«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million».

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg - Geonor mars 2017, Mo i Rana «Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million». Det konkluderte US Geological Survey med i en kost-nytte-analyse for noen år siden. I april 2014 oppnevnte statsministrene i Norge, Sverige og Finland en ekspertgruppe som skulle se på hvordan man kunne sikre bærekraftig økonomisk vekst i nordområdene. Rapporten «Vekst fra nord» definerte fire vekstdrivere. En av disse er grønnere løsninger for gruveindustrien samt LNG og fornybare energikilder. GeoNor 2017 tar for seg disse konklusjonene, og ønsker å vise hvordan mineraler kan bidra til vekst og verdiskaping i nordområdene. Norges Geologiske Undersøkelser har anslått at det finnes verdier for 2500 milliarder kroner i bakken i Norge. Hvor mye av dette finnes i Nord Norge? Ambisjonen må være at vi skal klare å utvikle denne næringen ved å klatre høyere opp i verdikjeden. Vi har gode eksempler på at det går an å foredle mineraler i nord. The Quartz Corp på Drag i Tysfjord lager verdensledende produkter. Markedet er i Kina. Klokt og langsiktig eierskap, stayerevne og vilje til industriell tenking har vært avgjørende for å lykkes. Det kan vi lære av. Eller ta Rana Gruber her på Mo. Lokalt eierskap, industriell tenking og en effektiv og bærekraftig produksjon har vært avgjørende for den bedriften vi ser i dag. Skaland Graphite på Senja og Sibelco Nordic på Stjernøya er andre eksempler på det samme i Nord-Norge. Like over grensen, i Kiruna, finner vi en svensk produsent av jernmalm. LKAB er en liten bergverksbedrift i verdenssammenheng, men en gigant i norsk sammenheng. LKAB er en av de mest effektive og miljøvennlige produsenter av jernmalm i verden.

2 Et annet eksempel finner vi i Bodø. Der driftes Mineralklynge Norge. De arbeider nå med en NCE søknad. Det er viktig. Universitetet i Tromsø har landsdelens eneste akademiske tilbud innen mineralnæringen. Det er avgjørende at forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling knyttet til råvarene må foregå i Nord-Norge. Det må være en av grunnsatsene i den norske nordområdepolitikken. Nord skal ikke bare være en råvareregion. Vi er nå i ett av Norges viktigste havbruksfylker. Norges Sjømatråd meldte på nyåret om rekordtall for eksport for laks og sjøørret. Årsaken er de ekstremt høye lakseprisene. Det er jo isolert sett bra. Men bak tallene. Hva ser vi der? Som tidligere år er Polen er det viktigste importlandet av laksen og ørreten. Danmark er på tredjeplass på den listen. Hvorfor det? Jo, det er her fisken blir videreforedlet. Jeg mener vi må tørre å snakke om en ressursparadoks. Vi har rett og slett flyttet ut industri- og kompetansearbeidsplassene fra Nord-Norge. Det er galt. Jeg er glad for at NHO nå setter fokus på dette med kampanjen «Made in Norway». For norsk skaperkraft fortjener å bli lagt merke til. Men skaperkraft alene er ikke nok. Vi trenger forutsigbare rammebetingelser. I tillegg må vi ha en forvaltning som muliggjør verdiskapning. Er rammebetingelsen gode nok for at næringslivet i nord kan klatre i verdikjeden?

3 Nja, ikke helt. Verdiskapning må skje gjennom gode og forutsigbare rammebetingelser. Jeg vil berømme den konstruktive og gode dialogen NGU har med samfunnet rundt seg. Ikke minst i fylkeskommunene. En sentral del av NGUs oppgavene er nettopp å lete etter mineraler i Norge. I Nord-Norge er 75% kartlagt. Det står i stor kontrast til våre naboer Finland og Sverige. Her er henholdsvis 98 og 99 prosent kartlagt. Det er åpenbart at økt verdiskapning er avhengig av kartlegging. Det er derfor med stor undring at jeg registrerer at regjeringen to år på rad har kuttet letebudsjettene til NGU. Jeg kan like godt siterer administrerende direktør i NGU, Morten Smelror, sin kommentar til statsbudsjettet fra oktober i fjor. Han uttalte da; «Vi vet at potensialet er stort også i Norge, og vi trenger ny verdiskapning. Da er det svært uheldig at kartlegging ikke verdsettes ytterligere av regjeringen». Slik kan vi ikke ha det. Vi skal høyere opp i verdikjeden i Nord-Norge. For å få til det er det avgjørende at letebudsjettene til NGU komme tilbake igjen til der de var før Industriparken på Mo arbeider nå med å bli et toppindustrisenter for sirkulær økonomi. Det er et arbeid vi støtter fullt ut. Industriparken kombinerer Norges største fortinn den fornybare kraften med industriell produksjon. I Norge har vi bestemt at vi skal eksportere kraft ut av Norge gjennom utenlandskabler. Vi er villig til eksportere ut vårt viktigste fortinn. Gjennom denne eksporten og det såkalte fornybardirektivet i EU har vi sørget for at man i Danmark nå bygger opp industriarbeidsplasser. De bruker norsk fornybar kraft til å bygge opp datalagringssenter for Apple. Det er galt.

4 Vi må ha en aktiv næringspolitikk. Kraftkabler til utlandet er på mange måter antitesen til en aktiv næringspolitikk. Eksportert av kraft treffer ikke NHO sin merkelapp «Made in Norway». Når Gennor 2017 tar opp det grønne skiftet i mineralnæringen da må også kraftkablene være en del av det vi skal diskutere. Kraftkabler til utlandet vil utfordre vår evne til å utvikle nye industriarbeidsplasser i Nord- Norge. De vil rett og slett utfordre videreutvikling av mineralnæringen. I Europa i dag bor mer enn 70 prosent av befolkningen i byer. FN anslår at dette vil øke til 80 innen I fjor vedtok en underkommisjonen EU en Urban Agenda. Den er viktig. Det er både et utviklingsdokument som kommer som en erkjennelse av at de fleste bor i byer i Europa. Men samtidig er dette et av svarene EU gir på det grønne skiftet. Byene skal være inkluderende, trygge og bærekraftige. Skal vi nå målsettingen om bærekraft er mineral helt avgjørende. Hvert år forbruker hver nordmann 13 tonn mineraler. Jeg vil anta at det tallet er omtrent det samme for en EU-borger. Mineraler er innsatsfaktor i all annen industri. Mineraler er rett og slett en forutsetning for et grønt skifte. Skal verden erstatte fossilt brensel med fornybar energi må produksjonen av mineraler mangedobles. Mineraler og metaller har vært avgjørende for menneskehetens utvikling og velstand. Det grønne skiftet vil kreve betydelig satsing på grønn teknologi. Det gjelder både fornybar energi som vann og hydrogen, lagring av energi i batterier, mindre forbruk av fossil energi i kjøretøyer og avansert teknologi. Samtidig vil denne utviklingen kreve en stadig mer miljøvennlig og effektiv mineral- og prosessindustri. Klimautslipp ved produksjon ved uttak av mineraler og prosessering av disse må redusere. Sirkulær økonomi, der den enes avfall blir en annens råvare, må stå sentralt. Kortreiste løsninger vil være gode løsninger i så måte. Med stor tilgang og nærhet til mange av de

5 ressursene som trenges for et grønt skifte og sirkulære løsninger har vi et fortrinn på Nordkalotten. Jeg mener vi må snakke om kortreist kraft når vi snakker om et grønt skifte. En del av løsningen må være at mineralindustrien og prosessindustrien kobles tettere på hverandre i nord. I Mineralklynge Norge arbeider med å koble sammen bedrifter fra disse industrien. Tanken et nettopp at det vil bidra til å utvikling nye produkter og prosesser. Jeg tror de vil lykkes. Gjennom denne koblingen kan vi bruke den kortreise kraften til å utvikle en sterk leverandørindustri. Det å komme høyere opp i verdikjeden knyttet til våre råvarer er nå et av de viktigste fokusområdene i min arbeidshverdag. Vi har nå satt i gang arbeidet med en verdikjedestrategi i Nordland. I tilknytning til det vil jeg også sette ned et verdikjederåd. Her skal representanter fra viktige næringer i Nordland sitte. Det er helt naturlig mineralnæringen skal sitte i dette rådet. Med det vil jeg ønske dere lykke til med Genor 2017.