Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Transkript

1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske undersøkelse, er jeg stolt av at så mange er kommet til Mo for å diskutere framtiden til mineralnæringen. GeoNor konferansen er i utgangspunktet en oppfølging av GeoNor rapporten som kom i 2010, og som har fokus på industriell verdiskaping i Nordområdene. Mange av de utfordringer og muligheter som ligger i denne næringen er imidlertid av nasjonal og internasjonal karakter, noe innholdet i programmet er et godt bevis på. Selv om våre naboer i Sverige og Finland på mange områder har kommet lenger enn vi har i Norge, så håper jeg at vi sammen kan utvikle det store potensial som vi vet ligger i mineralnæringen. For å lykkes med dette må vi snarest få på plass en mineralstrategi. Næringen preges i dag av lange planprosesser, og stor usikkerhet når det gjelder konsesjoner, deponi og utslippstillatelser. Dette betyr igjen at den risikovillige og langsiktige kapital som næringen trenger for å komme i gang, og for å utvikle seg uteblir. En spennende landsdel (Lysark 2) Nordland, Troms og Finnmark sto for mer enn 1/4 av landets omsetning av metaller og mineraler i 2011, med Finnmark og Nordland som hhv det tredje og fjerde største fylket. Til sammen produserte bedriftene produkter til en førstehåndsverdi på 3,2 milliarder kroner. Når det gjelder antall ansatte nasjonalt så er Finnmark nummer to med 770, og Nordland nummer tre med 737 personer. I Troms er tallet litt under

2 Alle disse tallene er basert på førstehåndsverdi. Da er ikke produksjon av sement i Kjøpsvik, eller silisium i Finnfjord og Sørfold, eller tilsvarende prosessindustri medregnet. Når vi vet at bergverksnæringen i tillegg sysselsetter ganske mange personer i en rekke leverandør- og servicebedrifter så forstår vi næringens betydning for landsdelen. En mineralforekomst må tas ut der den ligger. Dette gjør at denne næringen i de aller fleste tilfellene har sin virksomhet i distriktene, med den betydning det har for arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn. Dette er en bransje som svinger mye. Dette har vi sett spesielt for de som produserer metaller. For ikke mange årene siden var de fleste metallprisene lave, mens man har sett en mangedobling i løpet av de siste årene. Dette skyldes internasjonale forhold, kanskje i særlig grad utviklingen i Kina. I Nord-Norge hadde malmgruvene sin storhetstid fram til 1980/1990- tallet, da en rekke gruver i ble lagt ned. Sist var Sydvaranger som stoppet sin produksjon i 1996, og Nikkel og Olivin i Ballangen i Siden da har metaller fått en ny æra, med ny oppstart i Kirkenes og en svært positiv utvikling ved Rana Gruber. De nye eierne av Rana Gruber, LNS, har satset betydelige beløp på å utvikle bedriften fra en hjørnesteinsbedrift til en «gullgruve». Langsiktig eierskap har her vært avgjørende for suksess. Og flere spennende malmprosjekter er på beddingen, der Nussir sin kobberforekomst i Kvalsund til tross for manglende konsesjon er kommet lengst i arbeidet fram mot drift. Mens malmgruvene ble lagt ned på 1970, 1980 og 1990 tallet så ble det satt i drift flere forekomster av industrimineraler. Selv om noen av bedriftene i landsdelen sliter med markedet i disse dager, så må man bli imponert når man ser hvordan flere av disse har greid å utvikle seg de senere årene. (Lysark 3) På Drag i Tysfjord ligger en av de mest høyteknologiske bedriftene i Nord Norge uansett næring, også nasjonalt sett er den på topp i sin bransje. Norwegian Crystallites produserer superrein kvarts til verdensmarkedet, og har maktet dette til tross for sin beliggenhet og tilgang til kompetanse. Langsiktig eierskap og kapital, stor kunnskap om ressurser og markedet samt vilje og tro på å lykkes har gjort dette mulig. 2

3 Mange av dere som er her kjenner denne bransjen bedre enn jeg gjør. Av andre unike bedrifter i våre nabofylker vil jeg imidlertid trekke fra Sibelco Nordic sin produksjon av nefelinsyenitt på Stjernøya, et produkt som er unikt i verdenssammenheng. Og på Senja finner vi en av to produsenter av grafitt i Europa, nemlig Skaland Graphite. Grafitt vil i framtiden kunne spille en viktig rolle både i nye høyteknologiske produkter, som grafèn, og er viktig til produksjon av batterier. I Nord Norge ligger to av landets tre malmgruver: Rana Gruver og Sydvaranger Gruve. Disse to utgjør alene 2/3 av omsetningen fra mineralnæringen i landsdelen. Stort potensial for nye forekomster Bare i Nordland er det i løpet av de siste 10 årene påvist flere forekomster av industrimineraler som er av nasjonal og internasjonal interesse. Og vi som trodde at fylket var godt kartlagt og de fleste ressursene funnet! Heldigvis er det ikke slik. Jeg vil trekke fram noen av disse: (Lysark 4) I Linnajavri (Hamarøy) er det påvist en talk/kleber forekomst som Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener er den største i Nord Europa. Og det før geologene har boret et eneste hull for å se hva som skjuler seg under overflaten. I dag har Sibelco Nordic avtale med Statskog for å sjekke driftsmulighetene for denne ressursen. (Lysark 5) I Misvær utenfor Bodø har NGU oppdaget en til nå helt ukjent forekomst av apatitt. Apatitt er et fosforholdig mineral som Yara bruker i sin produksjon av gjødsel. En sensasjon vil mange si. Her driver NGU nå med avsluttende arbeider for å få en best mulig oversikt over kvalitet og mengde. Denne forekomsten er funnet i Nordland Mineral, et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune og NGU. 3

4 I tillegg har Elkem Salten satt i gang arbeid med testing av en høyrein kvartsforekomst på Saltfjellet som gjør at bedriften kan produsere et enda bedre reinere produkt av silisium. Kanskje kan denne kvartsen også bli råstoff til silisium metall med solindustrien som kunde. Men her er jeg mer over i det filosofiske hjørnet, og kanskje mer håp enn virkelighet. Men håpet er der (Lysark 6) Jeg synes det er flott at regjeringen har satt fokus på mineraler, og de mulighetene som ligger i disse ressursene. Både den nye Mineralloven som kom i 2010, og bevilgningen på 100 millioner kroner til NGU for å øke kvaliteten på geologiske basisdata er viktige tiltak for å utvikle mineralressursene. Dersom vi sammenligner kartlegging av tilsvarende data i Sverige og Finland, så ligger vi langt etter. Fylkesrådet i Nordland har derfor bedt regjeringen om at av Nordland og Nord-Norge kartlegges på tilsvarende måte. Jeg mener at NGU er, og har vært, helt avgjørende i arbeidet med å finne og kartlegge disse ressursene. Nordland fylkeskommune, og sikkert også andre aktører i Nordland, har i mange tiår hatt et meget godt samarbeid med NGU. Dette samarbeidet vil vi gjerne utvikle. For å vite hvilke muligheter som finnes i fjellene i nord trenger vi et systematisk prospekteringsarbeid. Et slik arbeid må ledes fra nord. Jeg mener at Sveriges geologiska undersökning, SGU, sitt filialkontor i Målå kommune i Västerbottns län er en modell vi burde adoptere i Norge. NGU burde ha et kontor i Nordland som har ansvaret for å drive med en systematisk prospektering i de tre nordligste fylkene. Da vil de være tett på områdene de skal lete i, og tett på beslutningstakere og næringen i nord. Det vil skape store muligheter for mineralnæringen i Nordland, Troms og Finnmark. Europa trenger mineraler I framtiden vil mineraler og metaller fra Nordområdene bli sentralt for Europas utvikling. I dag har EU landene et forbruk av verdens mineraler på ca 20 % mens de selv bare produserer 3 % av de samme mineralene. EU-parlamentet har satt fokus på 14 kritiske mineraler. Noen av disse mineraler har Norge. Norge bør ha som målsetting å sikre EU leveranser av disse. 4

5 EUs råvaredirektiv har satt fokus på disse forholdene, og gjennom direktivet ønsker EU å utvikle rammebetingelser for å fremme bærekraftig råvaretilgang fra europeiske kilder. Dette har trigget de nordiske landene til å lage egne mineralstrategier. Dette får vi høre mer om senere. Fylkeskommunenes satsing (Lysark 7) Nordland fylkeskommune har både i fylkestinget og fylkesrådet diskutert mineralnæringens framtid. I februar i 2012 kom fylkesrådet med en rekke innspill til regjeringens mineralstrategi. Jeg vil trekke fram noen momenter fra denne saken: Ved ulike former for båndlegging av arealer, herunder vern, bør det stilles krav om geologisk kartlegging av de samme områdene. I et samfunnsmessig perspektiv er det viktig at slike beslutninger tas på grunnlag av en helhetsvurdering. Slik det er i dag gis det ingen ekstra midler til NGU til slik kartlegging Forurensingen fra tidligere gruvedrift i Sulitjelma er et statlig ansvar som må avklares slik at interessenter som ønsker å investere i kartlegging og utvikling av forekomstene her har forutsigbare rammebetingelser Forekomster som av NGU er vurdert å ha nasjonal interesse må få høyere status og en mer formell betydning i planarbeidet både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I mineralstrategien må næringsdepartementet støtte fylkeskommunens initiativ med å få etablert dobbeltspor på Ofotbanen I flere rapporter har Nordland fylkeskommune sammen med industri, NGU og FoU miljøer (Norut Narvik, Kjeøy Research and Education Center) pekt på potensialet for utvikling av ny industri basert på nærliggende råvarer som naturgass og mineraler. Disse miljøene må gis støtte i sitt arbeid med å videreutvikle dette potensialet Norge som nasjon har hatt suksess med å utvikle olje- og gassressursene på norsk sokkel. De erfaringene man har hatt med tilrettelegging og forvaltning av disse ressursene bør overføres til utvikling av mineralressursene på land i den grad det er formålstjenlig Og til sist: Resten av landsdelen må kartlegges til samme nivå som NGU nå gjør i MINN prosjektet 5

6 (Lysark 8) Utover dette har Nordland fylkeskommune tatt initiativ til etablering av en fagskole for bergteknikk ved Fauske videregående skole. Dette har resultert i et meget godt samarbeid med Stjørdal videregående skole, som har et liknende tilbud fra før. Sammen har de søkt NOKUT om godkjenning av det nye studietilbudet, og godkjenningen kom i forrige uke. Jeg er kjent med at det også jobbes med et utdanningstilbud på videregående skole i Kirkenes. Virkelig spennende kan det bli dersom vi i landsdelen kan koordinere en slik utdanning. Kanskje kan vi på sikt samarbeide med tilsvarende utdanningstilbud i Sverige og Finland, og få etablert en fagskole for bergteknikk på Nordkalotten. Utdanning av prosessingeniører ved Høgskolen i Narvik og opprettelsen av et professorat for malmgeologi ved universitetet i Tromsø vil legge et godt grunnlag for at næringen får tilgang til den kompetanse som etterspørres. Som jeg allerede har nevnt så har Nordland fylkeskommune hatt et meget godt samarbeid med NGU i mange år. Gjennom prosjektet Nordland Mineral ble det påvist flere forekomster som i løpet av noen år kan bli kommersielle. I tillegg til apatittforekomsten i Misvær er det kartlagt forekomster av kvartsitt, granat og naturstein som har kommersielt potensial. Det kan ta år fra en forekomst er påvist som økonomisk drivverdig til den kommer i drift. Små kommuner som skal jobbe med store prosjekter gir liten forutsigbarhet for mineralindustrien. Det fører til tilfeldig vurdering av mineralforekomster i forhold til annen arealbruk. Og ofte blir mineralene den tapende part fordi det er liten kunnskap om dette i kommunene eller annet forvaltningsnivå, eller fordi man har forutinntatte oppfatninger om drift på slike ressurser. Når man planlegger utvinning av mineraler i nord, kan det fort oppstå konflikter mellom samiske interesser og utvinningsinteressene. Mineralforekomstene kan ligge på tvers av en flyttlei for rein, eller det kan være samiske kulturminner i området. Når slike konflikter oppstår må man være løsningsorienterte og finne ut hvordan interessene til begge gruppene kan ivaretas på best mulig måte. 6

7 Nordland fylkeskommune og NGU vil i 2013 starte et prosjekt der man gjør en tydeligere verdivurdering av forekomstene og en digital kartfesting av områder knyttet til drift, utvikling og leting etter mineralressurser. Sentrale stikkord i denne sammenhengen er kartfesting, økt kunnskapsnivå, økt bærekraft og verdi samt ressursberegninger av mineralforekomstene. Dette vil være et prøveprosjekt for å teste ut modeller, utveksle erfaringer og legge grunnlaget for en nasjonal utforming og tilrettelegging for forvaltning av mineralressurser. NGU har laget et forslag til kriterier for vurdering av slike forekomster av nasjonal interesse. Her kan nevnes: Forekomster med et betydelig verdipotensial Forekomster med unike kvaliteter som egner seg til videreforedling Unike kvaliteter som byggeråstoffer Strategisk viktig eller «kritiske» forekomster Forekomster som er svært viktig for Norges infrastruktur Landsdelen vi bor i er fylt av naturressurser. (Lysark 9) Det gjelder vannkraft, olje og gass, vind, skog, fisk og mineraler. Det er en stor utfordring, men også et sterkt ønske om at vi som bor her får en større del av verdiskapingen når disse ressursene tas ut. Nordland fylkeskommune har i to rapporter sett på potensialet og mulighetene for bruk av naturgass til industrielle formål. Kobling mellom metaller/mineraler og naturgass gir muligheter for etablering av industriklynger med enorm verdiskaping i landsdelen. Utfordringene er å få gassen til land, enten i rør eller som LNG, og hvilke rammebetingelser som denne industrien kan få når denne ressursen tas i bruk. Fylkesrådet vil i løpet av våren legge fram for fylkestinget forslag til en industristrategi for Nordland. Denne strategien vil bli diskutert med myndighetene for å implementere den i en nasjonal industripolitikk. Sentralt i denne strategien vil være fordelen med nærhet til naturressursene. «Kortreist kraft» er et begrep som stadig diskuteres i forskjellige fora. Nærhet til mineralressurser, og andre naturressurser som vi har her oppe, må kunne vurderes på samme måte. Sett i et globalt miljøperspektiv må det være bra å bearbeide ressursene mest 7

8 mulig før de sendes til kundene. Tilgang til, og bruk av, naturgass vil være et av flere sentrale tema. I Nordland har vi en rekke kompetansemiljøer som vil bli sentrale i arbeidet med utvikling av mineralnæringen i nord. Både Norut Narvik og Kjeøy Research and Education Center (KREC) i Lødingen er sentrale i utviklingen med å videreforedle mineraler, også i kombinasjon med naturgass og ved hjelp av ny teknologi. Sammen med SINTEF i Trondheim, Meløy Næringsutvikling og andre teknologi- og utviklingsmiljøer i Nord-Norge og Sverige og Finland vil dette utgjøre en viktig pilar for den kommende mineralnæringen i Nord-Norge. Nordland fylkeskommune har over flere år støttet utviklingsarbeidet disse driver med, både kortsiktige prosjekter og langsiktig kompetanseoppbygging, og dette vil vi fortsette med. Dersom vi skal kunne utnytte mineralforekomstene i landsdelen er det viktig av vi også greier å bygge opp sterke forsknings- og utviklingsmiljøer i det samme området. Disse miljøene må være nasjonal og internasjonalt ledende på utvalgte og naturlige områder, og ha et tett samarbeid med nasjonale miljøer. Dette vil være en del av fylkeskommunens strategi framover. 30 aktører fra Trondheim i sør til Svalbard i nord har gått sammen i Mineralklynge Nord for å gripe de mulighetene som ligger i et samarbeid for felles utnytting av mineraler i Nord Norge. Klyngen ble i 2012 tatt opp i det treårige ARENA programmet til Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Dette er et godt eksempel på at det er mulig å få til et godt samarbeid over fylkesgrensene. Jeg er opptatt av at vi i Nord Norge må stå sammen for å få del av den verdiskapingen som mineralnæringen vil gi. Vi må jobbe for å utvikle sterke FoU- og utdanningsmiljøer som kan bidra til å løse de faglige, tekniske og mineralogiske utfordringer som forekomstene skjuler. Vi må også arbeid for at myndighetene lager de rammebetingelsene som må til for å lykkes med dette. GeoNor konferansen skal være en arena for å belyse de felles utfordringene og mulighetene vi har i den nordlige landsdelen. Her vil både dere og vi kunne utfordre lokale, regionale og nasjonale myndigheter på saker som er avgjørende for næringens framtid. Jeg håper og tror at konferansen kan bli en viktig møteplass for næringsliv, institusjoner og politikere der vi alle 8

9 blir utfordret og trigget til mineralnæringens beste. Og det finnes vel få andre steder i Nord Norge som har større bergverkstradisjoner for å huse en slik konferanse enn Mo. Jeg har i mitt innlegg berørt noe av det vi som fylkeskommune arbeider med, og vært litt innom en del av de tema som dere vil få høre mer om i dag og i morgen. Dere går to meget spennende dager i møte! Lykke til med konferansen! (Lysark 10) 9