KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

Transkript

1 Utkasttil KU- for KystplanMidt- og Sør-Troms KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE UTKAST- SENDTUTI FORBINDEL SEMEDPLANFORUM16.OKTOBER

2 Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med kystplan for Midt- og Sør-Troms er det utarbeidet et eget dokument for konsekvensutredning (KU) av tiltak som er foreslått til planen. Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. I det følgende dokumentet gjøres det rede for: - lovgrunnlaget for KU - metodikk - hvilke miljø- og samfunnsverdier som finnes i de foreslåtte utbyggingsområdene - på hvilken måte de foreslåtte tiltakene kan påvirke disse verdiene - anbefaling av hvilke tiltak som videreføres i planen - forslag til tiltak som kan gjøres for å avbøte eventuelle negative virkninger av tiltak - avklaringer som må foretas før videreføring av tiltak Plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven 4.2 og forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften iverksatt 26. juni ) slår fast at konsekvensutredning kreves ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og i kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. I forhold til sjøarealer regnes arealer satt av til farleder, moloer, fyllinger, deponier og akvakultur, eller kombinerte formål (akvakultur/farled) som utbyggingsformål. Konsekvensutredning av utbyggingstiltak i kystsoneplanen for Sør- og Midt Troms utreder nye arealer avsatt til disse formålene og endringer i tidligere avsatte arealer. Plan- og bygningsloven 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap. Naturmangfoldsloven Naturmangfoldsloven (Lov nr. 100) er sentral i konsekvensutredningen. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Loven slår fast at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap, men at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfold. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade

3 på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Arbeidsmetode/kunnskapsgrunnlag Arbeidet med arealplaner og kystsoneplaner skal ha et overordnet, helhetlig og langsiktig perspektiv. Konsekvensutredningene i kystsoneplanleggingsarbeidet vil derfor være på et oversiktsnivå, mens mer detaljerte utredninger vil være aktuelle senere ved detaljregulering og iverksetting av tiltak. KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Hvert enkelt utbyggingsområde er derfor konsekvensvurdert etter en felles mal. I tillegg gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av planen som helhet. Vurderingen av hvert enkelt forslag tar utgangspunkt i arealformålets konsekvens for samfunnsviktige og miljømessige tema. I konsekvensutredningene brukes tilgjengelig/kjent informasjon. To begreper er brukt i vurderingene - Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø som mulig påvirkes er - Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre på område eller miljø som mulig påvirkes Verdien av et område eller miljø blir vurdert på en skala fra A. svært stor eller stor verdi til C mindre eller liten verdi. For avveining av konsekvensene brukes en skala som utgår fra 0 som står for ingen effekter og går til -3 store eller svært store negative og til +3 store eller svært store positive konsekvenser. Verdier (A til C) A: Svært stor eller stor verdi (nasjonal verdi) B: Middels verdi (regional verdi) C: Mindre eller liten verdi (lokal verdi) Konsekvens (-3 til +3) -3: Store eller svært store negative -2: Middels negative konsekvenser -1: Små negative konsekvenser 0: Ubetydelige eller ingen konsekvenser +1: Små positive konsekvenser +2: Middels positive konsekvenser +3: Store eller svært store positive Konsekvensutredningen redegjør også for hvilke forhold som skal avklares og belyses nærmere i tilknytning til senere regulering av områdene (KU-forskrift 9). Det skal også vurderes forslag til tiltak som kan gjøres for å avbøte negative virkninger. Tema som er vurdert og kunnskapsgrunnlaget Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det presiseres derfor at konsekvensutredningen er basert på tilgjengelig/kjent informasjon. Dette betyr at det ikke er gjort særskilte grunnlags-undersøkelser for f.eks. å vurdere

4 egnethet av nye, foreslåtte utbyggingsområder (herunder oppdrettslokaliteter). Slike undersøkelser må gjøres av tiltakshaver selv i videre prosesser på tiltaks- eller detaljnivå. Arealinnspillene er vurdert opp mot tilgjengelig informasjon i form av ulike tematiske digitale kartdata samt faglige rapporter og utredninger. Lokalkunnskap er viktig for utredningene. KU er derfor gjennomført i kommunene av lokalt personell. Det er i tillegg foretatt noe datafangst i forhold til lokal bruk av områder (fiske, fritidsbruk). Ut over dette er det ikke foretatt nye registreringer i forbindelse med denne utredningen. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold er det i konsekvensutredningen gitt beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn i forhold til følgende hovedtema: - natur- og miljøforhold - kulturminner og kulturmiljø - samfunnsspørsmål Eksisterende kunnskap er ikke samlet i ett register, men må søkes fra flere ulike kilder. Det finnes digitale databaser som kan gi god kunnskap om et område for noen tema, men som er mindre dekkende for andre tema. Det gis derfor her en oversikt over hvilke kilder som er benyttet og en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Natur- og miljøforhold Bestander av anadrom laksefisk i nærheten (samme fjord, eller nærmere enn 5 km) Gyteområder kysttorsk eller andre viktige fiskeslag. Regionalt og nasjonalt viktige gytefelt er satt av? Naturvernområder, eksisterende og planlagte Viktige naturtyper. Viktige naturtyper i sjø er kartlagt i Troms og aktuelle typer er: større stortarefelt, større haneskjellsfelt, sterke tidevannstrømmer, israndsavsetning, korallforekomster, skjellsand, ålegressenger, Prioriterte arter, freda arter, trua arter Forurensning, vannmiljø Støy- / lysforurensning Utslipp av klimagasser Tabell 1 Oversikt over tema vurdert i forhold til natur- og miljøforhold. Kilde til informasjon c/default.aspx nter/bilologisk%20mangfald/region%20nord/end%2046 1%20Andfjord,%20Skrolsvik.pdf Lokal kunnskap Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø. Kobling mot friluftsliv og landskap

5 Landskap og estetikk, geologiske områder Friluftsområder og friluftsliv. Kobling mot barn og unges interesser Samfunnspørsmål Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Lokal kunnskap Påvirkning av konkurranseforholdene Lokal kunnskap, næringsplaner Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Friluftskartlegging, lokal kunnskap??? oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplanen/annen Egne planer: kommuneplan, næringsplan osv. utviklingsstrategi Tabell 2 Aktuelle tema i konsekvensutredningen og linker til databaser som er benyttet Natur- og miljøforhold Kystsoneplanen har fokus på bærekraftig bruk og vern av naturen. Dette kan forståes som at naturen i planområdet skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander og at det biologiske mangfoldet sikres fortsatte utviklingsmuligheter. Det er i KU lagt spesiell vekt på noen områder som er vurdert som spesielt viktige i forhold til bærekraftig bruk. Anadrom fisk Det er 26 lakseførende vassdrag i planområdet med laks, sjøørret og/eller sjørøye. I nord ligger nasjonal laksefjord i Malangen. I følge Nasjonalt lakseregister er bestanden av anadrom laksefisk i flere av elvene truet, eller spesielt hensynskrevende. Rømt oppdrettslaks og lakselus fremholdes som viktige faktorer som påvirker bestanden av laksefisk i flere av elvene. Men det er også oppgitt andre faktorer som er avgjørende (overfiske, predatorer, vassdragsregulering, feil m/laksetrapp). Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt, men ikke utfyllende. I konsekvensvurderingen er det brukt avstandskriterier for å vurdere påvirkningen av oppdrett på hver elv. Kriteriet tar utgangspunkt i avstandskravet for nasjonal laksevassdrag som ikke tillater etablering av akvakulturanlegg nærmere enn 5 fra vassdrag. Lokaliteter som ligger lenger unna kan også vurderes å ha negative konsekvenser vurdert ut fra plassering og kunnskap lakseveier og påvirkning fra allerede etablerte anlegg. Dette er vurdert i samlet konsekvensutredning. Gyteområder marin fisk Datagrunnlaget for gyteområder for marin fisk Fiskeridirektoratets kystnære fiskeridata. Kartlegging av gyteområder er basert på en kombinasjon av intervjuundersøkelser og verifisering i felt gjennom blant annet eggtellinger og undersøkelser av kjønnsmodning av fisk fanget i aktuelle områder. I hovedsak er det Fiskeridirektoratet som har gjennomført intervjuundersøkelser med fiskere og Havforskningsinstituttet som har foretatt verifisering. Data verifisert av Havforskningsinstituttet er kategorisert som A-nasjonalt viktig, B-regionalt viktig og C-lokalt viktig. Datasettet vurderes å være godt, men trolig ikke utfyllende.

6 Vurdering av om villfisk stenges ute fra eller forhindres i å bruke viktige gyte- og oppvekstfelt er basert på om det er overlapp, eller nær kontakt med registrerte gytefelt. Det er også gjort vurdering til om tiltaket hindrer naturlig vandring inn til et gyteområde (tiltak i innløp til fjord). Alle kjente gyteområder er lagt til grunn for vurderingen, men det er lagt spesiell vekt på gyteområder for torsk, kveite, uer som er viktige arter som viktig både for lokale fiskere og for fisketuristnæringen og samtidig er sårbare. Viktige naturtyper og prioriterte arter Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper i Norge (Havforskningsrapporten 2011) har foretatt en kartlegging av viktige marine naturtyper i Troms i perioden Kartleggingen omfatter blant annet gytefelt for kysttorsk, ålegressenger, bløtbunnsområder i strandsonen, stortareskoger, korallrev og israndavsetninger. Områdene er kategorisert som A-svært viktig, B-viktig og C-mindre viktig. Kartleggingen er digitalt tilgjengelig i flere format. I tillegg finnes det en kartlegging av biologisk mangfold i Forsvarets skyte- og øvingsfelt END 461 Andfjorden/Skrolsvik i Bjarkøy, Tranøy og Torsken kommune som også er benyttet som grunnlag for KU. Datasettene vurderes å være gode. I planområdet finnes det flere verneområder av ulike kategorier på land. Dette er områder med særegen natur- eller kulturlandskapsverdi som er sikret gjennom vern. Mange av verneområdene på land har klar tilknytning til sjø og disse er også hensynstatt i KU. Der er ingen etablerte verneområder i sjø, men nasjonalt pågår det et arbeid med verning av marine områder. «Rådgivende utvalg for marin verneplan» anbefalte i 2004 at 36 område som ble tatt med i første fase en av marin verneplan. Tre områder fra Troms er med i utvalget: Rossfjordstraumen og Rystraumen (første fase) og Transekt Andfjorden (andre fase). Disse representerer naturtypene poll, terskelområde med sterk strøm og transekt kyst-hav og sokkelområder. Det ble i september 2009 sendt ut oppstartmeldinger for første fase av marin verneplan. Miljøverndirektoratet har i notat anbefalt gjennomføring av verneplan for Rossfjordstraumen i løpet av Spørsmålet om videreføring av øvrige områder som det ikke er meldt oppstart for er anbefalt drøftet ved årsskiftet 2014/2015. Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet har fastsatt midlertidige retningslinjer (6 april 2005) for behandling av saker som kan berøre områder som er kandidater til marin verneplan. Støy, miljø og forurensning Støy er et annet forurensningstema som kommunene må forholde seg til. I sjøområdene i Midt- og Sør Troms er det støy fra båttrafikk, forsvaret virksomhet og støy fra virksomhet på og rundt oppdrettsanlegg som kan virke forstyrrende. Dette tas med i vurdering av plassering av småbåthavner og akvakulturområder. Økt forbruk av fossile energikilder og derigjennom økte utslipp av klimagasser kan få konsekvenser for klimaet også i Troms. Det vurderes derfor hvordan tiltak/arealavsetning virker inn i forhold til økt utslipp av klimagasser. (aktuelt å skrive mer) Friluftsliv Bruk av naturen på og i tilknytning til sjø er viktig for befolkninga. Den brukes både som ren rekreasjon og som matauk. Fortsatt tilgjengelighet og bruk av områdene er viktig både i folkehelsepespektiv og kulturhistorisk. Friluftsliv som helsefremmende og trivselsskapende aktivitet gjenspeiler nasjonale føringer for folkehelsen som må vektlegges i arealplanleggingen.

7 Kunnskapsgrunnlaget som er brukt i planleggingen er kartlegging og verdisetting av friluftsområder som er gjort i Troms. Dette arbeidet omfatter i hovedsak strandlinje og landområder, og er dessverre ikke komplett for hele planområdet. I forbindelse med arbeidet med denne planen er det derfor innhentet en del informasjon om befolkningens bruk av strandsone og sjøområdene, gjennom en egen innspillsgruppe og folkemøter. Det er i tillegg kommet inn noen direkte innspill på områder som bør settes av til fritidsbruk knyttet til sjø. I planområdet finnes også flere statlig sikra friluftsområder som går ned mot sjø. Kulturminner og kulturmiljø I arbeidet med å vurdere arealinnspillene har man benyttet en rekke digitale kartdatabaser; arkeologiske kulturminner, SEFRAK, historiske veifar, lokale kulturminner og registreringen; Samfunnspørsmål.ikke ferdig. Risiko- og sårbarhet En forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse er utført i samsvar med «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet», utgitt av Direktoratet for sivil beredskap. Analysen omfatter vurderinger både av risiko som utbyggingsområdene kan bli påvirka av, og risiko som utbyggingen kan føre til. Utgangspunktet er at denne framstillingen, sammen med tekstdelen i planen, skal tilfredsstille kravene i forskrift om konsekvensutredninger Risiko- og sårbarhetsforhold som vurderes som relevant på dette nivået er vind og bølgepåvirkning samt snøskredfare og steinsprang. Det skal i tillegg skrives en samlet vurdering av konsekvensutredningen.