Samarbeidsmøte med Askvoll og Naustdal kommune. Naustdal 31. mars 2014

Transkript

1 Samarbeidsmøte med Askvoll og Naustdal kommune Naustdal 31. mars 2014 Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel Fax Org. no

2 Disclaimer This document has been used by Nordic Mining during an oral presentation. Therefore, this document is incomplete without the oral explanations, comments and supporting instruments that were submitted during the referred presentation. To the extent permitted by law, no representation or warranty is given, express or implied, as to the accuracy of the information contained in this document. Some of the statements made in this document contain forward-looking statements. To the extent permitted by law, no representation or warranty is given, and nothing in this document or any other information made available during the oral presentation should be relied upon as a promise or representation as to the future condition of Nordic Mining s business. 2

3 1. Kort om NM 2. Endelig godkjennelse viktige aktiviteter 3. Tilleggsundersøkelser, deponi 4. Foreløpig fremdriftsplan, prosjekt

4 Value potential in strategic minerals Nickel, Copper, Platinum, Palladium Reinfjord Nordic Ocean Resources AS (85%) Lithium Titanium Nordic Rutile AS Quartz Nordic Quartz AS Keliber Oy (38%) Responding to the increasing mineral deficit in Europe 4

5 Board of Directors and Management Company background and overview Board of Directors Management Tarmo Tuominen, Chairman Chief Technology Officer in Nordkalk, Finland mmmmm Kjell Roland, Deputy chairman CEO of Norfund, Norway Ivar S. Fossum, CEO 20 years experience from management positions in Hydro, Yara and FMC Technologies Lars K. Grøndahl, CFO More than 20 years experience from industrial management positions in i.a. Aker, Scancem Group and Heidelberg Cement Mari Thjømøe, Board member Extensive executive and board experience from oil and gas, finance and investment management (e.g. Statoil, Hydro and KLP) Mona Schanche, Exploration Manager Resource geologist from the University of Science and Technology in Trondheim, former project geologist in Titania (Kronos Group) Hilde Myrberg, Board member Extensive executive and board experience from oil and gas, power and consumer industries (e.g. Hydro and Orkla) Tore Viana-Rønningen, Board member VP in Dag Dvergsten AS, Norway. Previous experience from Barclays Natural Resource Investments ($2.2 bn PE fund) mmm Differentiated mining and industrial experience combined with extensive network 5

6 Rutile (%) Engebø er en av verdens største rutil forekomster. Rutile projects grade and target production 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% Engebø Cerro Blanco Murray Basin 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% -0,50% -1,00% Sierra Rutile Coburn Donald Ranobe Kwale Planning Moma Construction Grande Cote Production Production (Ktpa) Size of bubble indicates resource size Source: Company websites 6

7 Men også verdens rikeste og reneste Rutile grade for current TiO 2 producers and planned projects Engebø 3.77% Murray Basin - Iluka 2.32% Cerro Blanco 2.10% Akonolinga (Years 1-6) Sierra Rutile 1.42% 1.66% Project Producer Akonolinga 1.15% Kwale Snapper 0.65% 0.59% Donald Gingko Cyclone Perth Basin - Iluka Fairbreeze Jacinth - Ambrosia Namakwa Mindarie Zircon Stradbroke 0.37% 0.35% 0.29% 0.27% 0.22% 0.20% 0.20% 0.16% 0.13% High grade ore with low impurities brings processing benefits and premium pricing Source: Company websites 7

8 God intern logistikk og lite arealbruk Efficient and area-tight concept, low transportation costs 8

9 Rutilproduksjon i Sierra Leone 9

10 Rutilproduksjon krever normalt store landarealer Reguleringsplanen for Engebø utgjør ca. 2 km2 på land Sierra Rutile Engebø reguleringsplan 10

11 Rutile export from Engebø implies reduction of climate gases South Africa Norway 11

12 Økonomiske ringvirkninger av mineralbrudd i Engebøfjellet (Sintef 2013) Totalt 500 arbeidsplasser i Norge Totalt 300 arbeidsplasser i Sunnfjord regionen Mulig fremtidig metallproduksjon vil kunne gi ytterligere 1000 arbeidsplasser *)NM est. 12

13 Sjødeponi 300 meters dyp i Førdefjorden Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport Ikke ulikt sedimentene på bunnen i dag - Inerte, naturlige og tunge mineraler - Enighet om at 90 % deponerer raskt innenfor deponiarealet - Deponiet vil utgjøre ca 5% av fjordarealet etter endt drift - Klif: Ønskelig med noe mer måledata mht strøm - Må uansett måles og følges opp under drift - Klif: Kan sameksistere med fiskeri og havbruk

14 Tildekking av forurenset sjøbunn *) Mulig bruk av overskuddsmineraler fra Engebø Kunstige rev og habitater Forsterking av diker Tung betong Jordforbedring Landskap Annen anvendelse og tilbakefylling i dagbrudd vil kunne utgjøre ca. 20% av deponivolumet *) Overskuddsmineraler fra Engebø er godkjent som tildekkingsmasse ihht Miljødirektoratets veileder 14

15 Landdeponi ved Titania i Sokndal En evigvarende miljørisiko. Krevende gjenbruk av arealer. 15

16 Et av mange landdeponier i Chile Chile vil vurdere mulighet for sjødeponier 16

17 Havbruk og mineralindustri - hvor stor er arealkonflikten? Oppdrett ca. 490 km2 Sjødeponier ca. 30 km2? Det er 6 operative sjødeponier i Norge 17

18 Hva er næringenes erfaring med sameksistens? Norsk torskefangst og havbruk de siste 4-5 årene Kilde: Fiskeridirektoratet 18

19 Sjødeponi et globalt perspektiv Tilgang til dype havområder nær kysten er avgjørende for om sjødeponering er en egnet metode. Ikke alle land har slike naturgitte betingelser Land Norge Canada EU USA Ny Guinea, Indonesia, Filippinene Peru, Chile Grønland Status 5 operative sjødeponier. Lang kystlinje, dype fjorder. Kan få godkjennelse for sjødeponi basert på strenge miljøkriterier. Har historisk hatt flere sjødeponier, siste avsluttet i 96. Stedvis gode betingelser, men de fleste gruver ligger ikke ved kysten. Strengt lovverk, men ikke forbud. Operative sjødeponier i Frankrike, Hellas og Tyrkia. Få land har gode betingelser for sjødeponi. Ingen forbud mot sjødeponi i EU. Deponering i sjø innvilget i Alaska, men ikke igangsatt. Få fjorder og de fleste gruver ligger innlands. Strengt lovverk, men ikke et forbud mot sjødeponi. Flere operative sjødeponier hvor deponering skjer i dyphavet utenfor kontinentalsokkelen. Vurderer overgang fra landdeponi til sjødeponi i flere tilfeller. Sjødeponi frem til 1991, gode betingelser for fjorddeponering. Vil vurdere nye prosjekter 19

20 Forslag til «beste praksis» kriterier for sjødeponering (Marine Pollution Bulletin, 2008, by Derek Ellis, University of Victoria, Canada) Plassering av overskuddsmassene på sand eller leirbunn slik at habitatet ikke blir signifikant forandret etter deponering som for eksempel ved deponering på steinbunn Plassering av massene under den biologisk mest aktive sonen, den eufotiske sonen, det vil si på dypt vann under meter I et område med lavt ressurspotensial for fiskerier I et område med lite strøm slik at massene deponerer effektivt og ikke resuspenderes etter deponering Deponeringen bør ikke ha konsekvenser for biologisk sensitive økosystemer som rev og gytefelt Deponiområde bør ha potensial for rask reetablering etter avsluttet deponering Avgangen bør være kjemisk inert etter deponering Tettheten for utslippet bør økes ved å fjerne luftbobler, øke andelen fast stoff og ved å tilsette sjøvann Engebødeponiet oppfyller alle disse 20

21 Hvorfor er Engebø et miljøvennlig industriprosjekt? Forsyning av titanråstoff fra Engebø til Europa bidrar til ca. 80% reduksjon av CO 2 utslipp per år sammenlignet med oversjøisk import Rutil og granat gir miljø- og klimavennlige produkter innen hjem, helse og transport Prosjektet har minimal interntransport av malm og produkter i forhold til sammenlignbare prosjekter Sjødeponi for overskuddsmineraler er en miljøvennlig og bærekraftig løsning Skipninger direkte til kunde gir enkel logistikk og energisparing for omlasting og lagring Utvinning fra Engebø innebærer et betydelig mindre arealinngrep enn sammenlignbare prosjekter internasjonalt 21

22 Brev fra MD med spesifisering av tilleggsundersøkelser Hovedpunkter 22

23 Data fra 2. måleperiode høstet i Februar Stations for currents Depth (m) Measuring stations measure currents over the entire water depth in the area. 23

24 Overdsikt, data fra 2. måleperiode 24

25 Temperatur- og salinitets-endring ΔT (C )=Temp.aug-Temp.okt ΔS (PSU)=Salinitet.aug-Salinitet.okt Stasjoner langsetter fjorden i øst/vest retning Temperaturen varierer mellom målingen i august mot målingen i oktober i øvre vannlag (ned til ca 100 meter vanndyp). Dypere vannlag har forholdsvis stabile temperaturer Saliniteten varierer mellom målingen i august mot målingen i oktober i øvre vannlag (ned til ca 100 meter vanndyp). Dypere vannlag har stabil salinitet. 25

26 Status for tilleggsundersøkelser ROV søk i deponiområdet 26

27 Nordic Rutile, en hjørnestensbedrift i Sunnfjord 1. Hvordan blir vi en god innbygger og nabo? 2. Vi forventer at kommunen bidrar til å bygge et felles eierskap for å etablere, drive og utvikle virksomheten. 3. Kommunen vil også kunne ha betydelig medvirkning i arbeidet med å etablere og finansiere virksomheten 4. Rutilutvinningen vil føre til kulturendring i kommunen 5. Etablering av lokal ressursgruppe i prosjekt- og driftsperiode. Fora for diskusjon av alle spørsmål og tema. 27