Verdiskapingspotensialet i Sunnfjord basert på rutil/eklogitt-forekomster

Transkript

1 Workshop/dialogmøte Uttak og videreforedling av mineralressurser Sted: Naustdal kommunehus Tid: Tirsdag 23. februar 2016, kl Til disposisjon: 25 minutter Verdiskapingspotensialet i Sunnfjord basert på rutil/eklogitt-forekomster Are Korneliussen, NGU

2 VISJON SUNNFJORD Lutelandet industriområde Fjaler-Hyllestad Førdefjord DEL 1: Engebøfjellet i drift i løpet av 4-5 år DEL 2: Råvareproduksjon + videreforedling Integrert gruvedrift (flere forekomster) og titanpigment produksjon; års perspektiv FORMÅLET MED DENNE PRESENTASJONEN ER Å SETTE FOKUS PÅ: Regionen har et formidabelt potensial for verdiskaping basert på rutil/eklogittforekomster I den store visjonen (Del 2) må det tas grep mht ny teknologi for mer effektiv utvinning

3 Titan og jern-titan forekomster i Norge Titanmineraler av økonomisk betydning i verden 8 ilmenitt (FeTiO 3 ) og rutil (TiO 2 ) Ilmenitt ± vanadiumholdig magnetitt ± apatitt Anvendelser 6 Titan pigment, 5 Brukes i maling, papir, plast mm, ca. 90 % av forbruket Titan metall, c. 5 % 4 Andre anvendelser, c. 5 % 3 Rutil Sunnfjord Rogaland anortosittprovins Million tons TiO Rutil 12 % Verdens produksjon av titanmineraler i 2012 Titanmineral konsentrater, Mt TiO 2 Kilde: USGS Ilmenitt 88% RUTIL: All produksjon fra sandforekomster Norge 5 % i mengde TiO 2 ILMENITT: - ¾ fra sandforekomster - ¼ fra forekomster i fast fjell (Canada, China, Norge)

4 Generelt gode langsiktige markedsutsikter Stor kompleksitet mht pris og kvalitet Ingen reell mangel på titanråstoffer i verden Muligheter Utfordringer

5 RBM Namakwa Consolidated rutile (Stradbroke Island) Enneabba Dupont Florida Cable Sands Mineral Deposits (NSW) Malyshev (Ukraine) Kerala (Chavara-IRE) Orissa (OSCOM) ppm Én grunn til at rutil fra eklogittforekomster er attraktiv Lavt innhold av uønskede sporelementer U + Th i konsentrater fra titanforekomster i produksjon (sandforekomster) Uran under 1 ppm U

6 Nordic Mining Mining : Engebøfjellet : Engebøfjellet Rutilnett : - Jan Herstad (ordfører i Naustdal kommune) - Bjørn Falck Russenes (fylkesgeolog), initiativtaker NGU - Are (AK)/Rio Korneliussen Tinto (NGU) Iron & Titanium : Diverse rutil-undersøkelser NGU - Terje : Malvik Geofysikk (NTNU) Sunnfjord, (gravimetri) Sogn og på Telemark-Agder. nordsiden av Førdefjorden; en NGU : Geofysikk (gravimetri) på nordsiden av Førdefjorden; en interessant forekomst Steinkrossen ble funnet. DuPont interessant - Henry (AK) Ranestad forekomst / Conoco (Naustdal Steinkrossen / NGUkommune) Engebøfjellet, : Samarbeidsavtale HISTORIKK ble funnet. - Geir Opseth (Sunnfjord - 40 med ÅRS FjordBlokk; Næringsutvikling) UTVIKLING kjerneboring I SUNNFJORD (49 hull, m); oppredningsforsøk; NGU - Jan (AK)/DuPont/Conoco/Stokke Egeland (SMB teknisk/økonomiske Securities) Industri beregninger, : eksperimentering med Regionale - Thomas ny teknologi undersøkelser Addison (elektrisk (konsulent, på knusing). Vestlandet, nå Nordic hovedvekt Rutile) på Sunnfjord. NGU - Harald (AK, Johansen LF) 1990: (IFE) Prøvetaking av Engebøfjellet (Naustdal) NGU (AK, LF) 1990: Prøvetaking av Engebøfjellet (Naustdal) og Fureviknipa (Førde). og - Frode Fureviknipa Arnesen (Førde). (Multikonsult) DuPont (AK)/Conoco/NGU Engebøfjellet, : Samarbeidsavtale med FjordBlokk; kjerneboring (49 hull, m); oppredningsforsøk; teknisk/økonomiske beregninger, eksperimentering med ny teknologi (elektrisk knusing) NGU (AK)/Elkem/fylkeskommunen : Kartlegging og NGU (AK)/Elkem/fylkeskommunen : Kartlegging og prøvetaking av prøvetaking eklogitter med utgangspunkt av eklogitter i det som Elkem med hadde utgangspunkt gjort tidligere. i det som Elkem hadde Elkem gjort tidligere ; HP Geis; Engebøfjellet første gang identifisert Elkem ; HP Geis; Engebøfjellet første gang identifisert som potensielt viktig som mineralressurs; potensielt forekomsten viktig ved Naustdal mineralressurs; sentrum ble ansett forekomsten som viktigst. ved Naustdal sentrum ble ansett som viktigst.

7 2015 HISTORIKK - 40 ÅRS UTVIKLING I SUNNFJORD 2010 Nordic Mining : Engebøfjellet Rutilnett : Jan Herstad (ordfører i Naustdal kommune), Bjørn Falck Russenes (fylkesgeolog), Are Korneliussen (NGU), Terje Malvik (NTNU), Henry Ranestad (Naustdal kommune), Geir Opseth (Sunnfjord Næringsutvikling), Jan Egeland (SMB Securities), Thomas Addison (konsulent), Harald Johansen (IFE), Frode Arnesen (Multikonsult). NGU (AK)/Rio Tinto Iron & Titanium : Diverse rutil-undersøkelser Sunnfjord, Sogn og Telemark-Agder NGU : Geofysikk (gravimetri) på nordsiden av Førdefjorden; en interessant forekomst Steinkrossen ble funnet. DuPont (AK)/Conoco/NGU Engebøfjellet, : Samarbeidsavtale med FjordBlokk; kjerneboring (49 hull, m); oppredningsforsøk; teknisk/økonomiske beregninger, eksperimentering med ny teknologi (elektrisk knusing). NGU (AK)/DuPont/Conoco/Stokke Industri : Regionale undersøkelser på Vestlandet, hovedvekt på Sunnfj NGU (AK, LF) 1990: Prøvetaking av Engebøfjellet (Naustdal) og Fureviknipa (Førde) NGU (AK)/Elkem/fylkeskommunen : Kartlegging og prøvetaking av eklogitter med utgangspunkt i det som Elkem hadde gjort tidligere. Elkem ; HP Geis; Engebøfjellet første gang identifisert som potensielt viktig mineralressurs; forekomsten ved Naustdal sentrum ble ansett som viktigst.

8 DuPont Indiktiv grad av gjennomførbarhet Nordic Mining Engebøfjellet Indikativ nivå for industriell gjennomførbarhet GJENNOMFØRBAR NGU : Videreføring av Nordic Mining IKKE GJENNOMFØRBAR : DuPont/Conoco/NGU prosjekt Forekomsten ble vurdert som TEKNISK SETT DRIVBAR men lite ble gjort mht miljøproblematikk og samfunnsaksept; prosjektet ble ikke videreført : Forekomsten ble påvist av Elkem (HP Geis) i 1975 og rekognoserende prøvetatt av NGU i og i Et stort ressurspotensial ble sannsynliggjort.

9 DuPont Engebøfjellet Magnus Garson Roger McLimans Svein Parr

10 En rekke internasjonale selskap har besøkt Engebøfjellet Thomas Addison Kerry Stanaway Rio Tinto Iron & Titanium

11 Foto av mineralkorn etter at bergarten er knust Eklogittmineraler sett i elektronmikroskop Pyroksen Granat Rutil Granat Rutil 0.5 mm

12 En rekke forekomster kan få betydning i framtiden Engebøfjellet Steinkrossen Naustdal Fureviknipa

13 Lutelandet industriområde Fjaler-Hyllestad

14 VISJON SUNNFJORD Lutelandet industriområde Førdefjord Fjaler-Hyllestad 1. LITEN VISJON (relativt sett) Engebøfjellet i drift i løpet av 4-5 år tonn rutil/år Et nødvendig steg i en langt større utvikling; spranget vil ellers bli for stort 2. DEN STORE VISJONEN Titanpigmentfabrikk integrert med gruveproduksjon av rutil (innen år) Behov for t rutil/år Trenger flere gruver Kritisk viktig: Ressursgrunnlaget Teknologi mht optimal utvinning Miljøproblematikk Samfunnsaksept Scenariet er diskutert med Roger McLimans (tidligere DuPont, nå pensjonist) ved flere anledninger.

15 TRINNVIS UTVIKLING DEN STORE VISJONEN Økende Kompleksitet ENGEBØFJELLET Pågår; et avgjørende skritt i en potensielt langt større utvikling Nye trinn i utviklingen Integrert Gruveproduksjon Titanpigment Andre aktiviteter Tid

16 Pulsteknologi industri Gruve Engebøfjellet Gruve Steinkrossen Gruve 1 Fjaler Gruve 2 Fjaler Gruve Hyllestad Titanpigment fabrikk Annen mineralbasert produksjon Synergibedrifter Relativ Verdiskaping Ut fra de geologiske forutsetninger foreligger store potensialer for industriell utvikling Enda ikke realisert DL

17 Pulsteknologi industri Gruve Engebøfjellet Gruve Steinkrossen Gruve 1 Fjaler Gruve 2 Fjaler Gruve Hyllestad Titanpigment fabrikk Annen mineralbasert produksjon Synergibedrifter Relativ Verdiskaping Engebøfjellet er under realisering DL

18 Pulsteknologi industri Gruve Engebøfjellet Gruve Steinkrossen Gruve 1 Fjaler Gruve 2 Fjaler Gruve Hyllestad Titanpigment fabrikk Annen mineralbasert produksjon Synergibedrifter Relativ Verdiskaping Behov for ny teknologi mht friknusing for å kunne realisere visjonen; ikke ferdig utviklet Gruve produksjon Rutil, granat, annet DL

19 Pulsteknologi industri Gruve Engebøfjellet Gruve Steinkrossen Gruve 1 Fjaler Gruve 2 Fjaler Gruve Hyllestad Titanpigment fabrikk Annen mineralbasert produksjon Synergibedrifter Relativ Verdiskaping Ny gruverelatert teknologi mht friknusing for å kunne realisere visjonen; ikke ferdig utviklet Gruve produksjon Rutil, granat, annet DL Produksjon av titanpigment basert på lokalt råstoff; trenger t rutil/år

20 Pulsteknologi industri Gruve Engebøfjellet Gruve Steinkrossen Gruve 1 Fjaler Gruve 2 Fjaler Gruve Hyllestad Titanpigment fabrikk Annen mineralbasert produksjon Synergibedrifter Relativ Verdiskaping Ny gruverelatert teknologi mht friknusing for å kunne realisere visjonen; ikke ferdig utviklet Gruve produksjon Rutil, granat, annet DL Produksjon av titanpigment basert på lokalt råstoff; trenger t rutil/år

21 Pulsteknologi industri Gruve Engebøfjellet Gruve Steinkrossen Gruve 1 Fjaler Gruve 2 Fjaler Gruve Hyllestad Titanpigment fabrikk Annen mineralbasert produksjon Synergibedrifter Relativ Verdiskaping Ny gruverelatert teknologi mht friknusing for å kunne realisere visjonen; ikke ferdig utviklet Gruve produksjon Rutil, granat, annet DL Produksjon av titanpigment basert på lokalt råstoff; trenger t rutil/år Annen relatert mineralbasert videreforedling Synergibedrifter

22 Det er nødvendig å øke mengde utvinnbar ressurs Potensiell mineralressurs EKLOGITT Lavt innhold av rutil % Rutil Høyt innhold av rutil De fleste forekomster av bergarten eklogitt har gjennomgående lavt innhold av rutil (under 2 %); svært store mengder! En relativt liten andel har høyt innhold av rutil (over 3 %), men til sammen kan dette likevel utgjøre ganske mye. I Engebøfjellet har en stor andel av forekomsten høyt innhold av rutil (over 3 %).

23 Det er nødvendig å øke mengde utvinnbar ressurs Potensiell mineralressurs EKLOGITT Cut-off 2 % Cut-off 2,5 % Mulig i Dagens nær framtid situasjon? Cut-off 3 % Ressursgrunnlaget kan økes betydelig ved forbedret utvinningsteknologi Vi har dagens teknologi Framtidig potensial Vi har mulighet til å videreutvikle eksperimentell teknologi Rutilmalm % Rutil

24 . samtidig som utvinningsgraden økes Malmdrift (venstre akse) Relasjoner mellom utvinningsgrad (recovery), malmdrift og mengde avgang basert på årlig produksjon t rutil fra eklogitt med 3,75 % rutil Malmdrift Mill. tonn Avgang (høyre akse; malmdrift minus produsert rutil og granat) Avgang for deponi Mill. tonn % Utvinning av rutil

25 UTVINNINGSGRADEN MÅ ØKES 9 8 DuPont % utvinning av rutil Noe granat Teknisk drivbar Relasjoner mellom utvinningsgrad (recovery), malmdrift og mengde avgang basert på årlig produksjon t rutil fra eklogitt med 3,75 % rutil. 9 8 Malmdrift Mill. tonn Nordic Mining % utvinning av rutil Delvis utvinning av granat DuPont eksperimentell teknologi % utvinning av rutil Omfattende utvinning av granat Men var ikke industrielt realiserbart i Avgang for deponi Mill. tonn % Utvinning av rutil

26 Helt avgjørende at en kan oppnå optimal FRIKNUSING av mineralene Litt om hvordan det kan gjøres 0.5 mm

27 Fjell er STERKT mht. trykkbelastning SVAKT mht. strekk / ekstensjon EKSPLOSJON INNENFRA er langt mer effektivt BELASTNING FRA UTSIDEN er ikke særlig effektivt for å oppnå oppsprekking av fjell

28 Trykkbelastning er lite effektiv mht friknusing BERGARTERS STYRKE De fleste bergarter er sterke når de utsettes for trykkbelastning fordi Mineralkornene er sterke Og de er sammenvokste Men KORNGRENSENE ER SVAKE Mineral korngrenser er svake Ekstensjon SVAK Kompresjon STERK Mineralene er sterke

29 Bergartsprøven utsettes for en kraftig elektrisk puls Sjokkbølge innenfra! Strømmen antas i stor grad å følge korngrenser Pga elektrisk motstand skjer en oppvarming ( o C) som danner et plasma som ekspanderer lynraskt utover mot prøvens overflate Sjokkbølgene forårsaket av plasmaeksplosjonen (1000 m/s) gjør at mineralene ryr fra hverandre langs korngrensene Perfekt friknusing av mineralkornene Mineral korngrenser er svake video E-Puls fragmentering i luft (inne i en plast kakeboks) Kompresjon STERK Ekstensjon SVAK Mineralene er sterke

30 Potensielle anvendelse av puls-teknologi mht rutil/eklogitt 1. FRAGMENTERING Friknusing av rutil og granat; elektrisk knusing 2. AGGLOMERERING av finkornet rutil og granat til større korn 3. DEKOMPONERING Oppløsning av silikatmineraler i karbonsyre (CO 2 oppløst i vann) for å rense ureine rutilkonsentrater

31 FRAGMENTERING E-Puls fragmentering i luft i en kakeboks av plast Perfekt friknusing av rutil og granat (RB/DuPont 1996) Høyverdige konsentrater Denne metoden for elektrisk knusing er enda ikke utviklet industrielt

32 AGGLOMERERING Lage større korn av finkornet rutil og granat; for å møte markedets krav til kornstørrelse Diverse andre muligheter Fungerer i lab-skala, er ikke utviklet industrielt Bialecki 2007 (AK) Hematitt Glass Smeltet hematitt

33 Ureint mineralkonsentrat DEKOMPONERING Bruk av puls-energi for dekomponering av visse mineraler i karbonsyre Potensielt egnet for rensing av ureint rutilkonsentrat? Ikke utviklet industrielt Ti-mineral (grå) Silikatmineraler (farver); urenheter i konsentratet

34 Pulsteknologi industri Gruve Engebøfjellet Gruve Steinkrossen Gruve 1 Fjaler Gruve 2 Fjaler Gruve Hyllestad Titanpigment fabrikk Annen mineralbasert produksjon Synergibedrifter Relativ Verdiskaping Nøkkelfaktor for å kunne realisere visjonen Videreutvikling og industrialisering av puls-energi teknologi mht prosessering av eklogitt og mye annet. Gruve produksjon Rutil, granat, annet DL Produksjon av titanpigment basert på lokalt råstoff; trenger t rutil/år Annen relatert mineralbasert videreforedling Synergibedrifter

35 HVORDAN KOMME VIDERE? Lutelandet industriområde Førdefjord Fjaler-Hyllestad Behov for å utdype argumentasjonen Oppsummere hva som er kjent mht ressursgrunnlaget Puls-energi teknologi mht øket utvinning - Nye tester som verifiserer metodens egnethet (Bialecki/McLimans) - Potensialet for industriell utvikling i Sunnfjord basert på puls-energi teknologi vurderes inngående - Nødvendig med lokale og nasjonale samarbeidspartnere Miljøproblematikk og samfunnsaksept Ekskursjon til noen av forekomstene Organisering Finansiering

36 Takk for oppmerksomheten