Fysiske inngrep i kystsonen

Transkript

1 Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep i kystvann Guldborg Søvik Havforskningsinstituttet, Bergen 1 1

2 Jeg skal snakke om: Fysiske inngrep i kystsonen Viktigste problemstillinger ifm fysiske inngrep Viktigste utfordringer Hvordan bør vi møte disse utfordringene? 2 2

3 Fysiske inngrep i kystsonen Veifyllinger/bropillarer Rørledninger/kabler Uttak av (skjell)sand og anlegging av kunstige sandstrender Dumping av masser Mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Vindmølleparker Ulike typer bølgekraftverk Deponering av gruveavgang (inkluderer også kjemikalier) Vassdragsregulering Deponering/destruksjon av store, brukte installasjoner (plattformer) Utdyping av farleder (fjerning av terskler) Moloer /havner/kaianlegg 3 3

4 Gruvedeponier Norske gruver som deponerer i sjø Norge er rikt på mineraler og metaller, og mange ressurser ligger langs kysten Den norske gruveindustrien er nå en næring i vekst. Gruveavfall (avgang) lagt i sjødeponier. => habitatødeleggelse => sprengningsstøy => økt turbiditet (skarpe partikler) => utslipp av kjemikalier Fjorddeponier, omsøkt og etablert Førdefjorden ( Bøkfjorden 4 4

5 Offshore vindparker Vindkraft er et satsingsområde i Norge Flere søknader om store offshore vindparker langs hele kysten er under behandling hos NVE. Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms => støy: skremmeeffekter på fisk? => effekter av magnetfelt rundt kablene? => kunstige rev FAD (hindrer fiske) ( Mørevind, Møre og Romsdal Omsøkte vindparker Siragrunnen, Rogaland 5 5 (

6 Utbygging i strandsonen Småbåthavner, kaianlegg, veifyllinger, kunstige sandstrender => habitatødeleggelse Planlagt utvidelse av Kjevik flyplass Planlagt småbåthavn Topdalsfjorden (alle illustrasjoner: T. Bodvin m. flere) 6 6

7 Vassdragsregulering Endret ferskvannsavrenning gjennom året => endrete produksjonsforhold i mottaksfjorden => påvirkning på artssammensetning av planteplankton? => forskyvning av oppblomstringstidspunkt? => effekter på fisk? fødetilbud transport av egg og larver nedkjøling om vinteren Vøringsfossen 1900 Ferskvannstilførsel til Lysefjorden (J. Aure ) 7 7

8 Viktige problemstillinger Beslagleggelse av areal / ødeleggelse av habitat gyteplasser, oppvekstområder sjeldne eller viktige habitat med høy biodiversitet og/eller produksjon Støy skremmeeffekter og forstyrrelser av fisk og sjøpattedyr hørselsskader hos sjøpattedyr Forandring av strømmønster fordeling av gyteprodukter Endret ferskvannstilførsel til fjordene endrete produksjonsforhold, med ukjente konsekvenser for plankton og fisk Økt turbiditet effekter på bunnfauna effekter på juvenile stadier er ukjent unnvikelse av områder? Fjorder som søppelplasser? 8 8

9 Viktigste utfordringer Sikre at økosystemenes naturlige struktur og virkemåte ikke påvirkes i betydelig grad av fysiske inngrep. Sikre biologisk mangfold, gener, arter og leveområder/habitater 9 9

10 Hvordan skal vi møte disse utfordringene? Bygge opp kunnskap og ta den aktivt i bruk Naturtypekartlegging og økosystemforståelse Se utbyggingssaker i sammenheng - helhetlig plan for bruk av kystvann og fjorder Mange mindre inngrep er hver for seg ikke så store, men samlet kan de bli betydelig. Saker behandles enkeltvis i kommuner og i statlige organ Saker sendes ut enkeltvis på høring Følge opp de gode intensjonene i Havressursloven og Vannrammedirektivet 10 10

11 Oppbygging av kunnskap Kartlegging av ålegressenger Naturtypekartlegging, for eksempel ålegressenger, kamskjellfelt, haneskjellfelt, gyteområder, bløtbunn Mye arbeid gjenstår (T. Olsen) Kartlegging av haneskjellfelt og gytefelt torsk i Troms (T. Olsen) 11 11

12 Bruk av kunnskap Topdalsfjorden: innsigelse mot småbåthavn pga viktige ålegressenger Kjevik lufthavn: utbygging bløtbunnsområde (Alle illustrasjoner: T. Bodb\vin m. flere) 12 12

13 Bygging av brygge i populært friområde i Tvedestrand kommune land gytefelt ggevik gytefelt ålegressenger tvedestrand.kommune.no 13 13

14 Bruk av kunnskap Førdefjorden: ett av de to viktigste gytefeltene for kysttorsk ligger i umiddelbar nærhet til omsøkt gruveområde og deponiområde: kysttorsk gruvevirksomhet? Engebøfjellet: Omsøkt gruve med fjorddeponi Redalsvika: Gyte- og oppvekstområde for kysttorsk (T. Van der Meeren 2010, 2011) 14 14

15 Se utbyggingssaker i sammenheng Utbyggingssaker bør sees i sammenheng. Ikke sak-for-sak behandling. Havsul I, II og IV bra eksempel på dette. Havsul I har fått konsesjon, de to andre søknadene er avslått. II (Steen m.flere 2008) I IV om Havsul II: vektlagt innspill fra fagmyndigheter som sier at en bør høste erfaringer [ ] om de faktiske virkninger av offshore vindkraftverk før det eventuelt etableres flere havbaserte vindkraftverk utenfor Mørekysten. Havsul IV : konsekvensutredning og høringsinnspill antyder at etablering av havbasert vindkraft [ ] kan medføre store negative virkninger for fugl. [ ] vurdering av mulige virkninger for fugl både av Havsul IV alene og samlede virkninger av flere havbaserte vindkraftverk i regionen (Havsul I og II)

16 Følge opp gode intensjoner Havressursloven: Helga Pedersen ( ): Loven dreier [ ] fokus fra fiskeriene isolert og over til naturressursene som helhet. I tråd med dette skal vi forvalte de marine økosystemene på en måte som tar vare på det biologiske mangfoldet og samtidig legger til rette for at fiskeressursene kan gi en god og langsiktig avkastning. En forutsetning for å kunne høste og utnytte havets rikdommer til beste for oss mennesker, er at vi har et rent og rikt hav og at vi forvalter ressursene bærekraftig. ( Vannforskriften: Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold

17 Konklusjoner De fysiske inngrepene i kystvann kommer til å øke fremover pga jakt på fornybar energi, utbygging og vekst i gruveindustrien Gruveavgang kan ikke kun karakteriseres som et fysisk inngrep Ødeleggelse av arters habitater/leveområder henger nøye sammen med redusering av biomangfoldet Forvaltning av de marine ressursene og kystfarvann bør bygge på kunnskap Påvirkning fra alle typer fysiske, kjemiske og biologiske inngrep bør sees i sammenheng