Konsekvensutredning sjødeponi - kommentarer til høringsuttalelser

Transkript

1 Akvaplan-niva AS Tromsø-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret innen miljø og akvakultur 9296 Tromsø Org.nr: NO MVA Tlf: Skrevet av: Guttorm N. Christensen Fax: Direkte tlf: Norge Island Frankrike Russland Spania E-post: E-post: Notat Til: Sweco ved Thor Arthur Didriksen Kopi: Nussir ASA ved Øystein Rushfeldt Dato: Vår ref: / Utarbeidet av: Astri J. S. Kvassnes, NIVA og Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sak: Konsekvensutredning sjødeponi - kommentarer til høringsuttalelser Vi viser til samtale der vi blir bedt om å kommentere høringsuttalelser fra Havforskningsinstituttet (brev av ), Fylkesmannen i Finnmark (brev av ), Mattilsynet (brev av ), Norges Fiskarlag (brev av ) og Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening (brev mottatt ) i forhold til de punkter som angår delutredning "Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjø- eller landdeponi for gruveavgang fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark" Akvaplan-niva rapport ISBN med tilhørende grunnlagsundersøkelser "Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark " Akvaplan-niva rapport og delutredning "Gruvedrift i Nussir og Ulveryggen Kvalsund kommune, Finnmark Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden" Akvaplan-niva rapport med tilhørende grunnlagsundersøkelse "Kartlegging av marine ressurser i Repparfjorden Grunnlagsundersøkelse" Akvaplan-niva rapport Enkelte av høringsuttalelsene kommentarer de samme punktene i utredningen og disse vil bli kommentert samlet i innledningen av dette notatet (generelle kommentarer til konsekvensutredningen). Bakgrunn Akvaplan-niva og NIVA ble engasjert av Nussir ASA for å utarbeide Konsekvensvurdering tilknyttet Sjødeponering av avgang i Repparfjorden, Finnmark i forbindelse med mulig oppstart av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. Utredningen omfatter konsekvenser av 0-alternativet, landdeponi (Alternativ 1) og sjødeponi (Alternativ 2). Utredningen har fokus på følgende punkter fra Planprogrammet punkt 6.6: Alternative utslippslokaliteter og dyp (egnethet). Bunnareal som berøres (influensområde). Sedimentasjon og spredning av finstoff. Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen. Effekter av nedslamming på økosystemet (biologisk mangfold) både i dypområdene og i gruntområdene (fjæresonen). Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann. Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter. Akvaplan-niva AS Tromsø ref: / - Side 1 av 8

2 Utredningen består av flere delutredninger som er nært knyttet opp mot hverandre og som vil gi data og viktig informasjon til hverandre. Utredningen er delt i følgende fire delutredninger som hver tar for seg ulike punkter fra Planprogrammet punkt 6.6: Delutredning 1 Potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjorden svarer på: Alternative utslippslokaliteter og deres bassengdyp. Delutredning 2 Modellering av gruveavgangen i Repparfjorden svarer på: Bunnareal som berøres (influensområde). Sedimentasjon og spredning av finstoff Best egnet utslippslokalitet og det nødvendige minimumsdypet Hensikt/mål: Målet for denne modelleringsstudien er å simulere utslipp, spredning og sedimenteringsmønstre av gruveavgangen for å gi informasjon til vurdering av de kjemiske og økologiske konsekvensene av sjødeponiet. Det er benyttet data fra grunnlagsrapporter og informasjon gitt av NUSSIR ASA for denne modelleringen. Delutredning 3 Kjemiske konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden" svarer på: Effekter av utlekking av kobber og andre metaller fra avgang i sjøvann. Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen (på kjemiske forhold i vannmassene, her inngår diskusjon om Vanndirektivets føringer) Hensikt/mål: Å vurdere, basert på foreliggende datagrunnlag, hvordan det deponerte avgangsmaterialet vil påvirke fjordens vannmasser og dens kjemiske tilstand og hva konsekvensene av dette er. Delutredning 4 Konsekvenser for marin miljø i Repparfjorden ved etablering av sjø- eller landdeponi " svarer på: Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen (på de økologiske forholdene). Effekter av nedslamming på økosystemet (biologisk mangfold) både i dypområdene og i gruntområdene (fjæresonen). Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann (på organismene). Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter (på organismene) Hensikt/mål: Måler er å vurdere effekter på marin økologi på bakgrunn av informasjon fra grunnlagsundersøkelser, inngangsdata fra Nussir ASA, delutredningen 2 og 3, samt annen relevant informasjon. Det er fokusert på å utrede effekter på bløtbunnsfauna, strandsonen og zooplankton (dyreplankton) ref: / - Side 2 av 8

3 Generelle kommentarer til konsekvensutredningen Valg av deponiområder: Det bør påpekes i hht kommentarer i flere høringsuttalelser at utredningen av mer egnete deponiområder ble gjort parallelt med utreding av konsekvenser for marin fisk. Vi tok derfor utgangspunkt i de fysiske forholdene angitt i kapittel 2 som kunne gjøre et område uegnet for deponi. Område A, B og D er uegnede fordi de har fysiske kvaliteter som gjør dem fullstendig uegnete, derunder størrelse eller potensiell sedimentkontroll i deponiområdet. Område A: Ytre fjordområde. Dette var i utgangspunktet området vi selv så som best egnet ut i fra volum. Vi forandret imidlertid mening da vi så de sterke bunnstrømmene i området, noe som er spesielt klart i kartet fra Mareano. Vi har gjort enkle modellforsøk også i de ytre områdene, dog ble disse forkastet som ikke-realistiske løsninger. Utslipp i den ytre fjorden førte til et deponiområde som var mer enn to ganger større enn ved område C, og med potensial for å føre det fineste avgangsmaterialet langt til havs. Dobbel overflate på deponiet gir dobbel så stor utlekking av tungmetaller til vannmassene og dobbel så stor forurensingsmasse. Vi har heller ikke forstått oppgaven eller myndighetene slik at det er aktuelt å ha et sjødeponi der man ikke har god kontroll over deponimassene. I forkastelsen av området som deponiområdet har det i kapittel 2 ikke vært vurdert kostnader til eventuell ledning, det er ikke relevant for en slik miljøutredning. Område B: Sør for Markoppneset. Uansett hvordan man snur og vender på det vil et deponiområde innenfor Markoppneset være alt for lite for den mengden som er nødvendig for gruvedriften i de første årene. Det er kun nok plass til to-tre års avgangsmasser. Å permanent ødelegge dette gruntvannsområdet for å ta ut to til tre års avgangsmasser synes unødvendig. Prinsipielt skal ikke avgangsmassene påvirke de øvre vannlag der primærproduksjonen skjer. Et deponiområde på gruntområdene innenfor Markoppneset vil med svært stor sannsynlighet kunne ført til spredning av partikler i overflatevannet noe som ville kunne ha sterke negative konsekvenser for anadrom laksefisk samt negativ påvirkning på de nærliggende gyteområdene for torsk. Torsken gyter pelagisk og partikler i de øvre vannlag vil kunne ha negative konsekvenser for gyteområdenes egnethet samt overlevelsen av egg og yngel. Fiskarlaget etterspør å ha blitt kontaktet av utrederne om det alternativet de har foreslått. Kvassnes har hatt en lengre samtale med Jan Henrik Sandberg om dette alternativet. Område C: Nord for Markoppneset. Med et utslipp i den dypeste delen av dette bassenget, under tersklene, vil man oppnå minst mulig spredning av avgangsmassene i fjorden og dermed også minst mulig overflate på deponiet. Bassenget er stort nok for avgangsmassene som er foreslått deponert. Område D: Innerst i fjorden. Dette området er også for lite til å romme deponiet. Det er i dette området avgangen fra Folldal verk ble deponert på 1970-tallet ( ). Metode for konsekvensutredning - Håndbok 140 Vår oppgave i konsekvensutredningen er å synliggjøre effektene av de foreslåtte tiltakene for de som kan bli berørt og de skal ta avgjørelsene i denne saken. Vi tar det for gitt at disse faktisk leser dokumentasjonen slik at nyansene rundt vurderingene av konsekvens blir forstått. Det er flere av høringsinstansene som kommenterer at man i konsekvensutredningen benytter metodene beskrevet i Håndbok 140 (utarbeidet av Statens Vegvesen). Vi ser også, og har nevnt, at Håndbok 140 har sine begrensinger. På side 111 i vurderingen av sjødeponiene skrives Imidlertid må det påpekes at metodikken i beste fall er suboptimal for å vurdere verdi på områder i havet, undersjøiske landskap og arter, da den er laget med tanke på terrestre økosystemer. Allerede i Planprogrammet som var på høring sommeren 2010 ble metodene for konsekvensutredningen beskrevet. Det kom ingen kommentarer på valg av metode i forbindelse med høringen av planprogrammet ref: / - Side 3 av 8

4 Kommentarer fra Havforskningsinstituttet Side 2, setning 2: En liten misforståelse her. Magnafloc10 tilsettes fortykkeren for å resirkulere ferskvann tilbake til gruva. At partikkelstørrelsen da øker og dermed synkehastigheten og andelen finstoff i utslippet er en følge av dette, men Magnafloc 10 tilsettes ikke som et tiltak for utslippet. Linje 8: Vi kjenner oss ikke igjen i at avgangen skal ende på 30 m dyp. Den ender på omtrent 80 meters dyp. Er dette en trykkfeil? Om det er ment at avgangen skal slippes ut på 30m dyp er dette også feil i forhold til våre vurderinger, vi har utredet det mest ideelle utslippet på 57 meters dyp. Side 3: Modelleringene i GEMSS-GIFT er gjort etter en beregnet kornfordelingskurve. I grunnlagsundersøkelsene av oppredningsprosessen ved laboratoriene i Canada ble det gjort flere runder med oppredning av malm fra Nussir og Ulveryggen. Dette ble utført i løpet av vinteren og våren 2010/2011. Avgangsmassene fra denne oppredningen ble brukt til diverse forsøk. Den siste, og da mest prosesslike avgangen ble brukt i utfellingsforsøk med Magnafloc10. Basert på utfellingsrater og turbiditet i disse forsøkene, sammen med Stokes lov for synkehastigheter, ble kornfordelingskurver og tettheten til de enkelte kornene beregnet. Det er på basis av disse beregnete kornfordelingskurvene med ny korntetthet at modellen er kjørt. Det er i tillegg vurdert sensitivitet i modellen og det er vist at overflatelaget selv med en større andel finstoff frigjort fra flokkuleringsmidlet at det øvre sjiktet av fjorden selv da kommer til å ha lave konsentrasjoner av avgang. Vi har utredet konsekvensene av utslippet fra 57 meter for deponiutredningen. Å slippe ut utslippet fra 30 meter som i de modellkjøringene som ble gjort for vannmassene vil som IMR påpeker gi mer finstoff i de øvre vannmassene enn om det slippes ved 57 meter. Den endelig foreslåtte løsningen vil dermed gi enda lavere partikkelkonsentrasjoner i vannmassene enn figurene i kapittel 3 viser. Randbetingelsene mot kysten representeres i modellsimuleringene med HIs faste målestasjon ved Ingøy. Her finnes data fra 0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 125, 150, 200, 250 og 300 m, som skulle dekke behovet for drivkrefter i 3D. Saltholdighetsverdier og tetthetsverdier herfra er sannsynligvis noe større enn helt inne ved Repparfjorden, i alle fall i sommerhalvåret. Dette fører til at den intermediære sirkulasjonen har en sannsynligvis sterkere drivkraft enn reelt (på grunn av saltere = tyngre vann). Disse data er brukt som randbetingelse mot kysten, bare kalibrert med faktiske månedlige hydrografidata utført av Akvaplan-niva via målinger fra tidligere prosjekter. Kalibreringsdataene er gjennomgående hentet fra områdene ved og utenfor ytre del av modellområdet. Med denne metoden forsøkes det å legge på bunnstrømmer (tyngre intermediært vannlag som drivkraft ved modellranden), som generelt skal gi noe raskere bassengutskiftning enn i virkeligheten. Dette bør også i utgangspunktet bety noe konservative simuleringer med tanke på resuspensjon av partikler fra havbunnen i Repparfjorden (mer oppvirvling i modellen enn i virkeligheten). Det er også "kontrollsimulert" med modellen Fjordmiljø (Stigebrandt et.al, 2001), som gir utskiftning av bassengvannet typisk 3-4 ganger i året. Det er blitt utført visuell inspeksjon av de store strømmønstre, og disse er blitt verifisert og sammenlignet med målinger (statistiske verdier) i foreliggende og tidligere prosjekt, samt med lokalkjente personer (Juliussen, Hansen) ref: / - Side 4 av 8

5 Ad tungmetaller og kjemikaliebruk. Det sies at 0,42µg/l kobber er tilstandsklasse III, dette er feil, det er tilstandsklasse II. Våre vurderinger er gjort etter risikoveilederen til TA-2230 (Klif). Det stemmer at det kan være et diffusivt grenselag der konsentrasjonene følger Ficks første lov umiddelbart over overflaten av sedimentene. Dette grenselagets tykkelse er mindre om vannkroppen over utsettes for omrøring, men kan være fra nesten ikke eksisterende i turbulente (omrørte) områder til betydelig større tykkelse (millimeter) i stillestående vann. Mange av disse aspektene er inkludert i den omtalte risikoveilederen. Grunnlagsundersøkelsene har vist at det eksisterer sterke strømmer langs bunnen i Repparfjorden i grunnlagsundersøkelsene, noe som gir omrøring og dermed fortynning av porevannet inn i de dype vannmassene. Det er dermed hovedsakelig de organismene som lever på og i sedimenter, samt de som beiter på disse som vil bli direkte påvirket av de forhøyete konsentrasjonene i porevannet. Dette har vi tatt høyde for i vurderingen av økosystemkonsekvensene. Gravende organismer i sedimentene kan øke effektiviteten av utlekkingen av tungmetaller fra deponiet, men ikke den totale mengden over tid. Marine fisk Hi påpeker korrekt at det ikke er foretatt en verifisering av gyteområdene for torsk med hensyn til utbredelse, eggmengde som gytes, eller arter /bestandskomponenter som bruker gyteområdene for torsk eller annen marin fisk. Utbredelse av gyteområdene for torsk er kartfestet i samarbeid med flere av de mest erfarne fiskerne i Kvalsund kommune. Utbredelsen av gyteområdene beskrives av fiskerne til å variere fra år til år avhengig av mengden torsk som kommer inn for å gyte. Inntegnet kart i utredningen viser gytefelt for torsk slik de lokale fiskerne beskriver det. Det er i hovedsak Havforskningsinstituttet som foretar kartlegging av egg og fiskelarver på vegne av Fiskeridepartementet. Slike kartlegginger har HI ikke foretatt i Repparfjorden. Det er planlagt at det skal gjennomføres eggtokt i Finnmark i perioden Modelleringen av spredningen av avgangen viser at det er svært begrenset med partikler som vil komme opp i de øvre vannlag. Deponering av gruveavgang på 1970-tallet ble gjort i den innerste delen av Repparfjorden. Det ble også benyttet andre metoder og teknologi enn det som eventuelt vil være tilfelle for et moderne sjødeponi. Det er helt klart at det er kunnskapsmangel på hvilke effekter partikler har på egg, larver og yngel av torsk og andre marine arter. Akvaplan-niva har påpekt at slike studier bør gjennomføres. I eksperimentelle studier vil man også kunne se på effekter av metaller (bioakkumulering) på fiskelarve. Fiskeri Gjennom intervjuer med de lokale fiskerne fikk vi et godt inntrykk av fiskeriaktiviteten i Repparfjorden. Det er få lokale fiskere (mindre enn 10) samt at det i perioder kan komme fiskere fra andre områder. Dette gjelder spesielt når det er innsig av høsttorsk. Siden Repparfjorden tilhører et større område er det ikke mulig gjennom fiskeristatistikk å få totaloversikt over hvor mye fisk som tas i Repparfjorden. Det er imidlertid klarlagt gjennom intervjuer av fiskere at mengden fisk fanget i Repparfjorden har vært liten over en lengre periode. Historisk sett var fiskeriene betydelig bedre i Repparfjorden som i de fleste andre fjorder på Finnmarkskysten i tidligere tider. Basert på dagens fiskeriaktivitet, størrelse på fiskebestanden, antall aktive fiskere og lave fangstmengder ble derfor områdets viktighet for fiske vurdert til å ha middels verdi. En kartlegging av torskeegg og torskelarver i Repparfjorden vil kunne gi svar på hvor viktig torsken i Repparfjorden er til rekruttering av fiskebestanden av torsk utover selve fjorden. Bunndyr og zooplankton ref: / - Side 5 av 8

6 Utfra de metoder som det er valgt å bruke i denne utredningen mener vi det er riktig å vurdere verdien av bunndyr- og zooplanktonsamfunnet til å ha liten verdi. Se forøvrig kommentarer på metodevalg lengre frem i dokumentet. For å kunne dokumentere retensjon av fiskelarver og plankton i fjorden vil det være nødvendig med nye undersøkelser. Kommentarer fra Fylkesmannen i Finnmark Etter fornyet kontakt med Klif, observerer vi at Klif allikevel ikke har landet på sin endelige konklusjon om krav til avgangens beskaffenhet for deponering i sjø. Det er imidlertid klart at Vannforskriften ikke tillater sjødeponier om de ikke blir definert som SMVF-er (Sterk Modifisert VannForekomst). Om det ikke blir tillatt omdefinering av vannforekomsten til ksmvf (kandidat til SMVF) så vil ikke man kunne deponere noen typer avgang i fjordene. Når det gjelder kjemiske grenseverdier for tilstand, så grenseverdien for kobber i sedimenter mellom tilstandsklasse II/III 51mg/kg og III/IV 55mg/kg. Kobber i avgangen har imidlertid potensielt tilstandsklasse V. Når det gjelder nikkel så er det som påpekt i tabellene som vist i tabell 10 i tilstandsklasse III. Side 5 Verdisetting av naturtyper og biologisk mangfold: se metoder for konsekvensutredning lengre frem i dokumentet. Kommentarer fra Mattilsynet Side 1. Avsnitt 4 - Mattilsynet uttaler at det ikke er analysert innhold av metaller i marin fisk. I rapporten "Kartlegging av marine ressurser i Repparfjorden Grunnlagsundersøkelse" Akvaplan-niva rapport er det imidlertid analysert metaller (kobber, kadmium, bly og sink) i totalt 39 fisk fra høsten 2010 og 10 torsk fra våren 2011 (kobber, kadmium, arsen og nikkel). Det analyserte materialet består av 10 torsk (muskel og lever) fra høsten 2010 samt 10 torsk fra våren Videre er det analysert metallinnhold i muskel fra et utvalg marine fisk (hyse, kveite, lomre, kloskate, rødspette og gapeflyndre). I et eventuelt overvåkningsprogram vil utviklingen av mattryggheten for marin fisk og skalldyr bli overvåket. Kommentarer fra Fiskeridirektoratet Side 2 kartlegging av gytefelt: Det er gitt informasjon om at kartlegging av egg og larver av torsk skal gjennomføres av sentrale myndigheter i de kommende årene. En slik kartlegging bør prioriteres før gruvedriften starter opp. For øvrige kommentarer til dette punktet se Marine fisk" lengre frem i dokumentet. Kommentarer fra Norges Fiskarlag Side 2. Kapittel 1. Nasjonale føringer. Akvaplan-niva og NIVA mener at vi i vår utredning har tatt hensyn til de viktigste overordnede lover og retningslinjer av nasjonal, regional og lokal karakter heriblant også Vannforskriften og Naturmangfoldloven. Side 2. effekter på fisk: Siden Repparfjorden er en nasjonal laksefjord ble det lagt ned betydelige ressurser for å kartlegge bevegelsene til anadrom laksefisk i Repparfjorden sesongen Et ref: / - Side 6 av 8

7 tilsvarende kartlegging av marine fiskearter ville blitt økonomisk krevende og ble derfor ikke prioritert av Nussir. Side 3. kapittel 5. Mattrygghet. Norges Fiskarlag kommer med samme kommentar som Mattilsynet om manglende analyser av metallinnhold i marin fisk. 49 fisk ble analysert for metaller i grunnlagsundersøkelsen. Se kommentarer under Mattilsynet. Side 3. kapittel 6. Valg av lokalisering av sjødeponi. se kommentarer lengre frem i dokumentet Side 4 nederste avsnitt: - se kommentarer til metodevalg lengre frem i dokumentet ref: / - Side 7 av 8

8 Kommentarer fra Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening Side 3. konsekvensutredning: I konsekvensutredningen utredes 4 alternative deponiområder. Det et satt en rekke kriterier som må oppfylles for at et område skal være aktuelt å bruke. Område A, B og D er uegnede fordi de har fysiske kvaliteter som gjør dem fullstendig uegnete, som størrelse eller potensiale for sedimentspredning ut av deponiområdet. Avgangsledningen fra Folldal verk lå om lag en kilometer ut i fjorden (se kart). Deponiområdet som tidligere ble benyttet tilsvarer alternativ D i figuren og er ikke det samme som alternativ C som er utredet i konsekvensutredningen. Det er over 3 kilometer fra utslippspunktet for Folldal verk og det anbefalte utslippspunktet for den nye aktiviteten. Det ble foretatt 2 perioder (a 1 månefase) med strømmålinger på 8 stasjoner i hver periode. Det ble i hovedsak benyttet rotormålere som er punktmålere, men det ble i tillegg benyttet ADCP som er en profilerende måler som måler strømforholdene i store deler av vannsøylen. Met punktmålerne ble det i hovedsak målt strøm 5 meter over bunnen (viktigste input for modelleringsarbeidet), men også midt i vannsøylen og i overflaten. Strømhastigheten er klart høyest i den ytre delen av Repparfjorden, mens den på de to innerste stasjonene er betydelig lavere (tabell 7 og 8 i Akvaplan-niva rapport ). Strømhastigheten i deponiområdet er omtrent lik i juni/juli og september/november med en middelhastighet på henholdsvis 5,8 cm/s og 6,1 cm/s. Foreslått alternativ Utslippspunkt Folldal verk ref: / - Side 8 av 8