Framlagt på møte Styresak Saksnr. 10/00684 Arknr

Transkript

1 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten, herunder utslipp til luft, til vann og støy fra virksomheten. Det er imidlertid primært etablering av sjødeponi for avgang fra oppredningsverket som er konfliktfylt, og som er det avgjørende spørsmålet knyttet til utslippssøknaden. Forholdet til laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk) er av de sentrale problemstillingene i saken, og som største rettighetshaver i berørte lakseelver har spørsmålet derfor betydning for FeFo. Direktøren anser seg inhabil i saken fordi han har datter og svigersønn som driver reindrift i området som blir berørt av Nussir-prosjektet. Styreleder er derfor formelt ansvarlig for saksframlegget og forslag til vedtak. 1. BESKRIVELSE AV TILTAKET På grunnlag av de topografiske forholdene i fjorden og strømmålinger, planlegges det et deponi for avgang fra oppretningsverket nord for Markopneset og Fægfjordholmen. Utslippspunktet skal ligge i en bratt skråning på 57 m dyp. Sjødybden i området er drøyt 85 m på det dypeste, og det skal deponeres opp til 60 m dyp. Det er forutsatt deponering av 2 mill. tonn avgangsmasse årlig i år. Avgangsmassen består av finmalt fjell med tilsetning av kjemikalier, primært flokkuleringsmidler (Magnaflot får avgangen til å klumpe seg). Det er restinnholdet av kobber i malmen som anses som alvorligst i forurensingssammenheng. Kobberinnholdet i avgangen er på gjennomsnittlig 0,05 % som er langt høyere enn fastsatte grenseverdier for tilstandsklasse V Svært dårlig. Deler av kobberet vil over tid løses opp i vann, og porevannet i avgangssedimentet vil ha høyere innhold av kobber enn kravene til tilstandsklasse V for sjøvann - Svært dårlig. 2. KONSEKVENSUTREDNING Konsekvenser for bunndyrfaunaen Beregninger viser at det alt overveiende av avgangsmasser vil bli deponert innenfor en nærsone på 4,9 km², og avgangen vil her bli avsatt med en tykkelse på fra 1 cm til 42 m i løpet av 20 års drift. I områder med over 0,5 m sedimentering som omfatter drøyt halvparten av dette arealet, anslår man at alt av bunndyr vil bli slått ut pga. høyt kobberinnhold. Også i resten av arealet vil bunndyrfaunaen bli sterkt redusert, både i artsmangfold og antall. Omfanget av virkningene for bløtbunnsfaunaen i området er vurdert til Stor negativ. Bløtbunnsfaunaen i området er imidlertid bare ansett for å ha Liten verdi, og de samlede konsekvensene av deponiet er vurdert til Middels negativ. I tillegg vil en randsone på ca 2,5 km² få en sedimentasjon på 1-10 mm på 20 år. I denne sonen vil bunndyrfaunaen bli mindre påvirket fordi den naturlige sedimentasjonen (0,38 cm Side 1 av 6

2 pr. år) er større enn sedimentasjonen av deponimasser, og giftvirkningen dermed blir uttynnet. De samlede konsekvensene i denne sonen er vurdert til Liten negativ. På grunnlag av småskala forsøk er det beregnet at % av avgangen vil sedimentere innenfor nærsonen og randsonen. Det resterende består av små partikler som vil bli spredt med vannmassene. Beregningene viser at dette ikke vil ha noen merkbar effekt på vannkvaliteten i fjorden, bl.a. på grunn av stor vannutskifting. Konsekvenser for anadrom laksefisk Utredningen konkluderer med at konsekvensene for anadrom laksefisk vil være betydelige, men ikke kritiske. Undersøkelser i Repparfjorden viser at laks, sjøørret og sjørøye i all hovedsak oppholder seg i de øvre vannlag som ikke vil bli påvirket av deponiet. På grunn av visse mangler i kunnskapsgrunnlaget, har en likevel i tråd med en føre-var tilnæriming vurdert konsekvensen til Liten negativ for laks og Middels negativ for sjøørret og sjørøye. Konsekvensen for sjøørret og sjørøye er satt høyere enn for laks ettersom sjøørret og sjørøye holder seg i fjordsystemene under hele sjøoppholdet. Konsekvensene for marin fisk Det er et gytefelt for torsk i Repparfjorden som delvis overlapper med deponiet. Fjorden har ellers bestander av hyse, flatfisk og sild, og flere tradisjonelle fiskeplasser ligger i deponiområdet. Det er liten fiskeriaktivitet i fjorden, bl.a. som følge av at det ikke lengre er fiskebruk i Kvalsund. Det er imidlertid ikke usannsynlig at fiske i andre områder også skjer på bestander av bl.a. torsk som har sitt opphav i Repparfjorden. Det knytter seg noe usikkerhet til konsekvensen av deponiet for gyting og overlevelse av torskeyngel. Man antar imidlertid at konsentrasjonen av partikler i vannsøyla vil være lavere enn de konsentrasjoner som forventes å påvirke vekst og overlevelse hos fisk. Utlekking av kobber fra deponiet vil gi noe høyere innhold av kobber i sjøvannet. Uttynningseffekten vil imidlertid være så stor at det ikke vil medføre at innholdet i fisk vil overstige angitte grenseverdier. Matsikkerheten anses derfor som god. Konsekvensene for marin fisk er vurdert til Middels negativ. Samfunnsmessige konsekvenser Gruvevirksomheten er anslått å gi ca 150 årsverk. I tillegg kommer en rekke servicefunksjoner. Selskapet ønsker å unngå langpendling, men utredningen anser dette som urealistisk i hvert fall i de første driftsårene. Konsekvensene for kommunal økonomi, næringsliv og sysselsetting er vurdert til Stor positiv. 3. EKSTERNE FAGLIGE VURDERINGER Det foreligger allerede uttalelser fra bl.a. Havforskningsinstituttet og Mattilsynet. Deres innvendinger mot sjødeponiet særlig er knyttet til to forhold; faren for spredning av finstoff utenfor selve deponiet, herunder til de øvre vannmassene, og giftvirkningen fra deponiet og evt. spredning av bunnvann med høyt kobberinnhold til de høyere vannlag. Side 2 av 6

3 Spredning av finstoff Havforskningsinstituttet peker på at det er målt betydelige inngående strømmer nær utslippsstedet for avgangen, spesielt i juni-juli. Det medfører en vertikalheving av vannmassene etter hvert som vannet trenger inn på grunnere områder, og en sterk utgående strøm i øvre vannlag. Hvis flokkuleringsmidlet er mindre effektivt enn laboratorieforsøk tilsier, noe instituttet mener man har erfaring for å tro, vil vertikalhevingen kunne medføre at man får mer suspendert finstoff spret utover og oppover i høyere vannlag. Det vises i den sammenheng til erfaringer fra bl. a. Bøkfjorden hvor bløtbunnen er påvirket av utslipp 7-8 km fra utslippspunktet. Økt spredning av finstoff vil medføre at et større areal blir påvirket av avgangsmasser, med de konsekvenser det har for bunndyrfaunaen. I tillegg vil man kunne få større innhold av suspendert finstoff i vannmassene, noe som kan medføre negativ påvirkning spesielt i tidligere livsstadier for fisk og næringsdyr, herunder utvandrende smolt. Foruten de biologiske skadevirkningene det vil få, vil det også ramme næringsvirksomhet og laksefiske av meget stor rekreasjonsverdi. Fra forrige driftsperiode rapporteres det om mye slam i fjorden, fisk med grå gjeller og fisk som ikke var etanes. Torsken forsvant også fra gyteområdene innerst i fjorden, og har senere ikke returnert til dette området. Utslippet foregikk imidlertid på grunnere vann, i et mer strømsterkt område, og det antydes at det ikke ble brukt flokkureringsmidler (får avgangen til å klumpe seg). Man kan derfor ikke overføre erfaringene direkte til den planlagte driften, men dersom man får lignende tilstander kan det medføre at gytefeltet i Repparfjord blir ødelagt for lang tid framover. Torsken kan da bli nødt til å gyte i mindre optimale områder med redusert overlevelse for yngelen som resultat. Giftvirkningen fra deponiet Gjennom utlekking av porevann og opptak i plankton og bunndyr, kan kobber og andre giftige elementer bli ført inn i næringskjeden. Stor vannutskifting gjør at gjennomsnittlig kobberinnhold i fjorden fortsatt vil være lavt, men det påpekes at det vil kunne være lokale variasjoner i kobberinnholdet i fjorden, og at det i enkelte perioder kan være høyt innhold i visse deler eller på visse dyp. Dette kan være svært skadelig for visse organismer, både på overlevelse og utvikling i tidlige livsstadier, og undersøkelser tyder også på at lave konsentrasjoner av kobber kan påvirke luktesansen til laksefisk og fremkalle unnvikelsesadferd. Både Havforskningsinstituttet og Mattilsynet mener konsekvensutredningen ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon og ser behov for ytterligere undersøkelser. Havforskningsinstituttet har også innvendinger til metoden som er benyttet for å kvantifisere konsekvensene som de mener nedvurderer verdien av marin natur og marine ressurser, og at konsekvensene for det marine miljøet dermed blir satt for lavt. 4. STYRELEDERS VURDERINGER Nussir har skissert et landdeponi ca 220 m over havet rett sør for gruveanlegget, men har gitt uttrykk for at dette ikke er økonomisk mulig å realisere. Det er bare i beskjeden grad konsekvensutredet, og omfattes ikke av søknaden om utslippstillatelse. Man har følgelig ikke Side 3 av 6

4 grunnlag for å vurdere om landdeponi kunne være en bedre miljømessig løsning enn sjødeponi. Supplerende undersøkelser kan gi sikrere svar på konsekvensene av sjødeponering. Det er imidlertid neppe realistisk å utrede seg fram til sikre svar. Sikre svar vil man i beste fall kunne få når deponiet er i drift, i verste fall lenge etter at gruvedriften er opphørt. Spørsmålet er hvor sterkt man skal vektlegge usikkerheten knyttet til de negative konsekvensene opp mot de positive konsekvensene av gruvedrift for lokalsamfunnet og nasjonalt. I denne vurderingen er det særlig tre spørsmål som er avgjørende: hva er det verste som kan skje (worst case)? hvor sannsynlig er det at dette skjer? er virkningene reversible? Det verste som kan skje i forbindelse med deponeringen, er at man får en stor spredning av finstoff med vannmassene i fjorden, samt forhøyet kobberinnhold i vannet i deler av fjorden, for eksempel munningsområdet til Repparfjordelva. Forhøyet kobberinnhold i vannet vil bare kunne oppstå i kortere perioder pga. tidevannsstrømmene, og vil ikke ha akutt giftvirkning. Stor spredning av finstoff kan imidlertid gi store konsekvenser for livet i fjorden, både næringsdyr, marin fisk og anadrom laksefisk. Sannsynligheten for at dette kan skje er i konsekvensutredningen ansett for liten, og kan dessuten reduseres gjennom overvåking og krav om driftsstans og avbøtende tiltak ved uforutsette konsekvenser. Eventuelle negative miljøvirkningene av deponeringen vil i utgangspunktet være reversible. Innholdet av finstoff i vannet vil avta raskt ved driftsstans, mens etablering av normal bunnfauna i deponiområdet vil kunne ta mange år. Tiden for reetablering vil kunne kortes ned ved overdekking av rene masser. Et poeng som også bør tas med i vurderingen er hva alternativet til gruvedrift i Repparfjord er. Etterspørselen etter kobber har vært stigende de siste årene, bl.a. som følge av økt satsing på miljøteknologi og fornybar energi, og Norge er sammen med øvrige vestlige land av de største forbrukerne. På kort sikt er alternativet bruk av kobber fra andre kilder som ikke nødvendigvis er framstilt med mindre miljøkonsekvenser enn ved den planlagte virksomheten i Kvalsund. 5. KONKLUSJON Nussir er et viktig prosjekt for Kvalsund og tilgrensende kommuner. De utredningene som er gjort viser at prosjektet får negative miljøkonsekvenser, men disse er ikke ureversible og etter styreleders vurdering ikke så alvorlige at prosjektet bør stanses. Det hefter imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene. Styreleder er usikker på om supplerende undersøkelser vil redusere denne usikkerheten i vesentlig grad. Vesentlig økt sikkerhet om konsekvensene vil man trolig først oppnå gjennom en nøye overvåking av virksomheten, og ufortsette negative miljøkonsekvenser må da følges opp med konkrete krav til drifta, eller i verste fall til nedleggelse. Styreleder mener det må stilles konkrete krav til overvåking av deponiet og kartlegging både av spredning av finstoff og av tungmetaller og kjemikalier i vannmassene, i næringsdyr og i fisk. I utslippstillatelsen bør det fastsette terskelverdier for spredning av finstoff og Side 4 av 6

5 tungmetaller/kjemikalier i vann, fisk og bunndyr, og stilles krav om konkrete forebyggende tiltak dersom terskelverdiene overstiges. Krav om periodevis stans i deponeringen, for eksempel i juni-juli når strømmene i fjorden er på det sterkeste, kan være ett av flere aktuelle tiltak. Ved alvorlige overskridelser av terskelverdiene må det vurderes krav om umiddelbar driftsstans i påvente av utbedringer. I tillegg må det stilles krav om tilfredsstillende miljødokumentasjon for alle kjemikalier som skal slippes ut i fjorden. Videre bør man vurdere krav om overdekking med rene masser ved nedleggelse av deponiet. Side 5 av 6

6 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Styreleders forslag til uttalelse: Nussir er et viktig industriprosjekt for Kvalsund og tilgrensende kommuner. Konsekvensutredningene viser at prosjektet og spesielt sjødeponeringen, vil få negative miljøkonsekvenser, men disse er ikke ureversible og etter styrets vurdering ikke så alvorlige at det ikke bør gis utslippstillatelse. Det hefter imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene. Styret er usikker på om supplerende undersøkelser vil redusere denne usikkerheten i vesentlig grad. Vesentlig økt sikkerhet om konsekvensene vil man trolig først oppnå gjennom en nøye overvåking av virksomheten, og ufortsette negative miljøkonsekvenser må da følges opp med konkrete krav til drifta, eller i verste fall til nedleggelse. Styret mener Klif må stilles konkrete krav til overvåking av deponiet og kartlegging både av spredning av finstoff og av tungmetaller og kjemikalier i vannmassene, i næringsdyr og i fisk. I utslippstillatelsen bør det fastsette terskelverdier for spredning av finstoff og av tungmetaller/kjemikalier i vann, fisk og bunndyr, og stilles krav om utbedringer innen gitte frister dersom terskelverdiene overstiges. Krav om periodevis stans i deponeringen, for eksempel i juni-juli når strømmene i fjorden er på det sterkeste, kan være ett av flere aktuelle tiltak. Ved alvorlige overskridelser av terskelverdiene må det vurderes krav om umiddelbar driftsstans i påvente av utbedringer. I tillegg må det stilles krav om tilfredsstillende miljødokumentasjon for alle kjemikalier som skal slippes ut i fjorden. Videre bør man vurdere krav om overdekking med rene masser ved nedleggelse av deponiet. Styrets vedtak: Side 6 av 6