliseres i nærheten av der mobilt utstyr og annet tyngre gruveutstyr er i bruk: 1. Verksted for service av mobil utstyr samt annet tyngre gruveutstyr. 2. Kontor/spise- og sanitærbygg 3. Sprengstoffabrikk inkl. servicehall for tankbiler. Det vil bli inngått avtale med en sprengstoffleverandør som etablerer og sørger for leveransen av sprengstoff for bruk i dagbruddet. Det vil bli benyttet flytende sprengstoff som ikke utgjør noen eksplosjonsrisiko ved frakt inn til bedriften eller ved lagring og transport inne på industriområdet. 19

20 Serviceområdet ved dagbruddet. Illustrasjonen er vist fra øst mot vest med Engjabødalen i bakgrunnen Deponiområde for vrakstein fra dagbruddet Geologisk kartlegging viser at ressursen har varierende kvalitet i ulike deler av dagbruddet. Det er av den grunn behov for å deponere vrakstein utenfor dagbruddsområdet. Det er beregnet at deponivolumet for vraksteinen, i utsprengt tilstand, vil være ca. 15 mill m 3 etter endt dagbruddsdrift. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og mot øst i Engjabødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke over er 460 daa. Den aktive del av deponiet vil i hele driftsperioden fremstå på en mindre del av deponiområdet. De deler av deponiet som til enhver tid er ferdigstilt vil bli tildekket og tilsådd Sjødeponi Totalt forventet malmuttak fra Engebøfjellet vil være opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden. Dette tilsvarer et avgangsvolum på totalt 140 mill. m 3. Deponiet vil berøre arealer i Naustdal og Askvoll kommune. Avgangen føres i ledning fra fortykker via blandingskammer og samlekum ned til sjøbunnen. Avgangen vil bli utvannet med sjøvann og luftet for fjerning av luft. Avgangsrøret vil følge havbunnen ned til en begrenset høyde over bunnen, for å sikre en kontrollert nedsynking (se figur). Etter endt dagbruddsdrift vil deponiet ha en maksimal høyde ved ca. 220 meters vanndyp, mens det endelige deponiet vil ha en maksimal høyde ved ca. 150 meters vanndyp. 20

21 Illustrasjon som viser volumet av sjødeponiet etter endt dagbruddsperiode (etter ca. 15 år). 21

22 Illustrasjon som viser volumet av sjødeponiet ved utløp av driftsperioden etter ca. 50 år Området for gruvedrift Gruvedriftsområdet strekker seg fra Stølselva i Vevring mot øst ca 1,5 kilometer under Engebøfjellet. Yttergrensen ligger 300 til 400 meter vest for det gamle steinbruddet som var i drift på 90-tallet (Fjordblokk). Se forslag til reguleringsplan i kap Inntak og fordeling av drikke- og industrivann Det er estimert et forbruk på opptil 400 m 3 industrivann pr. time. Det utredes ulike alternativer fra ferskvann i området. Industrivann vil bli pumpet til et høydebasseng som plasseres ovenfor industriområdet på Engebø. Vann til industriområdet på Engebø samt til industriområdet ved dagbruddet tas ut fra høydebassenget. Samme basseng vil forsyne anleggene med drikkevann. Det vil bli installert et eget renseanlegg for drikkevannet. Overflatevann fra gruveområdet og vraksteinsdeponi (avrenning) vil bli benyttet i størst mulig grad El. forsyning Det vil bli ført frem strøm til anleggene på Engebø i en ny kraftlinje. 22

23 2. Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring 2.1 Riksveg 611 gjennom Engebø Etablering av prosessområdet på Engebø medfører at Rv 611 må legges om i en lengde på ca 850 meter. Vegen foreslås å bli liggende nord for prosessområdet og vil i nødvendig grad sikres i henhold til krav gitt av Statens vegvesen. Dagens tunnel for rv 611 går igjennom et område av ressursen hvor det senere kan bli aktuelt med gruvedrift. I tillegg til dagbruddsperioden på ca. 15 år, vil det være underjordsdrift en lengre periode før arbeidssonen nærmer seg området for dagens tunnel. Videre undersøkelser av ressursen i området omkring tunneltraseen vil måtte gjennomføres før det kan være aktuelt og finne alternativ tunneltrase for rv 611. Det vil ikke være aktuelt å ta stilling til ny tunneltrase før om ca. 25 år. Reguleringsplanforslaget viser et alternativ til tunneltrase hvor påhugget i øst er det samme som nå, mens det vestlige påhugget vil ligge noe lenger syd og vest enn i dag. Tunnelens lengde vil øke med ca. 500 meter. Grunnet tidshorisonten og at videre undersøkelser av ressursen vil være påkrevet, foreslås at videre avklaring om flytting og planlegging av ny tunneltrase gjøres etter at dagbruddsperioden er avsluttet. 2.2 Kraftlinje Eksisterende kraftlinje på Engebø må legges om. Plan for omlegging vil skje i samråd med Sogn og Fjordane Energi. Det er satt av areal til trafo i reguleringsplanforslaget. 2.3 Driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Eksisterende anleggsveg har ikke tilstrekkelig standard for å betjene transportbehov mellom bruddområdet på Engebøfjellet og prosessområdet på Engebø. Det må derfor bygges ny driftsveg med tilstrekkelig bredde og stigningsforhold. Driftsvegen vil bli benyttet til transport av arbeidsstab til og fra jobb, servicebehov, sprengstoff, drivstoff og øvrige behov for drift. Vegens lengde er ca 3500 meter. Den gjennomsnittlige stigningen er ca 100 promille og kjørebanebredde er 6 meter. 2.4 Kai Eksisterende kai er bygget på begynnelsen av 1990 tallet i forbindelse med drift av tidligere steinbrudd. Selve kaianlegget har tilstrekkelig standard for å starte produksjon (bruke kai til å ta i mot maskiner og utstyr). En forlengelse av kaien kan være nødvendig på sikt. Det må imidlertid etableres lasteanlegg når ferdigprodukt skal losses om bord på skip. Havnen vil få kapasitet til å ta i mot skip på opp til tonn dwt. 2.5 Vannforsyning Ferskvann til prosessering og til drikkevann vil bli behandlet ved søknad om konsesjon iht. vassdragsloven som behandles av NVE. 23

24 3. Forhold til andre planer og nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter 3.1 Forhold til andre planer Fylkesplan regional strategi Fylkesplanen for Sogn og Fjordane ble vedtatt av fylkestinget 9. juni Fylkesplanen, også kalt regional strategi, er et styringsdokument for utvikling av fylket. Kommunene, offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner samarbeider om å utforme og gjennomføre planen under ledelse av fylkeskommunen. Det overordna målet med fylkesplanarbeidet er: Opprettholde folketall og busettingsmønster Målet nås ved å satse på verdiskaping i: Industrien Mangesysleri og småskalaverksemd Sjøretta aktivitetar Nye næringar/tenester Folkehelse og livsutfalding Ungdom Folkestyre/medverknad Fylkesplan Handlingsplan industri Arbeidet med å utdype fylkesplanen med handlingsplan industri er gjennomført Konklusjoner i planen: Sogn og Fjordane må ha som mål å være ett attraktivt og dynamisk industrifylke med høy sysselsetting og verdiskaping Det må arbeides godt innenfor eksisterende industri for å opprettholde sysselsettingen Det må arbeides aktivt for å utvikle ny industrivirksomhet Handlingsplanen legger til grunn tre hovedsatsingsområder: A) Ressurser: Bruk og foredling av naturressurser B) Rammevilkår: Maksimal nytte av eksisterende rammevilkår. Fremskaffe bedre rammevilkår. C) Innovasjon: Fokus på innovasjonsprosesser for eksisterende virksomhet og ny virksomhet. I handlingsplanens kapittel Mineralressurser og bergverk, nevnes følgende: Å kunne ta i bruk ressurser man vet finnes i berggrunnen, vil øke verdiskapningen i mineralindustrien og øke verdiskapningen i distriktene. Det er en utfordring å legge til rette for industriell utnytting av de rutil-rike nasjonale forekomstene av eklogitt (Titan) i Sunnfjord. Utfordringen ligger i å finne metoder for lagring av gråberget (gruveavgang). Mest trolig bør dette kunne legges i dypvannsdeponi i Førdefjorden. 24

25 Kommuneplan Kommuneplanen er vedtatt av Naustdal kommunestyre 4. september Kommuneplanens overordna mål er: Naustdal kommune skal vere ein god stad å bu Hovudmålet for den kommunale verksemda er at dei menneskelege, naturgjevne, tekniske og økonomiske ressursane i kommunen skal nyttast slik det er mest teneleg for innbyggjarane i kommunen Det overordnede målet er basis for målsettinger og tiltak om: Kommunen som organisasjon Næringsutvikling Vekst i folketallet Oppvekstmiljø Omsorg For næringsutvikling er hovedmålet: Skape eit variert og sterkt næringsliv som kan gi fleire og trygge arbeidsplassar og sikre stabil busetting og godt miljø i alle delar av kommunen Å utnytte grus- og mineralforekomstene på en slik måte at antall arbeidsplasser i kommunen vil øke er satt som et delmål. Som tiltak er det beskrevet at kommunen skal støtte arbeidet knyttet til mineralforekomstene på Engebø. I kommuneplanens arealdel er knyttet bestemmelse til at råstoffutvinning forutsetter at området er omfattet av reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven. 25

26 Utsnitt av kommuneplankart for området Vevring, Gryta og Redalen Reguleringsplanforslaget til Nordic Mining følger opp målsettingene som er satt i Naustdal kommune sin kommuneplan. Med hensyn til planforslaget s arealbruk, er det aller meste vist som eksisterende område for råstoffutvinning og kai. Sett i forhold til arealbehovet for hele tiltaket er et mindre areal på Engebø, som trengs til prosessområde, vist som LNF-område. Førdefjorden nasjonal laksefjord Alt sjøareal på Førdefjorden øst for Ålasundet er vedtatt som nasjonal laksefjord. Tiltaket vil i sin helhet ligge utenfor (vest) det avsatte arealet og vil således ikke være direkte i konflikt med Førdefjorden som nasjonal laksefjord. 26

27 Reguleringsplan for tidligere steinuttak på Engebø Reguleringsplan for steinbruddet ble vedtatt av kommunestyret 17. juli Reguleringsplanen la til rette for: uttak av stein (blokk og pukkproduksjon) ned til kote 125 bygging av kai anleggsveg trafikksikker kryssing av rv 611 Reguleringsplanen ble endret 1. juni Endringen var knyttet til: Vesentlig mindre uttaksareal til dagbruddet Endret vegtrasè 27

28 Reguleringsplan for tidligere steinbrudd vil i sin helhet bli erstattet av reguleringsplanforslaget til Nordic Mining Det er ikke andre tilgrensende reguleringsplaner til reguleringsplanforslaget fra Nordic Mining. Strategisk næringsplan for Indre Sunnfjord Sunnfjord Næringsutvikling AS (SNU) er kommunene Førde, Gaular, Jølster og Naustdal sitt tiltaksapparat for å fremme næringsutvikling og bidra til å skaffe flere arbeidsplasser i regionen. Selskapet eies av Førde Næringsutvikling AS (Førde kommune/førde Næringssamskipnad) med 40 %, sammen med kommunene Gaular, Jølster og Naustdal med 20 % hver. SNU har utarbeidet Strategisk næringsplan for Indre Sunnfjord. Næringsplanen skal fungere som et styringsverktøy for næringsplanleggingen og omhandler strategier og tiltak for å nå overordnede mål satt av næringslivet, kommunene og SNU. Planen er vedtatt i styret i SNU 26. mai I næringsplanen er utnyttelse av mineralressursen i Engebøfjellet omtalt som en av seks utfordringer innenfor industri. Mineralressursen er omtalt som verdens største rutilressurs i fast fjell med stor verdi, anslagsvis på ca 100 milliarder kroner. Det foreslås at det bør utarbeides konsekvensutredning for gruvedrift og sjødeponi og få på plass konsesjon (utslippstillatelse) for industriell gruvedrift. 3.2 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Før tiltaket kan iverksettes, må det foreligge følgende tillatelser fra offentlige myndigheter: Godkjent reguleringsplan med konsekvensutredning Utslippstillatelse i henhold til forurensningsloven Driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning Igangsettingstillatelse fra Naustdal kommune 28

29 Frigivelse av automatisk fredede kulturminner fra Riksantikvaren Avklaring/godkjenning fra Statens vegvesen om tilknytning til rv 611 og omlegging av riksvegtraseen gjennom Engebø Konsesjon etter 8 i Vannressursloven alternativet (dagens situasjon) sammenligningsalternativet 0-alternativet er sammenlikningsalternativet, det vil si det alternativet som konsekvensene av tiltaket vurderes opp mot. 0-alternativet er i utgangspunktet dagens situasjon i området. I forbindelse med arbeidet med planprogram ble det klart at det ikke var aktuelt å utrede et alternativ basert på landdeponi for avgangen av den grunn at det ikke ble vurdert som sannsynlig å finne hensiktsmessige landarealer. Erfaringer fra virksomheter med landdeponering viser at landdeponering kan forårsake store miljøutfordringer i forbindelse med håndtering av store nedbørsmengder, risiko for dambrudd, støvproblemer i tørrværsperioder etc.. Over 30 års nasjonal og internasjonal erfaring har gitt betydelig kunnskap om hvordan deponering i sjø kan utformes 1. Sjødeponering er en miljøakseptabel løsning så lenge deponering foregår på riktig måte, og at resipienten er egnet. Av denne grunn er kun sjødeponering av avgang utredet. 0- alternativet, dvs. ingen gruvevirksomhet, blir derfor sammenligningsalternativet. Med hensyn til miljø og naturressurser så vil 0-alternativet være dagens situasjon. 5. Anleggsfase, dagbruddsdrift og underjordsdrift Konsekvensene av tiltaket vil variere over tid. Tiltaket kan deles i tre faser; 1. Anleggsfasen 2. Drift med dagbrudd 3. Drift med underjordsdrift Anleggsfasen vil omfatte en periode med tilrettelegging for prosessanlegg på Engebø, bygging av utslippsarrangement for gruveavgang, bygging av anleggsvei og tilrettelegging for vraksteinsdeponi og anleggelse av dagbrudd. Anleggsfasen vil ha en varighet på ca. 2-3 år. Aktivitetene i anleggsperioden vil medføre konsekvenser i forhold til støy og støv, spesielt på Engebø i forbindelse med oppføring av bygningsmasser, transport av produksjonsutstyr og bygging av veier. Dagbruddsdrift er forventet å pågå i en periode på ca. 15 år. I denne perioden vil konsekvensene av tiltaket i hovedsak være knyttet til gruvedriften, vraksteinsdeponiet og sjødeponering av avgang. Etter hvert som dybden i dagbruddet øker vil aktivitetene som generer støy og støv fra knusing i gruva avta. Vraksteinsdeponiet vil bli fortløpende overdekket og tilrettelagt for rehabilitering under hele perioden med dagbruddsdrift. 1 Sjødeponering av gruveavgang fra Jernverket AS og Bergverksselskapet Nord-Norge i Ranafjorden. Sjødeponering av gruveavgang fra Sydvaranger Gruver AS i Bøkfjorden Sjødeponering av gruveavgang fra Folldal verk i Repparfjorden Sjødeponering av gruveavgang fra Titania gruver i Jøssingfjorden og Dyngadjupet Sjødeponering av gruveavgang fra Hustadmarmor i Elnesvågen 29

30 Underjordsdrift vil komme i gang etter ca. 15 år og vare ut hele tiltaksperioden som er beregnet til år, avhengig av årlige uttaksvolumer. Konsekvensene i forhold til sjødeponering vil være stort sett de samme som under fasen med dagbruddsdrift. Som det fremgår ovenfor vil konsekvenser for miljø, samfunn og naturressurser endre seg over tid. Et tiltak med en så lang tidshorisont kan gi muligheter for anvendelse av ny teknologi som vil kunne redusere konsekvensene av tiltaket. Beskrivelsen av konsekvensene er basert på dagens teknologi og kunnskap. 30

31 6. Konsekvenser av tiltaket Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av miljøet, naturressursene og samfunnsforholdene i tiltaks- og influensområdet slik de framstår i dag. Dette betyr en beskrivelse av forholdene med hensyn til landskap, friluftsliv, dyre- og planteliv samt kulturminner og en beskrivelse av naturressurser og lokale samfunnsforhold. Herunder skal det gis en redegjørelse for planer, målsettinger og retningslinjer for de områdene som tiltaket berører. Formålet med en konsekvensutredning (Plan- og bygningsloven 33-1) er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. I de underliggende kapittel foreligger en konsekvensvurdering av de enkelte tema i henhold til det fastsatte utredningsprogrammet. Konsekvensutredningen består grovt av følgende deler. (1) Del 1 består av å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. (2) Del 2 består av å beskrive og vurdere type og konsekvensens av omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). (3) Del 3 består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen (se konsekvensviften nedenfor). Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----) (se tabell nedenfor som viser fargekoder). Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. 31

32 Meget stor positiv konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / Stor negativ konsekvens Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Meget stor negativ konsekvens Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Delutredningene er framstilt på litt forskjellig måte fordi de omfatter alt fra små tekniske notater til omfattende konsekvensvurderinger. Noen rapporter er typiske grunnlagsundersøkelser som er nødvendig for å konsekvensvurdere andre tema, fremtidig overvåking eller nyttig i forbindelse med optimalisering av tiltaket, mens andre tema er mer konsekvensfokusert. Av den grunn er det ikke mulig å følge malen for rapportering som er fremstilt i Statens vegvesen`s håndbok nr. 140 fullt ut. Typiske delutredninger er: bruk av flokkuleringsmidler (#2) spredning av avgang (#4) støy (#6) støv (#7) laksefisk (#8) rødlistearter fugl (#13) rødlistearter planter og naturtyper (#14) landskap (#15) kulturminner og kulturmiljø (#16) arkeologiske registreringer (#17) dypvannsfisk (#18) oppdrett, fisk og skalldyr (#22) hjort (#23) fjellsprengning og fisk (#24) samfunn (#25) riksvei 611 (#26) Gjøringebøskolten (#28) Vevringtunnellen (#29) 32

33 Typiske grunnlagsundersøkelser er: testing av gruveavgang (#1) strømundersøkelser (#3) eksperimentelt arbeid med rasvinkler i sjødeponi (#5) kartlegging av bunnfauna (#9) kartlegging av vannkvaliteten på land i influensområdet (#11) kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev utenfor Engebø (#12) litteraturstudie om effekter av partikler på fisk og skalldyr (#19) oppdrett og fiskeaktivitet (#21) bruksområder for rest- og biprodukter ved rutil- utvinningen (#27) sprengning og vibrasjonsestimater (#30) To av utredningene er ROS-beslektede tema: behov for rensing av ballastvann (#10) spredning av partikler i overflatevann (#20) Det er i tillegg utarbeidet følgende tilleggsrapporter: Effekter av sjødeponi av avgangsmasser fra gruvedrift i Engebøfjellet på Førdefjordens økosystem på kort og lang sikt (#31) Tilleggsvurdering knyttet til strømforhold og potensiell spredning av gruveavgang ved endret deponeringsløsning (#32) Forslag til bore- og sprengningsmønster (#33) Beskrivelse av utslippsarrangement (#34). For å synliggjøre koblingen mellom plan- og utredningsprogram og konsekvensutredningen for miljø, naturressurser og samfunn i kap.6. er utredningskravet punktvis gjengitt slik det står i planprogrammet og for hvert tema er det henvist til det enkelte kapittelnummer (i parentes) hvor temaet er behandlet. Etter hver konsekvensvurdering av deltema er det en henvisning til delrapportene (rapporttittel og navn på utreder). I kap.7 er det presentert en sammenfatning av konsekvensvurderingene på to nivåer: 1. Et overordnet nivå hvor de utredningene som er tillagt størst vekt, og som er behandlet i flere utredninger, er omtalt 2. En tabelloversikt som tar for seg samlede konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn 6.1 Konsekvenser for miljø Gruvedrift er et relativt stort naturinngrep og det er derfor viktig å utrede konsekvenser for naturmiljøet både på land (støy, luft, vann, biologisk mangfold, landskap og kulturminner) i selve influensområdet for tiltaket, og konsekvenser for fjorden som resipient for gruveavgang. Potensielle konsekvenser for naturmiljø er knyttet til selve gruveaktiviteten (dagbrudd og underjordsdrift), deponering av gråberg og aktiviteter i selve prosessområdet (inkludert kaiområde for utskipning av produkter). I henhold til planprogrammet så skal følgende tema utredes: Gruveavgang Identifisere om gruveavgangen inneholder skadelige komponenter og hvordan avgangen sedimenterer i sjøvann (6.1.1, 6.1.2, 6.1.3, 6.1.4, 6.1.5) 33

34 Dokumentere/sannsynligjøre at dypvannsdeponering av gruveavgang er en miljøakseptabel løsning (6.1.1, 6.1.2, 6.1.3,6.1.4, 6.1.5, 6.1.9, 6.2.1) I den grad flokkuleringskjemikalier vil bli brukt vil det bli utredet i hvilken grad dette vil følge avgangsmassen og hvilke virkninger dette kan ha i fjorden (6.1.2) (dette er også håndtert i forbindelse med utslippssøknaden) Støy og støv Utarbeide støysonekart (6.1.6) Definere støvkilder og beskrive avbøtende tiltak og oppfølgende måleprogram (6.1.7) Fiskebiologiske undersøkelser Fiskebiologisk kartlegging av Grytelva og Stølselva (6.1.8) Vurdere om tiltaket vil medføre økt sedimentering av slam fra gruvevirksomheten på elvebunnen av Grytelva og Stølselva og som kan påvirke gyting hos laksefisk (6.1.8, ) Avklare om støy og vibrasjoner i forbindelse med gruvedriften påvirker utvandrende laksesmolt fra elvene i Førdefjorden (jfr. Førdefjordens status som nasjonal laksefjord) (6.1.8) Biologisk mangfold og vannutskiftningsforhold i Førdefjorden Kartlegging av bunnfauna og biologisk mangfold i deponiområdet (6.1.9) Undersøke strømforholdene og vannutskiftning i dypbassenget i Førdefjorden (6.1.3) Utrede spørsmålet om behov for testing av ballastvann (6.1.10) Vannforurensning i tiltaksområdet (på land) Dette er et tema som ikke var tatt med i utredningsprogrammet, men som man i ettertid har vurdert å ha med som en basisundersøkelse med tanke på fremtidig overvåkning. I tillegg til vannkjemiske målinger er det også gjort bunnfaunaregistreringer i Stølselva og Grytelva (6.1.11) Rødlistearter og spesielle biotoper Undersøke forekomst av rødlistearter (akvatisk/terrestrisk) (6.1.12, 7.2.1) Registrere eventuelle forekomster av koraller på hardbunn i brattskrentene (6.1.12) Kartlegge forekomst av havørnreir, vilt, naturtyper og friluftsliv i planområdet med tilgrensende område (6.1.12) Kulturminner, kulturmiljø og landskap Vurdere i hvilken grad tiltaket vil påvirke kulturmiljø og landskap (over og under vann) og registrere landskapskvaliteter (6.1.13) Registrere kulturminner og kulturmiljø i planområdet i henhold til lovverket (undersøkelsesplikten 9 i kulturminneloven) (6.1.14) Testing av gruveavgang Innledning Det er gjennomført fysisk/kjemiske undersøkelser av nedmalt eklogitt fra Engebøfjellet. Målingene omfatter kjemiske analyser, sedimenteringsegenskaper (med og uten flokkuleringsmidler) og utlekking av metaller fra malmen i sjøvann. Metoder For å studere hvilke effekter som kan forventes ved deponering av avgang i Førdefjorden ble det gjort forsøk i pilotskala ved NIVAs marine forsøksstasjon Solbergstrand, Drøbak. Det ble gjennomført utlekkingsforsøk med eklogitt deponert i sjøvann. Videre ble sedimenteringsegenskapene til den nedmalte eklogitten testet. Fra oppredningslaboratoriet ved NTNU ble det mottatt en mindre mengde 34

35 av en finfraksjon fra oppredningsforsøk. Partikkelstørrelsen var mindre enn 10 µm. Det ble gjort flokkuleringsforsøk i laboratorieskala med denne finfraksjonen under tilsetning av ulike polymertyper. Figuren under viser kornfordelingen av avgangen. Det framgår av figuren at store deler av avgangen er i sandfraksjonen (> 63 µm). Cumulative Volume (%) Volume Frequency (%) Cumulative Volume (%) Volume Frequency (%) Particle Size (µm) Utlekkingsforsøket ble utført i et sylindrisk plastrør med diameter på 30 cm og med en lengde på 3 meter (se figur nedenfor). Røret ble fylt med masse til en fyllhøyde på 1 m. Deretter ble massen overdekket med 2 meter sjøvann fra 60 meters dyp i Drøbaksundet. Luftinnblåsning Prøveuttak Forsøksvann Vannbad med konstant temperatur Deponimasser Skisse av forsøksoppsett. 35

36 Oppsummering Tungmetallinnholdet i eklogitten er relativt lavt og skiller seg ikke vesentlig fra innholdet av metaller i bunnsedimentene i Førdefjorden i dag. I henhold til SFTs nye klassifiseringssystem for marine sedimenter så tilsvarer nivåene i eklogitten kl. I (Bakgrunn) når det gjelder arsen, kadmium og kvikksølv, kl II (God) for bly, nikkel og sink og kl III (Moderat) for kopper. Utlekkingsforsøkene er gjort statisk, dvs. vannmassen over avgangen er ikke blitt skiftet ut i løpet av de 263 døgnene som forsøket varte. Økning i metallkonsentrasjoner som ble observert er et resultat av akkumulering av metaller i vannfasen over malmen. Det er stort sett en lineær økning i konsentrasjoner i vannfasen over tid. I et fjordbasseng hvor det er vann som strømmer over bunnen vil konsentrasjonene i vannfasen være mye lavere på grunn av fortynning. Utsynkingshastigheter av små partikler er avhengig av hvilke partikkelkonsentrasjoner en får i vannmassene etter utslipp. Dette er basert på modellering. Hvis partikler slippes ut i en høyde av 5 m fra bunnen, vil ca. 90 % av partikkelmengden ha sedimentert i løpet av ca. 3-4 timer. Den resterende finfraksjonen kan holde seg svevende mye lenger, og lenger jo mer partiklene blir spredt i startfasen. Spredning og fortynning vil bidra til å minske konsentrasjonene i vann. Men dette vil føre til mindre effektiv flokkulering og redusert synkehastighet av partikler. Resultatene er oppnådd i laboratoriet med stillestående vann, og kan ikke uten videre overføres til frie vannmasser i resipienten, hvor en har naturlig turbulent strøm. Turbulensen genereres i stor grad i et sjikt ved bunnen, og det kan bidra til å holde sedimentene suspendert over lengre tid enn det laboratorieresultatene tyder på. Turbulens opp til en viss grense bidrar positivt til dannelse av aggregater ved å øke kollisjonshyppigheten, men ved økende turbulens blir etter hvert oppbryting av aggregater og oppvirvling dominerende. Det finnes derfor et turbulensområde som er optimalt for flokkulering og rask utsynking, mens både svakere og sterkere turbulens kan gi mindre utsynkning. Anbefalinger Designe utslippsarrangementet for avgang slik at konsentrasjonen av partikler i avgangsrøret blir høyest mulig. Da vil utsynkingen gå raskest. Forsøk med polymertilsetning viste at det vil være mulig å gjennomføre en effektiv flokkulering av finfraksjonen. Dosering av Magnafloc 155 ga gode resultater. Delrapport: Fysisk/kjemiske egenskaper til eklogitt og avgang. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Eigil Rune Iversen, Birger Bjerkeng og Ingunn Forfang. 36

37 6.1.2 Vurdering av bruk av flokkuleringsmidler og flotasjonskjemikalier Innledning I forbindelse med oppredningsprosessen på Engebø er det i utslippssøknaden søkt om å få bruke 6 ulike flotasjonskjemikalier: Flotinor SM 15 (fosforsyreestere) 720 tonn pr.år Flotinor S2 (karbonsyre) 240 Flotol B (terpenalkohol) 32 Svovelsyre 800 Dekstrin (stivelse) 120 Natriumsilikat (vannglass) 720 Flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 anbefales anvendt for å gjenvinne ferskvann fra fortykkerne for å oppnå god vannkvalitet i det resirkulerte vannet, samt å sikre sedimentering av avgangens finfraksjon. Magnafloc er et anionisk polyakrylamid som er vanlig å bruke i gruveindustrien 2 og i forbindelse med vannrensing. Det estimerte forbruk av Magnafloc 155 i dagbruddsfasen er ca. 10 tonn per år. Forbruket ovenfor er basert på en malmproduksjon på 4 mill tonn pr.år (dagbruddsfase). Ved underjordsdrift vil malmproduksjonen bli opp til 6 mill tonn pr.år og forbruket av flotasjons- og flokkuleringskjemikalier blir 50 % høyere. Konsentrasjonene av de ulike kjemikaliene vil forbli uendret. Metoder Vurderingen er basert på tilgjengelig litteratur om de relevante kjemikaliene og om deres negative effekter i det marine miljø sett i relasjon til planlagt utslipp av flokkuleringsmidler og flotasjonskjemikalier til Førdefjorden. Stoffenes beskaffenhet Flotasjonskjemikalier. De flotasjonskjemikaliene som er planlagt brukt er ikke å betrakte som miljøgifter. De representerer ikke bestandige (persistente) eller bioakkumulerende stoffer og er giftige overfor fisk i konsentrasjoner som er langt høyere enn de vil forefinnes i Førdefjorden (LC50-verdier mellom mg/l). Flokkuleringsmidler (Magnafloc 155): Magnafloc består av anioniske polyakrylamider. Den delen av stoffet som det er knyttet miljøbetenkeligheter til er rester av monomeren akrylamid som utgjør opp til 0.1 % av polyakrylamid. Det er beregnet en PNEC-verdi for kronisk giftighet (Predicted No Effect Concentration) i sjøvann på ca. 40 µg/l og for akutt giftighet på 400 µg/l. Samlet konsekvensvurdering Flotasjonskjemikalier. Et overslag over potensielle konsentrasjoner av flotasjonskjemikalier som kan tenkes å forefinnes i sjøvann i Førdefjorden som følge av utslipp fra flotasjonsanlegget på Engebø, i forhold til hvilke konsentrasjoner som i henhold til litteratur kan føre til giftighet i forhold til fisk, viser at risikoen for giftvirkninger på fisk ikke er til stede. Ettersom ingen av kjemikaliene akkumuleres i biologisk materiale eller betegnes som bestandige så er også risikoen for negative økologiske effekter 2 SFT har gitt tillatelse til at Magnafloc 155 brukes ved gjenåpning av gruvedriften i Sydvaranger og hvor avgangen også går til sjødeponi (Bøkfjorden). 37

38 usannsynlig. Samlet er derfor konsekvensen av å bruke de nevnte flotasjonskjemikaliene å betrakte som liten. Flokkuleringsmidler (Magnafloc 155). Det er kjent at en liten fraksjon (0,1 %) av polyakrylamid er giftig over for fisk. Ved et årlig forbruk på ca. 10 tonn Magnafloc utgjør acrylamid ca. 10 kg. Tester og utredninger har vist at man kan begrense bruk av flokkuleringsmiddel til delen av avgangen med fine partikkelfraksjoner. Nye flokkuleringstester har vist at god effekt oppnås med 5 ganger lavere konsentrasjon enn de opprinnelige estimatene (kap ). En beregning av mengden akrylamid i suspensjonen som kommer ut av avgangsrøret viser en konsentrasjon på ca. 0,5 µg/l. Det er da antatt at 100 % av Magnafloc som tilsettes ender opp i avgangen. Konsentrasjonen er en faktor ca.80 lavere enn PNECverdien (PNEC verdien har sikkerhetsfaktor på 50) og derfor langt under grensen for hva som kan regnes som giftig overfor fisk. Akrylamid akkumuleres i liten grad i biologisk materiale og er heller ikke bestandig, slik at risikoen for økologiske skader i Førdefjorden som følge av dette utslippet vurderes som svært liten. Av den grunn representerer heller ikke bruk av Magnafloc en helserisiko. Akrylamid består av grunnstoffene, karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen (amid-grupper). Stoffet brytes ned til komponenter som finnes i naturen ved hjelp av bakterier og tilstedeværelse av oksygen. Nedbrytningshastigheten er ca. 10 dager ved 20 grader og noe lengre ved lavere temperatur. Samlet er derfor konsekvensen av å bruke det nevnte flokkuleringsmiddelet å betrakte som liten. Delrapport: Konsekvensvurdering knyttet til bruk av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 og flotasjonskjemikalier og utslipp til Førdefjorden. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Jens Skei Strømundersøkelser i dypbassenget i Førdefjorden Innledning Strømforholdene i dypvannet er viktig å få dokumentert for å kunne vurdere egnethet med tanke på deponering av finkornede avgangsmasser på sjøbunnen i Førdefjorden. I tillegg til strømhastigheter og strømretning i ulike deler av året er det også viktig å få vurdert dypvannsutskiftning, dvs. hvordan dypvannet erstattes med nytt vann som strømmer inn i Førdefjorden og i hvilket dyp det gamle bassengvannet strømmer ut av fjorden. Metoder I 2007 og 2008 ble det gjort strøm- og turbiditetsmålinger i tre månedsperioder i dypbassenget ved Vevring i Førdefjorden. Disse målingene ble gjort i to dyp: ca. 4 m over bunn i 335 m dyp og i terskeldyp (305 m). Det ble også gjort profilerende målinger av saltholdighet, temperatur, oksygeninnhold og turbiditet på flere tidspunkt. Datamaterialet fra målingene kan brukes som dokumentasjon på naturtilstanden i området slik den er før prosjektet settes i gang, og er også nyttig for valg og utforming av deponeringsløsning. 38

39 Dagens forhold Målingene viser at tidevannsdrevet strøm dominerer strømbildet på kortere tidsskala. Middels strømhastigheter er av størrelse ca 2,0-3,5 cm/s. Maksimal strømhastighet er ca. 10 cm/s i begge måledyp. På lengre tidsskala varierer også nettostrømretningene i dypvannet. I første måleperiode gikk nettostrømmen innover fjorden nær bunn og utover i terskeldyp. I vintermålingene gikk strømmen ut i begge dyp, og strømhastighetene var noe høyere i begge dyp. I siste måleserie gikk strømmen hovedsakelig inn fjorden i begge dyp. Ut fra målinger av hydrografi (dyp-profiler av saltholdighet og temperatur) så det ut til å ha vært en større vannutskiftning i løpet av våren 2008, med tilhørende vertikale forflytninger av vannmasser. Det meste av vannvolumet under ca 100 m dyp er skiftet ut eller flyttet opp i vannsøylen. Det var likevel lite variasjon i temperatur og saltholdighet i dypvannet. Det var bra oksygenforhold (60-90 % metning) i dypbassenget ved alle måletidspunkt. Turbiditetsmålingene viser stort sett moderate verdier (0,3-0,5 NTU-enheter, som er mål for partikkelinnholdet i vannet) i begge dypene (305 og 335 m). I september 2007 var midlere turbiditet lavere på 335 m enn på 305 m dyp. De tre dyp-profilene av turbiditet som er målt viser generelt noe høyere verdier nær bunn enn i dypvannet ellers, men verdiene er generelt lave og innenfor det en må regne med som naturlige nivåer. Den observerte økningen mot bunnen er trolig en naturlig anrikning mot bunnen av sedimenterende materiale ovenfra, og det er lite sannsynlig at dette skyldes oppvirvling av sedimentert materiale. Målingene i slutten av mai 2008 viste noe høyere turbiditet på dyp større enn 100 m enn tidligere, men det kan henge sammen med at innstrømmende vann hadde høyere partikkelinnhold. Det er ingen grunn til å tro at det viser oppvirvling av sedimenter: Turbiditeten helt ned mot bunn i den siste profilen var ikke høyere enn før. Strømhastighetene var høyest i mars 2008, mens turbiditeten på 305 m dyp samtidig var lavest; dette tyder heller ikke på oppvirvling av sedimenter pga. strøm. På dyp større enn 200 m er det homogent sjøvann med saltholdighet omkring 35 og temperatur omkring 8 grader. Oppsummering Målinger av strøm i dypbassenget viser gjennomsnittlig lave strømhastigheter (<3,5 cm/sek), maksimalt ca. 10 cm/sek. Det innbærer at sjansen for å virvle opp sedimentert gruveavgang er liten. En vurdering av dette er gjort i kap Bunnsedimentene i dypbassenget i dag er mer finkornet enn mesteparten av gruveavgangen som er planlagt deponert. Men bunnstrøm vil kunne bidra til å holde finfraksjonen i suspensjon, med mindre det blir brukt flokkuleringsmidler. Finfraksjonen utgjør ca. 10 % av total avgangsmengde. Sjiktningen i fjorden som styres av saltholdighet og temperatur viser at under m dyp er vannmassen homogen. Det betyr at under en dypvannsutskiftning vil vannmassene under dette dypet kunne berøres, men sjansene for at turbid vann skal forflyttes høyere opp i vannmassen er liten. For å få optimale forhold knyttet til spredning av finfraksjonen blir det viktig å designe utslippsledningen og velge riktig forhold mellom faststoff, ferskvann og sjøvann i avgangsledningen, basert på kunnskapen om strømforholdene og sjiktningen i fjorden. Det er foreslått nye strømmålinger høsten 2009 utenfor Engebø som omfatter hele vannmassen, inkludert vanndyp som tilsvarer høyden på avgangsdeponiet etter endt gruvedrift (ca. 150 m under vannoverflaten). Skissen til måleprogram samt en vurdering av strømforhold i forhold til spredning av gruvavgang og effekter av den fremtidige deponivifta på strøm og vannutskiftningsforhold er utdypet i tilleggsrapport #

40 Delrapport: Strøm, turbiditet og hydrografi i fjordbassenget utenfor Engebø, Førdefjorden. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Arild Sundfjord og Birger Bjerkeng Spredning av gruveavgang i fjorden modellering Innledning En av de viktigste forutsetningene for en vellykket deponering av gruveavgang i et fjordbasseng er å sørge for at gruveavgangen avsetter seg i deponiet som forutsatt og at det ikke skjer noen ukontrollert spredning som har miljøkonsekvenser i etterkant. En metodisk tilnærming til dette er å bruke et modellverktøy som beskriver hvordan partiklene brer seg etter at de kommer ut av avgangsledningen og hvilke faktorer som er kritiske i forhold til spredning og sedimentasjon. Slike modellberegninger er viktige i forbindelse med design av avgangsledning og valg av blandingsforhold mellom faststoff, ferskvann og sjøvann i avgangsstrømmen. Modellberegningene kan også vise hva som skjer med hensyn til fortynning og spredning når utslippet legges i ulik avstand fra sjøbunnen. Metoder Fortynningsberegninger for utslipp av avgang er gjort med programmet Visual Plumes. Beregningene gjelder utslipp fritt i vannmassen i ulike høyder over flat bunn, og dekker fasen fra utslipp til fortynnet stråle treffer bunnen. Ellers er resultater fra sedimentasjonsforsøk og data fra avgangskarakteriseringen brukt i beregninger (kap.6.1.1). Data fra strømmålinger og beregninger av dypvannsutskiftning er også brukt i modelleringen (kap.6.1.3) for å vurdere horisontal spredning av avgangen og vertikal spredning av finfraksjon dersom det ikke brukes flokkuleringsmidler. Oppsummering Utsynkingsforsøk tyder på at 90 % av partikkelmassen synker ut som enkeltpartikler. De siste 10 % utgjør en finfraksjon (uten tilsats av flokkuleringsmidler) som synker langsomt ut med aggregering, slik at partikkelkonsentrasjonen har betydning for synkehastigheten. Selv om det tilsettes ganske store mengder sjøvann før utslipp, vil tettheten på utslippsmassen være betydelig større enn tettheten på dypvannet i fjorden. Utslippsstrålene vil derfor synke raskt mot bunnen selv om de fortynnes underveis. Etter at utslippsstrålene har nådd bunnen, vil de spre seg horisontalt, mens partiklene etter hvert synker ut. Enkle beregninger basert på utsynkingshastighet og naturlige strømmer tyder på at den fraksjonen som synker som enkeltpartikler vil ha begrenset horisontal utbredelse, på flat horisontal bunn typisk innenfor m avstand. Avhengig av utslippsmåte kan utslippet også ha en egenbevegelse som en tung partikkelholdig bunnstrøm med spredning over større avstander langs bunnen. Etter hvert som avgangen bygger seg opp rundt utslippsstedet vil massene spres videre utover pga. ras, og det vil bygge seg opp en kjegle med rasvinkel anslått til 5-10 (delrapport #5). Dersom det ikke brukes flokkuleringsmidler, vil finfraksjonen antagelig spres horisontalt over avstander sammenlignbare med størrelsen av fjordbassenget, uten å synke ut i første omgang. Skyen av suspendert finfraksjon vil ha større tetthet enn dypvannet i fjorden, og vil derfor renne ned mot de dypeste partiene i fjorden. Hvis vannfasen i utslippet har omtrent samme tetthet som dypvannet i fjorden, vil utsynkingen av finfraksjon, selv uten flokkuleringsmidler, skje raskt nok til at finfraksjonen i all hovedsak holder seg innenfor m over de dypeste bunnpartiene i fjorden. Utsynkingsrate for finfraksjonen er modellert ut fra sedimenteringsforsøkene på avgang (delrapport #1). 40

41 Hvis vannet i utslippet er lettere enn dypvannet i fjorden, kan bunnvannet få oppdrift selv med et visst restinnhold av partikler, og det kan øke spredningen oppover av finfraksjonen. Tilsats av flokkuleringsmidler vil bidra til å minske eller fjerne dette problemet. Vanlige bunnstrømmer i Førdefjorden vil ikke erodere konsolidert sediment med finfraksjon; det gjelder også de høyeste strømhastighetene som er målt (10 cm/s). Dette understøttes av at de etablerte sedimentene i de flate partiene har et høyt innhold av leire og silt (se kap.6.1.9). Anbefalinger Hydrografiske målinger tyder på at det kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvann i forbindelse med vannutskiftinger som svar på endring av lagdeling i kystvannet utenfor fjorden. Dette kan ha potensiale til å bringe suspenderte partikler opp mot m dyp. På grunn av disse forholdene anbefales å behandle finfraksjonen med flokkuleringsmidler for å få den til å synke raskere og bli stabil. Beregningene og vurderingene gjelder utslipp via rørledning som munner ut i vannet over den flate bunnen utenfor Engebø. For å minske oppblandingen av avgang i dypvannet bør utslippsarrangementet designes slik at avgangen renner ned langs fjellveggen og ut over de flate partiene. På den måten vil deponiet bygge seg opp som en halvkjegle med et topp-punkt som ligger nær inn til fjellveggen. Beregningene er basert på sjøvannsinntak fra 20 m dyp for innblanding i utslippet. Det anbefales å hente vann fra større dyp (fra 100 m dyp) for å motvirke at bunnvann med restinnhold av partikler skal få oppdrift og stige oppover i vannsøylen. Bruk av flokkuleringsmidler vil også bidra til å minske eller fjerne dette problemet. Delrapport: Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Birger Bjerkeng og Arild Sundfjord Sjødeponi og stabilitet Innledning En forutsetning for sjødeponering av gruveavgang er at deponiet som bygger seg opp på sjøbunnen, blir geoteknisk stabilt og at det ikke skjer store utrasninger som kan representere en risiko for folks liv og helse (flodbølge) og en risiko for miljøet utenfor deponiet (ukontrollert spredning av avgang). Målet er derfor å lage et utslippsarrangement som sikrer kontroll og forutsigbarhet på deponiets oppbygging. Det kan skje ved å etablere et deponi hvor det skjer mange små og hyppige ras som gir en rasvinkel < 10 grader. Det er utført tilleggseksperimenter på effekten av Magnafloc som viser at små mengder gir en effektiv flokkulering av finfraksjonen. Dette har resultert i at estimert forbruk av Magnafloc er redusert til 1/5 av tidligere estimat. Metoder Det er gjennomført tankforsøk i den såkalte Kongstanken ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Tanken har et vertikalt skille slik at det effektive løpet i tanken blir rundt 6-7 meter, siden strømmen går i en U-bevegelse. Det ble tilsatt i overkant av 1000L vann og 40kg salt for å simulere saltvannet fra et fjordmiljø. Det ble gjort simuleringer med og uten finfraksjon i avgangen. Resultatene gir en indikasjon på hvordan avgangen fra Engebø oppfører seg i et submarint deponi. 41

42 Oppsummering Figuren nedenfor illustrerer forskjeller i avsetningsforhold om avgangen inneholder finfraksjon eller ikke. Når avgangen inneholder finfraksjon, får man en kohesjonsmasse, der det ikke nødvendigvis er kontakt mellom de større kornene, og man får en usortert masse som har stort porevolum. Slike masser vil gi flatere avsetninger. Sedimentene ga en stabil vinkel på 7-10, og en krypvinkel på 10. I disse forsøkene var det mye mer turbiditet i vannmassene, som forventet (se figuren nedenfor). Figuren viser oppbygging av deponi med rasvinkler med og uten finfraksjon og forskjeller i turbiditet i vannmassen over deponiet. Forsøkene er gjort uten tilsats av flokkuleringsmidler. Når finfraksjonen fjernes blir resten en såkalt friksjonsmasse, et sediment der kornene er i kontakt med hverandre, liknende sand. Friksjonsmasser kan være stabile i relativt høye vinkler sammenlignet med kohesjonsmasser som har finfraksjonen bevart i seg. I disse forsøkene la den lille resten av finfraksjon seg langs bunnen, og det ble lite turbiditet i vannet (se figuren ovenfor). Anbefalinger Det anbefales et undersjøisk deponi i vifteform på tvers av fjorden utenfor Engebø. Når finfraksjonen er til stede, skjer hyppige utrasninger i skråningene på viften, og dette vil gi forutsigbare forhold med hensyn til deponistabilitet. Delrapport: Deponering av gruveavgang i Førdefjorden eksperimentelt arbeid med rasvinkler i deponi. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Astri Kvassnes Støy Innledning Denne utredningen omfatter støy fra: Anleggsfase for prosess- og driftsområder, veger, kai, mv. Åpningsfase for dagbruddsdriften, øverst i Engebøfjellet Driftsfaser med etablert dagbrudd og videreføring som gruve 42

43 Utredningen inneholder også en popularisert beskrivelse av den hørbare lyden i omgivelsene ved Engebø, i dagens situasjon og i ulike framtidige driftsfaser. Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 regulerer også støy fra industri/gruvevirksomhet. Retningslinjen anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støygrensene for nye industri /gruvevirksomheter etter T-1442 er vist i tabellen nedenfor. Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier (lyd uten refleksjoner) Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Industri med impulslyd Industri uten impulslyd 50 L den 45 night 60 L 5AF 55 L den 45 night 60 L 5AF 60 L den 55 night 80 L 5AF 65 L den 55 night 80 L 5AF Regelverket uttrykker støygrenser i tre ulike, enheter, L den, L 5AF og L night. rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I den aktuelle driften vil bruk av impulsive kilder (pigghammer, mv) være betydelig. Støy til omgivelsene vurderes derfor å ha impulsiv karakter. Grensen for gul sone blir da L den = 50 db, L night =45 db og L maks,23-07 = 60 db. Grensen for rød sone blir L den = 60 db, L night =55 db og L maks,23-07 = 80 db. Etter reglene for industri skal virksomheter i utgangspunktet vurderes for en årsmidlet drift. Ved bedrifter med stor driftsmessig variasjon fra dag til dag skal støyen regnes over en typisk dag med mest støyende drift. Her vil driften være svært jevn, og vi bruker årsmidlede verdier. Ved bedrifter med døgndrift vil ofte nattkravet L night =45 db være dimensjonerende. Her er det fastslått at L den =50 db er dimensjonerende. Metoder Støyen er beregnet med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy. Metoden forutsetter utbredelse som i svak medvind, der lyddempningen fra vegetasjon og terreng blir svært begrenset. I tillegg er det antatt høy støyutstråling fra maskinene og liten skjerming fra terrenget for at støybelastningen til omgivelsene ikke skal undervurderes, men heller beskrives litt høyt. 43

44 Det antas at usikkerheten i de beregnede verdier ligger på ca +2-4 db i forhold til sann verdi for dager med mest støyende drift (altså en liten sjanse for at virkelig verdi ligger høyere enn angitt og en stor sjanse for at virkelig verdi ligger lavere enn angitt). Støyen er beregnet i høyde 4 m over terreng, representativt for vinduene i en lav 2. etasje. Støynivåene er oppgitt som frittfelt verdier (i et punkt uten tydelige refleksjoner fra bygninger). Prosessanlegget og driften av gruve/dagbrudd vil i utgangspunktet gå døgn-kontinuerlig. Regler for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er tatt inn som kapitel 4 i støyretningslinje T Aktuelle, anbefalte støygrenser er vist i tabellen nedenfor. Tabellen viser anbefalte grenser for støy utenfor rom og innendørs i rom for støyfølsom bruk. Grensene for utendørs støy er strengere jo lengre anleggsperioden er (tabellen viser bare utvalgte periodelengder). Grensene for innendørs støy justeres ikke for anleggets varighet. Utendørsgrensene for et anlegg med måneders varighet er markert. Bygningstype (utdrag) Boliger og fritidsboliger Boliger og fritidsboliger Boliger og fritidsboliger INNENDØRS Boliger og fritidsboliger Innendørs Arbeidsplass med støykrav Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde: Støygrense på dagtid (L A,ekv,12t 07-19) Støygrense på kveld (L A,ekv,4t 19-23) eller søn-/helligdag (L A,ekv,16t 07-23) Støygrense på natt (L A,ekv,8t 23-07) 7-12 måneder måneder Mer enn 24 måneder Gjelder for en middelverdi i rom for støyfølsom bruk INNE 40 INNE db i brukstid INNE 30 Reglene for bygge- og anleggsstøy legger stor vekt på god informasjon og kommunikasjon med naboskapet om anleggsarbeidene. Det er kjent at slik støy har stort potensiale for å forstyrre, større enn de fleste andre typer støy. God kommunikasjon øker toleransen for støy og forebygger støyplager. Støy fra større bygge- og anleggsaktiviteter skal prognoseres på forhånd, og konsekvenser for driftstid og eventuelle støyreduserende tiltak skal vurderes før anlegget starter. Det skal være en form for internkontroll (støyfaglig dokumentasjon av situasjon, logg for kommunikasjon og aktivitet, mv) med at reglene følges. Støygrensene er minst strenge på dagtid, og intensjonen bak støyreglene er at aktivitet på dagtid i stor grad må godtas. Kompromisser som tillater praktisk utførelse av arbeidet bør godtas for dagperioden. Støyende aktivitet på kveldstid har strengere grense, og det bør ikke kompromisses i samme grad som på dagtid. Reglene for bygge- og anleggsstøy har status som veiledning i T-1442, men bestemmelsene kan gjøres juridisk bindende gjennom 1) arbeidskontrakt, 2) reguleringsbestemmelse (plan- og bygningsloven), 3) 44

45 vedtak av miljømyndighet etter Forurensningsloven (for eksempel fra Fylkesmannens miljøvernavdeling) eller 4) gjennom vedtak fra lokal helsemyndighet (Kommunehelsetjenesteloven). Det er laget en utfyllende informasjon om reglene for bygge- og anleggsstøy i veilederen til T-1442 (sidene 79-88, ). Influensområdet Driften vil ha følgende faser med ulik støykarakter: Anleggsfase: utsprengning av fabrikk- og kaiområdet knusing av utsprengte masser til utskiping anlegg av transporttunnel for stein fra bruddområdet/gruve anlegg av 3.5 km veg fra fabrikkområdet til dagbruddet, mv. Anleggsperioden vil ha en varighet på anslagsvis 2-3 år, og omfatte boring, pigging, opplasting, knusing, transport og tipping. Det er regnet med bruk av flere borerigger samtidig. Knusing til pukk av utsprengte masser (hvis aktuelt) er forutsatt utført på nedre fabrikknivå bak en støyskjermende voll. Åpningsfase: avdekking og uttak av stein øverst i dagbruddet, åpning av sjakt for tipping av stein ned til fabrikkanlegget transport av vrakstein til deponi og mulig knusing for produksjon av pukk høyt i terrenget transport av stein til grovknuser øverst i dagbruddet tipping av grovknust stein i sjakt bearbeiding av deponi med buldozer eventuell transport av pukk på veg til kai og utskiping produksjon i fabrikkbygningene (knusing, maling, mv) lasting og utskiping, både av pukk og produsert finmasse. Driften vil ha karakter av åpningsfase, med støyende maskiner arbeidende høyt og delvis uskjermet i terrenget i kanskje 1-2 år. Både grovknuser for produksjonsstein og knuseverk for vrakstein forutsettes å arbeide bak støyskjermende voll. Tunnelen for uttransport av produksjonsstein vil få ventilasjon. Dagbruddrift: som i Åpningsfase, men uttaket foregår skjermet av kanten i dagbruddet og grovknuser står nede i bruddet. Underjordsdrift: Støymessig som i dagbruddrift, men vraksteinshåndteringen faller ut eller blir svært liten. Dagens forhold Det er ingen støykilder i området i dag knyttet til industrivirksomhet. Konsekvenser Støyen fra driftsfasen overskrider anbefalt grense med 1-2 db for én fritidsbolig. For all øvrig boligbebyggelse og fritidsbebyggelse ligger ellers støyen godt under anbefalt støygrense. Støysonekart (se figuren nedenfor) er vist nedenfor for tidlig driftsfase og døgndrift. 45

46 Støykoter: Lden = 50 db (ytterkant gul sone) Lden = 45 db Lnight = 45 db L den = 45dB L den = 50 db L nigt = 45dB Dagbrudd Støysonekart for tidlig driftsfase (rutene tilsvarer 500x500 m). Støy fra anleggsfasen vil gi mindre overskridelser av anbefalt kveldsgrense. Dette betyr at anlegget ikke kan drives helt fritt, men at det f.eks. er nødvendig å avgrense driften til dag/kveld for visse oppgaver/ parseller. Selv om støyen i all hovedsak tilfredsstiller anbefalte støygrenser, vil støyen i perioder kunne høres godt når det er lite vind og lite bakgrunnstøy. Det er laget en populær framstilling av hørbarhet av naturlyder (se figur nedenfor), vegtrafikkstøy og støyen fra Engebø (se figur nedenfor). 46

47 Lyd i øyeblikket (dba) Sangfugler 20 m Skjære, måke 50 m Ingen vind og lite vann i bevegelse Ingen vind. Lyd fra vann som renner. Kyst. Lyd fra sjø som bryter. Skog. Vindsus ved laber bris Skog. Vindsus ved liten kuling Redigert lydbilde med naturlyder. Fuglelydene er vist som 4 enkeltskrik, med høyeste verdi for hvert skrik markert med rødt. Kraftigste lyd: Pigghammer i åpningsfase Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba 20 Personbil på Rv 611 Lastebil på Rv 611 Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Sammenligning av veitrafikkstøy og støy fra Engebø-prosjektet slik det vil bli opplevd på Vevring øst. 47

48 Anleggsdriften på Engebø vil være hørbar under stille forhold på Vevring øst. Regulær drift vil være tydelig hørbar under stille forhold. Kraftigste lyd: pigghammer brukt i posisjon lengst vest i dagbruddet under åpningsfasen vil være godt hørbar under alle forhold. Oppsummering av konsekvenser Støyen som de fastboende i influensområdet vil bli utsatt for ligger under anbefalte støygrenser og gir belastning som i ulempe og verdi må beskrives som liten. I størrelsesorden 50 personer vil bli utsatt for hørbar støy under anbefalt støygrense. Samlet støyproblem kan anslås til ca 5 SPI (støyplageindeks). Samlet sett representerer støyen en liten, negativ konsekvens. Avbøtende tiltak Det bør lages en avtale om støyforebygging eller avbøting for fritidsboligen i mottakerpunkt 7, som ligger nær prosessanlegget (fig.1), og som belastes litt over anbefalte støygrenser under anleggsperioden og tidlige driftsfaser. Tiltaket kan for eksempel være innløsing eller praktisk avskjerming ved fritidsboligen. Situasjonen kan være avhengig av plassering og detaljutforming av prosessanlegget og bør vurderes når disse forhold er nærmere avklaret. Anleggsdriften (klargjøring av prosessområdet, bygging av veg/tunnel) bør avpasses etter avstanden mellom lokalt anleggssted og boligene rundt. Det bør ikke drives anlegg om natta uten at det er dokumentert at den aktuelle driften vil gi støy under nattgrensen. Det bør heller ikke være anleggsdrift på kveldstid på østlige deler av driftsvegen eller østlig del av prosessområdet uten at det er dokumentert at den aktuelle driften vil gi støy under kveldsgrensen. Forebyggende tiltak ligger inne som skjerming av knuseverksdrift under anlegg og under vraksteinshåndtering. Det er ikke praktisk å legge inn andre avbøtende tiltak for driften. Når anlegg og drift kommer i gang, bør støybelastningen ved de mest utsatte mottakerstedene kontrolleres ved målinger. Delrapport: Engebø. Støyvurdering og lydbilder. Kilde Akustikk AS. Forfatter: Sigurd Solberg Støv Innledning Norsk Institutt for luftforskning (NILU) har vurdert utslipp og spredning av svevestøv i forbindelse med utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal. Bakgrunn for vurderingen er beskrivelse av dagbrudd, driftområde og lastefrekvens, meteorologiske målinger fra Førde i Sunnfjord, og utslippsfaktorer fra Environmental Protection Agency (EPA) for lasting av knust steinmasse og knusing av steinmasse. Metoder Meteorologisk institutt (MI) har utarbeidet statistikk for vindstyrke og vindretningsfordeling for 15- årsperioden for observasjonsnettet i Norge. Førde inngår i denne bearbeidingen. Dette er det nærmeste stedet der vindmålinger er rapportert i bearbeidet form. Det er foretatt korreksjonsberegninger av vinddataene slik at de er tilpasset topografien på Engebø. Alle utslipp av svevestøv er basert på erfaringstall fra lignende type virksomhet. 48

49 Influensområdet Basert på erfaringstall og meteorologiske data vil området som vil bli berørt av svevestøv være innenfor en avstand på 500 m fra kilden. Dagens forhold Det er i dag ingen støvkilder i området utover det som er knyttet til trafikk på grusveier og landbruksaktiviteter. Oppsummering av konsekvenser Selv om dette er et område med en forventet god luftkvalitet, er belastning fra tiltaket såpass lav at konsekvensene må betegnes som små. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak mot svevestøvplager vil i hovedsak bestå av vanning av støvkilde, bl.a. ved bruk av vanningsbil på anleggsveiene. Delrapport: Støv fra Engebøprosjektet. Norsk institutt for luftforskning (NILU). Forfattere: Dag Tønnesen og Karl Idar Gjerstad Laksefisk Innledning Konsekvensutredningen vurderer i hvilken grad gruveprosjektet vil innvirke på naturmiljø og biologisk mangfold. Fagrapporten om laksefisk omhandler følgende KU-relaterte verdier: - Laksebestanden i Nausta - Fiskebestandene i Stølselva - Fiskebestandene i Grytelva. Førdefjorden har status som nasjonal laksefjord, og den viktigste verneverdien i området er laksebestanden i Nausta. Selv om tiltaksområdet i sin helhet ligger utenfor Ålasundet, som er ytre grense for Førdefjorden nasjonale laksefjord, vandrer laks fra Nausta gjennom planområdet som utvandrende smolt, innvandrende gytefisk og utvandrende vinterstøing. Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Sjøvandrende laksefisk generelt og laks spesielt er tema som har en spesiell nasjonal og internasjonal fokus. Atlantisk laks er én av bare to arter på verdensbasis som har en egen bevaringskonvensjon. Den nordatlantiske laksevernkonvensjonen (NASCO) tillegger Norge et spesielt internasjonalt ansvar for å bevare ville laksestammer, ut fra at Norge har en uforholdsmessig stor andel (om lag 40 %) av verdens ville lakseressurser. Med bakgrunn i de internasjonale forpliktelser Norge har for villaks, har myndighetene innført et spesielt forvaltningsregime for de viktigste laksestammene i landet. I 2003 ble ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) innført av Stortinget. Nausta i Naustdal kommune er blant de 52 nasjonale laksevassdragene, mens indre deler av Førdefjorden er blant de 37 nasjonale laksefjordene. Det er vedtatt spesielle beskyttelsesregimer for henholdsvis NLV og NLF. I første rekke er det beskyttelsesregimet for Førdefjorden nasjonale laksefjord som har størst relevans for Engebøprosjektet. Med hensyn til forurensning er bestemmelsen i beskyttelsesregimet som følger: Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke (Anonym 2006). 49

50 Prosjektområdet ved Engebø ligger utenfor selve verneområdet, og beskyttelsesregimet for NLF kan derfor ikke anvendes direkte. Forvaltningsmessig må man ta utgangspunkt i de indirekte konsekvenser som følger av vernestatus. Laksestammen i det nasjonale laksevassdraget Nausta og andre laksestammer i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden må vandre gjennom prosjektområdet til og fra oppvekstområdene i havet. Fysiske inngrep i prosjektområdet som kan ha negative effekter på laksevandringen, vil følgelig også ha negativ påvirkning på verneverdiene i de to aktuelle verneområdene. Til tross for at de juridiske forhold omkring slike indirekte følger ennå ikke er tilstrekkelig klarlagt og belyst gjennom lovanvendelse, tilsier føre-var-prinsippet at fysiske inngrep som medfører påviselig negativ effekt på vernete laksebestander neppe vil bli tillatt. Metoder I perioden april-juni 2008 er det gjennomført undersøkelser av fiskesamfunn som tilhører vassdragene Nausta, Grytelva og Stølselva i Naustdal kommune. I Nausta ble utvandringen hos vill laksesmolt undersøkt gjennom telemetristudier med bruk av små akustiske sendere og automatiske lyttestasjoner fordelt på 14 steder i Nausta (tre stasjoner) og Førdefjorden (11 stasjoner). Av 79 merkete laksesmolt var det 38 som trolig vandret ut av vassdraget. Av disse var det åtte smolt som ble registrert i Ålasundet ved inngangen til prosjektområdet, mens det bare var fem smolt som ble registrert ved utgangen av prosjektområdet. Det var store individuelle forskjeller i utvandringstidspunkt og vandringshastighet, noe som samsvarer godt med tidligere vandringsstudier av laksesmolt. Det ble observert vandrende laksesmolt i prosjektområdet i mesteparten av perioden fra 12. mai til 4. juni. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok nr. 140 (Anonym 2006b). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er vurdering av påvirkningsomfang av inngrepet, mens trinn 3 er selve konsekvensvurderingen av inngrepet. Konsekvensen av et naturinngrep er produktet av en gitt naturverdi og påvirkningen fra inngrepet på denne naturverdien: Konsekvens = Verdi x Påvirkning. Influensområdet Det planlagte gruveprosjektet har potensiell påvirkning på elvelevende ferskvannsfisk innenfor selve prosjektområdet, samt kan påvirke sjøvandrende laksefisk som vandrer gjennom eller inn i prosjektområdet for næringssøk eller overvintring. Fagrapporten omhandler de elvelevende fiskebestander som finnes innenfor prosjektområdet, samt laksesmolt fra Nausta som vandrer gjennom prosjektområdet på vei ut til oppvekstområdene i havet. Fagrapporten omfatter ikke andre livsstadier av laks (eksempelvis tilbakevandrende laks), og berører heller ikke sjøaure i Nausta eller andre sjøvandrende fiskebestander utenom prosjektområdet. Undersøkelsene er videre utført innenfor et begrenset tidsrom, noe som innebærer at eventuelle temporale variasjoner i de berørte fiskebestander ikke er belyst. Verdivurdering Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for det aktuelle temaet (eksempelvis laksefisk på en lokalitet). Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (jf. eksempel i figur nedenfor). Statens vegvesen har i en håndbok om konsekvensutredninger utarbeidet ulike kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi (Anonym 2006b). Vurderingene i denne fagrapporten om fisk er basert på disse kriteriene (se tabell). Eksempel på verdisetting av et enkeltområde (fra Anonym 2006b). 50

51 De tre miljøverdiene som det er fokusert på i denne fagrapporten er bestandene av laksefisk i Stølselva, Grytelva og Nausta. I de to førstnevnte lokalitetene er det naturlig å belyse alle deler av fiskesamfunnet, noe som i praksis vil si bestander av sjøaure, elvelevende aure og ål. Viktigheten av Grytelva for ål gjør at denne elva samlet sett vurderes å være en viktigere ferskvannslokalitet enn Stølselva (se tabell). Når det gjelder Nausta er utelukkende vandringsforholdene for laksesmolt belyst. Dette innebærer at prosjektområdet i Førdefjorden har tilleggsverdier for laksefisk som ikke er belyst, slik som temporært oppholdssted for innvandrende laks samt en sannsynlig funksjon som nærings- og overvintringsområde for sjøaure. Ved å inkludere disse aspektene kunne vurderingene tilsi noe høyere verdi for denne lokaliteten og naturtypen, uten at det ville ha gitt noe høyere kategoriplassering (jf. tabellen nedenfor). Sammenstilling av verdier som de tre undersøkte lokalitetene har for laksefisk. Verdikategorier A-C er i henhold til Direktoratet for naturforvaltning sine håndbøker (Anonym 2007a, 2007b), mens KU-verdi er i henhold til Statens vegvesen sin håndbok for konsekvensutredninger (Anonym 2006b). Lokalitet Kommuner Kategori Verdi KU-verdi Stølselva Naustdal Ferskvannslokalitet C Liten Grytelva Naustdal Ferskvannslokalitet B Middels Midtre Førdefjorden Naustdal og Askvoll Fjordområde A Stor Konsekvensvurdering (omfang) Gruvedriften ved Engebø kan påvirke fiskebestander på ulike måter, som blant annet varierer både i tid og rom. Mens laksebestanden i Nausta bare kan bli direkte påvirket under vandring gjennom prosjektområdet, er fiskebestandene i Stølselva og Grytelva permanent lokalisert innenfor influensområdet (stasjonær fisk) eller i lengre perioder (sjøvandrende fisk). Omfanget av de ulike påvirkningsfaktorene av gruvedrift på laksesmoltens utvandring varierer fra liten til middels (se tabell nedenfor). Det største negative potensialet har utvilsomt sprengninger, ut fra omfang (3-5 salver pr.uke) og kjent skadelig potensial hos annen fisk. I tillegg til påvirkning på utvandrende laksesmolt vil sprengninger og annen støy også påvirke innvandrende gytelaks og utvandrende vinterstøinger. Det empiriske grunnlaget er likevel utilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene fra sprengningene vil være ubetydelige eller ha en påviselig negativ effekt. Ut fra en samlet vurdering vurderes gruvedrift å ha en liten negativ effekt på laksebestanden i Nausta. Vurdering av påvirkning fra gruvedrift på vandrende laksesmolt i Førdefjorden. Det er verdt å merke seg at det er spesielt vanskelig å vurdere effektene av sprengning og utslipp. Dette skyldes at man har utilstrekkelig empirisk grunnlag for å vurdere sprengningseffekter, og at det er knyttet usikkerhet til hvor sannsynlig det er at det skjer større eller mindre utslipp til Førdefjorden. Faktor Påvirkningsgrad Merknader Sprengning Liten Utilstrekkelig empirisk grunnlag Båttrafikk Liten Generell støy Liten Lys Liten Utslipp Liten til middels Usikre sannsynlighetsforhold 51

52 Omfanget av de ulike mulige påvirkningsfaktorene av gruvedrift på fiskesamfunnene i Stølselva og Grytelva varierer fra små til store (se tabell nedenfor). Imidlertid vurderes svært høye utslipp av partikler som følge av uhell å være lite sannsynlig. Påvirkningsfaktorer som kan påregnes i Stølselva vurderes derfor som små negative, mens tilsvarende faktorer vurderes som små til middels negative i Grytelva. Vurdering av påvirkningsgrad av gruvedrift på fiskesamfunn i Stølselva og Grytelva. Vurderingene omfatter langtidseffekter av en konstant tilførsel av mindre mengder sprengningsstøv, samt effektene av et driftsuhell som medfører akutte tilførsler på henholdsvis 10, 100 og mg partikler per liter elvevann (jf. simuleringer i Staalstrøm og Molvær 2008). Faktor Stølselva Grytelva Sprengningsstøv Liten Liten Partikkelinnhold (10 mg/l) Liten til middels Middels Partikkelinnhold (100 mg/l) Middels Middels til stor Partikkelinnhold (1 000 mg/l) Stor Stor En sammenstilling av de viktigste påvirkningsfaktorene for de undersøkte naturverdiene samt samlet omfang av påvirkningene er gitt i tabellen nedenfor. Summen av påvirkningsfaktorene vurderes å være små til middels negative for laksebestanden i Nausta og fiskesamfunnet i Grytelva, mens de vurderes å være små negative for fiskesamfunnet i Stølselva. Sammenstilling av påvirkningsfaktorer og vurdert omfang av påvirkninger. Det er knyttet vesentlig større usikkerhet til påvirkningen av laksebestanden i Nausta enn til fiskesamfunnene i Stølselva og Grytelva. KU-tema Påvirkningsfaktorer Omfang av påvirkninger Laksebestanden i Nausta Fiskesamfunn i Stølselva Fiskesamfunn i Grytelva Sprengning og annen støy, lys og utslipp Støv fra sprengning og utslipp under driftsuhell Støv fra sprengning og utslipp under driftsuhell Små negative Små negative Små til middels negative Oppsummering av konsekvenser En sammenstilling av hvilke konsekvenser som kan påregnes av prosjektet på ulike fiskebiologiske KU-tema er gitt i tabellen nedenfor. Konsekvensene av planlagt gruvedrift antas å bli middels negative for laksesmolt fra Nausta, ubetydelige for fiskesamfunnet i Stølselva og små negative for fiskesamfunnet i Grytelva. 52

53 Sammenstilling av konsekvenser av gruvedrift på laksesmolt og fiskesamfunn. Vurderingen av konsekvensene er i henhold til retningslinjer gitt av Anonym (2006b). KU-tema KU-verdi Påvirkninger Konsekvenser Laksesmolt i Førdefjorden Stor Små til middels negative Middels negative Fiskesamfunn i Stølselva Liten Små negative Ubetydelige Fiskesamfunn i Grytelva Middels Små til middels negative Små negative Avbøtende tiltak Et viktig avbøtende tiltak vil være å minimalisere påvirkningen fra sterk og brå støy fra gruvedriften på utvandrende laksesmolt. Dette kan best gjøres ved å redusere antall sprengninger til et minimum i den sentrale utvandringsperioden for laksesmolt. Ut fra telemetristudiet i 2008 kan det være laksesmolt i prosjektområdet i hele perioden fra midten av mai til begynnelsen av juni, og det er spesielt i denne perioden man kan holde sprengningsaktiviteten på et minimum. Et mer generelt avbøtende tiltak er å utvikle sikkerhetsrutiner som minimaliserer sannsynlighet for utilsiktet utslipp av partikler til Stølselva, Grytelva og Førdefjorden. Delrapport: Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfattere: Gunnbjørn Bremset, Ingeborg Palm Helland og Ingebrigt Uglem Bunnfauna og sedimenter i Førdefjorden Innledning Det er gjort registreringer av biologisk mangfold i bunnsedimentene i Førdefjorden i 2007 (fra Russenes til Flokeneset). I tillegg er det innsamlet sedimentprøver fra samme området som er analysert i forhold til metallinnhold og karakterisert i forhold til kornstørrelse og innhold av organisk materiale. Målsettingen med denne kartleggingen har vært å etablere en oversikt over bunnfaunen slik den er i dag før eventuelt tiltak og at dette skal være en basis for videre overvåking. Effekter av sjødeponi av avgangsmasser fra gruvedrift i Engebøfjellet på Førdefjordens økosystem på kort og lang sikt er omhandlet i tilleggsrapport #31. Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Det er en nasjonal målsetting å ivareta biologisk mangfold og mangfoldets leveområder (St. meld nr. 58 Miljøverndepartementet 1997, St.meld. nr. 42 Miljøverndepartementet 2001a). Regjeringens miljøvernpolitikk forplikter Norge og sektormyndighetene å forvalte naturverdiene slik at arter som naturlig finnes i Norge skal sikres i levedyktige bestander, og at variasjonen i naturtyper og variasjon i biologisk mangfold opprettholdes. Tap av biologisk mangfold i Norge skal stoppes innen år For tiltak som bergverk og masseuttak har Nærings- og handelsdepartementet bl.a. følgende mål i forhold til bevaring av biologisk mangfold (Miljøverndepartementet 2001b, s. 151): "Klargjøring av miljømessige konsekvenser ved ny aktivitet vil i økende grad bli lagt til grunn for disponering av arealer til ny virksomhet." 53

54 Metoder Grabbprøver er tatt på 6 lokaliteter i Førdefjorden. Undersøkelsen har fulgt norsk standard (NS 9423). Faunaens artsmangfold og individtetthet er beregnet, og tilstanden klassifisert i henhold til kriterier for økologisk status. Kjemisk og fysisk karakterisering er utført i de samme grabbprøvene. Influensområdet Det området som er undersøkt, omfatter sjøbunn fra Russenes til vest for Flokeneset. Området omfatter således det dype bassenget øst for Hegreneset som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket i Engebøfjellet, samt området vest for terskelen ved Hegreneset som må oppfattes som referanseområde. Dagens forhold Faunaen er normal og nokså rik på arter og individer. Det er en gradvis endring i dyresamfunnets artssammensetning fra innerst til ytterst i det undersøkte fjordområdet, men faunatilstanden er god eller meget god (tilstandsklasse I og II i henhold til SFTs klassifiseringssystem), både innerst og ytterst. Nivåene av metaller i bunnsedimentene er lave og normale og tilsvarer nivåer i uforurensede fjordsedimenter (tilstandsklasse I og II i henhold til SFTs klassifiseringssystem). Verdivurdering Bunnfaunaen har en egenverdi i biologisk mangfoldsammenheng, også i fjordenes dypområder (300 m dyp). I tillegg har bunnfaunen en verdi som føde for bunnlevende krepsdyr (reker) og bunnfisk. Verdien er totalt sett vurdert som middels. Konsekvensvurdering (omfang) Konsekvensene for bunnfaunaen som følge av tiltaket vil være stor i det området hvor det skjer massiv nedslamming av gruveavgang. I de deler av dypbassenget som blir ubetydelig berørt av sedimentering av gruveavgang, forventes konsekvensene å være små. Etter opphør i virksomheten forventes det at dyrelivet vil bli gjenopprettet i løpet av ganske få år. Erfaringer fra andre gruveområder hvor sjødeponering har vært praktisert, viser at gjenoppretting kan skje innen noen år etter opphør i deponeringen (erfaringer fra Rupert Inlet i Kanada (3-5 år) 3 og Jøssingfjorden (<10 år) 4 ). I de områdene av sjøbunnen som blir tilført små mengder gruveavgang (mindre enn 2-4 cm avsetning pr.år 4 ), forventes ikke bunnfaunaen å bli påvirket negativt. Dette bør overvåkes og dokumenteres. Oppsummering av konsekvenser Verdien av bunnfaunaen er vurdert som middels. Omfanget av konsekvenser er stort i de deler av dypbassenget hvor det skjer massiv nedslamming med gruveavgang i driftsperioden og i opp til 5-10 år etter at gruvedriften har opphørt. I øvrige deler av dypbassenget i Førdefjorden ansees konsekvensen som liten til middels. Avbøtende tiltak Bruke et utslippsarrangement for avgang som i størst mulig grad konsentrerer oppbygging av avgang nær utslippsområdet ved Engebø. Det betyr at det området hvor massiv nedslamming skjer utgjør en begrenset del av dypbassenget. 3 Ellis, D.V., T.F.Pedersen, G.W.Poling, C.Pelletier and I Horne (1995). Review of 23 years of STD: Island Copper Mine, Canada. Mar. Geores. and Geotech., 13, Bakke, S.M. og Jensen, T. (2004). Titania A/S. Miljøundersøkelser i Jøssingfjorden 2003.Rapport: Høvik: Det Norske Veritas 54

55 Delrapport: Dyrelivet på bunnen av Førdefjorden og bunnsedimentenes sammensetning. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Brage Rygg Ballastvann - introduksjon av fremmede arter Innledning Utskipning av produkter er beregnet til ca tonn pr år. Skipene vil laste tonn pr last som tilsvarer anløp i året. Fartøyene som skal frakte rutil, kommer primært fra havner i nordvest Europa, men det forventes også trafikk fra Middelhavet, den amerikanske nordøstkyst samt Mexico-gulfen. Skipene som anløper havnen i Engebø, vil ha en størrelse mellom og tonn. Ballastvann benyttes av frakteskip for å justere vekten når skipet går uten last. Vekten er avgjørende for stabiliteten og sjødyktigheten til skipet. Vann pumpes inn i ballasttanker eller i frakttankene og slippes ut igjen når skipet ankommer havnen. Ettersom ballastvannet hentes fra kystnære områder kan vannet inneholde et rikt utvalg av organismer. Skipstrafikken kan således bidra til å spre organismer fra en region til en annen og over naturlige barrierer som f. eks store havområder. Introduserte arter utgjør i dag en av de største truslene mot biologisk mangfold. De kan skape uopprettelige endringer som påvirker det marine økosystemet, økonomiske interesser og menneskelig helse. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Sjøfartsdirektorat har et forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) ute på høring. Ballastvannforskriften skal gjelde fra sommeren 2009 og inntil den internasjonale Ballastvannkonvensjonen (International convention for the control and management of ships ballast water and sediment) trer i kraft. Den internasjonale ballastvannkonvensjonen ble fastsatt i 2004, og Norge ratifiserte avtalen i oktober Konvensjonen vil tre i kraft ett år etter at minst 30 stater som representerer 35 % av verdenstonnasjon har ratifisert. Pr. august 2008 har 14 stater ratifisert avtalen (3,55 % av verdenstonnasjen) ( Ifølge ballastvannforskriften som skal gjelde fra sommeren 2009, skal ikke ballastvann kunne slippes ut i indre farvann og havner i Norge. Metoder Utrede sannsynligheten for at ballastvann fra skip som frakter rutil-konsentrat skaper et problem knyttet til introduksjon av fremmede arter Foreslå alternative tiltak dersom dette er et aktuelt miljøproblem. Influensområdet Hele Førdefjorden og Brufjorden må betegnes som et potensielt influensområde. Dagens forhold I dag er det ingen skipstrafikk til Engebø, og det er heller ingen internasjonal skipstrafikk til andre deler av Førdefjorden. Verdivurdering Verdivurderingen i dette tilfelle er knyttet til bevaring av biologisk mangfold. Verdien er vurdert som stor. Konsekvensvurdering (omfang) Konsekvenser knyttet til spredning av nye arter gjennom ballastvann er vurdert som liten under forutsetning av at befrakter følger gjeldene regler og forskrifter. 55

56 Samlet vurdering Til tross for stor verdi i biologisk mangfold så er konsekvensen av tiltaket vurdert som liten, fordi at sannsynligheten for at dette skal bli et problem er liten. Avbøtende tiltak I forbindelse med gjennomføring av den nye forskriften om håndtering av ballastvann skal det ikke være behov for avbøtende tiltak. Ansvaret ligger for øvrig hos befrakter og ikke hos tiltakshaver. Delrapport: Behovet for rensing av ballastvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Tone Kroglund og Wenche Eikrem Vannforurensning i tiltaksområdet Innledning Tiltaket tar sikte på å unngå forverring av vannkvaliteten på land. Gruvevannet vil bli tatt hånd om i et drenssystem som fører vannet tilbake til prosessen eller til avgangsledningen. Sigevann fra vraksteinsdeponiet vil også bli fanget opp i et tilsvarende drenssystem og ført ned til Engebø. Som følge av disse tiltakene vil vannforurensingsproblemet på land og i overflaten av fjorden blir minimalt og vil bli begrenset til eventuelle utilsiktede hendelser (dette vil også gjelde sprengstoffrester fra gruva og vraksteinsdeponiet). Noe støvnedfall innenfor industriområdet som kan påvirke vannkvaliteten må påregnes. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Norge har ratifisert vanndirektivet som en del av EØS-avtalen i statsråd i juni Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene, og vannforekomstene skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet. Metoder Det er i 2008 igangsatt et overvåkingsprogram for vannkvalitet på land som omfatter drikkevannsbrønner, Stølselva og Grytelva. Målsettingen er å kartlegge vannkvalitet i området før gruvevirksomheten starter (før-tilstanden). Dette vil bli fulgt opp med overvåking i anleggsfasen og i driftsfasen for å kontrollere sesongmessige variasjoner i vannkvaliteten. Før oppstart av anleggsfasen vil det være behov for iverksetting av en utvidet overvåking av vannkvaliteten i overflatelaget i fjorden nær Engebø og i dypvannet utenfor det området som planlegges til dypvannsdeponi. Dette for å sikre nok bakgrunnsdata. Det er også innsamlet bunndyr fra Grytelva og Stølselva som gir et bilde bunnforhold i elvene, biologisk mangfold og samtidig reflekterer vannkvaliteten. Influensområdet De vannforekomstene som i utgangpunktet kan tenkes berørt av tiltaket er: Grytelva og Stølselva Privat vannforsyning i Gryta-området (brønner) Dagens forhold Grytelva og Stølselva Karakteristisk for vannet i elvene er: ph mellom 5,2 7 (svakt surt) høyt fargetall (humuspåvirket vann) 56

57 ionefattig (lavt tungmetallinnhold, men noe innhold av aluminium og nikkel (nederst i Grytelva )) lav alkalitet bunndyrforholdene indikerer at elvene er upåvirket Drikkevannsbrønner St.6 St.5 St.4 St.7 St.9 St.8 St.1 Under overvåkingsprogrammet er vannet i tre brønner undersøkt (se figuren ovenfor, st.7, 8 og 9) Under overvåkingsprogrammet er vannet i tre brønner undersøkt (st.7, 8 og 9). Brønnen på st.7 inneholder overflatevann fra Grytaelva. Denne forsyner flere gårdsbruk i området med vann. I tørre perioder tas vannet direkte fra elva ved hjelp av et rørsystem. Det anbefales at vannet behandles før det benyttes som drikkevann. Lav alkalitet og noe aluminium i vannet kan medføre at vannet er aggressivt på kobberrør. I tillegg kan brønnen bli direkte påvirket av avrenning fra beiteområdet ved Grytelva. Borebrønnene på st. 8 og 9 har tilfredsstillende vannkvalitet. Disse inneholder grunnvann med høyere ph-verdi og ledningsevne. Det er lite farge på vannet og mindre innhold av organisk stoff. Bufferegenskapene er bedre på grunn av høyere kalsiuminnhold. Verdivurdering Grytelva blir brukt som vannkilde. Grunneier har også opplyst om planer om å bygge minikraftverk i elva. Konsekvensvurdering Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytelva, som kan bli påvirket av sigevann som kan inneholde sprengstoffrester og partikulært materiale samt eventuelle små mengder oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Med tiltak vil dette ikke ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i nede del av elva. Det er derfor viktig at 57

58 sigevannet tas hånd om før det påvirker Grytelva. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Oppsummering av konsekvenser Under forutsetning av at avbøtende tiltak (se nedenfor) iverksettes og at det etableres en beredskap i tilfelle akutte hendelser vurderes den samlede konsekvensen å være liten. Avbøtende tiltak Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i private drikkevannsbrønner og i Stølselva og Grytelva eller at overflatevannet i Førdefjorden skulle bli uakseptabel skal årsaken til situasjonen avdekkes og avbøtende tiltak knyttet til kilden gjennomføres. Nordic Mining vil installere et eget drikkevannsanlegg som primært forsyner industriområdet med vann. Det kan også være aktuelt å forsyne nærliggende bosetning med drikkevann. Det er en forutsetning at et miljøoppfølgingsprogram igangsettes og at beslutninger knyttet til avbøtende tiltak er basert på overvåkningsdata og dokumentasjon. Delrapport: Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Ingunn Forfang og Torleif Bækken Rødlistearter og biologisk mangfold Innledning Det er gjort undersøkelser av koraller i skråningene utenfor Engebø hvor rør-tracèen for avgangsledningen er tenkt plassert. Likeså er det gjort feltregistreringer av fugl og planter som befinner seg på rødlisten (truede arter) i Engebøfjellet og omgivelser. Koraller Bakgrunnen for å foreta slike undersøkelser er at det i de senere år har vært registrert en rekke forekomster av kaldtvannskoraller langs Norskekysten og i flere av våre fjorder. Korallrev har en høy bevaringsverdi og er sensitive for nedslamming. Derfor var det viktig å verifisere om koraller vokser i området ved Engebøfjellet før planlegging av endelig rørtrasè. Fugl Delutredningen omfatter registrering av fuglearter som befinner seg på rødliste. Planter Delutredningen omfatter registreringer av biomangfold innenfor botanikk/sopp, med vekt på forekomst av rødlistearter. Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Det er ikke kjent at det tidligere har vært utført registreringer av biologisk mangfold i området, slik at kunnskapen om området mht naturverdier er mangelfull. Det er ingen naturreservater som grenser tett opp mot tiltaksområdet. Fra DNs Naturbase er Gryta kjent for edelløvsskog med eik som inneholder planter som fra før har sin eneste kjente forekomst i Sogn og Fjordane. 58

59 Fra Naturbasen er det ikke kjente forekomster av rødlistede insekt- eller fuglearter i nærområdet til tiltaksområdet. Det hekker flere par av havørn nær Førdefjorden, men selv om ett av disse parene kan være på matsøk i nærområdet, antas den ikke å bli negativt påvirket av tiltaket. Metoder Koraller Bruk av ROV langs traceen for avgangsledning utenfor Engebø i dybdeintervallet m. Skråningen er meget bratt fra land og ned til ca. 340 m dyp. Fugl Registreringer av fugler ble foretatt under to turer i området, uten at det ble påvist noen sårbare eller truede fuglearter som det kunne være særlig grunn til å ta hensyn til i forbindelse med en utbygging. Av rødlistede fuglearter var det på forhånd antatt at det særlig kunne være flere spettearter som potensielt kunne forekomme i edelløvskog eller gammel skog i og nær Engebøfjellet. Både grå-spett, hvitryggspett og dvergspett hekker spredt i Sogn og Fjordane, mens treståspetten bare er funnet noen få plasser (iht Norsk Fugleatlas). Registreringer av fuglelivet på og rundt Engebø og Engebøfjellet ble gjennomført 21. mai og 8. juni Planter Det ble foretatt 2 dagers feltarbeid Her ble registreringene konsentrert til selve Engebøfjellet (særlig sørside og toppområde) der biomangfold-verdiene er konsentrert, mens Engebødalen og randområdene omkring Engebøfjellet kun ble stikkprøvemessig registrert. Av artsregistreringer ble prioritert karplanter og jordboende sopp, da disse gruppene har det største potensialet for sjeldne og rødlistede arter i dette området. Soppsesongen langs Førdefjorden i 2008 var relativt dårlig, og derfor ble registreringene utsatt til oktober, som ser ut til å ha vært den beste delen av sesongen. Imidlertid kan ikke soppregistreringene sies å være representative, og potensialet for rødlistede sopparter er i hovedsak vurdert ut i fra forekomst av spesielle naturtyper. Naturtypekartlegging er foretatt i henhold til metodikk beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok 13-99, 2. utgave 2007 (nettversjon). Registrerte lokaliteter er presentert med kartavgrensning og faktaark. Influensområdet Koraller Det potensielle influensområdet ville være de bratte skråningene utenfor Engebø. Fugl Engebø og Engebøfjellet. Planter Registreringene ble konsentrert til selve Engebøfjellet (særlig sørside og toppområde) der biomangfold-verdiene er konsentrert, mens Engebødalen og randområdene omkring Engebøfjellet kun ble stikkprøvemessig registrert. Dagens forhold Koraller Det ble ikke registrert rev-byggende koraller, hverken glasskorallen Lophelia pertusa eller steinkorallen Madrepora oculata under de tre ROV-transektene sommeren Forekomsten av dyr var heller spredt, og det var forholdsvis lite av sekkedyr og hydroider, noe som kan tyde på lite strøm. På hyller og på utstikkende organismer ble det også observert tydelig nedslamming av meget fint sediment noe som tyder på at strømforholdene under 100 m dyp er svake. Dermed er sannsynligheten 59

60 for at en skal finne revbyggende koraller ved Engebøfjellet liten. Det ble heller ikke funnet større forekomster av andre dyr som krever gode strømforhold. Fugl Det ble ikke registrert rødlistede fuglearter. Det ble heller ikke påvist noen sårbare eller truede fuglearter som det kunne være særlig grunn til å ta hensyn til i forbindelse med en utbygging. Den mest spennende observasjonen var av ei eller to nøttekråker. De kan trolig hekke i området, kanskje i granskogen nord for Engebøfjellet. Fra før er det kjent at nøttekråka hekker på Svanøy, noe lenger ut i Førdefjorden. Ellers er det bare observert arter som en kunne forvente å finne i området. I løvskogen langs kanten på sørvestsida av fjellet, langs veien opp til toppen, var det et rikt fugleliv med stor sangaktivitet av mange spurvefugler, men neppe mer enn på tilsvarende lokaliteter andre steder langs fjorden. Planter. Det ble funnet tre rødlistearter; alm, hvit skogfrue og (soppen) sølvslørsopp. Når det gjelder naturtyper så er følgende registreringer gjort: 1. Engebøfjellet SØ (Fureåsen). Naturtype: Rik edellauvskog (rike hasselkratt, or-almeskog). 2. Engebøfjellet S. Naturtype: Rik blandingskog i lavlandet (lågurtbjørkeskog med innslag av rike hasselkratt, or-almeskog), hagemark (rik bjørkeskog) 3. Engebøfjellet SV. Naturtype: Sørvendt berg og rasmark (lågurtbjørkeskog) Verdivurdering Koraller. Verdien må settes til null så lenge koraller ikke ble påvist. Fugl. Ingen rødlistede arter ble påvist ved disse registreringene. Planter. Det ble funnet tre rødlistearter; alm, hvit skogfrue og (soppen) sølvslørsopp. Sørberget av Engebøfjellet: Sammenfatningsvis får de østre delene av sørberget under Engebøfjellet verdisettingen stor verdi pga. lokalitet med verdikategori A for biologisk mangfold, mens de midtre og vestre delene får verdisetting middels verdi pga. lokaliteter med verdikategoriene B og C. De øverste partiene (som vil kunne bli direkte berørt av planlagt inngrep) er grundig undersøkt, og usikkerheten omkring verdisettingen i forhold til artssammensetning her er liten. Usikkerheten er derimot større i de mer utilgjengelige berghylle-områdene nedenfor. Smiedalen (Engebøfjellet NV): Smiedalen er en liten, vestvendt dal som deler den vestlige delen av Engebøfjellet i en søndre rygg (det egentlige Engebøfjellet i henhold til økonomisk kart) og en nordre rygg (Kyrkjehaugen). Mye av Smiedalen er tilplantet med gran, og disse partiene har liten verdi for biologisk mangfold. I den nedre delen er det imidlertid et parti med intakt bjørkeskog med nordvendte kystberg og noe rikere hasselkratt som til sammen har fått biomangfold-verdi C. Dette tilsvarer i konsekvensanalyse-sammenheng verdisettingen middels verdi for den nedre delen av Smiedalen, mens de midte og øvre delene får lav verdi. Topp-partiet av Engebøfjellet(-Fureåsen): Her er det åpne lyngheiområder; røsslyngdominert med spredt einer. Mye er fukthei med mye kystbjønnkjeks og rome. Noe kystmyrklegg og heistarr forekommer, sistnevnte særlig i sørvendte partier mot bjørkeskogen. Det er også en del myrarealer med fattig bjønnskjegg-torvull-rome-myr, men det er også flekker med intermediær myr (mellommyr) 60

61 med bl.a. kornstarr og myrfiol. Disse toppområdene er ikke vurdert å ha kvaliteter til naturtypelokalitet, og kvalifiserer derfor etter kriteriet naturtypeområder til verdisetting lav verdi. Engebødalen: Svært mye av Engebødalen er tilplantet med tette granfelter. Denne skogen, som representerer et fremmedelement i biomangfoldet i Førdefjord-området har lav naturverdi. Dels er skogen meget tett med et lavt biomangfold for de fleste artsgrupper, og dels har denne fortrengt de opprinnelige lauvskogstypene med tilhørende mangfold som før rådde grunnen i Engebødalen. Hele den nordvendte lia fra veien til Kyrkjehaugen-Engebøfjellet (samt også et parti av dalbunnen) er dominert av ung gråorskog i tilgroingsfasen, trolig mest på gamle beitemarker, muligens også på gamle hagemarker. Slike tilgroingsstadier er vanlige i regionen, og har ikke vesentlige kvaliteter for biomangfold. Engebødalen vurderes således å være av liten interesse i forhold til biomangfold, og kvalifiserer til liten verdi. Andre enkelt-områder: De andre enkelt-områdene i influensområdet, slik som åsryggen mellom Engebøen og Gryta, samt Rusta, er vurdert å ha små verdier i forhold til biomangfold, og kvalifiserer ikke til naturtype-lokaliteter. Disse enkelt-områdene gis derfor også verdisettingen lav verdi. Det er tidligere utfigurert en naturtype-lokalitet kalt Gryta rett øst for området (i SV-henget av Fardalsfjellet). Her er betydelig gran-planting, men et relativt lite restområde med edellauvskog og sjeldne arter er gitt A-verdi (se Naturbasen på Direktoratet for naturforvaltning sine hjemmesider). Dette vurderes å være helt utenfor influensområdet for foreliggende bergverksplaner og er derfor ikke nærmere oppsøkt og vurdert. Verdivurdering på landskapsnivå. Naturtype-metodikken i henhold til DN håndbok (2. utg. 2007) gir et godt grunnlag for verdivurdering av enkeltområder, men et mer usikkert grunnlag for vurdering på landskapsnivå, dvs. for større områder og systemer. Det viktigste og mest berørte landskapselementet i denne konsekvensutredningen er Engebøfjellet (Engebøfjellet-Fureåsen). Her gir naturtype-kartleggingen en klar dokumentasjon av betydelige biomangfold-verdier i sørskråningene. Når det gjelder fjellryggen/åsryggen som helhet, så er denne i dag intakt nesten uten tunge tekniske inngrep (bortsett fra en vei). Åsryggen representere videre et helhetlig, intakt økosystem med en betydelig spennvidde av vegetasjonstyper, fra rike til fattige, tørre til fuktige, varmekjære til fjell-nære, og med ulik grad av kulturpåvirkning. Selv om den betydelig granplantingen i Smiedalen trekker ned, vurderes Engabøfjellet som helhet å kvalifisere til middels verdi (områder med lokal- eller regional landskapsøkologisk betydning). Kart som viser registeret naturtyper er gjengitt nedenfor. 61

62 Kart som viser naturtyper i vestlige deler av området. 62

63 Kart som viser naturtyper i østlige deler av området. 63

64 Konsekvensvurdering (omfang) Koraller Ingen konsekvenser så lenge koraller ikke ble påvist. Fugleliv Ingen konsekvenser for rødlistarter så lenge rødlistede fuglearter ikke er påvist. Planter Sørberget av Engebøfjellet; østre del (lok.1(se kart), Engebøfjellet SØ): Påvirkningen vurderes å ha middels negativt omfang, i hvert fall i den vestre delen av lokalitet 1. Hvis en kan sannsynliggjøre at inngrepet ikke vil endre dreneringsforholdene, vil påvirkningen bare ha lite, negativt omfang. Sørberget av Engebøfjellet; midtre del (lok. 2 Engebøfjellet S): Et springende punkt er hvor langt ut på kanten av Engebøfjellet ved enden (snuplassen) av dagens vei dagbruddet vil strekke seg. Biomangfoldverdiene knyttet til velutviklet, rik bjørkeskog strekker seg opp til ca m oh. her, mens forslaget til reguleringsplan viser at kanten på dagbruddet mot sør vil gå til ca. 250 m oh om 50 år. Dette innebærer i så fall at ca. halvparten av den lundpregete bjørkeskogen som forekommer øverst her, vil kunne forsvinne. For denne delen av lokaliteten vil inngrepet ha et stort, negativt omfang, men for den store lokaliteten som helhet, vil inngrepet vurderes som av middels negativt omfang. For denne lokaliteten, vil det imidlertid være en betydelig fare for at en uthuling av fjellet kan føre til redusert grunnvanns/sigevannspåvirkning, og derigjennom en utarming av lokaliteten. Det er således en viss fare for at inngrepet på lang sikt har stort, negativt omfang for lokaliteten som helhet. Sørberget av Engebøfjellet; vestre del (lok.3 Engebøfjellet SV): Denne delen av sørberget vil ikke bli direkte påvirket, og inngrepet vurderes her å være av lite, negativt omfang. Smiedalen (lok. 4; nordvestsiden av Engebøfjellet): Smiedalen blir etter foreliggende planer ikke direkte berørt av dagbrudd og adkomstveier, og inngrepet vurderes her å være av lite, negativt omfang. Topp-partiet av Engebøfjellet(-Fureåsen): Her er inngrepet av stort, negativt omfang, da dagbruddet vil ta med seg det meste av det lyngheidominerte toppområdet. Engebødalen: Her er inngrepet av stort, negativt omfang, da deponi av vrakstein vil fylle opp det meste av Engebødalen. Andre enkelt-områder: De andre enkelt-områdene i tiltaksområdet, slik som åsryggen mellom Engebøen og Gryta, samt Rusta, vil ikke bli berørt, og inngrepet har her lite, negativt omfang. Omfang av inngrep fordelt på delområder (planter) Område Omfang Engebøfjellet SØ Lite-middels negativt Engebøfjellet S Middels-stort negativt (direkte inngrep) Engebøfjellet SV Lite negativt Smiedalen (nedre) Lite negativt Engebøfjellet, toppområde Stort negativt Engebødalen Stort negativt Andre enkelt-områder Lite negativt Samlet omfang for tiltaket vurderes til middels-stort negativt for Engebøfjellet som helhet og Engebødalen som stort negativt (lokalisering av gråbergsdeponi). De øvrige naturområdene vil i liten grad bli direkte berørt av inngrep. 64

65 Samlet konsekvensvurdering Koraller. Ingen konsekvens. Fugl. Ingen konsekvens. Planter. Det er påvist kun tre rødlistearter i undersøkelsesområdet. Som vist i tabellen nedenfor vil konsekvensene av tiltaket i forhold til verdifulle naturtype-lokaliteter vil være størst i lokalitet Engebøfjellet Syd, som øverst blir direkte berørt av dagbrudd (se tabell nedenfor). Dernest kan det være betydelig indirekte konsekvenser også i øvrige, rike deler av sørberget som på lang sikt kan bli utarmet pga. endret drenering og redusert tilførsel av elektrolyttrikt sigevann (lok Engebøfjellet SØ, se tabellen nedenfor). Samlet konsekvens for tiltaket med hensyn til deler av Engebøfjellet vurderes til middels-stor negativ. Oppsummering av verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering for biologisk mangfold/naturtyper. Verdi Omfang Konsekvens Engebøfjellet SØ Stor verdi Lite-middels negativt Middels(-stor) negativ Engebøfjellet S Middels(-stor) verdi Middels-stort negativt (direkte Middels-stor negativ inngrep) Engebøfjellet SV Middels verdi Lite negativt Liten negativ Smiedalen (nedre) Middels verdi Lite negativt Liten negativ Engebøfjellet, Liten(-middels) verdi Stort negativt Liten-middels negativ toppområde Engebødalen Liten verdi Stort negativt Liten negativ Andre enkelt-områder Liten verdi Lite negativt Liten-ingen negativ Delrapporter: 1. Undersøkelse for å avdekke eventuelle forekomster av korallrev ved Engebøfjellet, Naustdal kommune. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Are Pedersen. 2. Kartlegging av rødlistede fuglearter i forbindelse med rutilutvining i Engebøfjellet i naustdal kommune. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfatter: Arne Follestad. 3. Kartlegging av rødlistede arter og naturtyper i forbindelse med rutilutvinning. Delutredning botanikk/sopp. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfattere: Tor Erik Brandrud og Anders Often Landskap Innledning Rapporten om landskapstema er avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. Byens/stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskapsbilde/bybilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. 65

66 De visuelle forhold knyttet til naturlandskap og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø (Statens vegvesen 2006, s. 146 og 147). I henhold til planprogrammet, fastsatt av kommunene, skal følgende utredes: Registrere landskapskvaliteter og Vurdere i hvilken grad tiltaket vil påvirke kulturmiljø og landskap (over og under vann) Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand gir føringer og rammebetingelser for ivaretakelse av ulike landskapsverdier. Landskapsverdiene er knyttet til mangfold og variasjon i natur- og kulturmiljø, samt friluftsliv. Andre offentlige dokumenter og lovverk er St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder og St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk, Nasjonal transportplan, NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold og Plan- og bygningsloven. Strategi for arbeid med landskap, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, 2005, inneholder strategiske mål for arbeid med landskap: Styrke landskapsarbeidet i kommunene Utvikle god landskapsforvaltning i samarbeid med viktige arealbrukende samfunnssektorer Øke befolkningens bevissthet og engasjement i forhold til landskapet Styrke den faglige basis og landskapsperspektivet i miljøforvaltningen UNESCOs Verdensarvkonvensjon, 1972 og Den Europeiske landskapskonvensjonen fra 2000 hvor målet er å sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Metoder Befaring av tiltaksområdet og tilliggende områder ble foretatt 27. og 28. mai I forbindelse med befaringen deltok NIKU i et møte med representanter fra Naustdal kommune og kulturminnevernavdelingen i Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Kriterier for verdi. Innholdet i landskapsbildet dannes av de ulike landskapselementene som spiller sammen og danner horisontale/vertikale skiller, landskapsrom, retningsdannelser, linjer, landemerker, knutepunkter, skala/størrelse osv. Disse visuelle kvalitetene danner det aktuelle områdets karakteristiske trekk og uttrykk (Statens vegvesen, 2006, s. 147). Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (se eksempel under). 66

67 Kriteriene for vurdering av et landskapsområdes verdi er basert på Statens vegvesen (2006), og er gjengitt i tabellen nedenfor. Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi. (Statens vegvesen, 2006) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Områder i by og tettbygde strøk Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Foruten kriteriene ovenfor benyttes en karakterisering av landskapets kvaliteter for å kunne vurdere verdi. Denne karakteriseringen er basert på begrepene mangfold, helhet og inntrykksstyrke. Mangfold: Er et landskap satt sammen av mange ulike elementer med stort mangfold i form, farge og tekstur, øker dette opplevelsespotensialet til landskapet sammenliknet med andre landskap med et lavere mangfold. Helhet: Landskap der de ulike elementene står i et balansert forhold til hverandre (harmoni), og hvor strukturene ikke er brutt av inngrep eller manglende kontinuitet, øker landskapets opplevelsesverdi. Inntrykksstyrke: Store kontraster i markante komposisjoner skaper dramatikk og spenning. Sterke inntrykk gir større og mer varige opplevelser enn svakere inntrykk (Rådgivende biologer AS. 2007, s. 11). Kriterier for omfang. Del 2 består av å beskrive og vurdere type og konsekvensens omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). 67

68 Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i tabellen nedenfor. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Tiltakets omfang vurderes ut fra tiltakets lokalisering og linjeføring (veg), tiltakets dimensjon/skala og tiltakets utforming. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (Statens vegvesen, 2006) Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/sk ala Tiltakets utforming Stort positivt omfang Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgivels -enes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsene kvaliteter/særpreg Middels positivt omfang Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Middels negativt omfang Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Stort negativt omfang Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Foruten kriteriene ovenfor benyttes også følgende faktorer for å vurdere omfanget av tiltaket: Synlighet: Synligheten av et inngrep er avhengig av egenskaper ved det landskapsrommet inngrepet befinner seg i. Terreng og vegetasjon vil kunne skjerme. I et komplekst landskapsrom vil inngrepet tiltrekke seg liten oppmerksomhet. Synligheten er også avhengig av hvilket ståsted en har når en betrakter landskapet. Størrelsen på landskapsrommet avgjør også synlighet. I et åpent og vidt landskapsrom vil et inngrep bli eksponert over store områder. I et lite og lukket landskapsrom, vil synligheten være begrenset. Sårbarhet: Hvor sårbart et landskap er for inngrep avhenger av visuelle forhold ved landskapet. Landskapselementer som er essensielle komponenter i landskapsbilder, slik som silhuetter, dalsider, linjedrag og knutepunkter er ofte sårbare for inngrep. Kompleksiteten i et landskapsrom har også betydning for sårbarheten. I et landskapsrom med en mengde andre tydelige objekter som konkurrerer om oppmerksomheten i landskapsbildet, skal det mye til for at et nytt inngrep vil dominere. Variasjon er også en egenskap som virker inn på landskapets sårbarhet. Områder med variasjon i vegetasjon og terreng har ofte stor evne til å absorbere inngrep. Ståsted: Fra ståsteder høyt i landskapet; slik som åser og lisider vil en kunne få vide utsyn. Fra et ståsted lavt i terrenget i dalbunn eller søkk, vil små elementer som hus, vegetasjon og små terrengformasjoner stenge for utsyn. I denne rapportens analyser, og ved valg av standpunkt for fotoillustrasjoner, er det tatt utgangspunkt i betraktningspunkter hvor folk ferdes ofte og hvor 68

69 opplevelsen av landskapet er viktig. Det gjelder i første rekke veier, bebyggelse/knutepunkter, utsiktspunkter og områder med verdi for friluftsliv (Asplan Viak. 2002, s. 8). Kriterier for konsekvens. Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, dvs. dagbrudd, deponi, anleggsveger, gjennomfartsveger, prosessområde, pukkverk, kaianlegg osv. Influensområdet består av tilliggende områder som vil bli visuelt berørt av tiltaket. I denne rapporten omfatter det definerte landskapsrommet rundt Engebø (fra øvre Redalen i øst til Russeneset, Kvammen og Leknes i sør til Vevring i vest og til stølsområdet ved Engjabøstølen i nord) både tiltaksområdet og influensområdet. I tillegg vil tiltaket være synlig fra enkelte områder utenfor det definerte landskapsrommet (for eksempel fra Blægja), men omfanget vil da være begrenset på grunn av stor avstand. Dagens forhold Alternativ 0 er planlagt/forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke blir iverksatt. Området er i dag dominert av skog, med enkelte myr- og barfjellsområder innimellom, og landbruksdrift nær sjøen. Det ligger òg et steinbrudd etter aktivitet på 1990-tallet i området Rusta nedenfor Lisjestølen, med tilhørende anleggsveg/landbruksveg, og et kaianlegg ved sjøen på Engebø. Beite er den dominerende bruken både av innmark og utmark, og dette blir trolig videreført hvis tiltaket ikke blir iverksatt. Reduksjon av landbruksdriften og overgang til økt turisme er en annen sannsynlig del av 0- alternativet. Det vil i så fall trolig medføre noe bygging av nye hytter og naust i området, med tilhørende infrastruktur. Videreføring av beiting vil være positivt for å holde kulturlandskapet åpent. Verdivurdering I denne temarapporten er landskapet rundt tiltaksområdet ved Engebø beskrevet som ett landskapsrom. I landskapsutredninger deles det som regel inn i enhetlige delområder som så verdivurderes separat. Landskapsrommet ved Engebø består av flere mindre områder som i seg selv ikke utgjør enhetlige delområder eller klart avgrensede landskapstyper. I dette tilfellet virker det derfor lite hensiktsmessig med en slik oppdeling også fordi landskapet som berøres ligger innenfor et begrenset geografisk område. Landskapets skala og formasjon gjør det naturlig å omtale dette som ett enhetlig område. På bakgrunn av dette vil hele landskapsrommet beskrives som en helhet og gis en samlet verdi. Tilhørende temakart viser avgrensningen av landskapsrommet ved Engebø. Avgrensningen må ikke forstås som en fast grense, men som en illustrasjon på det området som blir mest berørt av tiltaket, både direkte og visuelt. Landskapsrommet er definert delvis av stedets topografi, dvs. fjellene som danner silhuetten, og delvis av avstand til tiltaket. Landskapsrommet omfatter både tiltaksområdet og influensområdet. 69

70 Landskapsrommet ved Engebø består av følgende mindre områder: Engebø og Engebøfjellet, Engjabøstølen, Gryta, Førdefjorden, Redal, Russenes, Kvammen, Leknes, Liset/Hegreneset og Vevring. Fjellområdet Blægja er også tatt med da dette utgjør både et landemerke og turområde for innbyggerne ved Engebø. Området rundt Engebø er preget av spredte gårder og boliger. Bygdene omkranser fjorden som bøyer av her mot sørøst. Utsikt fra Engebøfjellet vestover mot Vevring Førdefjorden er viktig for friluftsliv, fiske og ferdsel. Landskapet består av skogkledde lisider som enkelte steder strekker seg opp mot høyfjellet. I Engebø-området er jordbruket generelt i tilbakegang, selv om det fortsatt er drift flere steder. I bakkant av Engebøfjellet ligger Austrelia som er et fint kulturlandskap og et stølsområde med Indre Vevringstølen, Engjabøstølen og Grytasølen. Fra Engebøfjellet er det god utsikt over hele området, både ut mot havet i vest, innover Redalen i øst og mot fjellområdene i sør. Engebø består av mindre gårdsanlegg og bolighus samt kaianlegg fra tidligere gruvedrift. Gryta har områder med dyrket mark og dyr på beite ned mot sjøen. Grytaelva renner ut rett øst for Gryta. Kulturlandskap ved Gryta 70

71 Fra innkjøringen til Redal østfra via rv. 611, det et flott utsiktspunkt mot Engebøfjellet og Førdefjorden vestover. Ved Redal og ved øvre Redalen ligger flere gårder, bolighus og naust. Også her er landskapet preget av jordbruks- og beiteområder. Russenes er et friluftsområde av regional verdi som er sikret med hjemmel i naturvernloven. Dette er et populært turmål med stier, rasteplasser, fiskeplasser og kulturminner. Slake, fine svaberg gjør dette området til et attraktivt sted for alle grupper. Kvammen og Leknes er gårds- og boligområder med jordbruksarealer og kirke. På Hegreneset ligger spredte gårder og flere gravrøyser. I Vevring ligger sentrum med blant annet skole, butikk, kirke og båthavn. Her holdes årlig den kjente Vevringutstillingen. Landskap fra Vevring Verdivurderingen baseres på tabell for Kriterier forvurderinger av landskapsbildets verdi. I tillegg er begrepene mangfold, helhet og inntrykksstyrke benyttet for å kunne vurdere landskapets kvaliteter og verdi. Området rundt Engebø anses å være relativt mangfoldig og består av ulike elementer som høye fjell, forskjellige terrengformer, grønne lier, fjord og vann, kulturlandskap, bebygde områder og natur. Området er relativt uberørt og oppfattes som helhetlig, dvs. at strukturer ikke er brutt av inngrep eller manglende kontinuitet. Landskapet har også en viss grad av inntrykksstyrke, i dette tilfellet stor kontrast mellom høye, snødekte fjell (Blægja) og fjorden. På bakgrunn av dette vurderes landskapsrommet som er definert i denne rapporten til samlet å ha middels verdi. Omfang Vurderingen av omfanget av inngrepet på Engebø er delvis basert på stillbilder fra 3D-modellen Novapoint Virtual Map. Modellen av tiltaket er laget av Asplan Viak og NIKU har fått tillatelse til å benytte stillbildene som illustrasjoner i våre rapporter. Bildene viser omfanget av tiltaket sett fra forskjellige ståsteder rundt Engebø. Ståstedene er steder hvor folk ferdes og hvor landskapet betraktes fra. Omfanget av tiltaket vil variere avhengig av valgt ståsted og ut i fra synligheten av tiltaket. Anlegget på Engebø vil være godt synlig fra flere steder, og dette kommer godt frem gjennom visualiseringene. Fra enkelte områder i landskapsrommet ved Engebø vil tiltaket ikke være synlig pga. at terrengform, bebyggelse eller vegetasjon skjuler tiltaket. Omfangsvurderingen er basert på hvilke nye inngrep som blir tilført landskapet med byggingen av rutilanlegget, men også på hva som blir borte eller fjernet. Dette gjelder spesielt toppen av Engebøfjellet som blir sprengt vekk slik at denne landskapsformasjonen endrer form. Utsikten fra flere av ståstedene rundt Engebø og silhuetten til Engebøfjellet vil dermed bli forandret. Silhuetter i et landskap er sårbare for inngrep, og vil i dette tilfellet gi stort negativt omfang. Dette illustreres ved hjelp av visualiseringer fra dagens situasjon og planlagt situasjon. Landskapet ved Engebø er sårbart for inngrep da det er få andre elementer som konkurrerer om oppmerksomheten. Et anlegg på Engebø vil dermed bli dominerende i landskapet. I vurderingen skilles det mellom direkte og indirekte (visuell) berøring. 71

72 Omfang av inngrep Område Engebø og Engebøfjellet Engjabøstølen Gryta Førdefjorden Redal Blægja Russenes Kvammen Leknes Hegreneset/Liset Vevring Omfang Stort negativt (direkte inngrep) Lite-middels negativt Middels-stort negativt Middels - stort negativt Middels-stort negativt Lite-middels negativt Stort negativt Middels-stort negativt Middels-stort negativt Lite-middels negativt Middels-stort negativt Samlet omfang for tiltaket vurderes til middels-stort negativt. Kartet viser ulike landskapsrom og tiltaksgrenser. 72

73 Samlet vurdering Området rundt Engebø er definert som ett landskapsrom som består av flere mindre områder. Landskapsrommet omfatter tiltaksområdet og influensområdet, og er samlet gitt verdien middels. Omfanget er vurdert for de mindre områdene i landskapsrommet og er basert på Asplan Viaks visualiseringer fra 3D-modell. Samlet omfang vurderes til middels-stort negativt. Området rundt Engebø fremstår som relativt urørt og derfor vil tiltakets form, skala og utseende medføre store endringer for landskapet. Samlet konsekvens for tiltaket vurderes til middels-stor negativ. Verdi, omfang og konsekvens er samlet i en tabell for best mulig lesbarhet. Verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering Verdi Omfang Konsekvens Engebø og Stort negativt (direkte inngrep) Middels-stor negativ Engebøfjellet Engjabøstølen Lite-middels negativt Liten-middels negativ Gryta Middels-stort negativt Middels-stor negativ Førdefjorden De mindre delområdene utgjør Middels - stort negativt Middels-stor negativ Redal landskapsrommet ved Engebø. Middels-stort negativt Middels-stor negativ Blægja Samlet verdi for området Lite-middels negativt Liten-middels negativ Russenes vurderes til middels. Stort negativt Middels-stor negativ Kvammen Middels-stort negativt Middels-stor negativ Leknes Middels-stort negativt Middels-stor negativ Liset/Hegreneset Lite-middels negativt Liten-middels negativ Vevring Middels-stort negativt Middels-stor negativ Samlet vurdering Middels-stort negativt Middels-stor negativ Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak vil kunne redusere eventuelle konflikter: Eksisterende vegetasjon i randsoner rundt anleggsflatene bør bevares slik at anlegget skjermes noe. Med tanke på å etablere en rask skjermvirkning bør det vurderes å starte en første utfyllingsfront i nedre del av gråbergsdeponiet, der denne jordkles og revegeteres i tidlig driftsfase. Derved skjermes de bakenforliggende delene av deponiet bedre, selv om utfyllingen for øvrig skjer fra øvre del av området og nedover. Atkomstveger og gjennomfartsveger bør detaljutformes slik at de har god forankring i terreng og landskap. Detaljprosjektering av veg bør vurderes i samråd med landskapsarkitekt for optimal utforming og tilpasning. Bygningsmassen bør gjennom fargesetting og materialbruk ha en bevisst formgiving som tar hensyn til det omkringliggende landskapets karakter. Bygningsmaterialer bør velges med sikte på at bygningene skal gjøre et mest mulig diskret inntrykk sett fra omgivelsene rundt Engebø. Inngjerding og avskjerming bør også være diskret. Det samme gjelder for kaianlegg. Belysning av kai og industrianlegg bør, så langt det er mulig, begrenses nattestid. Dersom området skal tilbakeføres til dagens situasjon må unødige terrengskader unngås. Yttergrenser for industri- og anleggsområder bør merkes slik at det ikke skjer bruk/ferdsel med maskiner og kjøretøy utenfor disse grensene. Overskridelser av grensene må ha sanksjonsregler (bøtelegging), og eventuelle skader må utbedres umiddelbart. På alle avdekkede flater (dagbrudd, gråbergsdeponi, industrifelt og veglinjer) må avdekkingsmasser tas vare på og legges ut med tanke på løpende tildekking av avsluttede anleggsflater. Toppmassene skilles fra undergrunnsmassene, og lagres i ikke høyere lag enn 1-2 meters mektighet for å unngå sammenpressing og ødeleggelse av jordstrukturen. Det bør tas sikte på gjenetablering av stedegen vegetasjon som speiler en variert, naturlig vegetasjonsmosaikk. 73

74 Flater, skråninger og paller bør kles med jord. Tilsåing frarådes, men gjødsling kan vurderes. På spesielt utsatte eller lange skråningsflater bør erosjonsnett vurderes for å stabilisere overflatene. Når dagbruddsdriften avvikles, bør kanten på dagbruddet flåsprenges og dozes ned slik at man unngår varig skarpe og unaturlige kanter i silhuetten til Engebøfjellet. Skråningsutforming og behandling av toppdekket på skråningsflatene bør utformes med tanke på variasjon som i størst mulig grad harmonerer med den omkringliggende karrige vegetasjonskarakteren. Oppfølgende undersøkelser Dersom utforming og størrelse på anlegget endres vesentlig fra dagens planer, bør det gjøres nye vurderinger av omfanget for landskapet ved Engebø. Delrapport: Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Deltema landskap. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Forfattere: Martine Knudsen og Einar Berg Kulturminner og kulturmiljø Innledning Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner (Kulturminneloven). Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. Lov om kulturminner 4. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Så lenge menneskene har eksistert, har de satt materielle og immaterielle spor etter seg i omgivelsene. Disse sporene kan være gravhauger og gjenstander, bygninger og anlegg, miljøer og trekk i landskapet, samt tro og tradisjoner knyttet til landskapet. For å forstå både historien og miljøet bedre, er det viktig å se på sammenhengen mellom naturgrunnlaget og menneskenes bruk av det. Forvaltningen av kulturminner har i senere år gått i retning av å vekte kulturelle sammenhenger framfor enkeltobjekter, og begreper som kulturlandskap og kulturmiljø har fått en stadig større betydning. Dette er igjen et uttrykk for en økt forståelse for den kompleksitet enkeltobjektene representerer og er en del av. Kulturminner inngår nesten alltid i en større helhet med andre kulturminner og med landskapet som omgir dem. Alle landskap, fra tette bylandskap og jordbrukslandskap til tilsynelatende uberørte utmarks- eller fjellandskap, inneholder spor etter menneskene som har brukt dem gjennom tidene. For å forstå både historien og miljøet bedre er det viktig å se på sammenhengen mellom naturgrunnlaget og menneskenes bruk av det. Temaet kulturmiljø brukes i denne rapporten som en betegnelse på de kulturhistoriske kvaliteter som har satt sitt preg på de fysiske omgivelsene som vi omgås med i dag. Det er avtalt med Sjøfartsmuseet i Bergen om å gjennomføre marinarkeologiske undersøkelser, men på grunn av kapasitetsmessige årsaker har de bedt om en utsettelse (ref. brev, datert ). Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Sentrale føringer for forvaltningen av kulturminner i Norge er nedfelt i Stortingsmelding nr. 16 ( ) "Leve med kulturminner", og i Stortingsmelding nr. 26 ( ) "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand". Det fremgår av disse stortingsmeldingene at kulturminner og kulturmiljøer er viktige ressurser som kilde til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av 74

75 lokalsamfunn og for verdiskaping for næringslivet. Forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer bygger på bærekraftprinsippet. I fylkesplan for Sogn og Fjordane for perioden : Vegen vidare for Sogn og Fjordane (2004) behandles ikke kulturminnevernet i detalj, men det blir indirekte omtalt i flere forbindelser. De to hovedmålsettingene i planen er verdiskaping, og gode bo- og levekår. Det pekes på behovet for en balansert utvikling mellom utvikling og vern av natur og kultur, med økt satsing på lokalt eierskap og ny næringsaktivitet tilknyttet verneområder. Kultur framheves som viktig i lokal og regional identitetsskaping. I forhold til satsingsområde verdiskapning pekes det på muligheten til utvikling av småskala næringer bygget på lokale natur- og kulturressurser, og på utvikling av tjenesteyting i spennet mellom kultur og næringsliv. For satsingområde bo og leve pekes det på kulturarven som grunnlag for tilhørighet og identitet. I Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane (2002) er vedlikehold og fornying av kulturlandskapet et av fem konkrete delmål. De to hovedstrategiene er matproduksjon i kulturlandskapet, og utvikling av kulturlandskapet som ressurs. Som tiltak foreslås det å etablere et nasjonalt senter for kulturlandskap i fylket, å dokumentere kulturlandskapets verdi i reiselivssammenheng, og øke kunnskapen om forvaltning og skjøtsel av kulturlandskapet. Kommuneplan for Naustdal er under revisjon. Det er ikke utarbeidet kommunedelplan for kulturminner. På lokalt nivå er det ikke spesifisert målsettinger for kulturminner. Felles verneplan og fylkesdelplan for fjellområda Naustdal Gjengedal (2000) omhandler villmarksområder lenger øst i kommunen, og har ikke betydning for områdene som behandles i denne konsekvensutredningen. Metoder Utredningen er gjort etter gjeldende metoder for fagtemaet kulturminner og kulturmiljøer som tilfredsstiller kravene etter Plan- og bygningsloven med gjeldende forskrifter. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) og Riksantikvarens Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Innenfor planområdet og tiltakets influenssone er områder med ens verdi, såkalte kulturmiljøer, kartlagt og deretter karakterisert mht inngrepets omfang og konsekvens. Oversikten over kjente kulturminner og kulturmiljøer innenfor undersøkelsesområdet er etablert ved hjelp av skriftlige kilder, informantopplysninger, NIKUs befaringer og registreringer. Kulturmiljøene, og deres grenser, er dels opprettet ved hjelp av visuelle betraktninger i felt og dels ut fra kart. Avgrensningen av kulturmiljøene må derfor ikke oppfattes som endelige, men er kun angitt ved å grovt risse opp et område rundt dem. Forvaltningen av kulturminner har i senere år gått i retning av å vekte kulturelle sammenhenger framfor enkeltobjekter, og begreper som kulturlandskap og kulturmiljø har fått en stadig større betydning. Dette er igjen et uttrykk for en større forståelse for den kompleksitet enkeltobjektene representerer og er en del av (Riksantikvaren 2003). Kriterier for avgrensing av et kulturmiljø vil variere alt etter hva som kjennetegner miljøet. Eksempler på hva som kan danne utgangspunkt for avgrensning, kan være der området tydelig viser: stor tidsdybde; kulturhistorisk kontinuitet i bosetting og/eller annen virksomhet en bestemt tidsepoke som har gitt området et særlig preg landskapstyper som har gitt grunnlag for en spesiell utvikling at topografien avspeiler naturlige grenser i landskapet 75

76 ulike typer grenser som forteller om ressurstilgang, økonomiske forhold, administrative forhold (økonomiske sammenhenger) i området driftssystem og eiendomsforhold som omgir og viser bakgrunn for bosetting, økonomiske og andre forhold (funksjonelle sammenhenger) Avgrensing kan også gjøres med utgangspunkt i spor fra den eldste historien, i form av kjente automatisk fredete kulturminner og et stort potensial for funn. Dette kan enten være hovedinnhold i kulturmiljøet eller delinnhold sammen med spor fra nyere tid. I kulturhistoriske undersøkelser er både opplevelse/visualitet, tidsdybde og funksjon viktige aspekter for hvordan kulturminner inngår som en del av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøene vil variere. Mindre kulturmiljøer kan være små felt med fornminner, mens større kulturmiljøer kan være hele landskapsrom eller områder som bruksmessig henger sammen. Avgrensningen av kulturmiljøene må ikke tolkes som absolutt, men regnes som en mer diffus grense. I utredningen vil en undersøkelse av visuelle sammenhenger i kulturlandskapet ligge til grunn for både å kunne definere kulturmiljøer og influensområdet. NIKU vil i dette arbeidet også legge vekt på det aktuelle tiltakets karakter, jf Riksantikvarens veileder (Riksantikvaren 2003): Kva typar inngrep som vert planlagt vil ha innverknad på avgrensinga. Til dømes vil ny trasé for veg eller jernbane gjennom eit ope landskap gripe inn i dei store landskapstrekka og dermed endre oppfatninga av landskapet og kunne bryte kulturhistoriske samanhengar. Her er det viktig å vise samanhengar mellom fleire kulturmiljø og korleis desse ligg i høve til det planlagde samferdselsanlegget. I denne utredningen har funnforekomster, landskapsrom og felles bruks/eierforhold vært førende for avgrensingen av kulturmiljø. I områdene hvor det er planlagt direkte inngrep er avgrensingen av miljøene mer detaljert, mens avgresningene er mer generelle og overordnet i områdene som hovedsakelig blir indirekte berørt. Influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder hvor det vil bli direkte inngrep, som dagbrudd, deponi, anleggsveger, prosessområde, kaianlegg, bygninger osv.. Behovet for utbedringer og utvidinger av veier utenfor planområdet er ikke definert av tiltakshaver, og er ikke vurdert i denne utredningen. Influensområdet i konsekvensutredningen er definert som det området hvor tiltaket vil bli sterkt eksponert i landskapet, være særlig framtredende og på denne måten påvirke kulturminner og kulturhistoriske verdier. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger og trekk i vegetasjon og landskap. Ved defineringen av influens er det lagt vekt på visuelle innvirkninger på kulturminner/-miljø, men også innvirkning i form av støv og støy er del av vurderingen. Avgrensingen av influensområdet er foretatt på bakgrunn av beskrivelser av tiltaket, kartstudier og befaringer i området. For gruvedriften på Engebø er det primære influensområdet definert som landskapsrommet fra Vevring i vest til Redalen i øst, og fra Kvammen i sør til Gryta- og Engebøstølene i nord. Tiltaket vil være synlig fra enkelte steder utenfor dette også, for eksempel fjelltoppen Blægja, Svanøya og utover sørsida av fjorden. Virkningen vil da være begrenset på grunn av stor avstand. Dagens forhold Alternativ 0 er planlagt/ forventet utvikling i planområdet dersom tiltaket ikke blir iverksatt. Området er i dag dominert av skog, med enkelte myr- og barfjellsområder innimellom, og landbruksdrift nær sjøen. Beite er den dominerende bruken både av innmark og utmark, og det blir trolig videreført hvis 76

77 tiltaket ikke blir iverksatt. Reduksjon av landbruksdriften og overgang til økt turisme er en annen sannsynlig del av 0-alternativet. Det vil i så fall trolig medføre noe bygging av nye hytter og naust i området, med tilhørende infrastruktur. Forfallet av gamle naust og sjøboder vil i stor grad fortsette, med mindre de blir tilpasset turisme eller fritidsfunksjoner. Videreføring av beiting vil være positivt for kulturminnene. Eventuell pløying som går dypere ned i bakken enn tidligere, og oppføring av nye bygninger, vil kunne skade kulturminner og ha negativ virkning. Verdivurdering Verdisetting av kulturmiljø er basert på kriterier i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), jf tabell 1, samt Riksantikvarens veileder (Riksantikvaren 2003). For hver av registreringskategoriene er det angitt kriterier for liten, middels og stor verdi. Verdien blir angitt på en glidende skala, og markeres ved hjelp av linjal: Liten Middels Stor I tillegg til verdikriteriene i tabell 1 gir vurderinger av stilart, tidspreg, autentisitet, alder og tilstand et supplerende og utdypende grunnlag for plassering av pilen innenfor verdikategorien. Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder. I konsekvensanalysen er det anvendt en skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale kulturminner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Ved verdivurdering av kulturmiljøer ligger følgende matrise som basis: 77

78 Verdikriterier for kulturmiljø (Statens vegvesen 2006) Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Kulturmiljøer i bebygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen. Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert. Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning. Miljøet er vanlig forekommende. Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. Steder det knytter seg tro/tradisjon til Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning. Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning. Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert. Bygninger uten spesielle kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med endret topografi. Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Bygninger/objekter med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken. Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. Sjeldent/gammelt kulturlandskap. Kriterier for omfang Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen H 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i tabellen under. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. I vurderingene kan det være aktuelt å vurdere forhold tilknyttet begrepene kontrast vs tilpasning/underordning. Det kan også være nyttig å vurdere om tiltaket et reversibelt eller 78

79 irreversibelt. Viktige vurderingsmomenter kan være knyttet til graden av autentisitet/opprinnelighet i omgivelsene og graden av andre tekniske inngrep. Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Kriterier for konsekvens Verdivurderingen og omfangsvurderingen vil danne grunnlag for en vurdering av konsekvensene av tiltaket som beskrives både verbalt og med angivelse på en skala fra pluss (++++) til minus ( ). Konsekvensgrad bestemmes ut fra matrise i Håndbok-140 (Statens vegvesen 2006). Betydningen av inngrepet fastsettes på grunnlag av en fagbasert vurdering av verdier i det berørte området og tiltakets omfang (effekt). Det skilles mellom direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer. Innenfor planområdet kan tiltaket medføre både direkte og indirekte konsekvenser på kulturminner og kulturmiljøer. I influensområdet, utenfor selve inngrepene, vil tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i hovedsak være av indirekte karakter. Direkte konsekvenser kan være skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner ved direkte arealinngrep. Direkte arealinngrep kan også medføre oppstykking av et avgrenset kulturmiljø, f.eks ved å legge en ny vei gjennom et gårdstun, og derved skille driftsbygninger fra boliger eller omkringliggende kulturlandskap. Men det kan også stykke opp sammenhenger mellom ulike kulturmiljøer og kulturhistoriske strukturer. Indirekte innvirkning kan skje ved at kulturminner og kulturmiljøer blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som eksisterte på den tiden da kulturminnet eller kulturmiljøet ble produsert. Det kan også være at opplevelse og stemning blir forstyrret av støy, bevegelse, visuelle barrierer og skyggevirkning. Eller at tiltaket fremstår som en visuell barriere som bryter historiske sammenhenger og reduserer lesbarhet av historiske strukturer. Indirekte innvirkning er i første rekke knyttet til visuelle virkninger. Det menneskeskapte miljøet har alltid hatt en nær sammenheng med 79

80 landskap og naturressurser. Eksempelvis har sjø og vassdrag vært lokaliseringsfaktorer, og landskapsrom kan understreke stedets egenart. Vi kan i dag komme til å viske ut de opprinnelige sammenhengene og sporene, og dermed svekke forståelsen for valget av nettopp det stedet for bosettingen eller aktiviteten. Kulturminnevernet er opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger. Kulturmiljøer som er avgrenset i utredningen. Oppsummering av konsekvens Vevring og Hegreneset utmerker seg noe i verdivurderingen, første og fremst gjennom mangfoldet av kjente kulturminner, og tidsdybde. Begge miljøene er vurdert til å ha mellom stor og middels verdi. Vevring har god beliggenhet og et forholdsmessig godt ressursgrunnlag. Bygda har hatt sentrumsfunksjoner i lange perioder, og det har derfor blitt bygd opp litt andre bygninger og kulturminner her, i forhold til de andre miljøene. Hegreneset har den største konsentrasjonen av gravrøyser i denne delen av fjorden, i kombinasjon med en del bevarte eldre bygg og vedlikeholdt kulturlandskap. Også Engebø skal ha ligget spesielt godt til rette for bosetning og jordbruk, og de eldste kulturminnefunnene i kommunen kommer herfra. De er utgravd og fjernet, og sammenhengen og opplevelsen av miljøet er svekket gjennom oppbyggingen av kai og vei opp på fjellet på tallet. De øvrige miljøene er representative og til dels autentiske og bevarte, men med en del endringer og nyere element. Ut fra de det som er kjent har de likevel noe mindre tidsdybde og sjeldenhet. Verdien er vurdert til middels, enkelte middels mot liten. Det er ikke kjent noen funn av kulturminner under vann, men det er potensial for funn, spesielt i strandsonen. Virkningen av tiltaket vil være størst for miljøene Engebø og Likkjestølen, de vil begge bli ødelagt, dette gir stort negativt omfang. Kulturminner i Gryta-miljøet, og eventuelle kulturminner under vann, 80

81 vil kunne bli ødelagt og skadet av tiltaket, det gir stort-middels omfang. For de øvrige miljøene er omfanget først og fremst indirekte, gjennom den innvirkning synet og lyden av tiltaket vil ha på kulturminnenes opplevelses- og pedagogiske verdi. For disse vil tiltaket ha middels eller middels mot lite omfang. Konsekvens gis gjennom summering av verdi og omfang. Konsekvensvurderinger, kulturminne og kulturmiljø. Område Verdi Omfang Konsekvens Vevring Stor-middels Middels negativt Middels stor negativ Engjabøen/Engebø Middels Stort negativt Stor negativ Gryta Middels Middels-stort negativt Middels-stor negativ Støler til Vevring og Årset Middels Middels-lite negativt Middels-liten negativ Lindabotn/Indre Vevringstølen Middels-liten Middels negativt Middels-liten negativ Likkjestølen Middels-liten Stort negativt Middels negativ Støler til Gryta og Engebø Liten-middels Middels negativt Liten-middels negativ Redalen Middels Middels-lite negativt Middels-liten negativ Støler til Redalen Liten-middels Middels-lite negativt Liten-middels negativ Leknes og Kvammen Middels Middels negativt Middels negativ Hegreneset Middels-stor Middels-lite negativt Middels negativ Kulturminner under vann Liten-middels Stort-middels negativt Middels negativ Den samlede konsekvensen vurderes ikke kun ut fra en summering av konsekvenser for delområdene, men gjøres ut fra en samlet helhetlig vurdering. Konsekvenser som følge av direkte påvirkning vektes tyngre enn indirekte virkning, det tas også hensyn til den kumulative effekten. I og med at en rekke kulturminner fra ulike perioder blir ødelagt på Engjabøen/Engebø (både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner) er det vurdert at samlet konsekvens for tiltaket gir stor/middels negativ konsekvens. Avbøtende tiltak. God skjerming i forhold til skader fra sprengning, støy og støv. God rydding og gjenplanting etter driftsfasen vil over tid gjøre landskapsinngrepene noe mindre tydelige og dominerende i forhold til opplevelsen av det totale kulturlandskapet langs fjorden. Oppfølgende undersøkelser. Det må gjøres søk etter eventuelle fredete kulturminner under vann, Bergen sjøfartsmuseum er ansvarlig myndighet for slike undersøkelser. Det har blitt registrert automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet. Dersom tiltaket skal bli gjennomført må det enten tilpasses slik at det ikke skader de fredete kulturminnene, eller det må søkes om dispensasjon fra fredningen. Det er Riksantikvaren som er ansvarlig myndighet for søknader om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom dispensasjon innvilges blir det vanligvis satt vilkår, blant annet krav om arkeologiske undersøkelser (utgravning) av registrerte kulturminner. Området er registrert med tanke på automatisk fredete kulturminner. Det må likevel tas forbehold om at det kan dukke opp ikke-registrerte kulturminner, spesielt kulturminner under bakken. Dersom det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke tidligere er kjent, skal arbeidet som berører kulturminnet inkl. en 5-meters sikringssone stanses. Funn skal straks meldes til fylkeskommunens kulturavdeling, jf. Kulturminneloven 8, andre ledd. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med disse bestemmelsene. Det tas også forbehold om evt. kulturminner under vann. 81

82 Delrapporter: 1. Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Vedlagt rapport fra arkeologiske undersøkelser på land. Deltema kulturminner og kulturmiljø. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Forfattere: Anneli Nesbakken, Katharina Lorvik, Petter Molaug og Inge Lindblom. 2. Arkeologisk registrering i forbindelse med KU for rutilutvinning i Engebøfjellet, Engebø, Naustdal kommune, Sogn og Fjordane. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Forfatter: Katharina Lorvik 6.2 Konsekvenser for naturressurser Temaer som er blitt vurdert som viktige å få utredet i henhold til planprogrammet er: Utrede konsekvenser av anleggelse av fjorddeponi på utøvelse av fiske og fangst i Førdefjorden (spesielt dypvannsfisk (skolest, brosme og lange) (6.2.1) Innhente informasjon (nasjonalt og internasjonalt) om konsekvenser på fiskeressursene og akvakulturanlegg som følge av deponering av gruveavgang på fjordbunnen (6.2.1) og økt turbiditet (partikkelinnhold) i vannsøylen (6.2.2) Utrede, kartlegge og systematisere kjent kunnskap om effekter av trykkbølger som følge av fjellsprengning som kan påføre oppdrettsfisk skader (6.1.8,6.2.3) Utrede konsekvenser for hjortejakt som følge av reduserte arealer (6.2.4) Dypvannsfisk Innledning Kunnskapen om bestander av dypvannsfisk i fjorder på Vestlandet er generelt sett mangelfull, selv om noen fjorder har blitt undersøkt så har ingen kartlegging blitt gjort i Førdefjorden. Havforskningsinstituttet har vært inne i fjorden på noen av sine fjordtokt, men det er kun bestander av brisling og sild som har blitt kartlagt. Fokuset på denne utredningen har vært kommersiell utnytting av fiskeressursene i henhold til planprogrammet og Fiskeridirektoratets innspill til utredningsprogram. Biologisk mangfold og rødlistearter er imidlertid også behandlet. Annen fisk og reker er omhandlet i NIVAs delrapport #21 og #22 (kap i dette dokumentet). Metoder For å kartlegge dypvannsfisk i området ble det gjennomført et prøvefiske med garn i perioden oktober Prøvefisket i det aktuelle dypbassenget ble delt i et indre og et ytre delområde. De stormaskete garnlenkene ble satt langs med dybdekotene i fjorden, mens de småmaskete ble satt på tvers av disse. All fisk ble artsbestemt, lengdemålt og veid under haling, og for de småmaskete garna ble plassering på garnlenka notert ved å angi hvilket garn den enkelte fisk ble tatt på. Dette ble gjort for å få en oversikt over dybdeutbredelsen til de enkelte artene. For enkelte arter ble det innsamlet øresteiner for aldersbestemmelse, samt vevsprøver fra lever og muskel for senere analyser av tungmetallnivåer (NIFES). Influensområde Influensområdet er i første rekke det området som vil bli dekket av gruveavgang i løpet av driftsperioden. 82

83 Dagens forhold En oversikt over resultatene fra prøvefisket er vist i figuren nedenfor. Havmus (Chimaera monstrosa) var den hyppigst forekommende arten under prøvefisket og 37 individer ble fanget totalt. Havmusa har liten økonomisk verdi og det blir ikke drevet noe kommersielt fiske på denne arten i norske farvann. Vanlig uer (Sebastes marinus) ble også tatt i begge delområdene, men de fleste individene ble fanget i det ytre området (12 av 16 individer totalt). Den syntes å ha en ganske begrenset dybdeutbredelse og ble helst tatt i garn som hadde fisket i skråningen på nordsiden av fjorden på dybder rundt meter. Det er lite som tyder på at Førdefjorden kan gi grunnlag for et drivverdig fiske etter denne arten. Arten er oppført på den norske rødlisten som sårbar og relativt strenge reguleringer er satt i verk for å bygge opp bestanden. Område for prøvefiske i Førdefjorden. Garnlenker med 132 mm (blå) og 360 mm (rød) maskevidde er fordelt på to delområder, og fangstsammensetning er vist for disse nederst. Fangstsammensetning for 360 mm garn er vist øverst. Lusuer (S. viviparus) er en mindre slektning av vanlig uer som ble tatt sammen med denne under prøvefisket i Førdefjorden. Arten har ingen økonomisk verdi. Skolest (Coryphenoides rupestris) ble helst tatt i det indre delområdet, kun et eksemplar av de totalt 11 individene ble tatt i det ytre. Bestanden består trolig av relativt gammel fisk, og fangstratene ville sannsynligvis avtatt relativt raskt. Skolesten vokser sakte og produksjonen i slike fjordbestander er så lav at det er vanskelig å se for seg et bærekraftig høstingsnivå som ville være kommersielt interessant. 83

84 Skolest er vist på bildet nedenfor. Skolest (Coryphenoides rupestris). Spisskate (Dipturus oxyrinchus) er en art som utelukkende ble tatt på stormaskete garn i det indre området. I rødlistesammenheng er status for mange av skatene at man mangler kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori (dette gjelder også spisskate), men at det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten er truet. Blålange (Molva dypterygia) var representert i begge delområdene, to individer ble fanget i hvert område. Det norske fisket etter blålange er kraftig redusert i løpet av de siste år, mest sannsynlig pga en tilsvarende trend i bestandstørrelsen. Den negative bestandsutviklingen har ført arten inn på rødlisten som sårbar. Verdivurdering En del av de artene som er påvist i forbindelse med registrering av dypvannsfisk er beskrevet som rødlistearter og sårbar og må derfor ansees som verdifull. Konsekvensvurdering (omfang) Det er lite yrkesfiske i Førdefjorden og dermed blir konsekvensen i forhold til næringen beskjeden. Det kan imidlertid være potensialer for økt fiske på dypvannsfisk, slik at konsekvensen av tiltaket i det området som massivt påvirkes av dypvannsdeponiet må betraktes som middels. Oppsummering av konsekvenser Den samlede vurdering av konsekvenser av tiltaket må betraktes som middels negativt. Avbøtende tiltak Det forutsettes at området som massivt påvirkes av dypvannsdeponering av gruveavgang begrenses til et minimum. Det betyr at dypvannsfisk som i dag er fordelt over hele bunnarealet på ca. 300 m dyp fortsatt kan ha normale leveforhold i ytre deler av Førdefjorden. Delrapport: Dypvannsfisk i Førdefjorden. Sannsynlighet for miljøkonsekvenser for bestander av dypvannsfisk som følge av dypvannsdeponi av gruveavgang fra rutil-utvinning i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Havforskningsinstituttet (HI). Forfatter: Otte Bjelland. 84

85 6.2.2 Konsekvenser for villfisk og oppdrett i Førdefjorden som følge av utilsiktede utslipp av partikler i overflatevannet og arealbruk Innledning Driftsformen er basert på 0-utslipp til overflatevannet i Førdefjorden og tilførselselvene Grytelva og Stølselva. Dette kapittelet avklarer konsekvensene av utilsiktede utslipp, og således ikke som en konsekvens av regulær drift. Partikkelforurensing kan potensielt skyldes diffuse utslipp fra land (sigevann fra gråbergsdeponi, avrenning fra anleggsvei, eventuelle uforutsette hendelser slik som ledningsbrudd etc.) og ledningsbrudd i sjø som påvirker vannmassen. Hvis overflatevannet forurenses vil det kunne ha konsekvenser både for villfisk som lever i overflatelaget og for oppdrettsanlegg for fisk og blåskjell. Gruvevirksomhetens arealbruk og potensielle brukskonflikter i forhold til utøvelse av fiske og oppdrett er også vurdert. Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer I planlagt område for deponi i Førdefjorden er det registrert både kommersiell havbruks- og fiskeriaktivitet. Dette er regulert gjeldene lovverk og forskrifter. Indre deler er avsett som Nasjonal laksefjord (Stortinget 2007). St.prp. nr. 32. ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Se for øvrig kap vedrørende laksefisk. Metoder Konsekvensvurderingen er basert på tre fagrapporter fra NIVA. I tilegg er andre utredninger innenfor KU-prosjektet (HI og NINA) og internasjonal litteratur lagt til grunn. Det er laget en sammenfattende rapport på grunnlag av de tre fagrapportene. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet og en tretrinns prosess i henhold til Statens veivesens håndbok nr.140. Kriterier for verdier utrykkes langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (se figur under). Kriteriene for vurdering av dette områdes verdi er basert klassifisering gjengitt i tabellen nedenfor. Liten Middels Stor Verdisettingen av ulike felter innen oppdretts- og fiskeri tematikken er basert på en samlet ekspertvurdering av NIVA sin seksjon for fiskeøkologi og akvakultur. 85

86 Kriterier for verdi av vurderingsfelter innen oppdretts- og fiskerinæring. Vurderingsfelt Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder egnet for merdbasert oppdrett av laksefisk i sjø Områder egnet for transport av levende oppdrettsfisk Områder egnet for landbasert produksjon av settefisk av laks og ørret Områder med dårlig vannutskiftning, høy brakkvannsbelastning og høy miljøbelastning Farleier som anses å ha stor fare for eksponering av miljømessig risiko som følge av fiskepatogener og eller dårlig vannkvalitet, hvor lukket transportsystem må benyttes. Områder med begrenset tilgang på ferskvann og ingen tilgang å etablere sjøvannsinntak. Områder med middels kapasitet, begrenset potensial for utvidelse og med noe risiko for eksponering for annet oppdrettsaktivitet Farleier som ligger i middels avstand til annen oppdrettsaktivitet og som bare krever kortere perioder med lukket transportsystem. Områder med middels tilgang på ferskvann og begrenset mulighet for å etablere sjøvannsinntak. Områder med kapasitet til stor produksjon. Smittemessig skjermet plassering. Farleier som ligger godt beskyttet for eksponering for uheldig miljøeksponering (smitte og vannkvalitet) Områder med sjønær lokalisering, god ferskvannskilde (mengde og kvalitet), samt tilgang på sjøvann av god kvalitet Områder egnet for oppdrett av blåskjell i bøyestrekk Områder egnet for merdbasert oppdrett av torsk i sjø Områder egnet for reketråling Områder lite egnet for oppdrett av blåskjell på grunn av liten næringstilgang og/eller stor grad av problemer med humantoksiske alger. Områder med dårlig vannutskiftning, lav saltholdighet, høy miljøbelastning Områder med lite forekomst av reker og eller vanskelig tilgjengelig med konvensjonelt fiskeredskap Områder egnet for oppdrett av blåskjell med god næringstilgang og lite problemer med humantoksiske alger Områder med middels kapasitet, begrenset potensiale for utvidelse og med noe risiko for eksponering for annen oppdrettsaktvitet Områder med middels forekomst av reker og tilgjengelighet med konvensjonelt fiskeredskap Områder meget godt egnet for oppdrett av blåskjell med meget god næringstilgang og ingen problemer med humantoksiske alger Områder med kapasitet til stor produksjon. Smittemessig skjermet plassering. Områder med stor forekomst av reker og tilgjengelighet med konvensjonell fiskeredskap Gytefelt for fisk Områder egnet for fiske med tradisjonell fiskeredskap (garn, line, teine) Områder med liten eller ingen gyting av kommersielt beskattbare arter Områder lite egnet for fiske med tradisjonelle fiskeredskaper Områder med gyting av kommersielt beskattbare arter Områder egnet for fiske med tradisjonelle fiskeredskaper Områder ansett som viktige for kommersielt beskattbare arter Områder ansett som viktige for fiske med tradisjonelle fiskeredskaper Områder egnet for låssetting av pelagisk fisk (sild, makrell, brisling, sei) Områder lite brukt for låssetting av pelagisk fisk Områder brukt for låssetting av pelagisk fisk Områder mye brukt for låssetting av pelagisk fisk 86

87 VVurderingsfelt Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder for kilnot- og krokgarnfiske etter laksefisk Områder lite brukt for kilnot- og krokgarnfiske etter laksefisk Områder brukt for kilnotog krokgarnfiske etter laksefisk Områder egnet for rekreasjons- og fritidsfiske Områder lite egnet for rekreasjons- og fritidsfiske Områder egnet for rekreasjons- og fritidsfiske Områder mye brukt for kilnot- og krokgarnfiske etter laksefisk Områder godt egnet og mye benyttet for rekreasjons- og fritidsfiske Verdisettingen fokuserer på områder med spesiell verdi for utøvelse av kommersiell oppdrettsvirksomhet og fiske. Kriterier for fastsettelse av omfang er foreslått av NIVAs seksjon for fiskeøkologi og akvakultur og er gjengitt i tabellen nedenfor. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdene aktuelle for oppdrett og eller fiske. Omfanget er vurdert for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget er vurdert i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang med hensyn til oppdrettsfisk og fiske skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealforbruk, arealforringelse, oppsplitting/fragmentering av aktuelle oppdrett eller fiske områder, endringer i omgivelsene (ved ulike typer forurensning m.m.). Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke de enkelte områder (vurderingsfelt). De direkte virkninger er enklere å vurdere, mens de mer indirekte virkninger av et inngrep kan være kompliserte. 87

88 Kriterier for omfang av det planlagt tiltaks påvirkning på oppdretts- og fiskeriaktivitet i forbindelse med uhell som forurenser overflatevannet i fjorden (uten avbøtende tiltak) og arealbruk. Vurderingsfelt Egnethet for oppdrett av laksefisk Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad forbedre områder med viktige oppdrettslokaliteter Middels positivt omfang Tiltaket vil forbedre områder med viktige oppdrettslokaliteter Lite/intet omfang Tiltaket vil ikke vesentlig endre områder med viktige oppdrettslokaliteter Middels negativt omgang Tiltaket vil forringe områder med viktige oppdrettslokaliteter. Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge områder med viktige oppdrettslokaliteter Egnethet for oppdrett av torskefisk Tiltaket vil i stor grad forbedre områder med viktige oppdrettslokaliteter Tiltaket vil forbedre områder med viktige oppdrettslokaliteter Tiltaket vil ikke vesentlig endre områder med viktige oppdrettslokaliteter Tiltaket vil forringe områder med viktige oppdrettslokaliteter. Tiltaket vil ødelegge områder med viktige oppdrettslokaliteter Egnethet for oppdrett av blåskjell Tiltaket vil i stor grad forbedre områder med viktige oppdrettslokaliteter Tiltaket vil forbedre områder med viktige oppdrettslokaliteter Tiltaket vil ikke vesentlig endre områder med viktige oppdrettslokaliteter Tiltaket vil forringe områder med viktige oppdrettslokaliteter. Tiltaket vil ødelegge områder med viktige oppdrettslokaliteter Egnethet for transport av levende fisk Tiltaket vil i stor grad forbedre områder med viktige transportruter Tiltaket vil forbedre områder med viktige transportruter Tiltaket vil ikke vesentlig endre områder med viktige transportruter Tiltaket vil forringe områder med viktige transportruter Tiltaket vil ødelegge områder med viktige transportruter Egnethet for gyteområder for fisk Tiltaket vil i stor grad forbedre gyteområder Tiltaket vil forbedre gyteområder Tiltaket vil ikke vesentlig endre gyteområder Tiltaket vil forringe gyteområder Tiltaket vil ødelegge gyteområder Egnethet for fiske med tradisjonelle redskaper Tiltaket vil i stor grad forbedre områder for fiske med tradisjonelle redskaper Tiltaket vil forbedre områder for fiske med tradisjonelle redskaper Tiltaket vil ikke vesentlig endre områder for fiske med tradisjonelle redskaper Tiltaket vil forringe områder for fiske med tradisjonelle redskaper Tiltaket vil ødelegge områder for fiske med tradisjonelle redskaper Egnethet for reketråling Tiltaket vil i stor grad forbedre områder for reketråling Tiltaket vil forbedre områder for reketråling Tiltaket vil ikke vesentlig sett endre områder for reketråling Tiltaket vil forringe områder for reketråling Tiltaket vil ødelegge områder for reketråling Egnethet for låssetting av pelagisk fisk Tiltaket vil i stor grad forbedre for låssetting og steng av pelagisk fisk Tiltaket vil forbedre områder for låssetting og steng av pelagisk fisk Tiltaket vil stort sett ikke endre for låssetting og steng av pelagisk fisk Tiltaket vil forringe områder for låssetting og steng av pelagisk fisk Tiltaket vil ødelegge områder for låssetting og steng av pelagisk fisk 88

89 Egnethet for kilnotfiske etter laksefisk Tiltaket vil i stor grad forbedre kilnotfiske etter laksefisk Tiltaket vil forbedre områder for kilnotfiske etter laksefisk Tiltaket vil stort sett ikke endre for kilnotfiske etter laksefisk Tiltaket vil forringe områder for kilnotfiske etter laksefisk Tiltaket vil ødelegge områder for kilnotfiske etter laksefisk Områder egnet for rekreasjonsog fritidsfiske Tiltaket vil i stor grad forbedre områder egnet for fritidsfiske Tiltaket vil forbedre områder egnet for fritidsfiske Tiltaket vil stort sett ikke endre områder egnet for fritidsfiske Tiltaket vil forringe områder egnet for fritidsfiske Tiltaket vil ødelegge områder egnet for fritidsfiske Konsekvens fremkommer ved å kombinere verdien av området og omfanget. Konsekvenser er definert som de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen er vurdert langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Influensområdet Influensområdet er sjøområdet mellom Ålesundet og Hegreneset, men med fokus på området øst og vest for Engebø. Dagens forhold (0-alternativet) O-alternativet innebærer at dagen situasjon består. Ingen utbygging foretas. Engebøneset fremstår som før, ingen overflateavrenning med partikkelholdig vann fra gråbergtipper eller annen gruverelatert virksomhet. Ingen bulktransport av råvarer med skip ut av fjorden. Oppdrettslokaliteter for laks og ørret vil bestå i dagens posisjon og produksjon pr konsesjon vil øke til i overkant av 1000 tonn MTB. På sikt vil det sannsynligvis omsøkes og etableres noen få nye lokaliteter for laks og ørret. For torsk og blåskjell er det mindre sannsynlig enn laks at det etableres nye lokaliteter. Vi regner med at de eksisterende vil bestå som i dag. For fiskerinæringen vil sannsynligvis ikke rekefeltet utenfor Engebøneset utnyttes kommersielt på kort sikt. Aktuelle fiske- og låssettingsplasser i fjorden vil benyttes som før i henhold til kvoter og reguleringer. Gytefelt vil bestå som før gitt ingen annen påvirkning. Verdivurdering Oppdretts og fiskeriaktiviteten i Førdefjorden med omegn har relativt stor verdi. Den store økonomiske og samfunnsmessige betydning fra oppdretts- og fiskerinæringen overvåkes løpende og er dokumentert med rapporter basert på 2002 og 2006 tall. Verdivurderingen er illustrert i figuren nedenfor. Liten Middels Stor Verdien av de ulike vurderingsfelter er gjengitt i tabellen nedenfor. 89

90 Verdien av de ulike vurderingsfelter. Vurderingsfelt Områder egnet for merdbasert oppdrett av laksefisk i sjø Områder egnet for transport av levende oppdrettsfisk Områder egnet for landbasert produksjon av settefisk av laks og ørret Vurdering av verdi Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Områder egnet for oppdrett av blåskjell i bøyestrekk Liten Middels Stor Områder egnet for merdbasert oppdrett av torsk i sjø Liten Middels Stor Områder egnet for reketråling Liten Middels Stor Gytefelt for fisk Liten Middels Stor Områder egnet for fiske med tradisjonelt fiskeredskap Liten Middels Stor Egnethet for låssetting av pelagisk fisk Liten Middels Stor Områder egnet for kilnotfiske etter laksefisk Liten Middels Stor 90

91 Konsekvensvurdering (omfang) Omfanget av tiltaket ved full utbygging er vurdert i forhold til 0-alternativet (ingen utbygging). Omfang av inngrep ved de ulike alternativer. Vurderingsfelt Alt 1 O alternativet Områder egnet for merdbasert negativt negativt oppdrett av laksefisk i sjø Områder egnet for transport av levende oppdrettsfisk Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Alt 2 Full utbygging Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Områder egnet for landbasert produksjon av settefisk av laks og ørret Områder egnet for oppdrett av blåskjell i bøyestrekk Områder egnet for merdbasert oppdrett av torsk i sjø Områder egnet for reketråling Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Gytefelt for fisk Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Områder egnet for fiske med tradisjonelt fiskeredskap Egnethet for låssetting av pelagisk fisk Områder egnet for kilnotfiske etter laksefisk Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt Intet Stort Middel Lite Lite Middels Stort negativt negativt Neg Pos positivt postivt 91

92 Oppsummering av konsekvenser av utilsiktede utslipp Vurderingsfelt Områder egnet for merdbasert oppdrett av laksefisk i sjø Områder egnet for transport av levende oppdrettsfisk Områder egnet for landbasert produksjon av settefisk av laks og ørret Alt 1 Alt 2 O alternativet Full utbygging 0 / / + 0 / - 0 / + 0 / - Områder egnet for oppdrett av 0 - blåskjell i bøyestrekk Områder egnet for merdbasert / oppdrett av torsk i sjø Områder egnet for reketråling / Gytefelt for fisk 0 / Områder egnet for fiske med tradisjonelt fiskeredskap Områder egnet for kilnotfiske etter laksefsk Egnethet for låssetting av pelagisk fisk Områder egnet for rekreasjons- og fritidsfiske 0 / / + - / -- 0 / + - / Avbøtende tiltak. Ved indikasjoner på økte tilførsler av partikler til fjordens overflatelag, må kilden til tilførslene spores og stanses I anleggsperioden forventes noe turbiditet i forbindelse med utfylling i eller nær sjø. Det er da viktig at det brukes dype siltgardiner rundt utfyllingsområdet mens arbeidet pågår, for å unngå høy turbiditet i overflatevannet Under anleggsfasen må de nærliggende akvakulturanleggene varsles dersom om det skal sprenges i sjø. Det anbefales videre at kantvegetasjon beholdes langs elvene og at masseutglidning mot elvene unngås slik at avrenning av finmateriale og humus ikke går i elva når veien opp til fjellet skal bygges. Tett samarbeid med oppdrettsselskapet som får fortøyningssystemet sitt påvirket av deponiet må etableres. Delrapporter: 1. Risikoen for skader på fisk og blåskjell ved gruveaktivitet på Engebøenset. En litteraturstudie om effekter av metaller og suspenderte partikler. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Trine Dahle, Astri JS Kvassnes, Eigil Rune Iversen. 2. Spredning av partikler i overflatelaget utenfor Engebøfjellet. Modellering av vannkvalitet som følge av utslipp fra gruveaktivitet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Andrè Staalstrøm og Jarle Molvær. 3. Oppdrett og fiskeaktivitet i Førdefjorden. Vurdering av mulige konflikter av planlagt gruveaktivitet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Henning Andre Urke 4. Effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr. Konsekvensvurdering. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Trond Rosten, Trine Dahle, Astri JS Kvassnes, Andrè Staalstrøm og Henning Urke. 92

93 6.2.3 Effekter av fjellsprengning på fisk Innledning Situasjonen er som følger: Sprengning med avsetting av energi i grunnen, forplantning av energien i grunnen mot bunn-sjøgrenseflaten, avsetting av energi mot sjø, forplantning av energien i sjøen fram til oppdrettsanlegget og ellers i fjorden. Når det gjelder effekter på fisk i fri sjø fra sprengninger, kan vi hovedsakelig ha følgende situasjoner: (a) sprengning i fri sjø (b) sprengning med sprengstoff nedgravd (ev. i tildekkede borehull) i havbunnen (c) sprengning på land Langt de fleste undersøkelser er gjort med sprengning i fri sjø (a) og her finnes det mange observasjoner og mye dokumentasjon. For sprengning på land (c) er det utført svært få eksperimentelle målinger og observasjoner Det er kjent at oppdrettstorsk er mer følsom for effekter av trykkbølger enn laks fordi torsken har lukket svømmeblære. Det nærmeste oppdrettsanlegget på motsatt side av Engebø er anlegget for oppdrett av torsk på Russenes og som ligger ca.1,7 km fra gruveområdet i Engebøfjellet. Som følge av dette har det blitt utredet et alternativt bore- og sprengningsmønster for å redusere lydtrykknivået ved sprengning. Beregninger viser at effekten fra sprengning kan reduseres i forhold til det som tidligere var forutsatt. Videre undersøkelser vil bli foretatt for å avklare hvilke lydtrykknivåer dette vil føre til. Det vises for øvrig til vedlagt tilleggsrapport om nytt bore- og sprengningsmønster (ref. # 33) Oppsummering Estimering av lydfeltet i sjøen må basere seg på estimering av vibrasjonsforplantning 5 i grunnen fra sprengningsområdet til fjellsiden/bunnen mot fjorden. Vibrasjonen er estimert i det bratte partiet av fjordbunnen langs profil B-B, jf. (se figuren under), mot fjordens sørside. 5 Å bruke begrepet lyd for de mekaniske svingningene i fjellet er terminologisk diskuterbart idet svingningsfeltet er satt sammen av flere bølgetyper og kraftoverføringen er ikke begrenset til normalkrefter. Her er valgt å bruke begrepet vibrasjoner. 93

94 Meter Vibrasjonsenergien vil ellers forplante seg i bunnen i store deler av fjorden og deler av denne energien vil avsette seg i sjøen som bidrag til lydfeltet. Lydbølgene i sjøen vil også reflekteres mellom overflate og bunn flere ganger inntil energien dør ut (går over i annen form). Vi har her et eksempel på den såkalte katedraleffekten med en forholdsvis jevn fordeling av lydenergien i sjøen. Målet med denne utredningen er å framskaffe et grovt anslag for lydtrykknivå i sjøen som underlag for å vurdere skremmeeffekter på fisk. Basert på modelleringen av trykkbølger generert ved sprengning i Engebøfjellet som gir en partikkelhastighet (vibrasjon) på 1,5-2,5 mm/sek, en frekvens på Hz så vil lydtrykknivået i grenseflaten fjell-sjø være ca. 190 db. Torskefisk er følsom for lydtrykk, men er mindre utviklet enn hos hørselsspesialister som for eksempel sildefisker. Laksefisk har en velutviklet svømmeblære, men er likevel ikke eller kun helt marginalt følsomme for lydtrykk. Når fisk eksponeres for sterke lydstimuli, spesielt i form av impulslyd, vil den prøve å unnvike lydkilden. Oppdrettsfisk i merd har ingen fluktmuligheter, noe som kan resultere i at det oppstår panikk med påfølgende skader som følge av kollisjoner med notveggen. Dersom fisketettheten er høy, kan det oppstå klemskader og mangel på oksygen. For villfisk vil derimot fluktmulighetene kunne bringe dem bort fra lydkilden med avtagende lydbelastning. Såfremt lydtrykket ikke er så kraftig at det direkte skader fisken fysisk, vil en slik fluktreaksjon normalt ikke ha noen konsekvenser for fisk som svømmer fritt i sjøen. I figuren nedenfor er vist et audiogram for laks med inntegnet fryktterskel. En har observasjoner som viser at fryktterskelområdet ligger mellom db ref. 1µPa for laks. Torsk har db lavere høreterskel enn laks ved lavt støynivå innen aktuelt frekvensområde og tilsvarende fryktterskelområde ligger mellom db ref. 1µPa. Fryktterskelen er laveste nivå av en lydstimulus der fisken reagerer med endret atferd. 94

95 Som angitt ovenfor er lydtrykknivået i grenseflaten fjell-sjø på Engebø ca. 190 db. De estimerte lydtrykknivåer for de to angitte sprengstoff-mengdene tett ved land på nordsiden av fjorden (ved Engebø) ligger henholdsvis ca. 27 og ca. 31 db ref. 1 µpa over fryktterskelen ved lavt bakgrunnsstøynivå for laks. Dette betyr at fisk i dette området, f.eks. utvandrende smolt og innvandrende laks, vil oppleve sterke skremmestimuli. Lydtrykkene er også så høye at i implosjonsdelen av lydpulsen kan laks trekke sjø inn i svømmeblæren som kan føre til endret atferd over en viss tid. For utvandrende smolt kan dette være fatalt i forhold til predatorer dersom fisken oppholder seg tett ved Engebøfjellet. For torsk i oppdrettsanlegget ca m unna, kan vi konservativt anta at lydtrykknivået vil være ca. 20 db ref. 1 µp lavere. Da vil resulterende lydtrykknivåer ved lignende forutsetninger, ved anlegget ligge henholdsvis ca. 22 og ca. 36 db ref. 1 µpa over skremmeterskelen ved lavt bakgrunnsstøynivå. Da er det overveiende sannsynlig at disse nivåene kan utløse skremmeeffekter hos torsken. Audiogram (høreterskel) for laks uttrykt som lydtrykknivå som funksjon av frekvens med inntegnet fryktterskel Avbøtende tiltak Tiltakshaver har følgende forslag til avbøtende tiltak: Begrense antall sprengninger og/eller redusere salvestørrelsen i fjell til et minimum i den perioden smolten vandrer i fjorden (se også kap ) Registrere lydtrykknivå i vann ved nærmeste oppdrettsanlegg for torsk på Russenes og observere effekter på oppdrettsfisken ved oppstart av sprengninger Delrapport: Vurdering av effekter av fjellsprengning på fisk i oppdrettsanlegg i Førdefjorden. Havforskningsinstituttet. Forfatter: John Dalen Hjortejakt Innledning Svært mange har et aktivt og engasjert forhold til hjorten og jakta på denne i Naustdal kommune. For mange grunneiere representerer hjorten en vesentlig ressurs og/eller et stort problem. Samtidig er forvaltingen av arten viktig både for bestanden selv og for miljøet den lever i. Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Det lokale målet for hjort som ressurs i Naustdal kommune er å opprettholde en hjortebestand på dagens nivå. 95

96 Metoder Befaring med registrering av sportegn, beiting og ferdsel av hjort. Samtaler med grunneiere og gjennomgang av bestandsplaner, statistikk for avskyting etc. Influensområdet Det primære influensområdet er det området som i plansammenheng er definert som industriområde. Dagens forhold Med 2,2 felte hjorter per km 2 tellende areal er Naustdal blant en av di 10 kommunene i landet med tettest hjortebestand. Hjorten representerer dermed både en stor ressurs og et stort potensiale for konflikter. Slike bestandstettheter representerer en stor ressurs for jaktrettshaverne, men utgjør på same tid ei stor utfordring med hensyn til beiteskader for land- og skogbruket. En annen utfordring kan være relatert til trafikktrygghet og faren for viltpåkjørsler. Bildet viser innmark ved siden av det gamle eklogittbruddet langs anleggsveien til Engebøfjellet. Bildet er tatt mot øst (foto Vedbjørn Vedberg, NINA) Bildet viser deler av innmarksområdene i enden av Engjabødalen. Bildet er tatt mot nord frå anleggsveien til Engebøfjellet (foto Vedbjørn Vedberg, NINA) 96

97 Verdivurdering Hjorten utgjør ikke noe stort problem med hensyn til skader på avling og tømmerproduksjon. Dyrene som blir felt under jakta representerer derfor en ren nettogevinst for grunneierne på Engebø. Basert på den tildelte kvoten for og gjennomsnittsvekter for di ulike kategoriene dyr, representerer utbyttet frå en fylt kvote ca kg hjorteslakt. Med en markedspris på NOK 70/kg utgjør dette NOK Hva pris en kunne oppnå dersom jakta ble leid vekk på åremål el. l. er vanskelig å si. Dette vil være avhengig av prismodell og etterspørsel med mer. Jaktfeltet framstår ikke som det mest lettjakta jaktterrenget, men har likevel mange kvaliteter. Konsekvensvurdering (omfang) Den planlagde utvinningen av rutil frå Engebøfjellet vil medføre store lokale endringer både med hensyn til aktivitet, støy, landskapsutforming og arealdisponering. Alle disse forholdene er faktorer som vil ha potensiell innvirkning på hjortens bruk både av arealet knyttet til Engebø-gårdene og tilgrensende områder. Forstyrelser i form av lukt og nærvær av mennesker blir generelt oppfatta som mer stressrelatert for hjortedyr enn faste installasjoner, mekanisk støy, og aktivitet og nærvær av kjøretøy. Dyr vil likevel kunne venne seg til og akseptere vedvarende menneskelig aktivitet og nærvær innen avgrensa område uten at dette medfører stress og fluktrespons. Det er likevel liten grunn til å tro at utbyggingen vil ha bestandsmessige konsekvenser utover de rent lokale effektene knyttet til fysisk utestenging frå industriområdet og nedbygging av en del innmark og beiteareal. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak kan kompensere for heile eller deler av de negative konsekvensene relatert til tap av beiteareal som følgje av utbygginga. I tillegg til forbedring av eksisterende utmarksbeiter, vil fornying, gjødsling og slått av eksisterende innmarksareal medvirke til å opprettholde beiteressursen og attraktiviteten til området. Store areal er i dag dekt av planta granskog. Denne skogen vil bli hogstmoden i løpet av den planlagde driftsperioden. Ved forynging av disse arealene, bør en undersøke hvor vidt det er formålstjenlig å etablere nye beitelokaliteter og blandingsskog heller enn rein produksjonsskog. Område der gruvedrifta/deponeringa er sluttført bør sikrest og dekkes med egnede masser, slik at tilplanting eller naturlig gjenvekst kan bli etablert så snart som råd er. 97

98 Engebøfjellet sett mot sør. Anleggsveien til toppen av fjellet kan sees tydelig. Øvre del av Engjabødalen (innringet) er tenkt nyttet til massedeponering av gråberg (foto Vedbjørn Vedberg, NINA). Delrapport: Rutilutvinning frå Engebøfjellet i Naustdal. Konsekvensar for hjorten og hjortejakta i området. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfattere: Vebjørn Veiberg og Rolf Langvatn. 6.3 Konsekvenser for samfunn Følgende tema knyttet til konsekvenser for samfunn er utredet: Vei og kommunal infrastruktur Estimere behovet for nye boliger, skoler, barnehageplasser og annen infrastruktur i Naustdal kommune som følge av økt tilflytting (6.3.1) Utrede tilstand og kapasitet på Rv 611 i forhold til miljøbelastning og trafikksikkerhet (6.3.2) Vurdere når det vil bli aktuelt med omlegging av Rv 611 i tiltaksområdet (6.3.2) Lage en prognose for hvilke nye varer og tjenester som vil bli etterspurt i området som følge av tiltaket (6.3.1) Kartlegge behovet for transport på veg og vurdere behov for planfritt kryss mellom anleggsområdet og kaiområdet (6.3.2) Utrede mulig etablering av pendlerrute (båtrute) for arbeidskraft fra Askvoll (6.3.2) Gjøre en markedsanalyse av granat- og eklogittressursene i tiltaksområdet (6.3.3) Havneforhold Gjennomføre sårbarhetsvurdering og utarbeide sikringsplan for havneterminalen (kap.10) Beskrive nautiske forhold til utskiping av rutil (forventet sjøtrafikk, frekvens, skipsstørrelse, behov for sikringstiltak) og vurdere behov for eventuell utbedring av farleden (kap.10) Definere kaiområdet som ISPS-terminal (kap.10) Estetiske forhold Visualisere landskapsendringer som følge av tiltaket (6.1.13) Dypvannsdeponiet Utrede konsekvenser av sjødeponering på eksisterende og fremtidige sjøkabler og ledninger, inkludert fortøyningsanordninger knyttet til oppdrettsanlegg (kap.10) 98

99 Beboerne på Engebø og i Vevring krins (6.3.1, , 6.3.4, kap.10) Registrering av den enkelte beboers behov og ønsker i forhold til fraflytting for å redusere negative effekter på helse og trivsel (6.3.1) Tallfesting av nedbygging av jord- og skogbruksarealer(6.3.1) Utrede risiko i forhold til brann- og eksplosjonsfare, akutt forurensning, lagring og transport av farlig gods (kap.10) Utrede mulighetene for å gjøre landskapsmessige utbedringer etter avvikling av gruvedriften slik at området i minst mulig grad oppleves på en negativ måte (6.1.13) Kontakte eksperter på fjellsikring for å vurdere skredrisiko i Gjøringebøskolten knyttet til sprengning i Engebøfjellet. (I etterkant er det stilt spørsmål om rasfare i Vevringtunnelen i forbindelse sprengning i gruva og det er derfor gjort en tilleggsvurdering knyttet til dette)(6.3.4) I tillegg til disse utredningskravene som framgår av plandokumentet ba Naustdal kommune om at følgende også skulle utredes: Utrede konsekvenser for Vevringgrenda si utvikling og profilering som kunst- og kultursenter (6.3.1) Samfunnsmessige virkninger av tiltaket Innledning Her gjennomgås konsekvensene av forslag om mineraluttak i Engebøfjellet i Naustdal kommune for sysselsetting, bosetting, trivsel, skole og barnehage, samt potensielle arealkonflikter knyttet til landbruk og skogbruk. Kommunene Naustdal, Førde og Askvoll er vurdert. Metoder Konsekvensene beskrives ved hjelp av skalaen i Vegvesenets håndbok 140, der det skilles mellom liten, middels, stor og meget stor henholdsvis negativ og positiv konsekvens, samt ubetydelig konsekvens. Influensområder og konsekvenser Sysselsetting Tiltaket vil gi en direkte sysselsetting av 150 personer. I tillegg kommer noe innleid arbeidskraft. Det er i utgangspunktet et betydelig potensial for å rekruttere arbeidskraft lokalt. Det er vanlig å regne med at en slik basisnæring som dette (en næring som henter inntektene sine utenfor lokalsamfunnet) også vil generere ytterligere sysselsetting i lokalsamfunnet. I tillegg vil en del av de som bosetter seg som følge av sysselsetting i anlegget ha ektefeller og samboere. Disse vil øke tilbudet av arbeidskraft i lokalsamfunnet, noe som vil være en fordel når dette etterspørres, slik situasjonen er for tiden. Det er vanlig å regne med at 1 sysselsatt i basisnæring utløser 0,2 til 0,8 flere i lokalsamfunnet. Dette er for det første avhengig av næringsstrukturen i regionen. Desto bredere den er, desto mer vil vare- og tjenestekjøpene genereres lokalt. Det er også avhengig av hvor stort lokalsamfunnet er. Dermed vil ca.170 nye arbeidsplasser (inkludert innleid arbeidskraft) i en basisnæring som mineraluttak gi 131 avledede arbeidsplasser i driftsperioden. Konklusjonen blir at sysselsettingen i tiltaket fører direkte til en omtrent 188 avledede arbeidsplasser i Sogn og Fjordane. I tillegg fører tiltaket til en økning i sysselsettingen i fylket på omtrent 75 personer, hvis man også inkluderer en tilflytting av ektefeller og samboere til sysselsatte i avledede næringer. Bosetting Naustdal sentrum er et aktuelt sted for bosetting fordi det har relativt kort reiseavstand til anlegget (20 km). Det er også attraktivt sted å bosette seg fordi det er et sentrum med et utvalg av tilbud som 99

100 barnehage, skole, butikker og et næringsliv som gir grunnlag for sysselsetting av samboere og ektefeller. Kommunen arbeider for tiden med å rullere arealplanen og kommunedelplan for sentrum/sæla. Her peker man på et område for bygging av ca enheter på Sæla, ca 1,5-2 km fra Naustdal sentrum. Kommunen har mottatt innspill til planarbeidet som også går på økt bosetting i Vevring, og vil behandle dette. Selv en svak bosettingsvekst i Vevring vil kunne styrke dette samfunnet vesentlig, ved at eksisterende tilbud av barnehage, skole og dagligvarebutikk vil få et bedre grunnlag. Førde kommune har en svært ekspansiv utbyggingsstrategi for boliger. I kommuneplanen fra 2006 er det lagt ut områder for omtrent boliger og en god del av disse er under oppføring. Riktignok ligger ingen av disse mellom Førde sentrum og Engebø, men pendling til Førde (33 km) fremstår som en attraktiv mulighet. Florø kan i likhet med Førde være aktuell i forbindelse med bosetting av ansatte på Engebø, men avstanden til anlegget er 66 km og veistandarden er relativt dårlig. Ålahøgda på Kvammen i Askvoll kommune har kort avstand til anlegget over Førdefjorden, kanskje bare 10 minutter med egnet båt. Båttransport over fjorden vil la seg organisere lett, enten privat eller av bedriften. Å kjøre rundt fjorden er 63 km, og ses på som uaktuelt. Det finnes en egen brygge på Kvammen som er et par minutters kjøring fra Ålahøgda, og det er kai på Engebø som også kan tilrettelegges for å ta imot slik transport. Konklusjonen blir at basert på disse vurderingene antas at Naustdal sentrum (og nytt boligfelt rett utenfor) vil klare å tiltrekke seg et flertall av de 150 som blir sysselsatt på Engebø. I tillegg vil Førde og Ålahøgda i Askvoll kommune være aktuell bosettingsområder for ansatte på Engebø. Alt i alt vil tiltaket ha en stor positiv konsekvens på bosettingen lokalt, ikke minst i Naustdal som er et relativt lite tettsted og som lenge har vært inne i svakt fallende befolkningsutvikling. Skole og barnehage For Askvoll, som opplever en befolkningsnedgang i det aktuelle området, har de kapasitet innenfor eksisterende bygningsmasse til å ta imot det som er aktuell befolkningstilvekst. Det samme gjelder Førde når det gjelder skole, mens man her enda ikke har full barnehagedekning, og dermed en ekstra utfordring ved tilflytting. Naustdal sentrumsskole og barnehager står foran en utbygging, uavhengig av dette tiltaket. Den nye kapasiteten bør også ta hensyn til om dette tiltaket blir realisert. Alt i alt vil tiltaket ikke medføre et økt behov for utbygging av skole og barnehage, noe som må regnes som en ubetydelig konsekvens Naustdalsamfunnet og 0-alternativet (ikke gruvedrift på Engebø) Det er ikke noen andre næringsetableringer på gang i kommunen. Basert på dette er det vanskelig å se noen annen befolknings- og næringsutvikling for Naustdal enn en fortsatt forsiktig nedgang i folketallet og dermed også næringsvirksomhet, dersom tiltaket ikke blir realisert. Siden denne trenden er ubrutt over tid og det ikke foreligger gode strategier for å snu den, kan man beskrive 0-alternativet som en middels negativ konsekvens (altså tiltaket vil ha en positiv konsekvens). For Vevring fremstår 0-alternativet annerledes enn for Naustdal kommune i stort, ved at det kan virke realistisk med moderat vekst i folketallet uten mineraluttak i Engebøfjellet. Men en eventuell slik vekst vil nok i stor utstrekning bli pendlerbasert, ettersom det per i dag ikke foreligger andre næringsstrategier enn økt kunstnertilstedeværelse eller spesialprodukter innen landbruk. Dyrket mark, beiteområder, jord- og skogbruksarealer Tiltaket legger beslag på svært lite dyrket mark, som er det vesentlige hensynet under jordvernet, og relativt beskjedent skogbruksareal. Det blir dermed en liten negativ konsekvens av tiltaket. 100

101 Kommunale inntekter For Naustdal kommune vil et flertall av de 150 utgjøre en relativt stor andel av de sysselsatte i kommunen. Halvparten av de 150 er omtrent 7 % av den totale sysselsettingen. En enkel beregning tilsier at kommunen kan komme til å få nærmere 4 millioner i inntektsskatt dersom halvparten av de 150 bosetter seg i kommunen. For fylkeskommunen er tallet omtrent 1,5 millioner dersom vi regner med at alle bosetter seg i fylket. I tillegg kommer skatteinntektene for sysselsatte i avledede næringer. Det betales også eiendomskatt av tiltaket. Raten på denne fastsettes av kommunen. I Naustdal er den for tiden på 6 promille av eiendommens verdi per år. Bergvesenet vurderer det slik at eiendomsskatten bør settes ut fra den verdien eiendommen kan bli solgt for. En totalvurdering i forhold til kommunal økonomi tilsier at tiltaket vil ha en stor positiv konsekvens. Overskuddet fra bedriften skattlegges med 28 % som går til staten. Hva overskuddene kommer til å bli er imidlertid uklart. I tillegg kommer en statlig inntekt fra Arbeidsgiveravgiften, som for Naustdal ligger på 10,6 %. I tillegg kommer eiendomsskatten fra de som er bosatt i kommunen. Disse inntektene er positive for staten. Helse og trivsel i Naustdal kommune Helse- og trivsel påvirkes av mange forhold, og det er relevant å vurdere en helseeffekt via trivsel. De nærliggende bosettingene og de personene som må selge eiendom er de som er mest utsatte for trivselsreduksjon som også kan ha helseeffekter. For disse er det en meget stor negativ konsekvens på helse og trivsel. Det er gjort en vurdering av samtlige utredninger i konsekvensutredningen for om mulig å identifisere konsekvenser av tiltaket som har en klar innflytelse på folks helse og trivsel. Konklusjonen er at det er en liten negativ konsekvens på helse og trivsel, enten helse blir påvirket gjennom trivsel eller direkte fra andre konsekvenser. En del bosettinger på Vevring og Gryta er såpass nær tiltaket at beboerne er usikre på hvordan bomiljøet vil bli. Her er virkningen i stor utstrekning begrenset til de miljøkonsekvensene som er omtalt over, og tilsier en liten negativ konsekvens. Anleggsfasen byr på spesielle problemstillinger i forhold til helse og trivsel, og her er det problemstillingene knyttet til det eksisterende samfunnet det gjelder. I anleggsfasen vil prosessområdet på Engebø og anleggsvei fra Engebø til Engebøfjellet bli bygd og anleggsområdet på toppen av Engebøfjellet bli etablert. Dette vil medføre noe mer ulemper i form av støv og støy enn i driftsperioden. Samlet tilsier disse vurderingene av vil se en middels negativ konsekvens på trivsel og helse i anleggsfasen. Konsekvenser for Vevring som kunst- og kultursenter Befolkningen i Vevring er på flere måter spesiell. Det er lite tradisjonelle næringer, det har vært en del tilflytting, og det er et svært levende kunst- og kulturliv. Samholdet og det gode sosiale miljøet utgjør noe av attraksjonen ved å bo i bygda. I sentrum for Vevring sitt kunst- og kulturliv står den årlige Vevring-utstillingen. Vevring-bygda er i stor utstrekning preget av det synspunktet at mineraluttak i Engebøfjellet vil ødelegge for den idyllen, roen og miljømessige renheten som dominerer i dag. Dette synspunktet legger både vekt på en sensitivitet i forhold til opplevelsen av bruddet, en ideologisk basert motstand og en tro på at virkningene av tiltaket vil være vesentlige. Befolkningen i Vevring er bekymret for miljøkonsekvenser som støy, støv i luften og partikler i fjorden, samt naturinngrepet som sådan. Flere Vevring-beboere gir uttrykk for at de har en symbolsk eller ideologisk verdsetting av uberørthet og ro. Denne verdsettingen er igjen knyttet til Vevring som kunst- og kultursentrum. Det er grunn til å se på Vevring som svært sårbart i forhold til nettopp dette. Men tilstedeværelsen av en større næringslivsaktør i lokalsamfunnet sammen med muligheten for noe økt bosetting i Vevring som 101

102 en følge av tiltaket representerer en ressurs som kulturlivet også vil kunne dra nytte av. Det som bidrar til å dempe oppfatningen av den negative effekten av tiltaket på Vevring som kunst- og kultursenter er de delutredningene på miljøkonsekvenser som sier at disse er relativt små (for eksempel støy og støv). I tillegg så kommer det at økt bosetting som følge av tiltaket og Nordic Minings tilstedeværelse vil kunne gi bidrag til kulturlivet. Alt i alt vurderes det slik at tiltakets vil ha en middels til stor negativ konsekvens på Vevring som kunst- og kultursenter. Samlet vurdering av samfunnsmessige konsekvenser De samfunnsmessige konsekvensene peker i ulike retninger i forhold til det å være positive eller negative. Dette bidrar til en grad av utjevning mellom dem som gjør det mest relevant å oppsummere ved å vise tilbake til de viktigste konsekvensene. En oversikt over dette viser for det første at utviklingen i Naustdalsamfunnet med tanke på næringsetablering og bosetting uten dette tiltaket (0-alternativet) vil være negativt. Det viser også en næringslivsvekst og kommunale inntekter som følge både av Nordic Minings etablering og ny bosetting. Dette vurderes som en svært positiv konsekvens. Utredningen viser et sammensatt bilde for de mest lokale samfunnene. Tiltaket vil både kunne styrke disse med økt bosetting, men det er også en belastning for nåværende beboere, både knyttet til uvisshet om konsekvenser og knyttet til verdier i lokalmiljøet og sårbarhet for disse. Det vurderes som en middels negativ konsekvens for helse og trivsel i disse lokalsamfunnene, som ikke er verre fordi miljøkonsekvensene er relativt små. Avbøtende tiltak Bistå kunstnermiljøet i Vevring med markedsføring av deres aktiviteter Bidra til å synliggjøre at gruvedrift og kunst- og kultur kan være forenlig Delrapport: Kommunal infrastruktur. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Forfatter: Martin Lund-Iversen Trafikale forhold Innledning Utredningsprogrammets samfunnsmessige del tar opp ulike spørsmål knyttet til riksveg 611: - Tilstand - Kapasitet - Miljøbelastning - Trafikksikkerhet Dette innebærer at det skal utredes hvordan riksveg 611 vil bli berørt i anleggs- og driftsfasene. Selv om hovedproduktet fra gruvevirksomheten forutsettes transportert med skip fra Engebø, vil virksomheten likevel medføre relativt omfattende transport av både personer og gods/varer på riksveg 611. Transportomfanget på vegen er avhengig av hvordan varetransportene organiseres og hvor arbeidskraften rekrutteres fra (se kap.6.3.1). Denne delutredningen bygger på vurderinger basert på informasjon fra tiltakshaver og kommunene. Planprogrammet forutsetter at muligheten for båttransport av personer over Førdefjorden fra Askvoll kommune skal vurderes. Grunnen til dette et at et slikt tilbud kan tjene til å avlaste riksveg 611 og samtidig gi et vesentlig bedre reisetilbud for arbeidstakere som eventuelt bosetter seg i Askvoll kommune. Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nasjonalt transportplan har fire hovedmål for transportpolitikken (Samferdselsdepartementet 2004). Ett av disse går på trafikksikkerhet og er formulert som færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken. Et annet er å skape bedre fremkommelighet i og mellom 102

103 regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo - og arbeidsmarkeder og dekke næringslivets transportbehov. På lavtrafikkerte strekninger vil Regjeringen at utbyggingen skal baseres på utbedring av eksisterende veg for å oppnå tilfredsstillende bredde og bæreevne samt bedre trafikksikkerhet. Man vil videre sikre trygge og pålitelige transporter i distriktene gjennom økt innsats for rassikring og utbedring av flaskehalser. Vegvesenet har ikke gitt informasjon som indikerer at tiltak som innebærer utbedring av riksveg 611 er prioritert i gjeldende nasjonale og regionale handlingsplaner. Det er gitt uttrykk for at man har forventninger til at den kommende transportplanen kan gi rammer som gjør det mulig å gjennomføre utbedringstiltak på riksveg 611. Naustdal kommune skal revidere kommunens trafikksikkerhetsplan fra Det er ikke klart i hvilken grad den vil ta for seg tiltak på riksveg 611. Heller ikke fylkets trafikksikkerhetsplan er konkret når det gjelder tiltak på gitte vegstrekninger. Man tar i stedet opp temaer og skiller mellom tiltak som opplæring/påvirkning og fysiske tiltak. Blant de fysiske tiltakene nevnes rassikring og tiltak mot utforkjørings- og møteulykker (Sogn og Fjordane fylkeskommune 2006). Metoder Delutredningen er en sammenstilling av vurderinger som er gjort på grunnlag av den kunnskap som var tilgjengelig våren/sommeren Informasjon er innhentet gjennom samtaler og intervjuer med representanter for vegvesenet, kommunene og andre aktører som har kunnskap om trafikken på riksveg 611. Data om vegene og trafikken er innhentet fra nasjonal vegdatabank (NVDP). Nordic Mining ASA har gitt informasjon som gir grunnlag for at vi har kunnet anslå omfanget av ny trafikk og trafikkens sammensetning som følge av gruvedriften. Det ble foretatt en befaring av vegen i juni Mange av illustrasjonene i denne rapporten er fra befaringen. Influensområdet Prosjektet antas i hovedsak å berøre tre kommuner. Engebøfjellet der gruvedriften skal foregå ligger i Naustdal kommune. Det er 2668 innbyggere i kommunen ( ). Innbyggertallet har vært relativt stabilt siden Naustdal grenser blant annet til Flora og Førde kommuner. På sydsiden av Førdefjorden ligger Askvoll kommune som har 3065 innbyggere ( ). Dette innebærer en betydelig reduksjon fra nær 3500 i Askvoll grenser også til Førde kommune. I Førde kommune ligger også byen Førde som er regionens handle- og servicesenter. Kommunen hadde 1. januar innbyggere og har de siste årene hatt en relativt sterk vekst i folketallet (Det var ca innbyggere i 1997). Også Florø kommune kan i noen sammenhenger inngå i influensområdet for gruveanlegget. Vi har likevel vurdert det slik at avstandene og vegenes tilstand tilsier at det bare er unntaksvis at varer vil bli transportert mellom Florø og Engebø. Avstanden er ca. 66 kilometer. Det er derfor ikke sannsynlig at Florø elle Flora kommune vil få betydning som bosted for ansatte ved gruven (se kap ). Dagens forhold Nesten hele riksveg 611 ligger i Naustdal kommune. En mindre strekning mot Stavang i vest ligger i Flora kommune. På den strekningen ligger også Vevring-samfunnet med kirke, barneskole, barnehage og et aktivt kunstnermiljø. I Vevring ligger også en mindre butikk som fører dagligvarer og en del andre varer som reduserer behovet for handleturer til Naustdal, Førde eller Florø. Lokalmiljøet er opptatt av å opprettholde bosettingen for å sikre at disse tilbudene opprettholdes. I Vevring skolekrets, med barneskole i Vevring som ligger vest for Helletunnelen, bor det ca 320 personer. Det går 25 barn 103

104 på Vevring folkeskole og det er opp til 8 barn i barnehagen, mens 14 eldre elever kjøres i buss til Naustdal. Mellom Naustdal tettsted og Helletunnelen bor det ca 350 personer. Av disse er det ca 35 skole- og barnehagebarn. Det er få arbeidsplasser på denne strekningen. Skolen i Vevring har 6-7 årsverk. Der er det også en mindre butikk. Ved Helle er det et lite sagbruk og det er tre små maskinentrepenører bosatt langs veien. Inklusive kunstnerne i Vevring dreier det seg totalt om årsverk. Det er ca 50 gårdsbruk med selvstendig drift. Av disse driver med melkeproduksjon og resten med kjøttproduksjon. Det er ikke opplyst i hvilken grad gårdsdriften er heltidsvirksomhet. Det er rimelig å anta at flere av gårdbrukerne også har annet arbeid. Kommunen opplyser videre at det har vært lite tømmeravvirking de senere årene, men det finnes et stort potensial. I så fall vil også det innebære økt tungtransport på riksveg 611. På denne bakgrunnen må det antas at de fleste yrkesaktive som er bosatt langs riksvegen har en daglig arbeidsreise i retning Naustdal og Førde for å komme til arbeid. Disse reiser retur om ettermiddagen. Det svært begrensete busstilbudet tilsier at nærmest alle reisene foretas med bil. Oppsummering av konsekvenser Det er antatt at trafikken kan bli tilnærmet dobbelt så stor på størstedelen av strekningen. Samtidig vil også tungtrafikkandelen kunne dobles. Det er sannsynlig at dagens brukere av vegen vil føle både ubehag og utrygghet med den økte trafikken som gruvedriften vil føre med seg. Den økte trafikkbelastningen innebærer at det blir økt slitasje og vedlikeholdsbehov. Mer trafikk på riksveg 611 slik den ligger i dag, vil føre til flere vanskelige møtesituasjoner, redusert fremkommelighet og derved økte reisetider mellom Engebø og Naustdal. Dette må anses som negativt både for dagens bosatte og hytteeiere langs riksveg 611. Også bosatte vest for Engebø - Vevring og videre langs Førdefjorden mot Apalset og Stavang vil få dårligere kjøreforhold på den aktuelle strekningen. Avbøtende tiltak Vegvesenet og tiltakshaver kan samarbeide om å finne fram til enkle og rimelige utbedringstiltak. Disse tiltakene kan rettes mot sikkerhet, framkommelighet og ivaretakelse av infrastrukturen. Behov for gjennomføring av enkle utbedringer av møteplasser, bussholdeplasser mv. før anleggsarbeidet starter. Vegen kan også på andre måter forberedes for den økte trafikken ved bedre skilting og planlegging for regulering eller styring av trafikken i perioder der avviklingen blir vanskelig. Det bør lages en plan for utbedring av eksisterende møteplasser og anlegg av nye. Det bør utarbeides en handlingsplan for utbedring av deler av vegen. En slik innsats må i første omgang rettes mot sikkerheten. Bussholdeplassene og gangadkomsten til dem kan utbedres. Noen steder kan holdeplassen utvides slik at de også tjener som møteplasser Det kan opprettes arbeidsbusser tilpasset skiftene. Disse bussavgangene kan eventuelt også betjene lokalbefolkningen og derved forbedre kollektivtilbudet generelt Nordic Mining ASA kan eventuelt tilpasse arbeidstidene og skiftordningen slik at man begrenser konfliktene mellom transportene til og fra gruveanlegget og trafikkmønsteret til dagens bosatte langs riksveg 611 Bedriften kan bidra til organisering av og tilrettelegging for kameratkjøring. Kommunen kan eventuelt bidra med å anlegge parkeringsplass som kan tjene som møteplass i Naustdal tettsted Myndighetene kan innføre ulike former for restriksjoner på bruk av veien i perioder da fremkommeligheten er dårlig. Eventuelt kan enkelte transporter pålegges å benytte fylkesvegen fra Eikefjord 104

105 Delrapport: Riksvei 611 effektene av gruvedrift i Engebøfjellet. Transportøkonomisk institutt (TØI). Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Michael Sørensen Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift på Engebø Innledning Utnyttelse og produksjon av rest- og biprodukter ved drift på Engebø kan bidra positivt til de økonomiske betingelsene for Engebøprosjektet, samt gi miljømessige fordeler som følge av redusert mengde deponert materiale (gråberg og avgang). Mulige bruksområder og aktuelle markedssegmenter for rest- og biprodukter er vurdert. Ved utvinning av rutil produseres hovedsakelig tre former for overskuddsprodukter: gråberg avgang granatkonsentrat Gråberg er steinmasse som produseres ved uttak av malm i gruvedriftsfasen, og som på grunn av et lavt innhold av rutil ikke anses som malm, men som et restprodukt som deponeres. Avgang er et restprodukt fra selve oppredningsprosessen, og er ikke-økonomiske mineraler som fjernes fra de økonomiske gjennom ulike separasjonsprosesser. Granatkonsentratet tas ut som et videreforedlet produkt og anses derfor ikke som et restprodukt, men som et biprodukt, som fremstilles på grunn av sin markedsverdi. Markeds- og bruksområder Eklogitt er en tung bergart med en egenvekt på rundt 3,3 g/cm 3. Bergarten kan derfor være egnet for produkter der høy spesifikk vekt er ønskelig. Eksempler på slike anvendelser er som tilslag til tungbetong, som blokkstein ( armour stone ) til forsterkning av havner og diker, og som dekkmasse for offshore installasjoner. Ved Visnes Kalk AS på Nordmøre produseres eklogitt som et biprodukt fra kalksteinsproduksjon. Foruten de overnevnte anvendelsene, benyttes steinen til veipukk, som isgrus til flyplasser, som hagesingel, som fyllmasse og som et jordforbedringsmiddel. Eklogitten på Engebø likner Visnes-eklogitten både når det gjelder sammensetning og mekaniske egenskaper, og kan derfor antas å være sammenlignbar når det gjelder mulige bruksområder. Pukk til veiformål er et marked som potensielt kan være avtager av store mengder gråberg. Engebøeklogittens mekaniske egneskaper viser at den er godt egnet som veipukk, tilsvarende norske krav til toppdekke for høytraffikert vei. Den høye egenvekten kan være en utfordring på grunn av kostbar frakt. Eklogitten er 0,5-1 g/cm 3 tyngre enn ordinær pukk. Avgang er finkornig masse som fjernes fra malmen under oppredningen. Bortsett fra en neglisjerbar mengde flotasjonskjemikalier og flokkuleringsmidler ligner sammensetningen av avgangen gråberget. Tilsatsen av kjemikalier forventes ikke å påvirke kvaliteten. Forskjellen er derfor hovedsakelig at avgangen er meget finkornig (< 300 mikron), og siden knusing og nedmaling er kostbart kan avgangen betraktes som et foredlet produkt. Avgang kan for eksempel være et aktuelt tilslagsmateriale for fine fraksjoner til betong. Det er beregnet en årlig produksjon av avgang på 4-6 millioner tonn, noe som forutsetter markeder som kan benytte store mengder steinmateriale. En bruk som potensielt kan benytte store volumer avgang er tildekking av forurensede sedimenter. SFT har igangsatt et nasjonalt prosjekt for å forbedre tilstanden i en rekke norske fjorder og havner. Et viktig tiltak er da å dekke fjordbunnen med rene masser for å immobilisere forurensningen. SFT har utarbeidet en veileder som angir tester og kriterier som er nødvendig for at massene skal kvalifisere som tildekkingsmateriale. Avgangen som produseres ved drift på Engebø har et lavt innhold av tungmetaller og kjemikalier, og er derfor et interessant material i den forbindelse. Det kan nevnes at 105

106 avgang fra Titania AS i Rogaland er testet i henhold til veilederen og påvist å være egnet som tildekkingsmasse. Dette skulle tilsi at avgangen fra Engebø som har et lavere innhold av tungmetaller også vil være relevant for tildekking. Et bruksområde som foreløpig er lite undersøkt, men som kan utgjøre et stort potensial, er utnyttelse av avgang til lagring av CO 2. Prosessen går ut på å løse bergarten i karbonsyre under høyt trykk og temperatur, for så å binde CO 2 gjennom karbonatisering av magnesium. Sluttprodukter fra prosessen er blant annet mineralene magnesitt (MgCO 3 ) og mikrosilika (SiO 2 ) som kan benyttes som råstoff i henholdsvis papir og plast, og til produksjon av solseller og sement. Granat er et miljøvennlig og inert mineral som på grunn av sin styrke og motstandsdyktighet er ettertraktet for en rekke anvendelsesområder. Granat selges til ulike formål avhengig av kornstørrelse, kornform og mineralogi. Relativt grov granat benyttes til sandblåsing, som slipemiddel og til vannrensing, mens finere granat benyttes til vannskjæring for høypresisjonsskjæring av en rekke materialer inkludert metaller. Engebø-eklogitten består av om lag 30 % granat av almandin type. Oppredningsforsøk viser at det er mulig å produsere et finkornig granatkonsentrat som tilsvarer vannjetkvalitet. Videre forsøk planlegges for å undersøke muligheten for å produsere et konsentrat som tilfredsstiller kravene til blåsesand og slipemiddel, altså grovere granatprodukter. Mengden granat som det kan være aktuelt å produsere avhenger av hvor mye det er mulig å fremstille av de ulike kvalitetene og gjeldende kapasitet i markedet. Et granatprodukt fra Engebø kan trolig oppnå høy kvalitet og kan dermed konkurrere med høyt prisede granatprodukter på markedet. Den største utfordringen vil trolig være å finne en inngang i et konkurranseutsatt marked. En fordel er at Engebø ligger godt plassert i nærheten av det europeiske markedet, som sammen med USA, er den største forbrukeren av vannjetkvalitet granat. Sluttkommentar Som presentert finnes det potensielle markeder for gråberg og avgang produsert ved gruvedrift på Engebø. Mens armour stone kanskje utgjør det største markedet for gråberg, så kan avgang blant annet være en ressurs for tildekking av forurensede sedimenter. Å skape salgbare produkter av masser som tradisjonelt blir ansett som problematiske, kan være en utfordring. Det er viktig at massene kan betraktes som mulige ressurser fremfor gruvedriftsavfall slik den tradisjonelle oppfattningen er. Tungmetaller er et velkjent problem knyttet til restmasser fra gruvedrift. Avgang og gråberg fra Engebø har derimot et lavt innhold av tungmetaller og dette bør være en oppside. Nordic Mining vil jobbe aktivt med å finne bruksområder for massene som reduserer behovet for deponering. Det er gode utsikter for å produsere et salgbart granatkonsentrat fra Engebø. Den største utfordringen vil trolig være etableringen i markedet. Ytterlige tekniske og markedsmessige undersøkelser er nødvendig for å vurdere egnetheten og det kommersielle potensialet for både rest- og biprodukter fra Engebø. Delrapport: Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift på Engebø. Nordic Mining ASA. Forfatter: Mona Schanche Rasfare i veitunnel og stabilitet av Gjøringebøskolten Innledning Det er stilt spørsmål knyttet til rasfare i veitunnel gjennom Engebøfjellet i forbindelse med sprenging i gruva. Mulige konsekvenser for tunnelen er vurdert, og risikoreduserende tiltak er foreslått. Vevringtunnelen ligger sør for det planlagte dagbruddet. Tunnelen ble bygget på 70-tallet, har høyde 3,9 m og 106

107 tilfredsstiller ikke dagens krav til riksveitunnel når det gjelder høyde/bredde og belysning i følge Statens vegvesen. Vevring-tunnelen er kun sikret ved bolting og rensk. I tillegg er det stilt spørsmål om sprengning kan påvirke stabiliteten i Gjøringebøskolten som er lokalisert på sørsiden av Førdefjorden, tvers over for Engebøfjellet. Metoder Veitunnel. Basert på sprengingsbeskrivelse utarbeidet av Nordic Mining er vibrasjoner som funksjon av avstand fra sprengningsstedet estimert. Verdiene er beregnet etter Ny beregningsmodell slik den er beskrevet i NTNU-rapport 14A-98. Beregninger ble også utført etter andre metoder for avstand lik 140 m; NTNUs Mye brukte modell gir noe lavere vibrasjoner enn Ny beregningsmodell, mens andre metoder gav høyere verdier enn Ny beregningsmodell. Gjøringebøskolten. NGI har estimert forventet vibrasjon og trykkstøt (lufttrykk/lydtrykk) fra sprengning i Engebøfjellet i forbindelse med planlagt fremtidig uttak av rutil. NGI har tatt utgangspunkt i sprengninger i dagbrudd, som med det skisserte opplegget er det som vil gi de kraftigste vibrasjonene. Estimerte vibrasjoner er basert på dagbruddsalver. Det er stor usikkerhet i estimering av denne typen vibrasjoner og trykkstøt når avstanden er såpass lang, selv om frekvensen på sprengninger er anslått til 3-5 ganger pr.uke. Datagrunnlaget er sparsomt og det ikke er foretatt instrumentert prøvesprengning. Topografien er ganske komplisert og vibrasjonene vil trolig bestå i en kombinasjon av p-bølger og overflatebølger (Rayleigh-type). NGI har benyttet en del forskjellige beregningsmetoder og prøvd å legge estimatene så realistiske som mulig, men på den konservative siden. Skisse som viser forplantningen av trykkbølger fra sprengning i gruva. Oppsummering av konsekvenser Veitunnel. NGIs konklusjon er at tunnelen i utgangspunktet må karakteriseres som sårbar for sprengningsinduserte vibrasjoner, dvs. at vibrasjoner kan tenkes å trigge nedfall av stein. Hadde tunnelen vært sikret med sprøytebetong etter dagens krav, ville situasjonen vært helt annerledes. 107

108 Gjøringebøskolten. Det potensielt ustabile området ligger i gneis og granitt, og foliasjonen faller inn mot fjellet (mot øst). I fjellveggen er det identifisert en sprekk som er maksimalt 0,5 m bred og ca. 50 m høy. Sprekken dør ut mot dypet. Det er ingen åpne sprekker eller tegn til fersk bevegelse på overflaten. Lengden på sprekken er ukjent siden det ikke utgjør noen entydig utrykk på overflaten. Den potensielt ustabile blokken vurderes til å ha et volum på maksimalt m³. NGU konkluderte med at området gis lav prioritet med hensyn til videre oppfølging pga. lite volum og dårlig definerte strukturer, og det ble ikke satt ut GPS-punkter for å følge med på eventuelle bevegelser i fjellpartiet. Basert på de beregnede lave nivåene av vibrasjoner og trykkstøt og NGUs beskrivelse av Gjøringebøskolten, konkluder NGI med at sprengning i Engebøfjellet ikke vil påvirke stabiliteten av Gjøringebøskolten. Avbøtende tiltak Veitunnel. Det anbefales at Vevring-tunnelen stenges for trafikk i forbindelse med sprengningene. Før tunnelen åpnes igjen bør den inspiseres for eventuelt nedfall av stein. Videre bør det monteres to til tre vibrasjonsmålere i tunnelhenget eller -veggen der avstanden til dagbruddet er kortest. Disse målerne bør avleses jevnlig inntil man eventuelt har fått så gode data på sammenhengen mellom salvestørrelse, avstand og vibrasjoner at de kan anses overflødig. Delrapporter: 1. Stabilitet av Gjøringebøskolten. Virkninger av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. Norges Geotekniske Institutt (NGI). Forfatter: Christian Madshus. 2. Estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner i Vevringtunnelen og forslag til risikoreduserende tiltak. Vurdering av ny tunneltrasé. Norges Geotekniske Institutt (NGI). Forfatter: Vidar Kveldsvik og Christian Madshus 108

109 7. Sammenfatning av konsekvenser og avbøtende tiltak I forbindelse med gjennomgang av konsekvenser knyttet til planlagt gruvedrift på Engebø er det viktig å kunne sortere ut de temaene som har størst betydning for miljø, naturressurser og samfunn. Det vil være disse temaene som utgjør grunnlaget for politikernes stillingstagen til industriprosjektet. Samlet konsekvens er et resultat av temaets verdi og omfang av påvirkning. Det innbærer at et tema kan ha stor verdi, men liten middels negativ påvirkning og resultere i en middels stor negativ konsekvens. I tillegg til bruken av det formelle KU-verktøyet i Statens veivesen håndbok nr. 140 er det viktig å utøve skjønn, samt ta hensyn til de tema som lokalbefolkningen i Naustdal og Askvoll kommune er opptatt av. 7.1 Konsekvenser for miljøet Følgende temaer er vurdert å ha høyest prioritet nå det gjelder miljøet i influensområdet til gruvevirksomheten: Dypvannsdeponiet i Førdefjorden Førdefjorden som nasjonal laksefjord Inngrep i landskapet Støv og støy Denne vurderingen er basert på fagutredningene og lokalbefolkningens oppfatning av hva som kan være negative konsekvenser for miljøet Dypvannsdeponiet i Førdefjorden Deponiet vil bli anlagt som et undervanns delta på sjøbunnen utenfor Engebø. Etter endt dagbruddsdrift etter ca. 15 år vil deponiet dekke et areal på ca. 0,95 km 2 og ha maksimal høyde ved ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km 2 og ha maksimal høyde ved ca. 150 meters vanndyp. Konsekvensen for miljøet er at så lenge sjødeponering av avgang pågår så vil bunnområdet som påvirkes av nedslamming være uproduktivt (dvs. det vil ikke være en bunnfauna som gir grunnlag for føde til bunnfisk) og det vil ikke være mulig å drive fiske etter bunnfisk og reker i selve deponiområdet. Etter at gruvedriften opphører vil bunnfauna reetableres i deponiområdet i løpet av 5-10 år (basert på erfaring fra andre deponiområder). Konsekvensen er derfor tidsbegrenset. Modellering, eksperimenter og eksisterende erfaringer viser at det er mulig å anlegge et dypvannsdeponi med stor grad av forutsigbarhet hva spredning av partikler og stabilitet i deponiet angår. Effekten av sjødeponi av avgangsmasser på Førdefjordens økosystem på kort og lang sikt er omhandlet i tilleggsrapport # Førdefjorden som nasjonal laksefjord Laks er en viktig ressurs og for å bevare en villaks-stamme er det viktig å unngå virksomheter som forstyrrer laksesmoltens vandring. Indre del av Førdefjorden er nasjonal laksefjord og laksen i elva Nausta er derfor vurdert å ha stor verdi. Omfang av påvirkninger på laksesmolten er vurdert som små negative og tiltaket bør i så fall neppe komme i konflikt med Førdefjorden som nasjonal laksefjord så lenge det er mulig å iverksette avbøtende tiltak som minimerer konsekvensene. Påvirkningene skyldes 109

110 i første rekke effekter av støy og vibrasjoner i forbindelse med sprengning i gruva og innvirkning på laksesmoltens vandring i fjorden. Her vil avbøtende tiltak kunne gjennomføres ved å redusere antall sprengninger til et minimum i de ukene som smolten vandrer. Videre er påvirkninger knyttet til effekter av lys fra industriområdet som kan påvirke smoltens vandring utredet. Ettersom smolten vandrer i mai juni, som er den lyseste delen av året, bør det være mulig å gjennomføre avbøtende tiltak for å redusere bruken av lys på land i den kritiske perioden. Muligheten for partikkelforurensning i fjordens overflatevann er også vurdert som et mulig bidrag til negativ påvirkning på laksesmoltens vandring. Dette er kun relevant i forbindelse med utilsiktede hendelser av betydelig omfang. Det er foreslått avbøtende tiltak for å hindre partikkelforurensning i overflatevannet hvis uhell skulle inntreffe (beredskap) Inngrep i landskapet Gruvedrift i Engebøfjellet legger beslag på arealer i forbindelse med etablering av dagbruddsdrift på toppen av Engebøfjellet, etablering av gråbergsdeponi i Engjabødalen og etablering av prosessområde nede på Engebø. Landskapet som verdi i dette området er vurdert som middels, mens omfanget av påvirkning og samlet konsekvens er vurdert til middels-stort negativt. Avbøtende tiltak er foreslått for å redusere konsekvensene. Dette gjelder mest mulig bevaring av vegetasjon i randsonene til industriområdet, fortløpende istandsetting av gråbergsdeponiet (revegetering) av de deler som er ferdig utfylt, estetisk vurdering ved fargesetting av industribygninger og gjennomføre tiltak på kraterkanten av dagbruddet for at profilen skal bli mest mulig naturlig etter endt drift. Selv om den samlede konsekvensen for landskapet i området er vurdert til middels-stort negativt er det mulig å gjennomføre tiltak som reduserer konsekvensene noe Støv og støy Selv om dette er et område med en forventet god luftkvalitet, er belastningen fra tiltaket såpass lav at konsekvensene er betegnet som små. Støyen som de fastboende i influensområdet vil bli utsatt for ligger under anbefalte støygrenser og gir belastning som i ulempe og verdi må beskrives som liten. Beskjeden påvirkning fra støv og støy skyldes at de viktigste støv- og støykildene befinner seg i dagbruddet og vil dermed bli noe skjermet i forhold til befolkningen. 7.2 Konsekvenser for naturressurser Følgende temaer er vurdert å ha høyest prioritet nå det gjelder naturresurser i influensområdet til gruvevirksomheten: om dypvannsdeponiet har store konsekvenser for bestanden av dypvannsfisk i Førdefjorden om sprengning har konsekvenser for oppdrettsnæringen Dypvannsfisk Prøvefisket etter dypvannsfisk har ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad, men fiskebestandene har sannsynligvis en viss rekreasjonsverdi for fritidsog sportsfiske og en kommersiell verdi for området gjennom et eventuelt turistfiske. Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik, man vil finne disse i flere av nabofjordene, og har en marginal betydning i forhold til resten av bestandene. Deponering av avgangsmasser på fjordbunnen i Førdefjorden vil i praksis medføre at dette habitatet forsvinner som leveområde for dypvannsfisk. Dette vil medføre at bestanden av skolest mest sannsynlig vil forsvinne fra dette dypbassenget. Det samme vil sannsynligvis gjelde for spisskaten. En 110

111 del av blålangens leveområde i dette dypbassenget vil også forsvinne, så denne arten vil også påvirkes negativt av tiltaket. Det samme gjelder sannsynligvis også for brosme, mens artene vanlig uer og lange er mer knyttet til skråningene og vil ha store deler av dette leveområdet tilgjengelig såfremt de deponerte løsmassene sedimenteres raskt og ikke påvirker disse områdene. For breiflabben så vil det potensielle gyteområdet dette dypbassenget representerer falle bort, men dypbassengene øst og vest for det aktuelle deponeringsområdet vil fortsatt være upåvirket og eventuell gyting vil kunne finne sted i disse. Ved å deponere avgangen mest mulig konsentrert utenfor Engebø vil større deler av dypbassenget i Førdefjorden fortsatt kunne fungere som habitat for dypvannsfisk. Effekten av dypvannsdeponiet på reker er vurdert i kap Konsekvenser for reketråling er vurdert som middels negativt og er begrenset til selve deponiområdet. Det samme gjelder eventuelle gytefelter for annen fisk enn dypvannsfisk Fjellsprengning og effekter på oppdrettsfisk Lydtrykknivået ved sprengning vil være på ca. 190 db, som er opp til db over fryktterskelen for laks og torsk. Det gjøres oppmerksom på at dette gjelder lydtrykk tett ved land utenfor Engebø og er ikke representativt for lydtrykk på motsatt side av fjorden hvor oppdrettsanleggene ligger. Her vil lydtrykket være ca. 20 db lavere og nært terskelnivå for frykt hos laks og torsk. Fryktterskelen for laks og torsk er på ca. 160 db ved en lydfrekvens på hz, som tilfelle er ved sprengning i Engebøfjellet (fryktterskelen er laveste nivå av en lydstimulus der fisken reagerer med endret atferd). Det er utarbeidet forslag til nytt bore- og sprengningsmønster for reduksjon av effekter av sprengning Landbruk Omdisponeringen av dyrket mark utgjør 105 daa jordbruksareal og skogareal ca daa. Tiltaket legger beslag på lite areal med dyrket mark, som er det vesentlige hensynet under jordvernet og relativt beskjedent skogbruksareal. Det blir dermed en liten negativ konsekvens av tiltaket. 7.3 Konsekvenser for samfunn Følgende temaer er vurdert å ha høyest prioritet nå det gjelder samfunn i influensområdet til gruvevirksomheten: sysselsetting og trivsel i forhold til etablering av gruveindustri (fordeler og ulemper) trafikale forhold Effekter på lokalsamfunnet Tiltaket vil ha positive effekter på sysselsetting, bosetting, kommunal infrastruktur og økonomi. Tiltaket vil ha negative konsekvenser for befolkningen på Engebø som må flytte på grunn av tiltaket. For befolkningen på Vevring og for kunstnermiljøet i særdeles oppleves tiltaket som negativt fordi det oppfattes som problematisk å forene kunst og kultur med et stort industriforetak 1-2 km unna. Ved å jobbe fram gode samarbeidsrelasjoner med tiltakshaver og finne fram til kreative løsninger for å stimulere kunst og kulturaktiviteten på Vevring så kan synet på tiltaket endre seg fra negativt til positivt Effekter på trafikale forhold Rv 611 har jevnt over dårlig standard. Et industriforetak i Naustdal kommune vil øke belastningen på veien og det vil være behov for tiltak som bedrer veistandarden og fremkommeligheten (bl.a. flere møteplasser). Det er også behov for tiltak for å øke trafikksikkerheten. Arbeidskjøring fra Naustdal sentrum til Engebø vil øke trafikkmengden betraktelig. Ved sysselsetning av beboere i Askvoll kommune vil det være behov for en båtrute mellom Kvammen og Engebø. 111

112 7.4 Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn sammenfatning Tabellen nedenfor viser en oppsummering av konsekvensene for miljø, naturresurser og samfunn som følge av etablering av gruvedrift på Engebø. Det er tatt utgangspunkt i at best tilgjengelig teknologi og praksis er tatt i bruk og at de avbøtende tiltak som realistisk å gjennomføre er anvendt. I tillegg er det en forutsetning at det igangsettes et omfattende overvåkningsprogram som registrerer eventuelle negative konsekvenser, slik at justering og optimalisering minimerer konsekvensene. Tema Konsekvenser Miljø Deponering av gruveavgang i fjorden vil legge beslag på et areal av fjordbunnen som tilsvarer ca. 5 % av fjordarealet øst for Svanøy. Gruveavgang vil ikke spres utenfor deponiområdet i et omfang som har betydning for bunnfaunaen. Det forutsettes bruk av flokkuleringsmidler på den fine fraksjonen av avgangen. I de områdene hvor det foregår deponering vil bunnen være uproduktiv Bunnfaunaen reetableres 5-10 år etter at driften opphører Bruk av kjemikalier (flotasjonsmidler og flokkuleringsmidler) vil ikke gi negative effekter på økosystemet Gruvedriften vil ikke ha store negative konsekvenser for Førdefjorden som nasjonal laksefjord. Beredskapsplaner må etableres for å hindre uønskede hendelser som vil kunne gi spredning av partikler på fjordens overflatevann Konsekvenser i forhold til støv og støy er små, men bør følges opp ved overvåking Vannforekomstene på land vil i liten grad bli påvirket av gruvedriften Rødlistearter på land og i sjø er registrert i beskjedent omfang og vil skape få konflikter med gruvedriften Gruvedrift er et stort naturinngrep som vil ha negative konsekvenser for landskapet (Engebøfjellet og gråbergsdeponiet) Gruvedriften vil berøre områder som er definert som kulturminner og som vil kreve dispensasjon fra fredning Naturressurser reker i Førdefjorden Dypvannsdeponiet vil kun ha lokale negative effekter på dypvannsfisk og Trykkbølger i sjø som følge av sprengning er en mulig negativ konsekvens for fisk, og krever avbøtende tiltak Sprengning kan påvirke eksisterende oppdrettsanlegg. Krever overvåkning Samfunn Rv 611 har dårlig standard og gruvedrift på Engebø krever utbedringer Gruvedriften vil ha stor positive konsekvens for sysselsetting og økonomi for Naustdal kommune og nabokommunene Gruvedriften vil ha negative konsekvenser for de som er bosatt nærmest tiltaket og som må flytte Gruvedriften vil ha negativ konsekvens for Vevring som kunst og kultursenter, men samarbeid med tiltakshaver kan gi positive konsekvenser 112

113 8. Miljøoppfølgingsprogram Det er ønskelig å kunne dokumentere eventuelle endringer i miljøtilstand over tid og tiltakshaver ønsker derfor å etablere et miljøovervåkningsprogram (MOP) som omfatter både støy, støv, vannkvalitet og biologiske forhold på land og i Førdefjorden. Det vil i tillegg bli gjennomført regelmessige målinger av de relevante utslippsfaktorene fra virksomheten. Selve dypvannsdeponiet vil også bli overvåket på ulike måter. (utbredelse, rasvinkler etc.) Tiltakshaver vil se på muligheten for å etablere en sammensatt, lokal ressursgruppe som skal ha ansvaret for de sentrale temaene i miljøovervåkningsprogrammet. 8.1 Overvåking av støy og støv Det er gjort støysoneberegninger i KU-sammenheng basert på omfattende erfaringsdata. I drifts fasen vil det bli etablert rutinemessige målinger slik at man får kartlagt den relle situasjonen mht støy. Eksempelvis kan dette gjøres både med stasjonære måle stasjoner eller ved at for eksempel deler av personnellet (nattevakter etc.) bærer måleustyr. Ved bruk av gode måledata kan man ved behov iverksette avbøtende tiltak som kan benyttes effektivt og målrettet. Avvik vil her også være knyttet opp mot gitte krav fra miljøvernmyndigheter. Støvberegninger er gjort på grunnlag av erfaringer fra tilsvarende virksomheter, måledata fra værstasjon, samt teoretisk beregninger for spredning etc.. Som for støy vil det være ønskelig med gode måledata fra driften slik at man raskt får et bilde av normal situasjonene og eventuelle avvik. I utgangspunktet vil man etablere føre var rutiner knyttet til best mulig reduksjon av mulige støvkilder. Normalt vil dette være knyttet til vanning av utendørs kilder som brudd området og anleggsveier. 8.2 Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold på land Det er i 2008 igangsatt overvåkning i elver og drikkevannsbrønner på land for å dokumentere førtilstand når det gjelder vannkvalitet. Tilsvarende er det gjort biologiske registreringer i vassdragene. Det vil være behov for å fortsette overvåkingen i anleggsperioden og i driftsfasen. 8.3 Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i fjorden Så langt er det ikke utført vannkvalitetsmålinger i fjorden, med unntak av noen registreringer av salt, temperatur, oksygen og turbiditet i forbindelse med strømmålinger. Før anleggsfasen starter vil det være behov for å registrere nivåer av turbiditet og metallinnhold i overflatevann og i dypvann utenfor Engebø. Når driftsfasen er i gang vil vannkvalitet i dypvannet være fokusert på områdene utenfor selve dypvannsdeponiet. Det er gjort biologiske registreringer av bunnfauna (2007) både i det området som nå vil bli deponiområdet og utenfor dette området. I overvåkingssammenheng vil det bli viktig å registrere om bunnfaunaen skifter karakter utenfor selve deponiet. Likeså vil det være nødvendig å registrere etablering av ny fauna på overflaten av deponiet etter at gruvedriften er opphørt. 8.4 Utslippskriterier Generelt forplikter tiltakshaver seg til å gjennomføre regelmessige målinger av utslipp til vann og luft og rapportere disse til miljøvernmyndighetene i henhold til gjeldene bestemmelser. Tradisjonelt har dette vært basert på spesifikke angitte grenser i form av mengder per tidsenhet, konsentrasjoner etc.. I den senere tid har det blitt mer vanlig med anvendelse av ulike akseptkriterier 113

114 for den delen av naturen som blir berørt. Bruk av logiske akseptkriterier vil gi større fokus knyttet til overvåkingen og oppfølgingen av denne. Eksempelvis kan dette være en tilstandsparameter for bunnfaunaen, konsentrasjon av finpartikler etc Overvåking av sjødeponiet Tiltakshaver vil sørge for at nødvendig overvåking av sjødeponiet blir gjort i form av regelmessige undersøkelser av oppbygging av masse på sjøbunnen, deponiets utbredelse og målinger av rasvinkler. Ny teknologi, bl.a. fra olje- og gass industrien gir mulighet til å gjennomføre målinger med stor presisjon på rutinemessig basis. Målsettingen er å dokumentere at sjødeponiet fungerer som forutsatt. Hvis store avvik i forhold til forutsetning dokumenteres vil avbøtende tiltak gjennomføres (endringer i utslippsarrangement etc.). 9. Etterbruk, utforming, istandsetting og sikring Tiltakshaver har estimert at driftperioden vil være ca år basert på dagens prognoser. Når driftsfasen er over vil tiltakshaver bidra til størst mulig etterbruk av infrastruktur som kommer lokalsamfunnet til gode. Dette gjelder byggmasse, veisystemer, vannforsyning, gjeninnvinning av industriarealer til andre formål (f.eks. tildekking av gråbergsdeponi og etablering av beitearealer). Selve den estetiske utforming av tiltaket vil bli gjort slik at det mest mulig tar hensyn til bruk av området etter at driften opphører. Dette gjelder både gruveområdet og prosessområdet på Engebø. Området vil bli istandsatt slik at ulempene med tanke på etterbruk blir minst mulig. Området vil også bli sikret i henhold til gjeldene forskrifter i forhold til ferdsel av mennesker og dyr. I forbindelse med implementeringen av EUs Mineralavfallsdirektiv (Directive 2006/21/E) vil det bli krav om økonomiske garantier for å dekke kostnader til rehabilitering av landområder som berøres av virksomheten. 10. ROS-analyse Metode I planprogrammet er det ikke stilt krav om ROS-analyse, men programmet og uttalelsene til det omfatter flere samfunnssikkerhetstema. Ut fra erfaring er dessuten en ROS-analyse en god metode for å foreta en strukturert vurdering av samfunnssikkerhetsmessige sider ved en plan. Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 6. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 6 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). 114

115 Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Utgangspunktet for denne ROS-analysen er å avdekke fare for skade på ytre miljø, viktige samfunnsfunksjoner og tredjeparts (naboers) helse og eiendom. Analysen omfatter ikke risiko knyttet til arbeidsmiljøet. Hensynet til sikkerhet på arbeidsplassen forutsettes ivaretatt i bedriftens systematiske HMS-arbeid og prosesser i tilknytning til dette ( sikker jobb-analyser mm). Det vil likevel være et viktig grensesnitt, f eks ved uønskete hendelser som representerer en trussel både mot omgivelsene og mot arbeidsmiljøet, f eks akutte utslipp. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Asplan Viak AS v/ Jan Martin Ståvi har gjennomført analysen, med innspill fra fagpersoner og på grunnlag av utkast til reguleringsplan og foreliggende temautredninger (referanser er angitt i kommentarfeltet i analystabellen). Aktuelle temautredninger og annen dokumentasjon er angitt i tilknytning til de enkelte hendelsene. Overordnet risikosituasjon Med unntak av risiko knyttet til at Gjøringebøskolten raser ut, er det ingen særskilte ytre risikofaktorer i planområdet. 115

116 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja 1 2 Området er ikke utsatt for masseskred. Skred som følge av sprengning: Se nr 19. (Ref NGI) 2. Snø-/isras Ja 1 2 Det er ingen spor av ras som kan true rv 611 eller prosessområdet (ref NGI) 3. Flomras Nei 4. Flodbølge, Gjøringebøskolten Ja 1 4 Ref NGI 5. Undersjøisk ras deponi Ja 1 4 Tiltak: Kontroll av deponi 6. Tidevannsflom/stormflo Nei Kaianlegget ligger på kote 4. Nivået for stormflo ligger lavere enn dette. Kaia vurderes å være robust også mot høyere framtidig havnivå. 7. Radongass Nei Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt Nei 9. Nedbørutsatt Ja 4 1 Årlig nedbør tilsvarende m 3 fra dagbruddet. Se nr 46. Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 10. Sårbar flora Ja 2 3 Det er påvist tre rødlistearter innenfor tiltaksområdene. Grunnvannssenking rundt bruddet kan påvirke naturmiljøet. 11. Sårbar fauna vannlevende organismer fjord dypvann 12. Sårbar fauna vannlevende organismer fjord overflate Ja 4 2 Ref delutredningene fra HI og NIVA. Sannsynligheten for skade i driftsperioden kan vanskelig reduseres. Ja 2 3 Ref NIVA og NINA. Tiltak: Beredskap for håndtering av ledningsbrudd. Prosessovervåking i dag-sonen og sedimenteringsanlegg. 13. Fauna land Ja 1 1 Ingen viktige viltområder blir 116

117 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak berørt. Ref NINA. 14. Verneområder Ja 1 2 Nasjonal laksefjord. Ref NINA 15. Vassdragsområder Grytaelva Ja 2 2 Ref NINA/NIVA om vannkvalitet. Tiltak mot utlekking til elva (grøfter, kantvegetasjon). 16. Vassdragsområder Stølselva Ja 1 1 Ref NINA/NIVA om vannkvalitet. Tiltak mot utlekking til elva (grøfter, kantvegetasjon). 17. Automatisk fredete kulturminner Ja 2 3 Søke kulturminner i prosessområdet og deponiet frigitt. Liten risiko for utilsiktet skade på andre kulturminner. Ref NIKU 18. Kulturminne/-miljø nyere tid Ja 2 2 Kulturmiljø i strandsonen ved prosessområdet. Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 19. Vei, Rv 611 Ja 1 2 Økt trafikk med tungtransport på smal veg. Utbedring av møteplasser og bussholdeplasser bør vurderes. Ref TØI. Se 53. Transportbånd over rv er innebygd. Sprenging i dagbruddet kan utløse steinsprang i eksisterende tunnel. Tiltak: Stenge under sprenging. 20. Havn, kaianlegg Nei Ny havn sertifiseres (ISPS) 21. Sjøkabler Ja 2 1 Undersjøisk kabel Hegreneset Årset ligger i deponiområdet og må graves ned eller legges om. Liten risiko ved dette. 22. Sykehus/-hjem, kirke Nei 23. Brann/politi/sivilforsvar Nei Eget industrivern, egen brann- og redningsbil. 24. Kraftforsyning Ja - - Bedret kraftkapasitet i regionen. 25. Vannforsyning naboskap Ja - - Brønner vil bli erstattet. 26. Vannforsyning prosess-/ industrivann Ja - - Høydebasseng. Ingen eksterne virkninger, men uttak må avklares med NVE. Se nr Forsvarsområde Nei 117

118 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 28. Tilfluktsrom Nei 29. Område for idrett/lek Nei 30. Friluftsområde Ja 2 2 Ref NIBR og NINA 31. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 32. Akutt forurensning Nei 33. Permanent forurensning Nei 34. Støv og støy; industri Nei 35. Støv og støy; trafikk Nei 36. Støy; andre kilder Nei 37. Forurenset grunn Nei 38. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 39. Høyspentlinje (stråling) Nei 40. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei 41. Avfallsbehandling Nei 42. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 43. Fare for akutt forurensning Ja 2 2 Risikoen ved prod.prosess og evt oljeutslipp håndteres i beredskapsplan. Rutiner/tiltak: Separering i sedimentasjonsanlegg/ oljeavskiller. Krav til maskinvedlikehold (også grovknuseren), drivstofflager mm. Prosessen er lite sårbar ved strømbrudd. Se nærmere omtale i utslippssøknaden 44. Støy og støv fra trafikk Ja 1 1 Ref rapp Kilde/NILU. Lite støy fra anleggsvegen. Omlagt riksveg medfører ingen endring. 45. Støy og støv fra andre kilder Ja 3 1 Ref rapp Kilde/NILU. En bolig utsatt for prosesstøy (anleggsfasen). Løses med avtale. 46. Forurensning til sjø/vassdrag (overflatevann) Ja 2 2 Eget renseanlegg for sanitærvann. Avrenning fra vraksteinsdeponiet, driftsveger og dagbruddet: Se nr 9, 15, 16 og

119 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Overskuddsvann/tilrenning vil primært bli samlet opp i slamfortykker og resirkulert som prosessvann eller ved store vannmengder bli fordelt til slamfortykker og vannbasseng for inntak av industrivann fra Liavatnet (ref nr 26). 47. Forurensning av dypvann og sjøbunn 48. Fare for uhell ved bruk av kjemikalier, eksplosiver osv Ja 1 1 Nedslamming. Slammet er inert; inneholder ikke miljøgifter. Annen miljørisiko (biologi) er vurdert i nr 11 og 12 Ja Sprengstoff og LNG, lagres i hht forskrifter. Diesellager. Div tilsatsmidler (akrylamid; behandles i lukket system). Generelt små volumer som håndteres. Ref utslippssøknaden Transport. Er det risiko for: 49. Ulykke med farlig gods Ja 2 3 LNG-trsp; ref 48. Transport med båt vil gi redusert risiko. 50. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet Nei Isfri fjord 51. Ulykke i av-/påkjørsler Nei Liten trafikkøkning. Std avkjørsel. Ref TØI 52. Ulykke med gående/syklende Nei Ref TØI: Sikre gangatkomst til bussholdeplass 53. Andre ulykkespunkter Ja 1 1 Økt trafikk på smal veg. Flere møtesituasjoner. Mindre vegutbedringer kan bli aktuelt. Ref TØI. Se nr 19 Andre forhold 54. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 55. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 56. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 57. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 58. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei Nei Nei Nei Ja 1 2 Krav fra EUs mineralavfallsdirektiv 119

120 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 59. Tilrigging, anleggsvirksomhet Ja 3 1 Belastning fra hendelser, særlig utslipp, i omfang som kommentert over. 60. Trafikk Ja 2 2 Risiko/ulemper i fm utbygging (omlagt trafikk på rv 611) Tabell 3 Endelig risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 45, Mindre sannsynlig 21 15, 18, 30, 43, 46, 60 10, 12, 17, Lite sannsynlig 13, 16, 44, 47, 53 1, 2, 14, 19, , 5 Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Nærmere angitte hendelser kommenteres nedenfor. Sammenfatning og vurdering Tiltaket omfatter en produksjonsprosess som spenner fra uttak av stein på fjell via et industrianlegg til deponering på havbunn. I tillegg til risikofaktorer ved selve prosessen, dvs arbeidsoperasjoner, innsatsfaktorer mm, blir mer eller mindre urørte naturområder berørt. Analysen avdekker et generelt lavt risikonivå, med forholdsvis få hendelser i tiltakssonene. Vesentlige risikofaktorer omtales her systematisert i naturgitte faktorer, miljørisiko, og samfunnsfunksjoner som kan bli påvirket. Naturgitte risikofaktorer Området er verken skred- eller flomutsatt. Naustdal er et av Norges mest nedbørrike områder, og det er en særskilt utfordring å håndtere store mengder regnvann fra flater og masser som har vært sprengt og derved inneholder store mengder finpartikler. Se nærmere omtale nedenfor. Miljørisiko ved tiltaket Uttak av malm innebærer liten risiko for skade på det ytre miljøet. Det er få som berøres av støy og støv, men avrenning av regn- og smeltevann med høyt innhold av finpartikler kan medføre en belastning på resipientene. Avrenningen fra bruddområdet vil i det alt vesentlige følge sjakta ut til prosessområdet og vil måtte bli håndtert der. Etter hvert som dagbruddet når større djup, kan det være risiko for endringer i vannhusholdningen i grunnen rundt. Faren for skade på verdifulle naturmiljøer er liten. 120

121 Deponiområdet for gråstein dekker et stort område, inkludert automatisk fredete kulturminne ved en støl. Forøvrig berører ikke deponiet kjente verdier. Avrenning av finstoff fra området til Grytaelva må forebygges med avskjærende grøfter og kantvegetasjon. Også driftsvegen til bruddområdet kan medføre partikkelavrenning, selv om det ikke skal gå massetransport på den. Innvendige grøfter og tiltak for å dempe vannhastigheten vil være viktige tiltak. Prosessområdet er primært et anlegg for oppredning av rutil. Prosessen krever store mengder vann. Restproduktet er forutsatt deponert på sjøbunnen. Sannsynligheten for uhell i landanlegget er relativt liten, og konsekvensene av uhell er små og i det alt vesentlige kontrollerbare. Viktigste tiltak er rutiner for å håndtere ledningsbrudd og andre driftsforstyrrelser. Deponering av avgang på sjøbunnen innebærer at sjøbunnen i blir uproduktiv i driftsperioden, dvs ca 50 år. Ettersom naturmiljøet på fjordbunnen ikke har særskilte verdier, vurderes likevel konsekvensene å være små. Det er imidlertid grunnleggende viktig med kontinuerlig kontroll med den løpende deponeringen, med sikte på at deponiet blir etablert stabilt og innenfor det forutsatte området. Oljeutslipp fra maskiner kan skje flere steder. Selv om slike uhell hver for seg ikke gir så store utslippsmengder, er det viktig å forebygge at det skjer. Dette må gjøres med rutiner for maskinvedlikehold. Videre er det viktig å ha beredskap ved evt uhell, i første linje med tilgjengelige absorbenter og videre med oljeavskillere i verkstedområder mm. Se for øvrig utslippstillatelsen for nærmere detaljer om forurensningstiltak. Samfunnsmessig risiko ved tiltaket Tiltaket forutsetter at rv 611 blir lagt om. Dette er forutsatt å skje i bakkant av prosessområdet. Det er lite sannsynlig at produksjonsprosessen vil påvirke trafikken negativt på noen måte. Dersom sprenging i bruddet innebærer risiko for steinsprang i tunnelen på rv 611, vil vegen bli stengt under sprenging. Tiltaket vil ikke berøre annen felles teknisk infrastruktur. Enkeltbrønner som kan bli berørt, er forutsatt erstattet. Dagens trafikkmengder er små, og merbelastningen som følge av trafikk til og fra anlegget er begrenset. Trafikkøkningen tilsier likevel at det bør gjennomføres trafikksikkerhetstiltak i form av holdeplassutbedringer og kapasitetstiltak i form av møteplasser på riksvegen. Skipstrafikk til og fra prosessområdet går til egen kai med direkte tilknytning til skipsleia ut Stavfjorden. Tiltaket vil ikke påvirke sikkerheten for sjøverts transport. 11. Planprosessen og medvirkning 11.1 Planprogrammet og kunngjøring av planarbeidet Scoping-seminar I forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet arrangerte Nordic Mining et 3-dagers scopingseminar i Førde fra september Som innledende del til seminaret ble det gjennomført felles befaring av området på Engebø. Deltakere på seminaret (helt eller del av) var: Grunneiere på Engebø Naustdal kommune Askvoll kommune 121

122 Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane SFT Fiskeridirektoratet Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Vevring Grendelag Vevring storvald Nordic Mining (tiltakshaver) I tillegg deltok tiltakshavers følgende konsulenter for planarbeidet: NIVA, NINA, NIBR, NTNU, NIKU, NILU, TØI og Asplan Viak. Målsettingen med seminaret var og presentere tiltaket på Engebø og å komme fram til et godt grunnlag for videre utarbeidelse av planprogram som var dekkende for vesentlige konsekvenser av tiltaket. Planprogrammet, kunngjøring På bakgrunn av seminaret i Førde ble forslag til planprogram utarbeidet. Tiltaket berører sjøareal i Askvoll kommune og sjø- og landareal i Naustdal kommune. Det er derfor to planmyndigheter involvert i planprosessen. Kunngjøring av planprogrammet og varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble annonsert i Firda og Firdaposten 14. juli Høring av planprogrammet Planprogrammet ble oversendt til kommuner, sektormyndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere. Tidsfrist for å sende inn kommentarer til planprogrammet og reguleringsplanarbeidet ble satt til 14. september I løpet av høringsperioden kom det inn 16 uttalelser. Høringskommentarene er nærmere kommentert i denne rapportens kapittel Vedtak av planprogram På grunnlag av høringsuttalelsene ble det utarbeidet endelig forslag til planprogram. Forslaget ble vedtatt av Naustdal kommune med tilleggskommentar om utredning av Vevring som kunst og kultursamfunn og Askvoll kommune i Utval for teknisk sektor, Medvirkning i planprosessen Møter med Naustdal kommune, Askvoll kommune og sektormyndigheter I løpet av perioden fra arbeidet med planprogrammet startet og frem til at forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning ble oversendt Askvoll og Naustdal kommuner er det gjennomført møter med følgende: Askvoll kommune, 2 møter Naustdal kommune, 5 møter Statens vegvesen, ett møte etterfulgt av befaring på Engebø Fylkesmannen i Sogn og fjordane, 2 møter Åpne møter Folkemøter Folkemøter i Naustdal kommune, 2 møter Folkemøte i Askvoll kommune, 1 møte Interessentgrupper på Vevring, 1 møte 122

123 11.3 Kommentarer til høringsuttalelsene planprogram Det har i høringsperioden kommet inn 16 uttalelser til planprogrammet. Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av uttalelsene og hvordan disse følges opp og tas hensyn til i det videre planarbeidet. Etter hver kommentar er det henvist til kapittelet i dokumentet (i parantes) hvor temaet er behandlet Offentlige høringsinstanser Bergvesenet Bergvesenet har ingen merknader til selve planprogrammet, men gjør oppmerksom på at tiltaksbeskrivelsen i planprogrammet er lite konkret. Konkretiseringen av tiltaksbeskrivelsen er blitt fulgt opp (se kap.1) Fylkesmannen i Sogn og fjordane, Miljøvernavdelinga - Behov for å utrede konsekvensene for laks og sjøørret (6.1.8) - Velge løsninger som i størst mulig grad tar hensyn til landskapsestetikk både under og etter driftsperioden for dagbrudd (juridisk bindende krav) (6.1.13) - For sjødeponi må det innarbeides juridisk bindende krav når det gjelder plassering, dyp, etappevis gjennomføring, avslutning m.m.(6.1.3, 6.1.4, 6.1.5, kap.12 m. vedlegg) - For tema som støy/støv/landskap /friluftsliv er underjordisk drift en fordel. I den grad dagbrudd er aktuelt må konsekvensene utredes (6.1.6, 6.1.7, , 6.3.1) - KU skal innholde vurdering av behovet for et miljøoppfølgingsprogram (Kap.8) - Det må gjøres utredninger som kan sannsynliggjøre at sjødeponi er miljømessig forsvarlig (6.1.1, 6.1.2, 6.1.3, 6.1.4, 6.1.5, kap.12 m. vedlegg) - Kartlegge biologisk mangfold, rødlistarter og resipientundersøkelser i Førdefjorden som strekker seg utover planområdet (6.1.9, ) - Kartlegging av viltverdier i området (6.2.4) - Visualisere virkningene på landskapet (6.1.13) - Utarbeide støysonekart (6.1.6) - Vurdere risiko og sårbarhet i forhold til ulike deler av tiltaket (kap.10) - KUen må ta for seg konsekvenser for naturressurser som også omfatter jord- og skogbruksarealer (6.3.1) Sogn og fjordane fylkeskommune, Kulturavdelinga - Utrede kulturminner både automatisk fredede og av nyere tid, kulturmiljø og kulturlandskap (undersøkelsesplikten etter Lov om kulturminne 9) (6.1.13, ) - Fremstille influensområdet av tiltaket og visualisering av tiltaket (kap.1, ) - Avbøtende tiltak vedrørende istandsetting av arealer (6.1.13) Sogn og fjordane fylkeskommune, Regionalavdelinga - Fylkeskommunen slutter seg til planprogrammet - Viktig å få utredet konsekvensene av fjorddeponi og konsekvenser for fiskeri og havbruk (6.1.1, 6.1.2, 6.1.3, 6.1.4, 6.1.5, 6.2.2, 6.2.3, kap.12 m. vedlegg) - Innenfor kultur, kulturminnevern og reiseliv bør konsekvenser dokumenteres (6.1.13, , 6.3.1) - Peke på synergier som tiltaket vil tilføre næringslivet lokalt og regionalt (6.3.1) - Utrede mulighetene for utnytting av granat-ressursen (6.3.3) Statens vegvesen - Krav om utbyggingsavtale som omhandler vegbygging (6.3.2) Kystverket Vest 123

124 - Behov for beskrivelse av nautiske forhold knyttet til utskiping av råstoffer (kap.10) - Vurdering av behov for å utbedre farleden (kap.10) - ISPS-godkjenning av havneterminal (kap.10) - Sårbarhetsvurdering og sikringsplan for havneterminalen (kap.10) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Konsekvenser for ferskvannsforekomstene skal utredes (6.1.11) Forsvarsbygg - Ingen merknader til planprogrammet Fiskeridirektoratet Region Vest - Utredning av konsekvensene av sjødeponering av avgang (6.1.1, 6.1.2, 6.1.3, 6.1.4, 6.1.5, 6.2.2, 6.2.3, kap.12 m. vedlegg) - Kartlegging av biologisk mangfold på sjøbunn (6.1.9) - Konsekvensene for fremtidig utnytting av ressursene på fjordbunnen (6.2.2) - Konsekvenser for reketråling, fiske etter dypvannsfisk og akvakultur (6.2.2, 6.2.1, 6.2.3). SFE Nett AS - Ingen merknader til planprogrammet, men påpeker behov for ny kraftforsyning til Engebø (1.5.11) Kommuner Askvoll kommune - Behov for vurdering av pendlerrute med båt mellom Askvoll og Engebø (6.3.1, 6.3.2) - Utredning av støy og støv (6.1.6, 6.1.7) - Behov for utredning knyttet til konsekvenser for akvakulturnæringa (6.2.2., 6.2.3) - Utrede konsekvenser for kommersiell fisk i deponiområdet og tilstøtende områder (6.2.1) - Kartlegging av biologisk mangfold i sjø og sjøbunn (6.1.9) Flora kommune - Kommunen ser positivt på tiltaket - Behov for utredning knyttet til konsekvenser for akvakulturnæringa (6.2.2., 6.2.3) - Behov for utredning knyttet til veg og transport (6.3.2, 6.3.4) Lokalutvalgene, interesseorganisasjoner, velforeninger Naustdal bondelag - Utrede muligheten for bosetting og annen infrastruktur i Vevring-området (6.3.1) - Konsekvensen av økt trafikk på rv 611 og behov for utbedring (6.3.2) - Planfri vegkryss mellom anleggsområde og kaiområde (kap.12 m. vedlegg) Naustdal elveigarlag - Utrede effekten på laks (6.1.8) Vevring Grendalag - Sannsynliggjøre at dypvannsdeponi er en god miljøløsning (6.1.1, 6.1.2, 6.1.3, 6.1.4, 6.1.5, 6.2.2, 6.2.3, kap.12 m. vedlegg) - Etterbruk av anleggsområdet etter avvikling av gruvedriften (6.1.13, kap.9) - Utrede behov for endring av lokal infrastruktur (6.3.1) 124

125 Adv. Høivik og Nybø på vegne av grunneier Reidar Engebø - Få avklart gjennom reguleringsplanen hvilke deler av Reidar Engebø`s eiendom som fortsatt kan brukes (bl.a. bruk av naust) (kap.12 m. vedlegg) 12. Reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune og del av sjødeponi i Askvoll kommune Hensikten med reguleringsplanen er å sikre naturressurser for utvinning av rutil fra Engebøfjellet, samt å gi rammer for drift av: 1. prosessområde på Engebø 2. masseuttak i dagbrudd og fra gruve 3. serviceområde på Engebøfjellet 4. gråbergdeponi i Engjabødalen 5. område i sjø, sjødeponi i Førdefjorden 6. driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet 7. omlegging av fylkesveg omlegging av 22 kv kraftledning og ny kraftledning mellom Engebø og Engebøfjellet Reguleringsplanen skal dessuten sikre at det gjennomføres tiltak for å dempe de landskapsmessige konsekvensene av tiltaket. 1 Reguleringsbestemmelsene gjelder for området som ligger innenfor planens begrensning som er vist på plankartet, med tillegg av rekkefølgekrav til utbedring av Fv. 611, jfr 16 og rekkefølgekrav til registrering av bygnings- og anleggstilstand med hensyn til virkninger som følger av sprenging og tiltaksplan, jfr Området er regulert til: - Offentlige trafikkområder, kjøreveg og annen veggrunn (Pbl 25 nr 3) - Fareområder, områder for høyspenningsanlegg (Pbl 25 nr 5) - Spesialområder: prosessområde, dagbrudd, deponier, parkbelte i industriområde, serviceområde, fareområde og intern driftsveg (Pbl 25 nr 6) 3 Utslipp til luft, vann og grunn. 1. Utslipp av støy, støv m.m., til luft, vann og grunn skal ligge innenfor rammer bestemt av forurensningsmyndigheten og gitt i utslippstillatelse. 4 Offentlige trafikkområder, kjøreveg 125

126 1. Fylkesveg Fv 611 skal legges om i en lengde på ca. 850 m forbi Engebø som vist på plankartet. Vegen skal utformes i henhold til statens vegvesen sin til en hver tid gjeldende håndbok for veg- og gateutforming. 2. Ny avkjørsel til prosessområdet på Engebø skal anlegges i plan med Fv 611 som vist på plankartet. Statens vegvesen skal godkjenne utforming av kryssløsning til prosessområdet. Sikt-trekanter skal være 20x110m. 3. Omlegging av Fv 611 og ny avkjørsel til prosessområdet på Engebø skal være ferdig opparbeidet før nåværende parsell av fylkesvegen blir stengt. Omlegging av veien skal være ferdig opparbeidet før det blir gitt løyve til uttak av masser i dagbruddet, jfr. 7. Uttak av stein til ulike analyser og til prøvedrift i pilotanlegg er tillatt før dette. 5 Offentlige trafikkområder, annen veg-grunn 1. Vegens sideterreng skal gis en utforming som tilpasser seg det naturlige terrenget og omgivelsene. Vegskjæringer i jord og vegfyllinger skal beplantes med stedegen vegetasjon. 6 Fareområder, områder for kraftlinje 1. Nåværende 22 kv kraftlinje gjennom Engebø flyttes på en strekning på ca m. Ny trase legges i kabel og skal følge omlagt Fv 611 slik vegen er vist på plankartet. 2. Ny 22 kv kraftlinje mellom Engebø og Engebøfjellet anlegges slik som vist på plankartet og/eller etter krav fra Sogn og Fjordane Energi. 3. Fareområder, områder under høyspenningsanlegg, skal ha et byggeforbudsbelte med bredde som vist på plankartet. I fareområdet kan det ikke oppføres bygg og anlegg, eller legges virksomheter som er i strid med Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg. For eventuelle andre konstruksjoner eller virksomheter skal det søkes om tillatelse etter plan- og bygningslovens 93, og søknaden skal forelegges kraftlinjens eier før godkjenning av tiltaket. 7 Spesialområde, dagbrudd Engebøfjellet 1. I spesialområdet for dagbrudd kan det foretas uttak og knusing av stein/malm. Inngrepene skal ligge innenfor formålsgrense, og ikke under kotenivå som er angitt på plankartet. Reguleringsplanen viser det totale uttaksareal og volum. 2. Driften skal være i samsvar med den til en hver tid gjeldende driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. 126

127 3. Dagbruddet skal sikres i samsvar med lov om erverv og utvinning av mineralressurser (minerallova). 4. Før utsprenging tar til skal avdekkingsmasse graves av og lagres i dagbruddsområdet eller i område for gråbergdeponi. Avdekkingsmassene skal sikres mot erosjon/avrenning. 5. Bruddkanten skal avsluttes med palletrinn. Pallhøyder skal være maksimalt 15 meter og palletrinn skal være minst 6 meter dype. Hvert palletrinn ned til kote 250 skal, fortløpende og senest 2 år etter avsluttet uttak, tilføres løs-masser, gjødsles og plantes med stedegen vegetasjon. Ved sprenging skal det tilstrebes å sprenge noe dypere i bakkant av avsatsene, slik at løsmasser kan bli liggende uten å bli utvasket. 6. Avrenning fra dagbruddet til Førdefjorden skal sikres ved at det etableres sedimenteringsbasseng med tilstrekkelig kapasitet. 7. Drifts- og anleggsarbeid innenfor området kan foregå i tidsrommet kl Spesialområde, gruvedrift Gruvedrift skal foregå innenfor området som er vist på plankartet. Før oppstart av gruvedriften skal gruveplan utarbeides og godkjennes av direktoratet for Mineralforvaltning. 9 Spesialområde, parkbelte i industriområde 1. Område for parkbelte i industriområde har utstrekning som vist på reguleringskartet. Terrenget mot dagbrudd og deponi avrundes i overgangene fra urørt terreng innenfor formålsgrense til dagbruddsområdet. 2. Området skal fremstå som tilnærmet uberørt natur, men med noe kulturpåvirkning fra granplanting mv., og ved sprenging skal området ikke belastes med sprengstein/blokker. Blokker skal ikke bli liggende i parkbelte. 3. Innenfor området, som er tilnærmet uberørt natur, skal eksisterende vegetasjon bevares. Innenfor området med eksisterende vegetasjon, der det allerede er plantet gran/annen kulturpåvirking, skal eier melde fra om hogst til skogbruksetaten i kommunen og hogst skal skje i samsvar med plan for skogskjøtsel, som skal være godkjent av skogbruksetaten og denne planen skal være godkjent senest 1 år etter at drift er igangsatt. Ved skjøtsel og hogst skal det legges vekt på vegetasjonens skjermende effekt og positive visuelle verdi. 4. Det tillates ikke oppført bygninger i området. 127

128 5. Parkbeltet disponeres av virksomheten og viltgjerde på minimum 3,5 m skal settes opp i reguleringsgrensen eller etter nærmere avtale mellom kommunen og eier/rettighetshaver, med praktisk tilpassing av gjerdetrasé. Gjerdet skal være ferdigstilt og godkjent før driften igangsettes. 6. Det skal etableres drenerende grøft fra gråbergdeponi til driftsveg som vist på plankartet. 10 Spesialområde, serviceområde Engebøfjellet 1. Det tillates oppført bygninger til servicebehov, lager for sprengstoffkomponenter (ikke i antennbar form), hall for kjøretøy og sanitærbygg. Før oppføring av bygningsmasse kan finne sted, skal det utarbeides bebyggelsesplan jfr. Plan- og bygningsloven Spesialområde, gråbergdeponi i Engjabødalen 1. Spesialområdet deponi skal benyttes til deponering av gråberg (malmfattig berg) og avdekkingsmasser fra dagbruddsområdet. Det tillates at det fremtidige terrenget kan fylles opp til kotehøyder angitt på reguleringsplankartet. Det skal det lages en plan for gradvis istandsetting som en del av driftsplan og området skal tilbakeføres til landbruksformål. 2. Før deponering av gråberg kan finne sted skal matjord graves av og lagres. Jordmassene skal sikres mot erosjon/avrenning. Lagrede jordmasser skal, så langt de rekker, legges tilbake på det ferdig oppbygde deponiet, i samsvar med plan som nevnt i pkt For å sikre mot avrenning fra deponiet til Grytaelva etableres sedimenteringsbasseng med tilstrekkelig kapasitet samt drenerende grøft som leder vann inn til driftsveg og langsetter denne ned til prosessområdet på Engebø. 4. Drifts- og anleggsarbeid innenfor området kan foregå i tidsrommet kl Spesialområde, sjødeponi 1. Sjøbunnen innenfor området reguleres til spesialområde sjødeponi for gruveavgang fra prosessområdet. 2. Innenfor det regulerte området tillates oppfylling av gruveavgang som vist på plankartet. 128

129 3. Avgangsmassen skal føres gjennom rør og slippes ut med en avstand til bunnen som ikke overstiger 50 meter. 4. Dersom kulturminne på sjøbunnen blir påvist under arbeidet og disse kan bli rammet av tiltaket, må arbeidet under vann straks stoppes og det skal gis melding til stiftinga Bergen Sjøfartsmuseum. Virksomheten må i så fall ikke tas opp på nytt for museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Eventuelle brudd på disse forutsetningene vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne. 13 Spesialområde, interne driftsveger 1. Ny intern driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet skal gå i trase som vist på reguleringskartet. Det regulerte arealet inkluderer nødvendig kjøreareal, langsgående grøfter, stikkrenner, skjæringer og fyllinger. 2. Sideterrenget langs den nye vegen skal gis en utforming som tilpasser seg det naturlige terrenget. Vegskjæringer og -fyllinger skal tilsås med stedegen vegetasjon. Skjæringer i jord og fyllinger skal fortrinnsvis ha en helling på 1:2 og skal ikke være brattere enn 1:1,5. 3. Den nye interne driftsvegen mellom Engebø og Engebøfjellet må sikres tilstrekkelig mot ras/steinsprang. På strekningen fra fylkesvegen og ca. 650 m oppover er det dokumentert rasfare. Før det blir gitt byggeløyve til ny intern driftsveg må det foreligge dokumentasjon på nødvendige tiltak på denne strekningen. Vurdering av nødvendige tiltak må gjøres av kvalifisert firma. Tiltakene må være ferdigstilte før vegen blir tatt i bruk. 14 Spesialområde, prosessområde på Engebø 1. På området tillates oppføring av nødvendig bygningsmasse knyttet til produksjon av rutil og andre produkter knyttet til mineralressursen fra Engebøfjellet. Før oppføring av bygningsmasse kan finne sted, skal det utarbeides bebyggelsesplan jfr. Plan- og bygningsloven På området tillates oppført nødvendige installasjoner knyttet til bergverksdriften. 3. I bebyggelsesplanen skal det settes vilkår om istandsetting og beplantning av utearealene og stilles krav om tidspunkt for dette. 15 Kulturminne Før iverksetting av rutilbrudd på Engebø skal det gjennomføres en arkeologisk utgravning av de rammede automatisk fredede kulturminnene; id , , , og 129

130 134521, i planområdet. Det skal tas kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes. 16 Tiltak på Fv. 611 utenfor planområdet Alle tiltak knyttet til nødvendig utbedring av Fv. 611 på strekningen Engebø-Sæla skal ferdigstilles i henhold til avtale om anleggsbidrag som er vedlegg til utbyggingsavtale og før driften igangsettes. Tiltakene gjennomføres av Sogn og Fjordane fylkeskommune som vegeier og v/statens vegvesen som vegforvalter. 17 Tilstandsregistrering på bygg og anlegg utenfor reguleringsområdet 1. Før rammetillatelse for byggetiltakene blir gitt skal det foreligge dokumentasjon for: Tilstandsvurdering av eksisterende bygnings- og anleggstilstand i nærområdet til Engebøfjellet Tiltaksplan mot vibrasjoner fra sprengingen 2. Tiltak for sikring mot vibrasjoner frå sprenging skal være gjennomført før driften igangsettes og 2 år etter igangsettelse skal tilstand på bygninger og anlegg kontrolleres. 130

131 Vedlegg A. Reguleringskart, del I og II 131

132 132